Bestevenninnen min løy til meg veldig lett

[AnonymBruker]

I fjor ga jeg venninnen min en gave, en jeg var sikker på hun ville like og som var i hennes stil. Hun ble veldig glad og ofte fortalte hun meg hvor fin den var, hvor hun hadde brukt den, at den ga henne så mye glede osv. Vi bor ikke på samme sted. Tilfeldigvis skulle jeg forbi henne og kom på besøk et par dager, jeg skulle låne ett plagg og hun sa jeg bare kunne ta fra skapet i gangen. Da jeg åpnet og skulle ta ut en så fant jeg gaven fra meg, med merkelapp, ubrukt, i en av hyllene innerst. Jeg stivnet til, følte meg dum, skjønte ikke hvorfor hun løy om bruken osv. Burde jeg sagt noe, ville du sagt noe? Jeg lot være og latet som ingenting. 

Anonymkode: 4ae47...b1f

[AllahBallah]

Hvit løgn for å ikke såre deg.

Blant de mildeste og mest uskyldige løgnene som finnes, om noe så sa hun det hun gjorde fordi hun er glad i deg.

Move on!

[Freyja Valkyrie]

Hun ønsket ikke å såre deg, Derfor løy hun. 

La det ligge. 

Endret 11. juli av Freyja Valkyrie

[AnonymBruker]

AllahBallah skrev (1 minutt siden):

Hvit løgn for å ikke såre deg.

Blant de mildeste og mest uskyldige løgnene som finnes, om noe så sa hun det hun gjorde fordi hun er glad i deg.

Move on!

Det jeg ikke skjønner er hvorfor si at hun har brukt den her og der uoppfordret, og så er det løgn. Uten at jeg har spurt en gang. 

Anonymkode: 4ae47...b1f

[AnonymBruker]

Freyja Valkyrie skrev (Akkurat nå):

Hun ønsket ikke å såre deg, Derfor løy hun. 

Ja, det skjønner jeg. Litt rart om alle gangene hun brukte den bare. 

Anonymkode: 4ae47...b1f

[AnonymBruker]

Noen gavegivere er det litt vanskelig å tilfredsstille - de forventer at man skal forgude gaven de har gitt, og gir veldig åpenbare signaler om dette - ved å f.eks flere uker i forveien sende en sms "I dag kjøpte jeg gave til deg, du kommer til å eeeelske den", og når de gir gaven er de veldig : "jeg tenkte på deg med en gang jeg så den og visste at den var helt perfekt" og sitter å ser på gaveåpningen med hundeøyne for å ta imot den forventede gledesreaksjonen. 

Jeg har en slik venninne og for å skåne følelsene hennes kunne jeg gjort noe ala din venninne har gjort her. 

Anonymkode: 6b52c...358

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

I fjor ga jeg venninnen min en gave, en jeg var sikker på hun ville like og som var i hennes stil. Hun ble veldig glad og ofte fortalte hun meg hvor fin den var, hvor hun hadde brukt den, at den ga henne så mye glede osv. Vi bor ikke på samme sted. Tilfeldigvis skulle jeg forbi henne og kom på besøk et par dager, jeg skulle låne ett plagg og hun sa jeg bare kunne ta fra skapet i gangen. Da jeg åpnet og skulle ta ut en så fant jeg gaven fra meg, med merkelapp, ubrukt, i en av hyllene innerst. Jeg stivnet til, følte meg dum, skjønte ikke hvorfor hun løy om bruken osv. Burde jeg sagt noe, ville du sagt noe? Jeg lot være og latet som ingenting. 

Anonymkode: 4ae47...b1f

De fleste av oss lyver hele tiden, ts. Hvordan ville verden sett ut om vi ikke løy om slike helt ubetydelige ting?

«Å, den genseren du har strikket selv er kjempefin! Du kler de fargene godt!» gjør seg. «Å. Den var jo… ikke pen. Hvorfor strikket du noe i en farge du ser syk ut i? Og hvorfor fikset du ikke de helt åpenbare feilene?» er sant. Men også ufint.

»den nye frisyren kler deg så godt!» er høflig og fint. «Jeg synes du ser ut som en puddel!» er sant, men også frekt.

“Tusen takk for gaven, jeg ble glad for at du tenkte på meg» er bedre enn «gaven din gjorde meg trist fordi du bommet helt totalt på hva jeg liker. Kjenner du meg ikke bedre enn det?» er den rå, men også ubehagelige, sannheten.

