Mobbing i barnets klasse - trenger råd!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Psykopater er også barn en gang.. seriøst det er bare å holde ungen din unna den her, bytt gjerne skole slikt blir aldri bedre og er så skadelig for de rundt 

Anonymkode: f8f1f...6a3

Men det hjelper jo ikke for alle de andre som er igjen? 
Når barnet er borte på ferie eller syk, hører jeg aldri noe negativt om skolen. 
TS

Anonymkode: cd596...cd5

[AnonymBruker]

Slutt å bruke 😅 i hvert innlegg.

Anonymkode: 5739e...4bc

[AnonymBruker]

Helt vanlig... hilsen barneskolelærer. Det jeg har gjort i slike situasjoner er faktisk å jobbe mer med de andre i klassen. Å skape et klassemiljø hvor man ikke reagerer på og blir med på slik oppførsel. Gå gjennom eksempler på ting som har skjedd (f.eks lignende som det du har skrevet, ts) og snakke om hva man kan gjøre i slike situasjoner og hva elevene mener om sånt. Noen ganger skrev jeg egne eksempler basert på noe som faktisk har skjedd. Noen ganger sa jeg at vi har et problem med baksnakking i denne klassen, x og y og z har skjedd og dette skal vi finne en løsning på. 

Jeg prøvde også å få de andre barna til å forstå hvorfor noen andre oppfører seg sånn. At de har det vanskelig hjemme e.l og at det kun handler om deres problemer, ikke at alle andre gjør feil. 

Når det er sagt, så er det ikke lett. Det slutter ikke på en dag. Det kan ta flere år. 

Samtidig krever det også at dere foreldre snakker litt om sånt her hjemme. Og hvis det ikke løser seg, så prat om hva ditt barn kan gjøre for å hjelpe. Hun kan stå opp for seg selv og andre ved å velge å ikke høre på det denne jenta sier, hun kan gå vekk om jenta vil krangle eller si "jeg har ikke lyst til å snakke om dette"/ "da er vi uenige om den saken" osv. Hun kan trøste andre elever som blir lei seg, hun kan si fra til en voksen med EN GANG det skjer noe, hvis det er noe alvorlig. Og si til henne at bare fordi noen sier noe om en annen, så betyr det ikke at det er sant. Noen kommentarer må vi bare ignorere.

Anonymkode: 8dda9...5ed

[AnonymBruker]

Upopulær holdning, men jeg mener slike «småkonger» må tas ordentlig hardt for å komme seg ned på jorden. Og ja, foreldrene er selvfølgelig en del av problemet.

Hadde vedkommende vært i nærheten av å mobbe mitt barn hadde jeg vært knallhard og mobbet tilbake.

Anonymkode: 66e1b...713

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Helt vanlig... hilsen barneskolelærer. Det jeg har gjort i slike situasjoner er faktisk å jobbe mer med de andre i klassen. Å skape et klassemiljø hvor man ikke reagerer på og blir med på slik oppførsel. Gå gjennom eksempler på ting som har skjedd (f.eks lignende som det du har skrevet, ts) og snakke om hva man kan gjøre i slike situasjoner og hva elevene mener om sånt. Noen ganger skrev jeg egne eksempler basert på noe som faktisk har skjedd. Noen ganger sa jeg at vi har et problem med baksnakking i denne klassen, x og y og z har skjedd og dette skal vi finne en løsning på. 

Jeg prøvde også å få de andre barna til å forstå hvorfor noen andre oppfører seg sånn. At de har det vanskelig hjemme e.l og at det kun handler om deres problemer, ikke at alle andre gjør feil. 

Når det er sagt, så er det ikke lett. Det slutter ikke på en dag. Det kan ta flere år. 

