Jeg ringer aldri til min mor lenger, siden hun aldri spør hvordan jeg har det

[AnonymBruker]

Jeg har en gammel og snill mor, men etter at jeg mistet mannen min før jul har forholdet vårt blitt forandret.

Før han gikk bort brukte vi å ringes nesten hver uke og av og til flere ganger i uken, men etter hans bortgang har det vært lite telefoner fra henne.

Grunnen til det vet jeg ikke, men de få gangene hun har ringt meg eller jeg har ringt henne, så spør hun aldri hvordan det går med meg, så jeg har helt sluttet å ringe henne, for jeg orker ikke å snakke en hel samtale om været og hva jeg har spist til middag når jeg er trist og lei meg.

En gang sprakk jeg og spurte i en sint tone hvorfor hun aldri spør hvordan det går med meg, og da fikk jeg bare et ullent svar. 

Har dårlig samvittighet for at jeg ikke har mer forståelse for min gamle mor, men jeg klarer bare ikke og har nok med meg selv.

Er dette normalt fra nær familie?

Anonymkode: ce82c...afb

[AnonymBruker]

Kanskje hun er redd for at du skal begynne å gråte om hun spør om det ? 
Husk at de har hatt en helt annen oppdragelse i forhold til det å snakke om såre og vonde følelser. 
Kanskje du skal ta opp temaet selv og fortell henne hvordan DU har det ? 

Anonymkode: 3fb98...34a

[Stor pike]

Er hun alene? Har hun mistet mannen sin? Kanskje det at du mistet din mann bringer opp for mange vonde følelser til at hun orker å "grave" i det. 

Jeg har selv en mor som kan jage i gang i 45 minutter om en hageslange, så jeg vet det kan være slitsomt, men det er mammaen min, og en dag er hun plutselig ikke der lenger. 

[Honey Dew]

Har du spurt henne om hvordan det går med henne da? Hun er kanskje redd for å snakke med deg om mannen din siden hun kanskje tror at du sliter veldig med tapet. Det er ikke alle som er så flinke å snakke om følelser, eller høre på noen som snakker om et tap.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har en gammel og snill mor, men etter at jeg mistet mannen min før jul har forholdet vårt blitt forandret.

Før han gikk bort brukte vi å ringes nesten hver uke og av og til flere ganger i uken, men etter hans bortgang har det vært lite telefoner fra henne.

Grunnen til det vet jeg ikke, men de få gangene hun har ringt meg eller jeg har ringt henne, så spør hun aldri hvordan det går med meg, så jeg har helt sluttet å ringe henne, for jeg orker ikke å snakke en hel samtale om været og hva jeg har spist til middag når jeg er trist og lei meg.

En gang sprakk jeg og spurte i en sint tone hvorfor hun aldri spør hvordan det går med meg, og da fikk jeg bare et ullent svar. 

Har dårlig samvittighet for at jeg ikke har mer forståelse for min gamle mor, men jeg klarer bare ikke og har nok med meg selv.

Er dette normalt fra nær familie?

Anonymkode: ce82c...afb

Er hun veldig gammel? 

For om hun er det kan det jo være alder dommen.

Du kan jo prøve å ta en rolig prat med henne og forklare at du trenger støtte I den tunge tiden. Kan jo for all del være vanskelig for henne også.

Anonymkode: f6d65...692

[AnonymBruker]

Stor pike skrev (9 minutter siden):

Er hun alene? Har hun mistet mannen sin? Kanskje det at du mistet din mann bringer opp for mange vonde følelser til at hun orker å "grave" i det. 

Jeg har selv en mor som kan jage i gang i 45 minutter om en hageslange, så jeg vet det kan være slitsomt, men det er mammaen min, og en dag er hun plutselig ikke der lenger. 

Hun er ikke alene, da pappa lever.

Jeg tenker også at jeg er litt hard mot min mor for jeg vet ikke hvor mange år jeg har henne, men jeg har virkelig savnet henne som mental støtte og samtalepartner etter at jeg mistet mannen min, og hun skuffer meg og overrasker meg.

Den ettermiddagen han døde visste mine foreldre at han lå på det siste, og jeg sendte de selvfølgelig en tekstmelding en time etter at han døde.

Hørte ingenting fra de, og klokken 22 om kvelden ringte jeg henne for da hadde jeg behov for å prate med moren min.

Hun visste at han var død og at jeg trolig satt alene på sykehuset eller var alene hjemme i leiligheten, likevel ringte ikke hun og pappa meg

Ts

Anonymkode: ce82c...afb

[AnonymBruker]

Honey Dew skrev (15 minutter siden):

Har du spurt henne om hvordan det går med henne da? Hun er kanskje redd for å snakke med deg om mannen din siden hun kanskje tror at du sliter veldig med tapet. Det er ikke alle som er så flinke å snakke om følelser, eller høre på noen som snakker om et tap.

Jeg rekker ikke å spørre hvordan det går med henne, for hun begynner å snakke med en gang om helseplagene til hun og min far, naboen og alle andre de kjenner.