Ja, vi kan velge å ikke si noe, sånn ubedt. Men hva om noen spør direkte? Ønsker du virkelig sannheten? Er du beredt til å håndtere en samtale der begge parter er dønn ærlige? De fleste mennesker er helt uforberedt på en slik hendelse.

Anonymkode: 9ed52...d74

[AnonymBruker]

Å kjøpe klær til andre er risikosport. Jeg handlet med en venninne nylig. Hun så masse plagg som var "helt meg" som jeg synes var gørrstygge. 

Anonymkode: 5df0e...0fd

[AnonymBruker]

Ts. Jeg skrøt ikke av at jeg hadde funnet perfekt gave eller noe, jeg ga den til henne og sa håper du liker den. Hun ble glad og takket, jeg forstår om det var en hvit løgn.

Det jeg synes er rart er alle gangene etter det, feks hun sa at sjefen hennes hadde sett den gaven og gitt henne masse konplimenter for det, eller hvordan det sto til den jakken eller buksa osv. Helt uoppfordret fra meg, jeg spurte ikke mer eller nevnte gaven etter at den var gitt. Jeg føler det er rart å dikte opp situasjoner på den måten bare. Det er jo løgn at sjefen så den feks. 

Anonymkode: 4ae47...b1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ts. Jeg skrøt ikke av at jeg hadde funnet perfekt gave eller noe, jeg ga den til henne og sa håper du liker den. Hun ble glad og takket, jeg forstår om det var en hvit løgn.

Det jeg synes er rart er alle gangene etter det, feks hun sa at sjefen hennes hadde sett den gaven og gitt henne masse konplimenter for det, eller hvordan det sto til den jakken eller buksa osv. Helt uoppfordret fra meg, jeg spurte ikke mer eller nevnte gaven etter at den var gitt. Jeg føler det er rart å dikte opp situasjoner på den måten bare. Det er jo løgn at sjefen så den feks. 

Anonymkode: 4ae47...b1f

Det var en hvit løgn for å trygge deg i at hun likte gaven. Let it go…. 

Anonymkode: 19f99...935

[ElectricScum]

Greit nok med en hvit løgn, men jeg ser ingen god grunn til at hun skal messe om denne gaven flere ganger i ettertid. Om jeg får en gave som ikke faller i smak, så takker jeg pent, men unngår helst tema senere. Det er jo ikke SÅ jævla kult å servere små, hvite løgner hele tiden heller. Skjønner absolutt ikke poenget med en slik utbrodering i ettertid.

[Bombasi]

For noen år siden strikket min bestemor meg en fin genser, og gav meg i julegave. Jeg ble veldig glad. Problemet er at den var for kort i ermene og stram ytterst, samt at den er litt vid nede så den ser ut som genseren henger på skuldrene mine. Den er ubehagelig å ha på, så jeg klarer ikke bruke genseren. Utrolig trist, men sånn er det bare.

I ettertid spurte hun ofte om jeg brukte den, og jeg sa selvfølgelig ja. Det er å lyve, ja, men en løgn med gode intensjoner og uten baktanker. En løgn for å få bestemor/deg til å føle dere tilfredse, uten at løgnen har noe som helst negativt å si for dere. Det er en uskyldig sak. 

Hadde jeg svaret bestemor med fakta, altså "fin genser og takk for den, men gud nei, den er ubehagelig å ha på, så har aldri brukt den og kommer mest sannsynlig aldri til å gjøre det, så den er skapfyll", hva tror du hun hadde tenkt om genseren, seg selv og meg da?

Man blir nær sagt forpliktet til å komme med en hvit løgn i et slikt tilfelle. 

Men klart, jeg går ikke rundt og forteller bestemor at jeg bruker genseren når jeg ikke gjør det. Jeg nevner den ikke. 

[AnonymBruker]

Bombasi skrev (22 minutter siden):

For noen år siden strikket min bestemor meg en fin genser, og gav meg i julegave. Jeg ble veldig glad. Problemet er at den var for kort i ermene og stram ytterst, samt at den er litt vid nede så den ser ut som genseren henger på skuldrene mine. Den er ubehagelig å ha på, så jeg klarer ikke bruke genseren. Utrolig trist, men sånn er det bare.

I ettertid spurte hun ofte om jeg brukte den, og jeg sa selvfølgelig ja. Det er å lyve, ja, men en løgn med gode intensjoner og uten baktanker. En løgn for å få bestemor/deg til å føle dere tilfredse, uten at løgnen har noe som helst negativt å si for dere. Det er en uskyldig sak. 

