«Redd» for tenåringssønnen min

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ikke meg du siterer, men akkurat det må være overtenking fra TS sin side.

Resten av det hun beskriver virker veldig som asperger. Jeg ville ha kontaktet fastlegen og fått henvisning til Habiliteringstjenesten. Her er det de som tar seg av utredning innenfor autismespekteret. 

Om det ikke er det, så finner de ut det også. 

Anonymkode: 0f3f7...ec5

Hvorfor må det være overtenking? 

Og ja, mulig han har en autismespekterforstyrrelse. Det hindrer ham i såfall ikke fra å være farlig for andre. Faktisk er det å være på autismespekteret en risikofaktor i seg selv for alvorlig vold og drap. 

Anonymkode: 2bc41...ce2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Har en tenåringsgutt som har endel problemer. Jeg og faren er skilt, begge har ny ektefelle og fått små barn. Tenåringen har siste åra blitt verre og verre. Ikke smelling med dørene og verbal stygg, men lukker seg mer og mer inne, kommuniserer overhodet ikke med oss. Ignorerer og overser småsøsken totalt, og svarer omtrent ikke oss voksne heller. Kun med «ja» og «nei», men smiler aldri, ler ikke, forteller ingenting. Mutt og sur konstant. Han er smart, merker godt at han er svært intelligent, noe vi også får tilbakemeldinger på fra skolen. Men det er noe som ikke stemmer, uten at jeg helt klarer å få tak på det. Kan ikke gå i detaljer i fare for gjenkjennelse, men en hendelse i fjor hvor han plutselig viste mer av personligheten sin skremte både meg og faren, og vi vurderte å koble på BUP, men det roet seg og det ble ikke noe av. 
Etter dette har jeg vært litt redd for hva han kan finne på. Jeg er ikke redd for konfrontasjoner eller at han skal slå meg etc. Han er alltid rolig og høflig utad. Men jeg har hatt en uro når han sover i samme hus som oss. For å være helt ærlig, har jeg vært redd for at han skal finne på å drepe oss og barna i søvne.. Har ikke nevnt noe til noen om det, for jeg har følt det er overtenking. Men i kveld, helt uavhengig av hverandre, så fortalte mannen min at han har vært redd for det samme. Og at han derfor har sittet mye våken på nettene for å passe på når tenåringen er hos oss.. Det skremmer meg at vi da er to voksne som sitter med samme ekle følelse. Hva gjør man da?? 

Anonymkode: 75877...2fb

Kommet bare halvveis i innlegget ditt før røde varsellamper lyste når det gjelder hans internettaktivitet. Jeg vil på det sterkeste råde deg å snoke eller på annen måte uten hans viten, i hva han gjør på nettet og hvem han kommuniserer med. 

Til tross for stereotypier om hvem som blir dratt inn i ulike grupper, fora o.l. på nett når det f.eks. gjelder terrorisme, nazisme, og annet, så er det ofte den helt vanlige, majoritets-ungdomsgutten. Dette kommer ikke fram i medier. 

Ikke vent, gjør det straks. Ditt morsinstinkt og kjennskap til eget barn tilsier at noe er galt. Dette må du ta på høyeste alvor.

Anonymkode: 804a5...78e

[AnonymBruker]

Isambard skrev (2 timer siden):

Jeg kan ikke se at hun har endret historien i det hele tatt. Det virker som om han har blitt tatt godt vare på, men det sier seg selv at babyer og småbarn må få mer oppmerksomhet. Sånn er livet for alle storesøsken. Når en ungdom sliter kan vel alle tenke at de burde gjort mer.

Det eneste som er uforståelig for meg er denne ideen om at han kan drepe familien om natta. Hva er det for noe? Ikke er han aggressiv og ikke er han voldelig. 

Man kan ikke gå til politiet uten å ha noe å melde. Politiet har ikke lov til å gå inn på PCen hans uten konkret grunn til mistanke.

Denne tenåringen gjorde noe for et år siden som har ført til at både mor og stefar har blitt redd for at han kan drepe familien mens de sover på natta. At det var noe svært bekymringsfullt er åpenbart. At Ts ikke vil dele hva, for ikke å bli gjenkjent, det bør vi alle respektere, og heller bare forstå at en ellers oppegående mor og stefar ikke får en slik frykt uten grunn.

Og jo, man kan gå til politiet for å få råd og en vurdering av situasjonen, i dette tilfellet en trusselvurdering. Forebyggende enhet som retter seg mot ungdom ønsker til og med at foreldre skal ta kontakt, fordi det er så mye enklere å forebygge enn når en situasjon har gått altfor langt.

