Sommerjobb på sykehjem. Tristeste jeg har sett..

[AnonymBruker]

Jeg hadde sommerjobb på sykehjem for noen år siden og ble overveldet av den fantastiske omsorgen de ansatte møtte pasientene/beboerne med. De gjorde alt de kunne for beboerne tiltross for dårlig tid og stressende dager 

Anonymkode: 95ac8...f9d

[Tradegy]

Det er forferdelig. Og det starter på toppen. Det skal spares og spares. 

Merker det i psykiatrien, også. Hvem som helst kan jobbe, selv i akuttpsykiatrien, fordi man er så underbemannet at man tar det man får.  

De virkelige ildsjelene går av med pensjon og da blir det enda verre.

Ikke fordi vår generasjon Ikke er flinke. De innehar både kunnskap og struktur.

Men det var en annen tid. Flere hender, og mindre samlebånd. 

❤️💔❤️

Endret 13. juli av Tradegy

[AnonymBruker]

Her er det noe rart. En her forteller om pasienter som er spreke nok til å steke vafler og en annen forteller om sin mor som ikke får plass på sykehjem selv om hun ikke klarer å hente seg vann selv. Kan det være at norske sykehjem fylles opp av spreke demente med sterke pårørende som tar plass fra de som virkelig trenger det? Bare en brannfakkel… 

Anonymkode: abe18...0f8

[Belima]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Her er det noe rart. En her forteller om pasienter som er spreke nok til å steke vafler og en annen forteller om sin mor som ikke får plass på sykehjem selv om hun ikke klarer å hente seg vann selv. Kan det være at norske sykehjem fylles opp av spreke demente med sterke pårørende som tar plass fra de som virkelig trenger det? Bare en brannfakkel… 

Anonymkode: abe18...0f8

Du mener at mange demente har spreke pårørende, men sannheten er at de fleste eldre demente har mann/kone som også er eldre. Demente er så vanskelige å ta vare på hjemme etter hvert. De kan ikke eks være alene hjemme, ikke stelle seg selv, ikke være klar over om/eller at de akkurat har spist selv om de får mat hjem. De klarer ikke sette på en vaskemaskin- kaffetrakter mm. Mange blir fullstendig døgnville, vet ikke om det er natt eller dag. Kunne ramset opp mye mer, men her får du litt å tenke på. Når de kommer på institusjon, så er det de ansatte som sørger for at dagen deres går rundt. Mange klarer mange oppgaver med hjelp, men ikke alene. De husker jo bare "ting" fra gamle dager. Korttidshukommelsen forsvinner. Da er det lettere at en person som ikke kan hente vann selv, får et par litre  med vann der de sitter. Kjenner ikke tilfellet det vises til, men kanskje denne moren hadde trengt oftere besøk av hjemmesykepleien. Det må i såfall de pårørende ta opp med kommunen.

[AnonymBruker]

Macro skrev (På 12.7.2024 den 17.20):

En ting er å belyse om det som ikke er bra, en annen ting er å dikte opp ting for å fremstille situasjonen som enda mer i krise enn den er. Tømmedag har de fleste 3-4 dager i uka, og det vurderes etter behov. 

Om vi skal få noen forståelse og gi andre korrekt innsikt i manglene så er det jævla viktig at slike som deg ikke lyver.

Slike som meg? Hvorfor sier du det?

Det er dessverre sannheten. Om du har litt kunnskap om geriatri så vet du at de trenger hjelp til tømming, og at tømmedag ikke vil si at en ikke får sitte på toalettet hver dag. Sånne som deg (!!) prøver å skjule sannheten og pynte på hva som skjer, du burde skamme deg.

Anonymkode: 69a2b...c3a

[AnonymBruker]

Jeg jobber på et bokollektiv for mennesker med demens, verdigheten hos våre er veldig bra. Men kommunen plukker ressurser fra oss som om de ribber en nyttårskalkun. Frykter for hvordan det blir. Jeg er sykepleier med god videreutdanning, føler jeg KUNNE gjort noe bra, men det har jeg ikke tid til lenger. Ledelsen er i tillegg alltid misfornøyd og vil vi skal klare jobben med halv bemanning, de tyr til hersketeknikker og er rett og slett uprofesjonelle. Leter etter ny jobb. Klarer ikke gjøre en halvhjertet jobb.