Hadde jeg svaret bestemor med fakta, altså "fin genser og takk for den, men gud nei, den er ubehagelig å ha på, så har aldri brukt den og kommer mest sannsynlig aldri til å gjøre det, så den er skapfyll", hva tror du hun hadde tenkt om genseren, seg selv og meg da?

Man blir nær sagt forpliktet til å komme med en hvit løgn i et slikt tilfelle. 

Men klart, jeg går ikke rundt og forteller bestemor at jeg bruker genseren når jeg ikke gjør det. Jeg nevner den ikke. 

Ja i ditt tilfelle var det annerledes og jeg skjønner. Hos min venninne fikk jeg feks snap helt ut av det blå med "gaven din komplimenter hele outfitten min i kveld 👌" og det er jo bare rart føler jeg

Anonymkode: 4ae47...b1f

[Bombasi]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja i ditt tilfelle var det annerledes og jeg skjønner. Hos min venninne fikk jeg feks snap helt ut av det blå med "gaven din komplimenter hele outfitten min i kveld 👌" og det er jo bare rart føler jeg

Anonymkode: 4ae47...b1f

Den hvite løgnen blir lik. 

Men ja, det er tullete å dra løgnen på egen initiativ videre. Da er det plutselig ikke en hvit løgn, men mer lureri. 

[AnonymBruker]

Bombasi skrev (Akkurat nå):

Den hvite løgnen blir lik. 

Men ja, det er tullete å dra løgnen på egen initiativ videre. Da er det plutselig ikke en hvit løgn, men mer lureri. 

Ja, jeg hadde tålt det om jeg spurte og grov selv, men dette ble spesielt. Jeg liker å tro at jeg ikke tar meg selv for høytidelig eller er en rar giver, jeg ga henne bare en gave jeg trodde hun ville like. Nå lurer jeg på hvor mange gaver hun har gjort det samme med 

Anonymkode: 4ae47...b1f

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Ts. Jeg skrøt ikke av at jeg hadde funnet perfekt gave eller noe, jeg ga den til henne og sa håper du liker den. Hun ble glad og takket, jeg forstår om det var en hvit løgn.

Det jeg synes er rart er alle gangene etter det, feks hun sa at sjefen hennes hadde sett den gaven og gitt henne masse konplimenter for det, eller hvordan det sto til den jakken eller buksa osv. Helt uoppfordret fra meg, jeg spurte ikke mer eller nevnte gaven etter at den var gitt. Jeg føler det er rart å dikte opp situasjoner på den måten bare. Det er jo løgn at sjefen så den feks. 

Anonymkode: 4ae47...b1f

Kanskje hun gjør som meg? Jeg skaffer meg et ekstra plagg av de jeg liker ekstra godt. De henger med lappen på til det blir «deres tur»😅

Anonymkode: 0dba8...f81

[AnonymBruker]

Jeg kjøpte en sommerkjole i mai, har brukt den kanskje 8 ganger nå. Men sånn 3 timer hver gang, ca, den er ikke blitt skitten, så jeg har ikke vasket den.
 

Merkelappen i kartong er fortsatt på. Jeg stikker den baki og den synes ikke, selv om den er stor. Jeg lot den sitte først i tilfelle jeg ombestemte meg og ville selge kjolen på Finn, og så henger den bare der. 

Anonymkode: 2a697...3e2

[AnonymBruker]

Ikke gi klær i gave. Trodde dette var noe alle visste. 

Anonymkode: 17c77...c04

[AnonymBruker]

Slutt å kjøpe klær i gave.

Anonymkode: 9a9b1...1ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.7.2024 den 11.15):

I fjor ga jeg venninnen min en gave, en jeg var sikker på hun ville like og som var i hennes stil. Hun ble veldig glad og ofte fortalte hun meg hvor fin den var, hvor hun hadde brukt den, at den ga henne så mye glede osv. Vi bor ikke på samme sted. Tilfeldigvis skulle jeg forbi henne og kom på besøk et par dager, jeg skulle låne ett plagg og hun sa jeg bare kunne ta fra skapet i gangen. Da jeg åpnet og skulle ta ut en så fant jeg gaven fra meg, med merkelapp, ubrukt, i en av hyllene innerst. Jeg stivnet til, følte meg dum, skjønte ikke hvorfor hun løy om bruken osv. Burde jeg sagt noe, ville du sagt noe? Jeg lot være og latet som ingenting. 

Anonymkode: 4ae47...b1f

Hun ville bare ikke såre deg. Ville bare latt det ligge, ikke noe big deal.

Anonymkode: 76076...a80