Samtidig krever det også at dere foreldre snakker litt om sånt her hjemme. Og hvis det ikke løser seg, så prat om hva ditt barn kan gjøre for å hjelpe. Hun kan stå opp for seg selv og andre ved å velge å ikke høre på det denne jenta sier, hun kan gå vekk om jenta vil krangle eller si "jeg har ikke lyst til å snakke om dette"/ "da er vi uenige om den saken" osv. Hun kan trøste andre elever som blir lei seg, hun kan si fra til en voksen med EN GANG det skjer noe, hvis det er noe alvorlig. Og si til henne at bare fordi noen sier noe om en annen, så betyr det ikke at det er sant. Noen kommentarer må vi bare ignorere.

Anonymkode: 8dda9...5ed

Takk. Vi snakker mye om sånne ting hjemme, jeg jobber også med barn. Nettopp derfor syns jeg det er vanskelig å akseptere at det ikke blir tatt på alvor av skolen.
 

Men er krevende at læreren ikke forstår problemet. Det bare fortsetter og eskalere… 

TS

Anonymkode: cd596...cd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Upopulær holdning, men jeg mener slike «småkonger» må tas ordentlig hardt for å komme seg ned på jorden. Og ja, foreldrene er selvfølgelig en del av problemet.

Hadde vedkommende vært i nærheten av å mobbe mitt barn hadde jeg vært knallhard og mobbet tilbake.

Anonymkode: 66e1b...713

TS her!

Er en upopulær mening, ja, men samtidig så blir det jo siste utvei om skolen ikke hjelper ungene og det er trist for alle! 

Anonymkode: cd596...cd5

[AnonymBruker]

Dette minner meg veldig om ei «venninne» jeg hadde når jeg gikk på barneskolen. Hun kunne gjøre mange av de samme tingene, for eksempel lede andre til å si noe stygt om noen for å så gå å fortelle «x sier det og det om deg». Og hun lagde også bestandig ett styr om man skulle leke tre stk sammen, da mente hun alltid hun ble holdt utenfor. Hun likte også å ydmyke andre, for eksempel å fortelle flaue ting eller være ekkel når vi var flere sammen. Mye mer men skal ikke utbrodere så mye, veldig likt som dette hvertfall. 
  På ungdomsskolen begynte hun på samme skole som jeg gikk på, heldigvis ikke i samme klasse. Da jeg var en av de «spesielle» hun gjerne ville være sammen med, som gjorde at hun gjerne prøvde å ødelegge om jeg fikk meg noen nye venner. Hun styrte også veldig med mange andre, og om noen andre ikke fant seg i dette brukte hun gjerne foreldrene og sa at de skulle ta kontakt med foreldrene til de andre barna osv. foreldrene var dessverre slik at de bestandig forsvarte henne uansett hva hun gjorde. Så hjalp ikke om noen sa noe til foreldrene hennes. 
  Så tror egentlig det som hjelper mest er om dere er flere foreldre som tar kontakt med skolen og «klager» slik at skolen kan ta kontakt med foreldrene til barnet og si at dette er ett problem, og ikke minst at skolen forstår at dette barnet er ett problem. Mye av dette er jo det som kalles for skjult mobbing. Og for meg som barn/ungdom var det som hjalp aller mest å bare sette grenser for meg selv og å ikke være med på den oppførselen med å bare ignorere henne. 

