Sønnen min blir ødelagt av kjæresten sin, jeg er rådvill!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg skjønner at han må lære selv og det å brenne seg er en del av det. Men dette forholdet er virkelig ikke bra, det er ikke et vanlig dårlig forhold som kan være mellom tenåringer. Maktbalansen er ikke bra, hun er ute etter han hele tiden og han vet ikke hva godt han kan gjøre for hun. Han sier selv at han er så utrolig sliten, men samtidig har så mye følelser for hun.

Hun beskylder han for ting hele tiden. Han må bevise hvor han er til en hver tid, han har på snapmap. En dag funket ikke det helt som det skulle, dermed så måtte han få meg til å bekrefte at joda han var hjemme. Han går på eggeskall hele tiden og han sliter veldig, det ser jeg jo. 

Nå har han endelig kommet tilbake på hytta, de krangler enda og har nå kranglet i mange timer. Det er absolutt psykisk vold hun driver med. Han må også hver natt ha hun på tråden hele natten når de sover, hun er til og med på tråden når vi spiser middag. Han bare muter henne på tlf når han spiser og sånn, men hun har et så ekstremt kontrollbehov ovenfor han at det er sykt. Han holder på å miste vennene sine fordi hun blir forbanna hvis han ikke er tilgjengelig for hun. Og kameraten hans gikk å bare la seg til slutt i kveld alene. Jeg får vondt av han også. Kameraten delte med meg når vi satt sammen, at han ikke likte forholdet sønnen min og kjærsten har pga at hun er ikke er bra for han. Han hadde visst sagt hva han mente han også sa han. Sønnen min er slukt av denne jenta. 

Anonymkode: a0698...ef3

Jenta er jo alvorlig syk. Du bør nok kontakte profesjonelle for å få råd om hva du bør gjøre. Litt usikker på om det er barnevernet som er rette instansen, men dette går jo ikke.

Anonymkode: 03b53...45a

[tussi84]

Dette her må han finne ut av selv, og lære av. Du har sagt hva du mener, også er det opptil han hva ham velger å gjøre med det. Mest sannsynlig får han åpnet opp øyene etterhvert, og det blir slutt (med mindre hun dumper han først). Det er da du skal være den støttende og snille mammaen som trøster han og hjelper han til å bygge seg opp igjen.

Det kommer en tid hvor man må slippe litt tak i barnet sitt, og la dem finne ut av ting på egenhånd. Det er jo dessverre ikke sånn at du kan tvinge han til å dumpe denne dama, uansett hvor usunt forholdet er/hvor sykelig sjalu hun er.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg har vært i et psykisk og fysisk voldelig forhold. Det er en ting som er sikkert, hva alle rundt meg gjorde og sa hjalp ikke en døyt. 

Når politiet kom på døren gjorde jeg ALT for å skjermen den voldelige… 

Det er 12 år siden jeg kom meg ut av det forholdet, og jeg gikk i terapi en stund etterpå. Jeg har lært meg å ikke bli behandlet på denne måten igjen, verken av partner eller «venner» 

Anonymkode: eb30f...d82

Kan jeg spørre deg hva som gjorde at du endelig kom deg bort? Er det noe du ser i ettertid folk rundt deg kunne gjort, annet enn å gi råd, støtte og si hva de mente? Tror du samtaler med en psykolog hadde fungert? 

Anonymkode: a0698...ef3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kan jeg spørre deg hva som gjorde at du endelig kom deg bort? Er det noe du ser i ettertid folk rundt deg kunne gjort, annet enn å gi råd, støtte og si hva de mente? Tror du samtaler med en psykolog hadde fungert? 

Anonymkode: a0698...ef3

Jeg forstod nok ikke alvoret , samtidig som jeg ble «avhengig» og redd for å være alene… Tror ikke det hadde hjulpet så mye hva mine foreldre sa/gjorde, men jeg bodde heller ikke hjemme med de så de hadde lite kontroll på hvor ille det var. 
 

Det som hjalp for meg for å få en forståelse var å snakke med psykolog, å rett å slett få ting på avstand. Men hvordan jeg kom meg ut av det har jeg egentlig ikke noe klart svar på, jeg tror det var en blanding av at han mistet interessen for meg, og at jeg begynte å gjøre mere motstand etterhvert som jeg forstod at jeg ble dårlig behandlet og ikke fortjente det. 

Jeg tror absolutt en psykolog kunne hjulpet på å sette ting i perspektiv og få forståelse for hvilken situasjon jeg var i. 

Anonymkode: eb30f...d82

[AnonymBruker]

Dette ville jeg anmeldt til politiet. Psykisk vold er straffbart, og jenta er over 15. Få tak i så mye dokumentasjon som du kan (i det stille) og gå til politiet med det.