Ts

Anonymkode: ce82c...afb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Er hun veldig gammel? 

For om hun er det kan det jo være alder dommen.

Du kan jo prøve å ta en rolig prat med henne og forklare at du trenger støtte I den tunge tiden. Kan jo for all del være vanskelig for henne også.

Anonymkode: f6d65...692

Hun er ganske gammel men hun er klar i hodet, og jeg har selvfølgelig sagt at jeg har det vondt men det er flere måneder siden.

Når jeg ikke blir spurt, sier jeg ingenting.

Ts

Anonymkode: ce82c...afb

[AnonymBruker]

Hvorfor må hun spørre for at du skal fortelle hvordan du har det? Er det trass?

Anonymkode: 16ecd...35f

[AnonymBruker]

Høres ut som den gamle generasjonen, de er ikke oppdratt til å snakke om følelser og dekker heller over fremfor å snakke om det som er ubehagelig. Hun gjør det neppe med vilje.

Anonymkode: 4d1e1...96d

[AnonymBruker]

Hun er redd for å spør fordi hun ikke vil trigge frem vonde minner i deg. 
hun vet ikke hvor du er i prosessen og vil snakke om andre ting for å få deg til å tenke på andre ting. 
Jeg har ei i min familie som har mistet sitt nærmeste, og jeg har fått klar beskjed om å ikke spør hvordan hun har det, eller ta opp dødsfallet eller snakke om det med henne i det hele tatt. Dette fordi det trigger henne, hun vil kun snakke om det når hun selv tar det opp. Dette må respekteres 100%  

folk reagerer forskjellig, du bør kanskje si fra til din mor hva du ønsker og trenger. Kanskje er det vanskelig og vondt for henne også å miste en svigersønn. 
 

Anonymkode: c263b...669

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvorfor må hun spørre for at du skal fortelle hvordan du har det? Er det trass?

Anonymkode: 16ecd...35f

Trass? Overhodet ikke.

Jeg synes det er vanskelig å prate om hvordan jeg har det når jeg ikke blir spurt, og merker at både min mor og også andre folk har blitt så rare de gangene jeg har uttrykt at jeg har det vondt, og så tenker jeg at folk ikke ønsker å høre når de ikke spør.

Ts

Anonymkode: ce82c...afb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hun er redd for å spør fordi hun ikke vil trigge frem vonde minner i deg. 
hun vet ikke hvor du er i prosessen og vil snakke om andre ting for å få deg til å tenke på andre ting. 
Jeg har ei i min familie som har mistet sitt nærmeste, og jeg har fått klar beskjed om å ikke spør hvordan hun har det, eller ta opp dødsfallet eller snakke om det med henne i det hele tatt. Dette fordi det trigger henne, hun vil kun snakke om det når hun selv tar det opp. Dette må respekteres 100%  

folk reagerer forskjellig, du bør kanskje si fra til din mor hva du ønsker og trenger. Kanskje er det vanskelig og vondt for henne også å miste en svigersønn. 
 

Anonymkode: c263b...669

Jeg har det helt motsatt, da jeg ønsker å snakke om det.

Ts

Anonymkode: ce82c...afb

[MLy92]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hun er ikke alene, da pappa lever.

Jeg tenker også at jeg er litt hard mot min mor for jeg vet ikke hvor mange år jeg har henne, men jeg har virkelig savnet henne som mental støtte og samtalepartner etter at jeg mistet mannen min, og hun skuffer meg og overrasker meg.

Den ettermiddagen han døde visste mine foreldre at han lå på det siste, og jeg sendte de selvfølgelig en tekstmelding en time etter at han døde.

Hørte ingenting fra de, og klokken 22 om kvelden ringte jeg henne for da hadde jeg behov for å prate med moren min.

Hun visste at han var død og at jeg trolig satt alene på sykehuset eller var alene hjemme i leiligheten, likevel ringte ikke hun og pappa meg

Ts

Anonymkode: ce82c...afb

Veldig rart at de ikke viste deg mer omsorg og støtte rundt den tiden mannen din gikk bort. Det naturlige ville vært og komme på sykehuset, eller hjem til deg for å være sammen med deg. Ingen skal være alene i noe så vondt. Forstår at du synes det er sårt. Spurte hun hvordan det gikk med deg før mannen din gikk bort?    

Kanskje de er følelsesmessig utilgjengelige,at de er litt kalde når det gjelder slike ting. Vonde ting. At de distanserer seg. Derfor nysgjerrig på hvordan din mamma og åspla har vært tidligere, og gjennom livet ditt. Når det gjelder å snakke om følelser og vonde ting, særlig Vonde følelser. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har det helt motsatt, da jeg ønsker å snakke om det.

Ts

Anonymkode: ce82c...afb

Da får du si det.

Anonymkode: 16ecd...35f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Jeg har en gammel og snill mor, men etter at jeg mistet mannen min før jul har forholdet vårt blitt forandret.