Anonymkode: 11cff...723

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette minner meg veldig om ei «venninne» jeg hadde når jeg gikk på barneskolen. Hun kunne gjøre mange av de samme tingene, for eksempel lede andre til å si noe stygt om noen for å så gå å fortelle «x sier det og det om deg». Og hun lagde også bestandig ett styr om man skulle leke tre stk sammen, da mente hun alltid hun ble holdt utenfor. Hun likte også å ydmyke andre, for eksempel å fortelle flaue ting eller være ekkel når vi var flere sammen. Mye mer men skal ikke utbrodere så mye, veldig likt som dette hvertfall. 
  På ungdomsskolen begynte hun på samme skole som jeg gikk på, heldigvis ikke i samme klasse. Da jeg var en av de «spesielle» hun gjerne ville være sammen med, som gjorde at hun gjerne prøvde å ødelegge om jeg fikk meg noen nye venner. Hun styrte også veldig med mange andre, og om noen andre ikke fant seg i dette brukte hun gjerne foreldrene og sa at de skulle ta kontakt med foreldrene til de andre barna osv. foreldrene var dessverre slik at de bestandig forsvarte henne uansett hva hun gjorde. Så hjalp ikke om noen sa noe til foreldrene hennes. 
  Så tror egentlig det som hjelper mest er om dere er flere foreldre som tar kontakt med skolen og «klager» slik at skolen kan ta kontakt med foreldrene til barnet og si at dette er ett problem, og ikke minst at skolen forstår at dette barnet er ett problem. Mye av dette er jo det som kalles for skjult mobbing. Og for meg som barn/ungdom var det som hjalp aller mest å bare sette grenser for meg selv og å ikke være med på den oppførselen med å bare ignorere henne. 

Anonymkode: 11cff...723

Uff, det er jo så slitsomt! Dessverre så ser det ikke ut til at det hjelper å kontakte foreldrene. 
 

Håper de lærer seg noen verktøy for å være snille med hverandre og få det bedre sammen. Desverre føler jeg mye av problemet er læreren, som ikke gjør helt enkle tiltak som å følge med på barnet ute i friminutt. 
 

Det er jo sånn at når dette barnet får slippe unna med dårlig atferd, har også andre lett for å ta etter også! 
TS

Anonymkode: cd596...cd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Takk. Vi snakker mye om sånne ting hjemme, jeg jobber også med barn. Nettopp derfor syns jeg det er vanskelig å akseptere at det ikke blir tatt på alvor av skolen.
 

Men er krevende at læreren ikke forstår problemet. Det bare fortsetter og eskalere… 

TS

Anonymkode: cd596...cd5

Hvis du jobber med barn vet du også at det ikke nødvendigvis ikke er slik at læreren ikke forstår problemet. Hvis det var så enkelt, burde vel foreldrene (og alle de andre foreldrene rundt dette barnet som har forsøkt og samarbeidet) løst dette for lenge siden. Eller tenker man at en lærer kan trylle? 

Anonymkode: 6b975...556

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Uff, det er jo så slitsomt! Dessverre så ser det ikke ut til at det hjelper å kontakte foreldrene. 
 

Håper de lærer seg noen verktøy for å være snille med hverandre og få det bedre sammen. Desverre føler jeg mye av problemet er læreren, som ikke gjør helt enkle tiltak som å følge med på barnet ute i friminutt. 
 

Det er jo sånn at når dette barnet får slippe unna med dårlig atferd, har også andre lett for å ta etter også! 
TS

Anonymkode: cd596...cd5

Ja, ofte er foreldrene en del av problemet. I dette tilfellet jeg skrev om gikk det faktisk så langt at den ene forelderen til barnet kjeftet på to andre barn fordi hun ikke hadde blitt inkludert i noe de to hadde gjort på fritiden. Så det sier jo litt om dem. 

  Håper virkelig det blir bedre. Ville lært barnet mitt noen lure ting det kan si hvis dette barnet prøver seg. Å stille spørsmål fungerer ofte bra for eksempel «hvorfor sier du det» «bestemmer du det» «hvorfor har du lyst å baksnakke x, høres ut som det er du som ikke liker hen». 
 

  Jeg vet ikke i hvor stor grad andre barn vil ta etter, de vil vel egentlig se etterhvert at dette barnet får negative reaksjoner fra de andre. Vet ikke om barnet er veldig «populært» i klassen blant de andre? 

Anonymkode: 11cff...723

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvis du jobber med barn vet du også at det ikke nødvendigvis ikke er slik at læreren ikke forstår problemet. Hvis det var så enkelt, burde vel foreldrene (og alle de andre foreldrene rundt dette barnet som har forsøkt og samarbeidet) løst dette for lenge siden. Eller tenker man at en lærer kan trylle? 

