Hvordan glemme gamle venner og gå videre?

[AnonymBruker]

Ble ditcha av kompis 2 år tilbake, som jeg hadde jevnlig kontakt med fra 15års alderen(er nå 41år). Også mistet kontakt med annen barndoms kompis. Jeg har prøvd å opprettholde kontakt, men interessen er ikke gjensidig. Alikevel siter jeg ofte med nostalgisk tanker og savnet etter tid med disse kompisene(og generelt) . Men de fortjener jo ikke dette, jeg burde jo egentlig bare "glemme" de.

Hvordan endre tankemønster og ikke føle for mye på sorgen og savnet etter fortiden? De ønsker ikke mer kontakt og jeg burde jo heller tenke deres tap!? 

Anonymkode: 7695c...bc1

[AnonymBruker]

.... jeg kjenner også på sviket. Personer man har så mye minner med på godt og ondt under oppveksten, men som tydeligvis ikke var noe viktig for dem, som jeg nå har forstått i ettertid. 

Anonymkode: 7695c...bc1

[AnonymBruker]

Slett de på alt av sosiale medier, så blir du ikke minnet på hva som skjer med dem.

Anonymkode: ac1fd...c94

[AnonymBruker]

Dere har opplevd mye sammen i mange år, og barndomsvenner er noe helt spesielt. Venner som kommer og går som voksen er ikke like spesielt som barndomsvenner. 
Jeg ble selv fryst ut av 3 venninner jeg hadde fra barneskolen og ut videregående. Vi har opplevd alt sammen. 
Tror jeg hadde kjærlighetssorg lenge. I flere år gjorde dette vondt. 
Jeg er fremdeles glad i de, og hun ene har jeg litt kontakt med. 
Men når vi møtes så kjenner jeg at vi er veldig ulike. Hun er den samme, mens jeg har vokst og utviklet meg på alle disse årene. 
Mitt tips til deg er å la de gå. 
deres tap. Jeg det er både trist og vondt, men folk som dumper gode barndomsvenner uten særlig grunn som du kan forstå er ikke hyggelig. 
Jeg er der, hadde de 3 damene som de er nå, kommet på døra med roser og sagt unnskyld hadde jeg sluppet de inn på en kopp te og vært hyggelig, men jeg har vokst videre og de kjenner ikke meg lengre slik det var før. 
jeg vik aldri kunne stole på de igjen. 
Jeg tok utdannelse, giftet meg og fikk barn. Nye venner osv.  De er alenemødre, hun ene isolerer seg mye, mens den andre jobber seg ihjel for å få hjulet til å gå rundt. 
den gang vi var 20 kuttet de meg ut, og bestilte seg reise verden rundt i 7 mnd. De skulle reise og oppleve. Jeg var ikke en del av den planen. Jeg satt igjen hjemme og hadde det vondt. 
De som får leve med den, jeg har gått videre 

 

Anonymkode: 2174e...014

[svartkatt]

Fokuser på de og det som er bra her og nå. Finn nye gleder om det trengs. 

[Bombasi]

Jeg har mistet kontakt med alle mine venner over årenes løp. De har stiftet familier og ble veldig opptatt med sitt, samt man alle har jobber å gå til og setter med pris på ro på kveld og helg etterhvert som "voksenlivet" tok oss. 

Vi er alle skyld i dette frafallet. Også meg.

På mange måter er dette sårt enda, og har alltid vært det. Men samtidig har jeg akseptert og distansert meg fra det. Jeg tillater meg å mimre, men bare til et visst punkt. Bikker man punktet så bygger man opp savn og man "dyrker" ensomheten, og da blir det straks verre.

Minner er fine å ha, men det er viktig å minne seg på om at nå har livet gått videre, og minnene er kun minner. Minner sier ingenting om framtiden. Selv om dere hadde det fint tidligere i livet, så er det på ingen måte gitt at dere ville hatt det nå selv om dere fortsatt var venner. Man er i kontinuerlig endring, derfor må du skille minner fra virkelighet. Ta med deg det gode, men hev blikket. 

Det er ofte lurt i å fjerne relasjonene fra sosiale medier, slik at du slipper å bli minnet på om dem.

Har du blitt dumpet så er dette enda viktigere. Aksepter det, distanser deg og se framover. Med det du har nå, og hva du kan gjøre med det du har nå. 

Kan du få deg nye relasjoner?
Hvis ja, søk dem.
Hvis nei, lag deg din beste hverdag for deg selv. Der du fokuserer på deg selv og framtiden din. 