 

Anonymkode: a1409...6cc

[AnonymBruker]

Han 19 åringen som drepte mor og stefar og prøvde å drepe søsknene, var jo også snill og godt likt utad. At han fungerer på skole/jobb er ikke ensbetydende med at han ikke kan være farlig. Her må dere tenke dere nøye om.

Anonymkode: d315b...c85

[ArielSofie]

Det er vanskelig å helt få forståelse for hva som er problemet med gutten og hva som skremmer dere. Han er 17 år, det er et veldig lite vindu før han blir 18 og du ikke har noe rettslig kontroll over han. Så det haster å gripe inn dersom han trenger det. Han er over 15 og må selv samtykke til en del frivellig behandling om det er snakk om psykiatri.

Hvordan fungrer han på skolen? Har han venner og er det vanlige ungdommer, eller et negativt/ ekstremt miljø?  Dette tenker jeg kan si en del om dere har grunn til å være bekymret.

Får gutten fokus av mor og far, eller er begge nyforelsket og opptatt av den nye familien sin? Gutten faller jo utenfor begge steder, det må være sårt. Snakker dere med han, eller blir det bare mas og kjeft? Legger dere tilrette for gode samtaler, feks ved å lærekjøre, kjøre og hente han, dra på aktiviteter/ se på programmer han liker osv?

Du bør oppsøke psykolog for veiledning, så kan psykologen hjelpe deg med å sortere om det er noe grunn i bekymringene dine eller ikke. Husk at Johanne Ihle Hansen var redd for broren sin den siste tiden, og moren hennes sa til venninnene sine samme dag som han drepe Johanne at hun ville oppsøke hjelp, men så drepte Philip Manshaus Johanne før moren kom så langt, og flaks gjorde at han ikke drepte flere. Det har vært nok familietragedier dette året, så om det er noe i bekymringene dine så må du ta grep. Noen ganger er det tragedier hvor gjerningspersonen blir alvorlig psykisk syk og skulle fått hjelp før, også gjør han dumme ting som får konsekvenser for resten av livet sitt, og for de rundt.

Tillegg: nå har jeg lest hele tråden og ser du har kommet med litt tileggsinnformasjon. Ut i fra det du skriver så er han ganske vellfungerende og normal ute, men veldig tennåring hjemme. Jeg ville  kanskje vært bekymret for om han skulle skade seg fremfor andre om han ikke har det så godt. Jeg ser ikke noen grunn til å koble på PST slik andre skriver. Dette kan være en helt vanlig tennåring, en tennåring som sliter med tennåringsproblemer han ikke vil fortelle om, eller en deprimert gutt. Fortsett med å vise at du er glad i han, og ta initativ til deres felles interesse, eventuelt prøv å finne nye felles intresser. Han viser glede og takker når han får noe, så han er ikke bare frekk ser jeg. Det å være tennåringsforelder er en utakknemmelig jobb.

Endret 10. juli av ArielSofie

[AnonymBruker]

Ikke lest alt, men kjenner meg igjen i det du skriver. Har vært igjennom noe a la det samme med begge tenåringsguttene våre. Innesluttet, sinte, slutter å snakke, ser på mye "lugubert" på strømmetjenesteloggene, sluttet å spise sammen med oss... ikke sammen med venner heller lengre. 

Jeg var ikke redd for vår egen del, men var veldig innom tanker om radikalisering, selvmordsfare etc... var tidvis redd for å gå inn på rommet deres i redsel for å ikke finne de, finne de død. Verst med førstemann. Jeg kontaktet nesten politiet i en fase han var veldig opptatt av Breivik og Manshaus, men gjorde det ikke. Utallige googlinger på nett hvilke tegn jeg burde se etter, særlig i sene nattetimer når jeg var fortvilt. Det gikk lettere med broren, for da hadde vi liksom vært igjennom det før.

Men det var en periode - og den gikk heldigvis over! Men kjenner igjen tankene dine og de er veldig skremmende. Hos oss løsnet det da de var ferdige på vgs, og begynte å studere. Da ville de flytte på hybel - og vi så en oppblomstring sosialt, mer selvstendige, prater igjen, har fått venner, driver med aktiviteter igjen. Bodde i kollektiv. 

Så TS, vær der, vis at du bryr deg, vis at han er den viktigste i livet ditt. Selv om det er grynting og sinne stryk han over ryggen, skuldrene, smil, ha litt humor. Selv om det føles som du aldri får noe tilbake. Vær det vennlige gnagsåret. Jeg tror dette kan gå over. Han er sikkert kjempeusikker og i verste hormonrush. ❤ 

Anonymkode: ff745...12b

[AnonymBruker]

Han minner om min tenåring for et år siden. Han er helt annerledes nå, blid og snill og kosete.