Anonymkode: 6b975...556

Nei, tenker ikke at en lærer kan trylle. Spør om råd generelt. Hvor skal man gå om læreren ikke gjør tiltak som funker? Rektor tenker jeg. Men hvis det heller ikke funker fordi det egentlig ikke blir gjort noe?

Kan jo ikke bare si meg fornøyd med at det skurer og går, og ting blir verre og verre?

TS

Anonymkode: cd596...cd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, ofte er foreldrene en del av problemet. I dette tilfellet jeg skrev om gikk det faktisk så langt at den ene forelderen til barnet kjeftet på to andre barn fordi hun ikke hadde blitt inkludert i noe de to hadde gjort på fritiden. Så det sier jo litt om dem. 

  Håper virkelig det blir bedre. Ville lært barnet mitt noen lure ting det kan si hvis dette barnet prøver seg. Å stille spørsmål fungerer ofte bra for eksempel «hvorfor sier du det» «bestemmer du det» «hvorfor har du lyst å baksnakke x, høres ut som det er du som ikke liker hen». 
 

  Jeg vet ikke i hvor stor grad andre barn vil ta etter, de vil vel egentlig se etterhvert at dette barnet får negative reaksjoner fra de andre. Vet ikke om barnet er veldig «populært» i klassen blant de andre? 

Anonymkode: 11cff...723

Barnet er opptatt av å være populært, og forsøker å gjøre seg populær ved å trykke andre ned oppfatter jeg det som. Er sikkert noen som mener ungen er populær, men virker litt som at det er av frykt for å bli nestemann som blir utestengt, plaget og ertet. Mitt barn er ikke det eneste som har tatt avstand og ikke vil være sammen med barnet. Jeg sier at vi ikke skal snakke stygt om hverandre, og at det ikke er lurt å gjøre det til andre barn. Ber ungen komme hjem til meg og prate fritt her, så frustrasjonen får komme ut. Da spør jeg hva som skjer først, hvem som begynte, validerer følelser og prøver å gi verktøy for å håndtere det som skjer. Det innebærer å si at man ikke vil være med på ting, si i fra til voksne for å få hjelp og lignende. Det barnet mitt opplever er at det ikke er så mange voksne ute, og at siden ingen ser hva som skjer blir det ofte til at det er ord mot ord. Det kan være vanskelig når man føler seg som en målskive, noe jeg forstår godt om det er tilfellet! 

I starten prøvde jeg å si at barnet kanskje har det vanskelig, og er redd for å bli utenfor selv og lignende. Bygge vennskap har vi også prøvd, være med hjem. Nå vil ikke mitt barn være sammen med dette barnet lenger, verken på skolen eller hjemme. Og jeg skal innrømme at jeg heller ikke er så interessert i å be hjem, varte opp og jobbe med at de skal funke sammen når min unge opplever dårlige ting gang på gang uansett hvor hardt vi har prøvd å vise gjestfrihet og velvilje. Jeg ønsker jo ikke å lære mine barn at de skal la seg tråkke på og finne seg i alt heller, det finnes jo en mellomting mellom å tåle litt og hva man skal tåle også? 

Det har blitt litt sånn at ungen vegrer seg for å gå ut å leke etter skolen, fordi det har vært så mye konflikt hvor de blir satt opp mot hverandre av denne eleven. Nå er vi på tredje uka med sommerferie, og ungen har blomstra! Flyr rundt i gata og leker med alt og alle. Det barnet som det er mye rundt, bor ikke nær nok til at det er naturlig at de møter hverandre hvis det ikke er avtalt å bli med hjem. 

Før ferien har jeg aldri vært så klar for en pause fra skolehverdagen, og det har ikke barnet mitt heller. Når jeg nå ser hvordan ting er når dette barnet er fjernet fra likningen, bekymrer jeg meg for skolen til høsten! Det er tungt for et barn å grue seg hver eneste dag til skolen i perioder, og det burde gå an å løse dette på en bedre måte enn å bytte klasse, skole eller lignende. Spesielt når det ikke hjelper noen av de andre som er igjen i tillegg. 