Vit at om 5 år kan ting se helt annerledes ut for deg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dere har opplevd mye sammen i mange år, og barndomsvenner er noe helt spesielt. Venner som kommer og går som voksen er ikke like spesielt som barndomsvenner. 
Jeg ble selv fryst ut av 3 venninner jeg hadde fra barneskolen og ut videregående. Vi har opplevd alt sammen. 
Tror jeg hadde kjærlighetssorg lenge. I flere år gjorde dette vondt. 
Jeg er fremdeles glad i de, og hun ene har jeg litt kontakt med. 
Men når vi møtes så kjenner jeg at vi er veldig ulike. Hun er den samme, mens jeg har vokst og utviklet meg på alle disse årene. 
Mitt tips til deg er å la de gå. 
deres tap. Jeg det er både trist og vondt, men folk som dumper gode barndomsvenner uten særlig grunn som du kan forstå er ikke hyggelig. 
Jeg er der, hadde de 3 damene som de er nå, kommet på døra med roser og sagt unnskyld hadde jeg sluppet de inn på en kopp te og vært hyggelig, men jeg har vokst videre og de kjenner ikke meg lengre slik det var før. 
jeg vik aldri kunne stole på de igjen. 
Jeg tok utdannelse, giftet meg og fikk barn. Nye venner osv.  De er alenemødre, hun ene isolerer seg mye, mens den andre jobber seg ihjel for å få hjulet til å gå rundt. 
den gang vi var 20 kuttet de meg ut, og bestilte seg reise verden rundt i 7 mnd. De skulle reise og oppleve. Jeg var ikke en del av den planen. Jeg satt igjen hjemme og hadde det vondt. 
De som får leve med den, jeg har gått videre 

 

Anonymkode: 2174e...014

Ja, det er vel en slags sorg jeg fortsatt sitter med. Han ene som brøt kontakten for 2 år siden var egentlig min eneste nære kompis, selv om vi også var forskjellige på en del områder. Problemet er at jeg ikke har fått noen nye, og  som du sier, er noe eget med barndoms venner. Får bare prøve så godt jeg kan å godta ting som d er å fokusere på det positive i livet jeg har nå(feks min kjæreste) 

Men savnet blir verst hvis jeg hører en gammel låt fra yngre dager.... 

Ts

Anonymkode: 7695c...bc1

[AnonymBruker]

Meditasjon

Anonymkode: b078b...cfa

[AnonymBruker]

Som allerede nevnt - fjern/blokker fra alle sosiale medier. Finn deg hobbyer og søk etter nye venner du kan tilbringe tid med som du er på bølgelengde med her og nå.

Jeg er for å leve i nuet. Og jeg er ikke interessert i å ha venner som kun tar kontakt for å mimre om gamle dager, men som ellers bor i nærheten og har fått seg nye venner de pleier kontakt med på fritiden. Dette med å ha kontakt med noen og snakke en gang i blant har jeg ingen forståelse for. Derimot er jeg en tilhenger av at det ofte er bedre å la ting ligge, slik at du husker vennene som de var den gang. Hadde et par som holdt på å ringe slik og sende gamle bilder i nye og ne og tenkte at dette gidder jeg ikke. Melankoli og å leve i fortiden skal en passe seg for.

Anonymkode: 9584d...275

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Dere har opplevd mye sammen i mange år, og barndomsvenner er noe helt spesielt. Venner som kommer og går som voksen er ikke like spesielt som barndomsvenner. 
Jeg ble selv fryst ut av 3 venninner jeg hadde fra barneskolen og ut videregående. Vi har opplevd alt sammen. 
Tror jeg hadde kjærlighetssorg lenge. I flere år gjorde dette vondt. 
Jeg er fremdeles glad i de, og hun ene har jeg litt kontakt med. 
Men når vi møtes så kjenner jeg at vi er veldig ulike. Hun er den samme, mens jeg har vokst og utviklet meg på alle disse årene. 
Mitt tips til deg er å la de gå. 
deres tap. Jeg det er både trist og vondt, men folk som dumper gode barndomsvenner uten særlig grunn som du kan forstå er ikke hyggelig. 
Jeg er der, hadde de 3 damene som de er nå, kommet på døra med roser og sagt unnskyld hadde jeg sluppet de inn på en kopp te og vært hyggelig, men jeg har vokst videre og de kjenner ikke meg lengre slik det var før. 
jeg vik aldri kunne stole på de igjen. 
Jeg tok utdannelse, giftet meg og fikk barn. Nye venner osv.  De er alenemødre, hun ene isolerer seg mye, mens den andre jobber seg ihjel for å få hjulet til å gå rundt. 
den gang vi var 20 kuttet de meg ut, og bestilte seg reise verden rundt i 7 mnd. De skulle reise og oppleve. Jeg var ikke en del av den planen. Jeg satt igjen hjemme og hadde det vondt. 
De som får leve med den, jeg har gått videre 

 

Anonymkode: 2174e...014

Nei nei nei. Dette er ikke måten å gå videre på, og heller ikke måten å utvikle seg på. Å snakke ned dine tidligere venninner mens du sitter på din høye hest. Selv om det å være alenemor og ikke ha riktig/ordentlig utdannelse er feil for DEG, så er det ikke feil for de. Det er deres liv og de gjør så godt de kan, akkurat som deg. Det du skal gjøre: du skal for deg, inni deg selv ,ønske de alt godt uten å komme med det oppgulpet der i tillegg. Er sånne innlegg jeg alltid tenker at den andre parten nok hadde en god grunn til å bryte kontakt. For det der er ikke sunn tankegang....

Anonymkode: 53ea5...cb6