Før han gikk bort brukte vi å ringes nesten hver uke og av og til flere ganger i uken, men etter hans bortgang har det vært lite telefoner fra henne.

Grunnen til det vet jeg ikke, men de få gangene hun har ringt meg eller jeg har ringt henne, så spør hun aldri hvordan det går med meg, så jeg har helt sluttet å ringe henne, for jeg orker ikke å snakke en hel samtale om været og hva jeg har spist til middag når jeg er trist og lei meg.

En gang sprakk jeg og spurte i en sint tone hvorfor hun aldri spør hvordan det går med meg, og da fikk jeg bare et ullent svar. 

Har dårlig samvittighet for at jeg ikke har mer forståelse for min gamle mor, men jeg klarer bare ikke og har nok med meg selv.

Er dette normalt fra nær familie?

Anonymkode: ce82c...afb

Eldre folk har annet syn på følelser og mange er ikke så flinke til det fra de selv var unge. Hadde det slik som du med min egen mor jeg også. Sikkert denne generasjonen.

Anonymkode: 953ba...12e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Jeg har en gammel og snill mor, men etter at jeg mistet mannen min før jul har forholdet vårt blitt forandret.

Før han gikk bort brukte vi å ringes nesten hver uke og av og til flere ganger i uken, men etter hans bortgang har det vært lite telefoner fra henne.

Grunnen til det vet jeg ikke, men de få gangene hun har ringt meg eller jeg har ringt henne, så spør hun aldri hvordan det går med meg, så jeg har helt sluttet å ringe henne, for jeg orker ikke å snakke en hel samtale om været og hva jeg har spist til middag når jeg er trist og lei meg.

En gang sprakk jeg og spurte i en sint tone hvorfor hun aldri spør hvordan det går med meg, og da fikk jeg bare et ullent svar. 

Har dårlig samvittighet for at jeg ikke har mer forståelse for min gamle mor, men jeg klarer bare ikke og har nok med meg selv.

Er dette normalt fra nær familie?

Anonymkode: ce82c...afb

Hun er kanskje ikke komfortabel med å snakke om slike følelser. Hun lærte kanskje aldri å "ta imot" andres sorg og smerte. 

Kondolerer, forresten ❤️

Anonymkode: 5563e...c9c

[AnonymBruker]

MLy92 skrev (2 minutter siden):

Veldig rart at de ikke viste deg mer omsorg og støtte rundt den tiden mannen din gikk bort. Det naturlige ville vært og komme på sykehuset, eller hjem til deg for å være sammen med deg. Ingen skal være alene i noe så vondt. Forstår at du synes det er sårt. Spurte hun hvordan det gikk med deg før mannen din gikk bort?    

Kanskje de er følelsesmessig utilgjengelige,at de er litt kalde når det gjelder slike ting. Vonde ting. At de distanserer seg. Derfor nysgjerrig på hvordan din mamma og åspla har vært tidligere, og gjennom livet ditt. Når det gjelder å snakke om følelser og vonde ting, særlig Vonde følelser. 

Vi bor i to forskjellige landsdeler så jeg skjønner godt at det var langt å reise for å besøke ham på sykehuset, men de var her i begravelsen da. De spurte ikke én eneste gang hvordan jeg hadde det når han var syk, men spurte ofte hvordan han hadde det.

Jeg sa et par ganger mens han var syk at det var veldig vondt for meg at han var alvorlig syk, og da sa hun at hun forstod det, men spurte ikke aldri.

Mine foreldre mistet et barn i krybbedød for 35 år siden og jeg vet at det har preget de mye, derfor er det rart at de ikke er interessert i hvordan jeg har det nå.

Ts

Anonymkode: ce82c...afb

[AnonymBruker]

Når foreldre blir eldre blir det gjerne en omvendt omsorgsrolle.

Ja, det er jeg som ringer. De tror de forstyrrer når de ringer (og de har egentlig rett. Her går det litt i ett. Ringer jeg kan jeg time det til bretting av klær eller litt luking i hagen). 

Nei, de spør ikke. Jeg må ta initiativ til å fortelle. Og ofte blir det avbrutt av andre problemer, som at man både må handle mat og rekke en frisørtime samme dag. Om noe er virkelig vondt skjermer jeg dem, de tar det til de grader inn over seg da det er lite annet å tenke på, og jeg vil ikke de skal føle så mye på dette. 

Ja, det er mye vær, vind, og bekymringer. Det er greit. De har ikke så mye som skjer, og derfor lite å prate om. 

 

Alt dette er helt greit. De har vært der i alle år, gjennom mine barndomsår, vanskelige tenåringsår, studentliv og nyetablert der de bare fikk restene av min tid. Så nå velger jeg å være den som støtter, og er tålmodig, for det skylder jeg dem. 

Anonymkode: 8a60d...e96

[Honey Dew]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Jeg har det helt motsatt, da jeg ønsker å snakke om det.

Ts

Anonymkode: ce82c...afb

Ja, men da snakker du om det. Hun trenger ikke spørre deg.