AnonymBruker Skrevet 10. juli #1 Del Skrevet 10. juli Rart spm kanskje... Jeg har hele livet ønsket meg barn, men helt siden jeg var kanskje 10-12 så har jeg på en måte "visst" at jeg ikke kommer til å få det, uten grunn. Har bare virkelig følt at det er noe galt og at jeg aldri kommer til å bli gravid. Så, i en alder av 32 finner vi ut at jeg trenger IVF og etter 3 år er vi "uforklarlig barnløse". Syns det er så ekkelt at jeg har hatt en mangefølelse på dette så lenge, helt siden jeg var barn. Har dere tenkt noe eller følt noe på dette? Anonymkode: 2b1a1...007 1 4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 10. juli #2 Del Skrevet 10. juli Nei ikke sånn egentlig, men jeg har alltid holdt muligheten åpen for at det var en mulighet i forhold til statistikk på en måte. Har liksom regnet med at sannsynligheten for at noen av oss søsken ikke kunne få barn/ ville ha vansker med å få barn var stor. Så var absolutt ikke overrasket når det viste seg å være meg. Anonymkode: 5f08e...b44 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 10. juli #3 Del Skrevet 10. juli Ikke helt på samme måte som deg. Jeg fikk en sykdom som *kan* føre til fertillitetsutfordringer. Alle bedyret at det sikkert ikke skjedde med meg, det var stor sjanse for å få det til selv og jeg måtte ikke ta sorgene på forskudd. Men jeg visste at det kom til å gjelde meg, og trengte ikke nytteløst "trøst". Til syvende og sist ble det ivf. Og det har enda ikke kommet noe barn så 🤷♀️ Anonymkode: 85be6...687 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 12. juli #4 Del Skrevet 12. juli Ja, jeg har hatt samme følelse. Men, følelsen min var at det ikke var «meg» som var faktoren, men samboeren. Når vi først begynte å prøve så stemte det, og vi måtte igjennom mange runder med ICSI før vi ble gravide. Det sykeste er at jeg så en dokumentar for mange år siden (før vi begynte å prøve) hvor det var et ungt par som prøvde å få barn sammen - hvor det viste seg at mannen hadde azoospermi. Når vi begynte å prøve og det gikk 1 år med negative tester hadd jeg en sterk magefølelse på at dette var faktoren hos oss også, og det stemte…. Anonymkode: 17f4a...624 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 12. juli #5 Del Skrevet 12. juli Ja. Har hele tiden vært sikker på at jeg kom til å få vansker med å få barn. En tett eggleder og pcos (visste ikke om noe av det før etter vi begynte å prøve). Anonymkode: 89e93...c4f Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 12. juli #6 Del Skrevet 12. juli Jeg har alltid visst det, jeg ble operert for cyster på eggstokkene som 14 åring men har aldri blitt diagnosert med PCOS eller noenting annet. Alt ser bra ut i følge gynekolog men jeg har aldri brukt prevensjon (ut over kondom her og der) og har aldri mistenkt graviditet selv etter år med prøving. Jeg ga opp håpet når jeg ble 40. Anonymkode: 6ee1a...c0f 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 12. juli #7 Del Skrevet 12. juli Jeg hadde mistanke for jeg hadde ubeskyttet sex ungdomstiden uten å bli gravid. Med flere partnere. Da jeg mannen prøvde å få barn måtte vi i gang med ivf. Prøvde i 4 år. Fikk 2 barn med ivf. Anonymkode: 651a0...ce8 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 12. juli #8 Del Skrevet 12. juli Ja jeg visste det kom til å bli vanskelig, men det skyldtes mye problemer i tenåra med ekstreme smerter og uregelmessige blødninger og gynekologer som sa da jeg var 16 at hvis jeg ville ha barn burde jeg få det da. Jeg fant en hormonprevensjon som har gjort at jeg ble kvitt plagene så jeg fikk studert og kommet meg i jobb. Er nå 29 år og gravid etter vi prøvde i over ett år (ikke helt naturlig da, måtte ha medisin for å bli gravid) og skulle egentlig hatt oppstart IVF i disse tider, men kunne avbestille den timen Anonymkode: fa184...483 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 12. juli #9 Del Skrevet 12. juli Hadde en sterk mistanke som viste seg å ikke stemme i det hele tatt. Anonymkode: ffeab...20c Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 12. juli #10 Del Skrevet 12. juli Jeg har alltid hatt en følelse av at jeg ikke kan bli gravid eller kommer til å måtte få hjelp for å bli det. Har ikke prøvd, men i ungdommen slurvet jeg med prevensjon og ble aldri gravid. Anonymkode: 2d251...eb7 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 12. juli #11 Del Skrevet 12. juli Nei.. eller ja. Har alltid grublet og bekymret meg for om jeg ikke