Anonymkode: fdab9...244

[VetAlt]

Glad andre klarer slike jobber. Jeg er dessverre ikke empatisk nok. Har heller ikke tålmodighet til høre om historiene fra krigen for 100. gang. 

[AnonymBruker]

Derfor mener jeg aktiv dødshjelp er en viktig ting å få i gang, mye bedre med døden enn å lide på et sykehjem. Gjennomsnittlig så er eldreomsorgen en katastrofe.

Tid er penger funker dårlig, samme med penger og profitt.

Pengene har størst verdi i verden, mennesket har ingen verdi.

Anonymkode: f6ef0...9bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg jobber på et bokollektiv for mennesker med demens, verdigheten hos våre er veldig bra. Men kommunen plukker ressurser fra oss som om de ribber en nyttårskalkun. Frykter for hvordan det blir. Jeg er sykepleier med god videreutdanning, føler jeg KUNNE gjort noe bra, men det har jeg ikke tid til lenger. Ledelsen er i tillegg alltid misfornøyd og vil vi skal klare jobben med halv bemanning, de tyr til hersketeknikker og er rett og slett uprofesjonelle. Leter etter ny jobb. Klarer ikke gjøre en halvhjertet jobb.

Anonymkode: fdab9...244

Det som er viktig er at alle slutter, vender ryggen mot staten. Viser at dette ikke går lenger!

Vi må ut i gatene å viske avsky mot stat og kommune, demonstrere hver dag. Velte samfunnet! Vi lever faktisk i et diktatur.

Anonymkode: f6ef0...9bd

[Perine]

AnonymBruker skrev (På 12.7.2024 den 9.39):

Kommunen kutter og kutter i eldre omsorgen her vi bor. Vi får hele tiden beskjed om å spare inn der vi kan. Ikke bland så sterk saft, ikke gi twist når ikke det er lørdag osv. osv. Så betaler de gamle nesten hele pensjonen sin for å bo der...

Anonymkode: 5cf86...c61

Slik oppfatter jeg det også, når kommunen har dritt på draget og brukt for mange penger på diverse kultur og glitter, så må det spares. Sykehjemsplasser legges ned, ansatte blir ikke erstattet hvis noen slutter. De eldre snakkes om kun som utgifter.  Hva slags mennesker er det som sitter i kommunestyrene? Det er jo like elendig om det er rødt eller blått. Og kommunale avgifter og eiendomsskatt stiger og stiger.  Staten ville ikke hjelpe sørlandskommunene med regninger for ekstraordinære brøyteregninger i år, så da får vi bare kutte litt mer her og der… 

Jeg tror det er veldig skjevt rundt i kommune-Norge.  Noen kommuner er rike på kraft, og andre er på Robæk-listen.

skulle ønske at jeg hadde hatt et snev av talegaver og kapasitet til å gjøre noe med det.

[AnonymBruker]

I byen jeg kommer fra ble det bygget nye omsorgsboliger og det ble skrytt veldig av de fine balkongene hver enkelt leilighet har,  og tilgang til felleslokaler og "tilgang til hjelp når de trenger det" . I praksis er det et sykehjem hvor pasientene stort sett er sengeliggende, får fullt stell av hjemmesykepleien.

Anonymkode: d7a4a...35d

[AnonymBruker]

Jeg har besøkt og vært i kontakt med mange sykehjem. Noen drifter dårlig og andre drifter bra. Du ser hvor ansatte og beboere trives med tanke på folk som begynner og slutter, hvilke aktiviteter de har og ikke minst andelen av etnisk norske vs utenlandsk arbeidskraft med dårligere norskkunnskaper. Dette er ikke for å kritisere utenlandsk arbeidskraft, men når de ikke skjønner hva de eldre sier og de eldre ikke skjønner hva helsepersonellet sier så er det en kabal som ikke går opp. Flere private sykehjem har en ekstremt god standard, men de koster deretter. Det er også flere gode kommunale sykehjem, men gjengangeren der er faktisk at de er relativt små og at de driftes av mindre kommuner som i tillegg verdsetter sine eldre.