Du burde få hjelp med de vonde tankene dine. Ny-mannen din også, uff så vondt dere har det.

Anonymkode: e3272...f67

[ArielSofie]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Han 19 åringen som drepte mor og stefar og prøvde å drepe søsknene, var jo også snill og godt likt utad. At han fungerer på skole/jobb er ikke ensbetydende med at han ikke kan være farlig. Her må dere tenke dere nøye om.

Anonymkode: d315b...c85

Nei, men det er en risikofaktor. Det er veldig mange tennåringer som syntes familien er dum og irriterende, men som ikke dreper andre eller driver med ekstremisme, og som vokser opp til å bli omsorgsfulle og snille voksne. Jeg vil påstå at det er normalen.

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg ville ha tatt det opp med skolen / helsevesenet. Det er vondt å gå og være så bekymret for deg. Opplever hans far det samme? 

Jeg tenker ingen her på KG kan komme med sakkyndige råd, så henvend deg til andre. 

Jeg tror heller ikke du skal være redd for å utrykke bekymringen din tik din sønn. Du vil neppe få noe svar, men han får jo likevel en bekreftelse på at hans ve og vel er viktig for deg. 

Anonymkode: 4bc8d...3d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Ikke lest alt, men kjenner meg igjen i det du skriver. Har vært igjennom noe a la det samme med begge tenåringsguttene våre. Innesluttet, sinte, slutter å snakke, ser på mye "lugubert" på strømmetjenesteloggene, sluttet å spise sammen med oss... ikke sammen med venner heller lengre. 

Jeg var ikke redd for vår egen del, men var veldig innom tanker om radikalisering, selvmordsfare etc... var tidvis redd for å gå inn på rommet deres i redsel for å ikke finne de, finne de død. Verst med førstemann. Jeg kontaktet nesten politiet i en fase han var veldig opptatt av Breivik og Manshaus, men gjorde det ikke. Utallige googlinger på nett hvilke tegn jeg burde se etter, særlig i sene nattetimer når jeg var fortvilt. Det gikk lettere med broren, for da hadde vi liksom vært igjennom det før.

Men det var en periode - og den gikk heldigvis over! Men kjenner igjen tankene dine og de er veldig skremmende. Hos oss løsnet det da de var ferdige på vgs, og begynte å studere. Da ville de flytte på hybel - og vi så en oppblomstring sosialt, mer selvstendige, prater igjen, har fått venner, driver med aktiviteter igjen. Bodde i kollektiv. 

Så TS, vær der, vis at du bryr deg, vis at han er den viktigste i livet ditt. Selv om det er grynting og sinne stryk han over ryggen, skuldrene, smil, ha litt humor. Selv om det føles som du aldri får noe tilbake. Vær det vennlige gnagsåret. Jeg tror dette kan gå over. Han er sikkert kjempeusikker og i verste hormonrush. ❤ 

Anonymkode: ff745...12b

Tusen takk for at du tok deg tid til å skrive dette❤️ så fælt du må ha hatt det den tiden, virker helt grusomt 😔 Håper vi kommer ut av andre enden på en god måte her også❤️ ts

Anonymkode: 75877...2fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Han minner om min tenåring for et år siden. Han er helt annerledes nå, blid og snill og kosete.

Du burde få hjelp med de vonde tankene dine. Ny-mannen din også, uff så vondt dere har det.

Anonymkode: e3272...f67

Tusen takk for fint svar fra deg, unner ingen den uroen vi sitter med, men det er likevel godt å lese at vi ikke er alene om å slite ❤️ ts 

Anonymkode: 75877...2fb

[Lorieen]

Dere må prate med gutten, først og fremst. Og skaffe ham nødvendig hjelp ut i fra det som kommer frem (eller ikke kommer frem) i samtaler med ham. 
Hvis dere faktisk har en genuin bekymring for at han kan finne på å skade eller drepe noen, så skal det varsles til politi og eventuelt helsevesen. 

[Isambard]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Denne tenåringen gjorde noe for et år siden som har ført til at både mor og stefar har blitt redd for at han kan drepe familien mens de sover på natta. At det var noe svært bekymringsfullt er åpenbart. At Ts ikke vil dele hva, for ikke å bli gjenkjent, det bør vi alle respektere, og heller bare forstå at en ellers oppegående mor og stefar ikke får en slik frykt uten grunn.

Og jo, man kan gå til politiet for å få råd og en vurdering av situasjonen, i dette tilfellet en trusselvurdering. Forebyggende enhet som retter seg mot ungdom ønsker til og med at foreldre skal ta kontakt, fordi det er så mye enklere å forebygge enn når en situasjon har gått altfor langt.

 

Anonymkode: a1409...6cc

 

Hvis han har truet med å drepe dem kan de gå til politiet.

Jeg synes i såfall det er en veldig viktig opplysning å utelate. Hun kunne heller utelatt en masse mindre viktige ting hvis hun var redd for å bli gjenkjent.

Jeg har inntrykk av at det ikke er en konkret trussel, men at de har "sett en side ved personligheten".

[AnonymBruker]

Isambard skrev (1 minutt siden):

 

Hvis han har truet med å drepe dem kan de gå til politiet.

Jeg synes i såfall det er en veldig viktig opplysning å utelate. Hun kunne heller utelatt en masse mindre viktige ting hvis hun var redd for å bli gjenkjent.

Jeg har inntrykk av at det ikke er en konkret trussel, men at de har "sett en side ved personligheten".

Ts sier han ikke har vært aggressiv. Da er det litt vanskelig å skjønne hvorfor de er så redd han. Man kan være aggressiv uten å være voldelig. Kanskje ts mente at han ikke har vært voldelig

Anonymkode: 639f3...388

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Min tanke er at de mindre tingene kan være vanlig tenåringsgreie. Det han gjorde i fjor burde ha blitt fulgt opp mer. Tror ikke noe grovt brått roet seg, tror heller gutten ble flinkere til å holde det skjult. Hva det nå enn er. For å fortsette å holde ting skjult må man ha minst mulig kommunikasjon. Så dette er nok det som skjer. 

Ift sinne og andre ting så tenker jeg hasj. Mest sannsynlig skjuler han røyking. Går han på skolen så kan du snakke med skolen om de kan ha politi og narkohund på skolen en dag, slik at det vil bli tatt. I sommer kan du likevel ringe politiet for å få råd til hvordan du ser tegn på bruk. 

Anonymkode: e7b3c...53a

Du er klar over at sinne/utagering er EKSTREMT sjeldent når påvirket av hcg? 😂 hadde DET vært ett stort problem hadde ikke flere og flere land legalisert det. Mange folk med utageringsproblemer som hadde blitt så godt som kvitt de med feks hcg dråper.
Synd Norge er så molbo sånn sett, men det er en annen diskusjon. 
 

Anonymkode: 1e79e...38b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.7.2024 den 0.44):

Er det virkelig synd på et barn som får mange søsken som elsker han og ser opp til han? Slutt da!

Anonymkode: 75877...2fb

Elsker han alle søsknene sine og det faktum at de på begge kanter bor med både mor og far, men han får bare bo på deltid med en av gangen?

 

Anonymkode: 73f38...0c0

[Pilleville]

AnonymBruker skrev (På 10.7.2024 den 10.45):

Jeg ser at TS både har fått råd om å kontakte både  politiet og PST, - makan til overdrivelse!

Jeg forstår ikke hvorfor TS er så bekymret over eget liv, basert på det hun beskriver.

Han er intelligent, innesluttet og lite sosial, noe som heller mot en diagnose innenfor autismespekteret. Jeg ville forøvrig vært mer bekymret over livet hans enn mitt eget, om jeg var moren hans.

Anonymkode: 0f3f7...ec5

Ts seier jo at det har vert alvorlige episoder

[AnonymBruker]

Flytte til far ? Neida bare tuller. Men til det seriøse, ta din intuisjon på alvor !!!! Han kan ha farlige tanker og ideer i hodet som ofte er inspirert fra det mørke nettet...han kan faktisk ha slike tanker. Frykten er ikke grunnløs siden dere begge føler den. Oppsøk hjelp for gutten. Kjenner han seg uelsket, glemt og oversett ? 

Anonymkode: 416a6...116

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.7.2024 den 0.44):

Er det virkelig synd på et barn som får mange søsken som elsker han og ser opp til han? Slutt da!

Anonymkode: 75877...2fb

Du vet ikke hvordan det føles å være den eneste halv søsken i en søskenflokk på begge foreldrenes sider. Så ikke uttal deg om det du ikke selv har opplevd. Det er en ensomhets følelse som mange ikke kan sette ord på, siden det ikke er lov å si sånt.

Anonymkode: 416a6...116

[Matas]

Tråden er ryddet for brukerdebatt, spekulasjoner, latterliggjøring, avsporinger og svar til dette. 

Matas, mod.