Barnet mitt har minst 5 lekekamerater i kort gåavstand og 3 i kjøreavstand og går godt overens med disse. Aldri noe problem med kusiner, fettere, familievenner eller tilfeldige folk på stranda. Får venner og leker fint alle disse stedene… Så selv om jeg har full forståelse for at også mitt barn kan være sta, vrang og sikkert ha en og annen konflikt med andre barn, så skiller dette seg veldig ut fra alt annet jeg har opplevd før! 

Det er som sagt veldig fortvilende, og kan jo ikke være sånn at skolen fraskriver seg alt ansvar når ting skjer der?

TS

Anonymkode: cd596...cd5

[AnonymBruker]

Så mye info om ett annet barn som forelder? Aldri hørt maken.

Anonymkode: b46ab...770

[AnonymBruker]

du sier at barnets foreldre er oppegående og ser problemet selv, da må jo de sørge for å ta dette videre, og ikke noe du får gjort.

Hadde jeg vært foreldre til denne ungen så tror jeg rett å slett at jeg hadde startet med helsesøster på skolen, derifra så kan det nok henvises videre til utredning om det skulle være behov for det.

Skolen kan dessverre ikke sette inn ekstra tiltak uten en utredning/diagnose.

Anonymkode: a5b58...51b

[AnonymBruker]

Då mye info om et annet barn og som legges ut på kg😱 ikke greit 

Anonymkode: c899f...63c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

TS her!

Er en upopulær mening, ja, men samtidig så blir det jo siste utvei om skolen ikke hjelper ungene og det er trist for alle! 

Anonymkode: cd596...cd5

Eh nei det er ikke en utvei å mobbe tilbaje 🤦🏻‍♀️

Anonymkode: c899f...63c

[AnonymBruker]

15 hours ago, AnonymBruker said:

Uff, det er jo så slitsomt! Dessverre så ser det ikke ut til at det hjelper å kontakte foreldrene. 
 

Håper de lærer seg noen verktøy for å være snille med hverandre og få det bedre sammen. Desverre føler jeg mye av problemet er læreren, som ikke gjør helt enkle tiltak som å følge med på barnet ute i friminutt. 
 

Det er jo sånn at når dette barnet får slippe unna med dårlig atferd, har også andre lett for å ta etter også! 
TS

Anonymkode: cd596...cd5

Læreren kan ikke følge etter barnet i friminutt. Læreren har jo tilsyn i friminutt og kan ikke bare følge etter én elev. Det du kan gjøre er å kontakte ledelsen og legge frem problemet. Krev gjerne 9a-sak. Læreren trenger støtte fra ledelsen og dere foreldre. Sånne saker er ikke enkle å ordne opp i alene. Når jeg hadde min sak, så samarbeidet jeg med helsesøster, miljøterapeut, ledelse, andre lærere og foreldre. Jeg kunne aldri klart det uten dem. Når barna gikk ut av 7.klasse var ikke ting perfekt, men det hadde hvertfall roet seg veldig. 

Hilsen barneskolelæreren som skrev tidligere.

Anonymkode: 8dda9...5ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Så mye info om ett annet barn som forelder? Aldri hørt maken.

Anonymkode: b46ab...770

Så du tenker ikke at ting kan snus og vris litt på for ikke å bli gjenkjennelig? Det har jeg tenkt på, tro meg! 

TS

Anonymkode: cd596...cd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Læreren kan ikke følge etter barnet i friminutt. Læreren har jo tilsyn i friminutt og kan ikke bare følge etter én elev. Det du kan gjøre er å kontakte ledelsen og legge frem problemet. Krev gjerne 9a-sak. Læreren trenger støtte fra ledelsen og dere foreldre. Sånne saker er ikke enkle å ordne opp i alene. Når jeg hadde min sak, så samarbeidet jeg med helsesøster, miljøterapeut, ledelse, andre lærere og foreldre. Jeg kunne aldri klart det uten dem. Når barna gikk ut av 7.klasse var ikke ting perfekt, men det hadde hvertfall roet seg veldig. 