Jeg gleder meg til robotene kan ta seg av det praktiske og menneskene kan ta seg av det medmenneskelige. Det er så mange enkle ting som kan gjøres for å forbedre hverdagen til de eldre. Nå har jeg opplevd 6 i familien på 4 forskjellige sykehjem og det er kun ett av sykehjemmene som har gjort en god nok jobb i mine øyne. Eldre skal slippe å være redde. De skal selvsagt få stå opp til vanlig tid hver dag (om de har lyst), de skal få lov til å kose seg, spise god mat, trives og være sosiale. De skal få ha aktiviteter, få hjelp og ikke minst en verdig avslutning på livet. Jeg håper jeg dør mens jeg sover og slipper å oppleve sykehjemmet. Fristende å stemme FRP for eldrepolitikken fordi det er ikke greit å spy ut penger til utlandet, flyktninger, kultur og byråkrati når våre eldre og syke behandles slik de gjør. 
 

De gamle fortjener mer. Husk at også yngre blir plassert på gamlehjem for avlastning og når de ikke lengre kan tas hånd om hjemme. Jeg har sett nok til å vite at det er uverdig å bli gammel mange steder.

Anonymkode: 28563...f4c

[AnonymBruker]

Når jeg var lærling for 20 år siden måtte jeg ha 6 mnd lærlingetid på sykehjem. Bestemte meg der og da at jeg aldri skulle sette mine føtter på et sykehjem etter fagbrev. Jeg synes også det var helt grusomt, synes så synd på de eldre. Alt var preget av rutiner, gud forby at msn skulle finne på noe utenom skjema. Kveldsmaten var kl 18, så var det rett i kveldsstellet etterpå. Det har tydeligvis ikke blitt noe bedre. Trist.

Anonymkode: 07b6d...905

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg jobber på et bokollektiv for mennesker med demens, verdigheten hos våre er veldig bra. Men kommunen plukker ressurser fra oss som om de ribber en nyttårskalkun. Frykter for hvordan det blir. Jeg er sykepleier med god videreutdanning, føler jeg KUNNE gjort noe bra, men det har jeg ikke tid til lenger. Ledelsen er i tillegg alltid misfornøyd og vil vi skal klare jobben med halv bemanning, de tyr til hersketeknikker og er rett og slett uprofesjonelle. Leter etter ny jobb. Klarer ikke gjøre en halvhjertet jobb.

Anonymkode: fdab9...244

Dette er dessverre en gjenganger. Antallet kontorjobber ("ledelse") øker, og folk som faktisk gjør jobben må strekke seg lenger og lenger.

Anonymkode: 3d06f...ac9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.7.2024 den 5.22):

Det høres veldig illevarslende ut. Dere som har peiling her. Hvordan unngå at mine foreldre en gang havner på slike skrekksykehjem? Finnes det private sykehjem i Norge? Andre løsninger istedet for slike triste sykehjem? 

Anonymkode: 257a5...400

Ja, det finnes private sykehjem som er godt nok bemannet og som tilbyr masse aktiviteter, god mat og omsorg. Men det koster flesk.

Anonymkode: 2c222...903

[AnonymBruker]

Jeg jobber selv i hjemmesykepleie. Det tristeste av alt er at hvem som helst kan få jobb. Noen er veldig flinke, lærer fort og har masse omsorg, mens andre bare er der for å tjene penger. Og de få som ikke passer til yrket, skaper jo dårlige inntrykk ute hos brukere, fordi de ikke vet hvordan de skal møte eller kommunisere med de på en god måte, som er tilpasset deres behov, diagnose og sykdom.