Anonymkode: e4b25...35e

[Nonstop1]

Du kan gjøre grep som sørger for at han ikke snakker med henne i telefonen hele døgnet. Du kan si at til måltid og søvn skal det legges på. Det handler litt om fred og respekt for alle i huset.

Ellers er det vel ofte litt sånn at mange av oss går på trynet når det kommer til kjærlighet både 1 og 2 og kanskje flere ganger i tenårene. Vi får bare håpe at vi har gjort våre barn viljesterke og robuste nok til at de kommer seg igjennom og lærer av det (i tillegg til at vi må gamble på litt flaks dessverre, fordi det er ikke alt som kan styres).

Det er litt ute av dine hender, gutten er så stor. Men du kan sette noen grenser og vær tydelig på at du støtter han og er der for han uansett. Snakk han opp så han ser sin egen verdi og skjønner at dette ikke er noe han må finne seg i.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jenta er jo alvorlig syk. Du bør nok kontakte profesjonelle for å få råd om hva du bør gjøre. Litt usikker på om det er barnevernet som er rette instansen, men dette går jo ikke.

Anonymkode: 03b53...45a

At jeg skal snakke med barnevernet? De har allerde vært inni bildet i flere år vet jeg. Hun har nok hatt et vanskelig liv, men jeg klarer ikke se på at hun drar med seg sønnen min i sluket pga hun selv ikke har det bra. Jeg har prøvd å komme inn på hun selv, tenkt at kanskje jeg kunne være den stødige voksenpersonen hun kunne trengt i livet sitt. Men hun slipper meg ikke inn og det respekter jeg. Men det jeg ikke respekterer er hvordan hun behandler min sønn. 

Usikker på om barnevernet kan hjelpe noe her, men jeg skal ihvertfall prate med noen profesjonelle. Jeg tenker i banen å bestille time til psykolog for sønnen min. Jeg er så redd at dette forholdet vil prege så mye for resten av livet hans. For det er det fare for når ting er så alvorlig som det er, hvis dette pågår mye lengre nå. 

Anonymkode: a0698...ef3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg forstod nok ikke alvoret , samtidig som jeg ble «avhengig» og redd for å være alene… Tror ikke det hadde hjulpet så mye hva mine foreldre sa/gjorde, men jeg bodde heller ikke hjemme med de så de hadde lite kontroll på hvor ille det var. 
 

Det som hjalp for meg for å få en forståelse var å snakke med psykolog, å rett å slett få ting på avstand. Men hvordan jeg kom meg ut av det har jeg egentlig ikke noe klart svar på, jeg tror det var en blanding av at han mistet interessen for meg, og at jeg begynte å gjøre mere motstand etterhvert som jeg forstod at jeg ble dårlig behandlet og ikke fortjente det. 

Jeg tror absolutt en psykolog kunne hjulpet på å sette ting i perspektiv og få forståelse for hvilken situasjon jeg var i. 

Anonymkode: eb30f...d82

Tusen takk for at du deler din opplevelse, glad for at du kom deg ut til slutt og så hva du var verdt ❤️ 

Jeg tenker psykolog er neste vei å gå her nå. 

Anonymkode: a0698...ef3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tusen takk for at du deler din opplevelse, glad for at du kom deg ut til slutt og så hva du var verdt ❤️ 

Jeg tenker psykolog er neste vei å gå her nå. 

Anonymkode: a0698...ef3

https://www.volinjen.no/hvilke-tiltak-kan-beskytte-meg-som-voldsutsatt/

Mye nyttig på den nettsiden, og så ville jeg anmeldt volden til politiet om jeg var deg.

Anonymkode: e4b25...35e

[AnonymBruker]

Her hadde jeg satt foten ned og laget noen regler for telefonbruk og jeg hadde snakket med jenta om at sånn er det her hos oss og at hun må respektere det. Jeg hadde også sagt at jeg ønsker at hun skal ha ett sunt og godt forhold og at reglene er til begges beste. Min ene hadde en kjæreste som satt hjemme hos oss og passet på at gutten kom hjem når han var ute med russen. Etter to kvelder sa jeg at hun gjerne måtte være men ikke for å passe på han for det var min jobb og at det ikke var noen fare for at han rotet seg borti andre. Ting ble mye bedre etter det og nå bor de sammen. Denne jenta hadde det heller ikke bra hjemme hos mor og stefar.

Anonymkode: 77d19...c7f

[AnonymBruker]

Hva sier vennene hans til dette? Ungdommer i denne alderen pleier jo oftest å påvirkes mest av hva jevnaldrende sier og mener, har han gode venner rundt seg? 