kunne få barn. Men det kunne jeg uten problemer, har 2. Anonymkode: e066e...5b4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 13. juli #12 Del Skrevet 13. juli Tanken hadde ikke slått meg. Tvert i mot var jeg super forsiktig og livredd for graviditet. Og sikker på at vi skulle treffe på første forsøk da vi først begynte å prøve. Nå har jeg vært 15 år uten prevensjon, vært gjennom noen prøverørsforsøk, og aldri blitt gravid. Fortsatt diagnosen "uforklarlig barnløshet". Anonymkode: 0c1f1...0b5 1 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 13. juli #13 Del Skrevet 13. juli AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Tanken hadde ikke slått meg. Tvert i mot var jeg super forsiktig og livredd for graviditet. Og sikker på at vi skulle treffe på første forsøk da vi først begynte å prøve. Nå har jeg vært 15 år uten prevensjon, vært gjennom noen prøverørsforsøk, og aldri blitt gravid. Fortsatt diagnosen "uforklarlig barnløshet". Anonymkode: 0c1f1...0b5 *Må legge til at jeg var ung, bare 28 da vi ble prøvere. Ingen søsken eller venninner som var i gang. Foreldre og øvrig slekt som hadde fått barn "som vanlig". Så jeg hadde aldri møtt på ufrivillig barnløshet, og knapt hørt om prøverørsbehandling. Anonymkode: 0c1f1...0b5 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 13. juli #14 Del Skrevet 13. juli Det høres akkurat ut som meg for 8 år siden. Jeg har ønsket meg barn siden jeg var et barn selv, men hatt følelsen av at jeg ikke kunne få det. Det har nesten kjentes som at jeg har visst at jeg ikke var blant dem som kom til å oppleve å bli mor, at det var en selvfølge. I hvert fall, magefølelsen stemte lenge. Jeg tror nok det er ganske tilfeldig, men den gjorde det. Så da jeg var 32, var mannen og jeg også på utredning etter å ha prøvd hjemme i nærmere tre år. De fant ikke noe galt, og vi fikk diagnosen uforklarlig barnløshet, og gikk i gang med IVF. Så det du skriver er jo akkkurat som å lese om meg, TS. Men jeg kan si at resten av min historie, er at vi fikk det eldste barnet vårt på 3. IVF-forsøk. Og så kjente jeg meg plutselig så kvalm og rar, og tok en test, og så fikk vi lillesøster uten hjelp 1,5 år etter at eldste ble født. Så magefølelsen var ikke riktig likevel, til slutt. Masse lykke til når dere skal i gang med IVF ❤️ Anonymkode: a32d8...23d Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 13. juli #15 Del Skrevet 13. juli Nei, alltid følt meg veldig fruktbar, og jeg er også veldig fruktbar. Da vi startet å prøve skjøntr jeg fort at det var noe galt, siden jeg ikke ble gravid ved eggløsning, og mistenkte raskt at årsaken lå hos mannen. Tok utredning privat etter et halvt år med prøving, og det magefølelsen min var riktig. Anonymkode: 8e9a3...3a5 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 13. juli #16 Del Skrevet 13. juli Ja. Men slet ikke så mye som jeg trodde. Var også sikker på jeg kom til oppleve SA dersom jeg ble gravid. Det skjedde pp4. Ble gravid igjen pp6 og alt gikk fint. For min del har det nok også handlet om redselen for å ikke få mulighet til å bli mor, at jeg aldri skulle treffe den rette, at det er "typisk" uheldige ting skjer meg osv. Anonymkode: c24e8...558 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 13. juli #17 Del Skrevet 13. juli Ja! Men det tror jeg kommer av at jeg er en engstelig person som ikke klarer å glede meg til ting fordi jeg tror det er for godt til å være sant. Jeg klarte å bli gravid. Anonymkode: 5c790...fc8 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 13. juli #18 Del Skrevet 13. juli Har alltid hatt følelsen av at noe ville stikke kjepper i hjula for meg, og det skjedde gang på gang, sånn som med mye annet. Anonymkode: d9faf...4da Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Trollungen96 Skrevet 13. juli #19 Del Skrevet 13. juli Har alltid hatt følelsen av at det skulle ta lang tid. Fikk en sønn❤️ men nr 2 lar vente på seg og jeg har en magefølelse av at det ikke blir flere barn, etter ivrig prøving sin tid nå 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 14. juli #20 Del Skrevet 14. juli Jeg hadde det i årene før jeg fikk barn, men tror dette er naturlig da. At man er redd for å ikke kunne få barn, når man vet at man ønsker seg barn en dag. Hører om alle som blir gravide på prevensjon, jeg glemte både en og flere piller på rad uten at dette førte til noen barn. Anonymkode: 694dd...91c Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå