«Redd» for tenåringssønnen min

[AnonymBruker]

Har en tenåringsgutt som har endel problemer. Jeg og faren er skilt, begge har ny ektefelle og fått små barn. Tenåringen har siste åra blitt verre og verre. Ikke smelling med dørene og verbal stygg, men lukker seg mer og mer inne, kommuniserer overhodet ikke med oss. Ignorerer og overser småsøsken totalt, og svarer omtrent ikke oss voksne heller. Kun med «ja» og «nei», men smiler aldri, ler ikke, forteller ingenting. Mutt og sur konstant. Han er smart, merker godt at han er svært intelligent, noe vi også får tilbakemeldinger på fra skolen. Men det er noe som ikke stemmer, uten at jeg helt klarer å få tak på det. Kan ikke gå i detaljer i fare for gjenkjennelse, men en hendelse i fjor hvor han plutselig viste mer av personligheten sin skremte både meg og faren, og vi vurderte å koble på BUP, men det roet seg og det ble ikke noe av. 
Etter dette har jeg vært litt redd for hva han kan finne på. Jeg er ikke redd for konfrontasjoner eller at han skal slå meg etc. Han er alltid rolig og høflig utad. Men jeg har hatt en uro når han sover i samme hus som oss. For å være helt ærlig, har jeg vært redd for at han skal finne på å drepe oss og barna i søvne.. Har ikke nevnt noe til noen om det, for jeg har følt det er overtenking. Men i kveld, helt uavhengig av hverandre, så fortalte mannen min at han har vært redd for det samme. Og at han derfor har sittet mye våken på nettene for å passe på når tenåringen er hos oss.. Det skremmer meg at vi da er to voksne som sitter med samme ekle følelse. Hva gjør man da?? 

Anonymkode: 75877...2fb

[AnonymBruker]

Alder?

Anonymkode: f9b4d...b41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Alder?

Anonymkode: f9b4d...b41

Snart 17år..

Anonymkode: 75877...2fb

[AnonymBruker]

Da har dere jammen feila med tilknytningen, ass (hvis han ikke er født psykopat)

Anonymkode: 34d48...fe5

[AnonymBruker]

Høres ut som sønnen min på 18 med autisme. 

Pratet med skolen? Hvordan er han med venner, og sosialt på skolen?

Psykolog? 

Anonymkode: f9b4d...b41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Da har dere jammen feila med tilknytningen, ass (hvis han ikke er født psykopat)

Anonymkode: 34d48...fe5

Bare kutt ut!!

Anonymkode: f9b4d...b41

[AnonymBruker]

Diagnose ? Kanskje få henvisning til bup så han blir utredet, noe sliter han med tydeligvis. 
 

Hvorfor har dere en følelse av at han kan drepe dere ? Jeg hadde ikke lagt meg å sovet om natten om jeg følte jeg hadde en drapsmann i hus sammen med de andre barna mine😨 

Anonymkode: 1594d...673

[AnonymBruker]

Ser autisme er nevnt, og synes det høres på en prikk ut som fetteren min med asperger. 

Anonymkode: cb9a5...695

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Bare kutt ut!!

Anonymkode: f9b4d...b41

Kutt ut selv. Hva er feil med det jeg skrev? Om de kontakter BUP, vet du hva de kommer til å anbefale? Styrke relasjonen og tilknytningen.

Anonymkode: 34d48...fe5

[AnonymBruker]

Tenker dere voksne må sette dere ned med han og forsøke å få han til å prate, gjerne dele tankene deres. Når jeg sier voksne så mener jeg mor og far, vise at dere er seriøst bekymret. 
Dersom dere ikke kommer noen vei, så hadde jeg kontaktet barnevernet selv for rådgivning. 

Anonymkode: ee719...a96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Kutt ut selv. Hva er feil med det jeg skrev? Om de kontakter BUP, vet du hva de kommer til å anbefale? Styrke relasjonen og tilknytningen.

Anonymkode: 34d48...fe5

Det kommer da helt an på hva utredningen forteller… 

 

Man går ikke til legen med brukket fot og får beskjed om å ta allergimedisin… 

Anonymkode: 1594d...673

[AnonymBruker]

Når jeg leser dette slår det meg at fokuset ditt er veldig på DINE følelser. DIN redsel. Han er din sønn og du må snu fokuset over på ham. Prøv å se hans følelser, se på hans liv. Han virker resignert og muligens føler han seg oversett og maktesløs i forhold til at du og faren har nye partnere og nye barn. Sett av tid til kun han og spør han hvordan han har det og tål hva han svarer. Ha fokus på han  uansett hva han forteller. Se hans følelser og anerkjenn dem og godta at han muligens ønsker noe du ikke kam gi han.  Vis at du forstår han.  Ta han med på flere aktiviteter  han liker- slik at han føler seg elsket og at han betyr like mye for deg som småsøsknene.  Vær tilstede og se han inn i øynene når du prater med han. Gi han klemmer - ja du skjønner - vis du er glad i han. 

Anonymkode: 49f2d...c41

[AnonymBruker]

Hva man har gjort som forelder når man sitter i en situasjon der man tenker at ens eget barn kan ta livet av en det lurer jeg på... 