Har dere snakket om hva psykisk vold er, slik at han er klar over kjennetegn selv? 

Må være fryktelig vanskelig som foreldre å stå i dette ❤️

Anonymkode: 25704...667

[AnonymBruker]

Kjære Ts, jeg har en søster som er din sønns kjæreste. Jeg har sett henne krangle med sin kjæreste over kvinner som går fordi fordi hun hevder at han ser på dem, hun står utenfor døren når han skal ut,  vender og snur på ting - og utelater viktige ting for å fremstille han dårligere enn seg selv. Jeg kjenner min søster, og hun gjorde det samme mot meg. Jeg kan si en ting: selv om de er unge, så er ikke dette er liv en 16 åring skal leve i et forhold. Jeg anbefaler på det sterkeste at du tar en prat med de, og henne

Anonymkode: 60a02...41b

[AnonymBruker]

Jeg ville innkalt til familiemøte. Med jenta og hennes familie. Vært ekstremt tydelig på at dette ikke bare er ugreit, men også ulovlig. Slike jenter må forstå i ung alder at den oppførselen ikke er normal. Hun hadde fått klar beskjed om at hun ville blitt anmeldt om hun ikke ga seg. Også ville jeg som mor forklart endringen du ser i din sønn. 
 

Det vil bli et spetakkel. Men dette kan du ikke sitte stille og se på at skjer med din sønn. 

Anonymkode: 0b2b5...275

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Nei, det er kanskje ikke noe jeg kan gjøre- jeg blir bare så lei meg på han sine vegne. Han er en flott og snill gutt, alt for snill dessverre 😔

Anonymkode: a0698...ef3

Ring til foreldrene hennes. Be om å få snakke med dem ang forholdet, også forteller du hva du observerer. Legg det frem på en upartisk måte, du kan si at du et bekymret for datteren deres også. 

Makan. Med at som skjer i denne verden med partnerdrap, så bør vel denne jenta få hjelp-før hun ender opp som drapskvinne i løpet av de neste 10-20 årene. 

Normalt med sjalusi på den alderen, men dette var voldsomt. At sønnen din godtar at hun snakker nedlatende om deg, det kommer han til å angre på senere. 

Anonymkode: 3a1a1...b0d

[AnonymBruker]

Vil ikke utdype så mye, men vi har vært i nøyaktig samme situasjon med kjæresten til sønnen vår. De ble også sammen på ungdomsskolen. Som foreldre føler man seg rådville og maktesløse. Forholdet er heldigvis over nå etter flere år. I ettertid har vi fått vite at sønnen vår ville gjøre det slutt veldig lenge, men ikke turte pga. trusler fra henne. Dette kunne jeg ønsket at vi visste så vi kunne hjulpet han ut av forholdet.

 

Anonymkode: 6c14d...36f

[AnonymBruker]

Dette hadde jeg ikke funnet meg i. Han er mindreårig og bor hjemme så du bestemmer fortsatt. Innfør mobilfrie tider hjemme, spesielt under middag. Er dere på hytta og han har med en venn så gi klar beskjed at mobilen legger han fra seg. Det går jo ut over familielivet også dette. Og ring henne og fortell henne at det er du som har innført disse reglene, ikke gutten. Hun har med å innfinne seg eller gå videre

Anonymkode: 52194...bb7

[AnonymBruker]

Klart du kan gjøre noe, gutten er under myndighetsalder og du bestemmer fortsatt!  Denne jenta er ikke frisk og du kan ikke sitte på sidelinjen og se på dette og tenke han skal finne ut av det sel, potensielt etter at han også har ødelagt utdanningen sin pga dette.

Det er normalt med store følelser i den alderen, men de går også relativt fort over. Det at hun har klart å holde på ham i 1 år, er egentlig veldig lenge sett i forhold til alderen og dette bør sporenreks ta slutt.  Uansett hennes bakgrunn, så skal ikke det ødelegge hans fremtid og han trenger tydeligvis hjelp til dette.

Hun driver med psykisk vold og manipulasjon og hun overprøver til og med dere som foreldre og har null respekt. 

Jeg hadde gått rett til foreldrene og sagt at dette forholdet må ta slutt, siden de i utgangspunktet ikke bifaller dette.

I neste instans ville gått på henne, tydeliggjør for henne at det er du som bestemmer som f.eks når din sønn skal legge på når det er middag, dere er på hytta e.l.  i verste fall, ville jeg "truet" henne til å forsvinne.

Greia med slike folk er at de kun skjønner maktspråk og  det må handlig til bak ordene. Det er en slags maktkamp, hvor den sterkeste vinner.