En annen ting er at vi har like lange arbeidslister som arbeidstid, som vil si at det sjelden er tid til at noe ekstra skjer, eller at man kan ta seg tid til samtaler. Når man jobber med folk på 90-100 år, skulle man jo tro at deres behov sto høyere enn det tidspresset vi er under, fordi kommunen ikke har råd til å sette inn 1-2 mennesker til på jobb, for å utøve forsvarlige helsetjenester. Det er helt sykt. Jeg håper selv at jeg aldri blir avhengig av helsehjelp.

Anonymkode: 2c222...903

[AnonymBruker]

Er sykepleier selv og er livredd for at mine egne foreldre må på sykehjem. Jeg ønsker det ikke for min egen del heller, da velger jeg hvilken som helst annen måte for å slippe. Dette er samboeren min informert om.
 

Jeg er glad i pasientene mine, men innimellom orker man ikke like mye av dem. Alle vil ha litt av deg samtidig, og for å overleve jobben blir du nødt til å overse endel behov du innerst inne vet pasientene har. Det er ofte flere pasienter med angst, uro og ensomhet. De roper, skriker og gråter, men samtidig skjer det så ofte at du blir nødt å overse det, fordi du har mange oppgaver ila dagen du må rekke. Det er virkelig grusomt, men etterhvert blir man liksom vandt til det, som er like grusomt. Noen dager er nydelige, andre dager er helt fæle.

Det er mye langtidssykmeldinger rundt om på enheten min og jeg har selv vært det i 3 mnd. Planen var å ikke returnere, men det gjorde jeg visst likevel. 

Anonymkode: 1350b...d52

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig med deg.

Jeg har jobbet på sykehjem hvor en pasient hadde tisset seg ut, og pleiern som oppdaga det kom bort til meg å sa; Nei han kan faenma sitte der, jævla dritt gubbe. (Han hadde rett føre snakket om hvor kvinnen hører hjemme, og at de bør føye seg etter menns ønsker... mannen var dement). 

Et annet eksempel; 2 demente damer som griner i hvert sitt hjørne av avdelingen. Vi er alle midt i stell og har ikke tid til å trøste noen av de. Hadde nattevaktene kunne tatt et stell eller to, så hadde vi hatt bedre tid, men neida. Nattevaktene skal sitte på vaktrommet å se på netflix. 

Vi har ikke nok bemanning. Vi går 4 ansatte på over 20 pasienter. Alle trenger bistand, og over halvparten er heispasienter som "egentlig" krever 2 i stell, men vi gjør det aleine pga vi ikke har nok folk. 

Uerfarende lærlinger blir utnytta i stedet for å hyre inn mennesker med nok kompetanse. 

Det er opptil flere vikarer som ikke har noe erfaring fra før, og de overholder heller ikke taushetsplikt. 
Husker spesielt ei som sa høyt i avdelingen hvor det satt både pasienter og besøkende; "OLGA! Jeg lukter at du har bæsja på deg, kom så skifter vi på rommet.

Jeg blir direkte kvalm av å jobbe på sykehjem. Jeg reiser hjem med en klump i magen hver dag, og ønsker å gjøre det bedre for pasientene, men det er ikke fysisk mulig. Det kreves ekstremt mye av oss som jobber der også pga for lite bemanning. 

Nå må regjering våkne opp. Gi mer penger til de eldre, og de som har med eldreomsorg og gjøre, og velt pengene den veien det trengs, og ikke på unyttige firmafester.

Anonymkode: ca6d7...a53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.7.2024 den 2.26):

Jeg blir forbanna av å lese slikt. Hvordan kan vi sende hundrevis av millarder til andre land og vindkraftutbygging, men ikke ansette nok personell til å ta vare på våre eldre i livets siste dager? Begynner å forstå at mange vil ned i stilling eller bli tradwives, da får jo man tatt seg av foreldrene sine selv, og i det minste gitt de en verdig avslutning på livet. ♥️

Anonymkode: 765bb...70b

Antall pasienter per pleier,
pleietyngde,
antall ansatte med innvandrer bakgrunn og dårlige norskkunnskaper,
antall krav til de ansatte

går bare opp-opp-opp.