Hilsen barneskolelæreren som skrev tidligere.

Anonymkode: 8dda9...5ed

TS her!

Hei, og takk. Som sagt er en del tiltak alt forsøkt, og det er derfor det er så fortvilende. Nå tenker jeg at alle barna i klassen trenger veiledning, da de dras med og det eskalerer selvfølgelig på grunn av det. 

Og læreren kan følge etter enkeltelever ute jo? Det er det mange som gjør. Hvertfall alle steder jeg har jobbet, både i barnehage, barneskole og ungdomsskole. Det er ikke alle barn som har en til en ute, som har diagnoser. De har atferdsvansker. Det er jo også forskjell på å gå tett oppi et barn, og tydelig gjøre det og ha et øye til barnet hele tiden på avstand. Det er heller ikke sånn at det er begrensning på hvor mye tilsyn en lærer kan ha, det står det ingenting om i kontraktene. De har betalte pauser. Så behovet for inspeksjon på skolen, dikterer hvor mye det blir totalt og derfor hvor mye hver enkelt har. 
 

Men nå har jeg litt å jobbe med, så håper jeg at kanskje sommeren vil være med å modne hele gjengen litt. Er lov å håpe at det da blir bedre for alle!

Anonymkode: cd596...cd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

TS her!

Hei, og takk. Som sagt er en del tiltak alt forsøkt, og det er derfor det er så fortvilende. Nå tenker jeg at alle barna i klassen trenger veiledning, da de dras med og det eskalerer selvfølgelig på grunn av det. 

Og læreren kan følge etter enkeltelever ute jo? Det er det mange som gjør. Hvertfall alle steder jeg har jobbet, både i barnehage, barneskole og ungdomsskole. Det er ikke alle barn som har en til en ute, som har diagnoser. De har atferdsvansker. Det er jo også forskjell på å gå tett oppi et barn, og tydelig gjøre det og ha et øye til barnet hele tiden på avstand. Det er heller ikke sånn at det er begrensning på hvor mye tilsyn en lærer kan ha, det står det ingenting om i kontraktene. De har betalte pauser. Så behovet for inspeksjon på skolen, dikterer hvor mye det blir totalt og derfor hvor mye hver enkelt har. 
 

Men nå har jeg litt å jobbe med, så håper jeg at kanskje sommeren vil være med å modne hele gjengen litt. Er lov å håpe at det da blir bedre for alle!

Anonymkode: cd596...cd5

En voksen kan ha tilsyn for en elev, men dette avtales som regel i starten av et skoleår når tilsynsplanen blir lagt. De fleste har tilsyn over et område, dvs. feks. fotballbanen, skolegården osv. At det ikke er begrensinger for tilsyn/inspeksjoner er en sannhet med forbehold. Dette er noe som avtales lokalt mellom tillitsvalgt og rektor. Det vanlige er å ha et sted mellom 2-2.5 time per uke, dette er inkludert uteinspeksjoner og tilsyn ved matpausene til elevene. Jeg tror du får vanskeligheter med å finne eksempler skoler som har tilsyn/ inspeksjoner som overskrider 2.5 time. At man har betalt pause betyr at man ikke kan forlate arbeidsplassen, og at det kan foreløpe oppgaver i løpet av pausen. Typiske eksempler på det i skolen er en konflikt som oppstår, en elev som har slått seg. Det betyr ikke at man skal fast skal ha en oppgave i pausen sin - da er det jo ikke en pause. Man har og uavhengig krav på minimum 20 minutter pause om arbeidsdagen utløper seg over 5.5 time. Eksempel: en assistent som følger en enkeltelev hvert storefri tar da planlagt pause når barna spiser. Om det oppstår en situasjon under spisingen, skal assistenten være tilgjengelig. Men assistenten skal fortsatt ha pause satt på timeplanen sin. 

Anonymkode: 651b9...157