Akkurat nå er de hun som har overtaket på din sønn og hennes maktspråk gir henne full kontroll på han.

Om du har mulighet, sørg for mest mulig fysisk avstand mellom de to. Ringer hun ved upassende tidspunkt, kan du faktisk ta røret og gi klar beskjed.  

Din sønn vil muligens oppleve større ro og klare distansere seg mer ved noe mindre kontakt. Men husk at voksne folk i mange tilfeller blir mange år i slike destruktive forhold. Vi hører som oftest om kvinner som blir kontollert av menn, men motsatt er også svært utbredt. Felles er vel at deres partnere tar skade.

Ekstreme situasjonet krever ekstreme handlinger!

P.S, har selv vært i forhold med en kontrollerende partner og det var en tøff og lang  prosess å bryte ut.

 

Anonymkode: f46fa...96f

[AnonymBruker]

Du kan jo ikke endre henne, så da er det han du må endre. Feks. siden han velger å bruke så mye tid på henne på hytteturen, må du ta telefonen hans. Han kan ikke ha den, når han heller velger å bruke masse tid på å snakke/sende meldinger til henne, istedenfor å være sammen med kameraten sin. Du kan være strengere med mobilen ellers også, feks at han må legge den fra seg, før han går og legger seg på kveldene, at noen tidspunkter på dagen er mobilfri tid (feks under måltider og når han skal gjøre skolearbeid). 

Du må stille strengere krav til sønnen din, og ikke legge all skyld på henne. Ja, han er forelsket, men det er nok hun også. Forelsket og veldig usikker. Ikke unnskyld han for at «følelsene naturlig styrer han», som du skriver i et innlegg, mens du samtidig legger all skyld på jenta. For det er like mye følelsene som styrer denne jentas sine handlinger også. 
 

Du er nødt til å ta samtaler med sønnen din, få han til å reflektere over eget liv og hva han ønsker med livet sitt. Du må snakke med sønnen din om å sette grenser for seg selv, og ta ansvar for eget liv. Du kan ikke lengre unnskylde han med at han er redd for å miste henne. Om utdanningsløpet hans blir ødelagt, er det pga valg han tar. Men her kan du også stille krav til din sønn, om du ser at han begynner å skli ut. 

Anonymkode: 5a43d...2a1

[AnonymBruker]

Her ville jeg brukt makten jeg har som mor, og innført telefonforbud om natta, ved måltider osv. Og jeg ville sagt det til jenta selv, at dette var ditt valg og at sønnen din må rette seg etter dine regler. I samme slengen ville jeg nok fortalt henne at det er unormal og usunn oppførsel fra hennes side, samt at jeg forventet at hun ikke lar ham gjennomgå for regler DU har satt for deres familie.

Jeg ser mange sier at han bare må skjønne ting selv, men han har hatt det sånn siden han var 15, og da er man ikke akkurat full av livserfaring på det planet ofte. Ville nok pushet ganske hardt på at han skal avslutte det forholdet før skolestart, sånn at han kan bli kjent med nye folk uten at hun henger over ham, og at han ikke blir ekskludert i nytt miljø fordi folk synes det blir for dumt og for mye og ikke orker å forholde seg til ham.

Han har det ikke bra, og hun kommer ikke til å endre seg. Man kan ikke bare stå og se på det som forelder når det gjelder en som akkurat er ferdig på ungdomsskolen. Om det ikke funker å snakke med foreldrene hennes, så snakk med jenta selv. Sett grenser for din familie!

Anonymkode: b8674...7b9

[AnonymBruker]

Da ville jeg ha spurt han vet du hva psykisk vold er for noe? Også ville jeg ha tatt en prat med han om det. Også ville jeg ha tatt opp med han at beste hjelpen slike kan få er at han blir bedre på å sette grenser. Og at han bør lære seg når jan er i et dårlig forhold eller ikke. 

Ta det opp med han at hun har det heller ikke godt med denne sykelige sjalusien sin. Og at grunnen til oppførselen hennes ikke er fordi han har gjort noe galt men at hun føler seg dritt inni seg.  Og lar det gå utover han. Minn han på at med kontrollerende og sjalu folk kommer ingen noensinne til å gjøre ting riktig. Slik at de alltid har en åpning til å slippe vond følsene sine ut, men skylde de på andre.

Hvis han virkelig vil hjelpe kjæresten sin, så må han sette grenser. Og hvis hun virkelig bryr seg om han og elsker han. Tåler hun det. 

Noen ganger velger sånne kjæester fordi de kan kontrollere dem. Ikke fordi de elsker dem. 

Første han bør begynne med er å legge på når hun blir usaklig 

Anonymkode: 49599...578