Antall ansatte på jobb, går motsatt vei.

Dessverre.

Det er tøft å være pleier i dag.

Det stilles mange krav til pleiepersonalet men lite krav til ivaretakelse av de samme personene.

Anonymkode: c61f8...470

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.7.2024 den 17.34):

Jo, det er trist. Men prøv å husk på at de som jobber på sånne steder gjør det fordi de ikke har andre muligheter. Det er en jævlig jobb, men hvis alternativet er å sulte… 

Anonymkode: abe18...0f8

Jeg for min del har jobbet og slitt i over 20år,
ikke fordi jeg ikke kunne få noen annen jobb
men fordi jeg elsker jobben min ❤️

Ikke mangelen på nok personale,
og reduseringene i antall personale på jobb,
ikke krav som overgår antall personale, 
ikke mangelen på norsk kunnskaper.

Men selve jobben min ❤️

Jeg elsker å stelle og dulle og dalle, le og hygge oss. Prate og mate, hjelpe og pleie, observere og støtte.

Det er min drømmejobb ❤️ 

Derfor valgte jeg den!

Dessverre så er det sånn at selv om man elsker en jobb, 
så kommer det en dag hvor kroppen sier stopp.
Når man steller 5-6 pasienter med full hjelp hver eneste vakt pluss medisiner, matinger og alle de andre oppgavene.

Ryggen sliter, nakken sliter, knærne sliter, hendene sliter etter så mange år og uendelige mengder løft av voksne mennesker.

men det er verdens herligste jobb! ❤️ 

selv om det er svært tøft for kroppen. 

Husk i helse må man ikke bare utføre oppgaver
men man må være påskrudd hele tida.
Du må være tilstede, du må være åpen og du må hele tiden observere,
lytte og gi av deg selv.

Det er mye mer krevende
enn å jobbe med døde ting
(pc-er, buss/taxi, kontor, varehus, butikk osv) eller forbigående kunder.

Det burde også vært verdsatt bedre.

Sånn det er nå så er det ca 50kroner i kveldstillegg/lørdag søndagstillegg
og at på helligdager fjernes kveld/helg tillegget og man får kun helligdagstillegg.
at man MÅ jobbe 1.mai, påske, pinse, jul, nyttår, kr.himmelfarts, 17.mai osv osv 
Man får ikke ytre ønsker men man bare MÅ.
For det er en 6ukers turnus som går rundt og rundt i det uendelige.
og man får forbud mot å ta ferie i høytider.

Jeg har jobbet over 20år og har aldri fått lov å ha verken påskeferie, juleferie utenom når jeg fødte baby.

Likevel så elsker jeg jobben! ❤️ 

Ikke nødvendigvis alltid jobben-jobben for det kunne vært hvor som helst,
men alle de skjønne pasientene våre.
De er så herlige til tross for at det kan komme brå og høylytte endringer i humøret pga demens og sånn.

Å være norsk derimot som 1/7del av de ansatte kan være utfordrende, 
særlig når det er stort fokus på rekruttering av menn i helse.
Men en uoffisiell intern regel i ansattegruppen hos oss at menn skal IKKE ta kjøkkenet.

Så hvis det er 3 sykepleier,
3 menn som er ufaglærte ringehjelper assistenter uten medisinkurs
og deg med fast kontrakt, fagbrev og medisinkurs..

så må du gå inn i oppvasken på kjøkkenet
slik at de uskolerte assistentene uten fast jobb som er hannkjønn kan utføre pleien.

Ungdommer i dag tenker økonomisk og hva som er slitsomt når de velger yrke,
så derfor blir det vanskeligere å rekruttere dem.

Forrige generasjon (pasienter født 1909-1919)
så fikk vi konfekter til jul og flotte kort....

"Gi omsorg fra hjertet,
ikke bare med hendene" er mitt motto!

Altså ikke bare utfør oppgavene men gjør det fra hjertet.

Anonymkode: c61f8...470