Du kan ikke annet enn å ta kontakt med BUP og da må du være rask for dette barnet ditt er jo nesten myndig og dere har ikke gjort noe for å hjelpe han før det nesten er for seint.

Hardt for barn å ha foreldre som i ene øyeblikket blir skilt og i neste øyeblikk så er de på nytt etablert med nye familier og du tilhører inget sted, litt her og litt der. Folk burde tenke mer på de barna de har før de tenker ny partner og barn.

Anonymkode: 2adb1...dc1

[AnonymBruker]

Ikke rart om han evnt har dårlig tilknytning. 

Både du og far har skaffet ny familie, han er til overs hos begge to.

 

Anonymkode: 73f38...0c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Når jeg leser dette slår det meg at fokuset ditt er veldig på DINE følelser. DIN redsel. Han er din sønn og du må snu fokuset over på ham. Prøv å se hans følelser, se på hans liv. Han virker resignert og muligens føler han seg oversett og maktesløs i forhold til at du og faren har nye partnere og nye barn. Sett av tid til kun han og spør han hvordan han har det og tål hva han svarer. Ha fokus på han  uansett hva han forteller. Se hans følelser og anerkjenn dem og godta at han muligens ønsker noe du ikke kam gi han.  Vis at du forstår han.  Ta han med på flere aktiviteter  han liker- slik at han føler seg elsket og at han betyr like mye for deg som småsøsknene.  Vær tilstede og se han inn i øynene når du prater med han. Gi han klemmer - ja du skjønner - vis du er glad i han. 

Anonymkode: 49f2d...c41

Takk for fint svar❤️ elsker han jo så utrolig høyt, så de tankene jeg har hatt siste året er noe jeg periodevis har dyttet vekk og prøvd å glemme, man vil jo ikke tenke sånn om sitt eget barn. Samtidig ligger det konstant noe og ulmer. Men jeg skulle helt klart hatt mer tid med bare han, det har vært lite tid til det siste årene med 3 små barn på rekke og rad, full jobb osv.. 😞

Anonymkode: 75877...2fb

[AnonymBruker]

Kanskje han føler seg alene og til overs, og dermed mindre viktig for dere, siden dere ha fått nye kjærlighetsfamilier/kjernefamilier med tilbehør -besteforeldre som kun ser sine barnebarn, steforeldre som gjør forskjell selv om det ikke alltid er lett for andre å se, følelse av å gå glipp av ting som søsken alltid får være med på, og han føler han er den mislykkede som ble til overs, og som dere ikke ville være familie sammen med? Blør hvertfall i mitt mammahjerte! 😢😢Har dessverre sett litt for mye 😕 Huff  

Anonymkode: 3a254...11c

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Det kommer da helt an på hva utredningen forteller… 

 

Man går ikke til legen med brukket fot og får beskjed om å ta allergimedisin… 

Anonymkode: 1594d...673

Jeg tror ikke du forstår rekkevidden av dårlig tilknytning...

Anonymkode: 34d48...fe5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kanskje han føler seg alene og til overs, og dermed mindre viktig for dere, siden dere ha fått nye kjærlighetsfamilier/kjernefamilier med tilbehør -besteforeldre som kun ser sine barnebarn, steforeldre som gjør forskjell selv om det ikke alltid er lett for andre å se, følelse av å gå glipp av ting som søsken alltid får være med på, og han føler han er den mislykkede som ble til overs, og som dere ikke ville være familie sammen med? Blør hvertfall i mitt mammahjerte! 😢😢Har dessverre sett litt for mye 😕 Huff  

Anonymkode: 3a254...11c

Det kan hende han føler veldig på dette ja, naturlig nok.. men er det ikke likevel lang vei fra disse følelsene, til å gi familien følelsen av at han kan finne på å drepe oss mens vi sover? 😔 Mange ungdommer sitter sikkert med vonde følelser etter skilsmisser og nye halvsøsken, men de er vel likevel ikke så ustabile at foreldrene er redde for dem?

Anonymkode: 75877...2fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Takk for fint svar❤️ elsker han jo så utrolig høyt, så de tankene jeg har hatt siste året er noe jeg periodevis har dyttet vekk og prøvd å glemme, man vil jo ikke tenke sånn om sitt eget barn. Samtidig ligger det konstant noe og ulmer. Men jeg skulle helt klart hatt mer tid med bare han, det har vært lite tid til det siste årene med 3 små barn på rekke og rad, full jobb osv.. 😞

Anonymkode: 75877...2fb

Har du fått 3 unger i tillegg til ham? Hvor mange har far fått? 

Og du lurer på hvorfor han er som han er?????

Stakkars gutt 😰

Anonymkode: 73f38...0c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg tror ikke du forstår rekkevidden av dårlig tilknytning...

Anonymkode: 34d48...fe5

Tror du alle som får oppfølging på Bup har dårlig tilknytning? 🙄 
 

Her må barnet først og fremst utredes for å kartlegge HVA som plager han. 

Anonymkode: 1594d...673