Blir så oppgitt over en del sykmeldte

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Virkelig? 
 

Hvor mange dårlige dager skal man dele? Hvor mye info skal man legge ved i disse oppdateringene? Skal vi dokumentere med bilder? Sikkert interessant for nære og fjerne å se resultatet av det som kommer ut i doskålen (blod, slim og oppkast). Skal vi føre dagbok med innhold fra morgen til kveld? Notater med alle medisinene vi har tatt , hvor på smerteskalaen vi ligger i dag? Sende liveshow fra sykehuset når vi er neddopet på medisiner? Dokumentere alle anfall og sammenbrudd når vi først er i gang? Hvem skal disse sendes til, venner, familie? Kollegaer og sjefen også kanskje, sånn at de tror på at vi er syke og ikke bare later som… sikkert veldig interessant for både den syke å skulle utlevere seg, og den som måtte motta disse oppdateringene setter nok veldig pris på det. 

Anonymkode: 61e19...5bc

Jeg lar dette være opp til hver enkelt syk som vil ha ned stigmaet.

Anonymkode: bf59c...970

[AnonymBruker]

Woooooooooooooooo. 18.000 mrd kroner i Oljefondet, for faen 😃 

I just f#cking jizzed in my pants ... 😂

https://e24.no/boers-og-finans/i/Pp4l4b/oljefondet-passerte-18000-milliarder-kroner

 

Anonymkode: 413e2...2d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

La oss bare si det som det er: det er ALT for lett å bli sykemeldt i Norge. Innfør karensdager og vesentlig reduksjon i sykemeldingsordningen, så vil nok plutselig en masse folk ikke lenger hatt så vondt i arbeidsviljen. 

Anonymkode: c4174...573

Vet du hva som skjer da? Vi får syke som blir enda sykere fordi de presser seg og istedet for å være sykemeldt og bli frisk så blir de enda sykere og ufør. 

Anonymkode: ef9f0...29b

[AnonymBruker]

Nå mistenker jeg ikke at du sikter til "sånne som meg", men det er ikke noe annet jeg heller vil enn at alt skulle blitt som før, og jeg kunne gått på jobb som alle andre.. Men nå har jeg vært sykemeldt siden høsten i fjor, og det er så mye jeg aldri har tenkt over som frisk, som jeg nå er klar over. 

For meg handler det om at jeg noen ganger klarer å gjøre noen oppgaver over tid. Men om den evnen forsvinner etter ti minutter eller to timer, vet jeg aldri. Man går liksom på hver eneste dag med alt av pågangsmot, men så klarer man bare ikke å stå oppreist. 

Jeg kjemper for å få tatt meg av barna våre, men selv der må jeg ofte gi opp. 

Men nei, jeg kan heller ikke huske sist jeg tok kontakt med venner, for å "henge". Nærmeste blir vel at jeg legger inn en høflighetsfrase om at de bare må komme innom en gang det passer, mens jeg ber en stille bønn om at det ikke skjer.

Anonymkode: 72cc6...5db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Vet du hva som skjer da? Vi får syke som blir enda sykere fordi de presser seg og istedet for å være sykemeldt og bli frisk så blir de enda sykere og ufør. 

Anonymkode: ef9f0...29b

Og fler selvmord, mer press på psykiatri, mer press på sykehus, mer press på fastleger, flere barn som ikke blir tatt hånd om fordi foreldrene som allerede var syke blir totalt ubrukelig som omsorgspersoner.. osv osv 

 

Friske folk tror alt er så enkelt. Det er liksom bare å knipse med fingrene så blir alt bra vettu. 

Anonymkode: 61e19...5bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Vet du hva som skjer da? Vi får syke som blir enda sykere fordi de presser seg og istedet for å være sykemeldt og bli frisk så blir de enda sykere og ufør. 

Anonymkode: ef9f0...29b

De som bare har vondt i viljen, ville kommet seg på jobb. Man har faktisk ikke vondt av å ta seg sammen litt. Jeg tror tvert i mot sykemelding er starten på ufør for mange. Man blir ikke bedre i psyken av å sitte hjemme og ikke få brukt evnene sine. 
 

Min siste erfaring med sykemeldte, er en kollega som var sykemeldt for vondt i ryggen. Han snekret terrasse hjemme mens han var sykemeldt… Så ille var altså den ryggen.. En annen kollega pusset opp en hel etasje mens han slet med «angst». Det sier alt om hvor lett det er å få sykemelding.

Anonymkode: c4174...573

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

De som bare har vondt i viljen, ville kommet seg på jobb. Man har faktisk ikke vondt av å ta seg sammen litt. Jeg tror tvert i mot sykemelding er starten på ufør for mange. Man blir ikke bedre i psyken av å sitte hjemme og ikke få brukt evnene sine. 
 

Vil du be en med brukket rygg om å ta seg sammen og? Vel psykisk sykdom er akkurat like umulig å ta seg sammen fra som en brukket rygg. Trist at du er så uvitende, veldig trist. 

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Min siste erfaring med sykemeldte, er en kollega som var sykemeldt for vondt i ryggen. Han snekret terrasse hjemme mens han var sykemeldt… Så ille var altså den ryggen.. En annen kollega pusset opp en hel etasje mens han slet med «angst». Det sier alt om hvor lett det er å få sykemelding.

Anonymkode: c4174...573

Det er forskjell på å drive 7,5 time i ett og kanskje to-tre timer fordelt utover dagen. PÅ jobb finns i tillegg stress og tidspress. Så alt dette sier mest om hvor dum og uvitende du og dine likesinnede er. Det er arbeidspress og forhold i samfunnet som det må gjøres noe med. Ikke sykelønnsordninger. 

Anonymkode: ef9f0...29b

[AnonymBruker]

Skal innrømme at jeg ikke er ærlig om hvorfor jeg er sykmeldt til de på jobb, de tror jeg er sykmeldt på grunn av noe annet. 

Anonymkode: d600b...6c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du føler det nok slik fordi det har blitt såpass store krav. Vi skal jobbe 100%, ha et 100% ryddig og rent hus og være en tilstedeværende mamma 100%. På toppen ligger det en forventning om at vi også skal pleie venneforhold, gå ut for å spise, ta en fest eller dra på trening. Da er det noe provoserende med venner som tilsynelatende får det til. Det eneste de ikke mestrer er jobb, og det er jo kanskje det vi aller minst ønsker å bruke tid og energi på selv også. Selv føler jeg livet iblant kun består av sove, spise jobbe og vaske. Da er det slitsomt med den sykemeldte venninnen som vil vi skal møtes for kaffe, etter hun har vært på stranda med barna sine. Kjenne på at hun får gjøre noe jeg selv ikke har kapasitet til fordi jeg jobber. 
Jeg tror vi arbeidsføre noen ganger har oppfatning av sykemeldte, men jeg tror også mange sykemeldte har litt feil oppfatning av hvordan de fleste som går på jobb har det. Vi har ikke utømmelig mengde energi vi heller. Jeg må også slappe av etter en lang dag på jobb. Jeg bruker helgen til å forberede meg til ny uke på jobb og jeg har sjelden tid til å prioritere meg selv mellom jobb, barn og hus. 

Anonymkode: 8f7e3...75b

Godt beskrevet👍

Anonymkode: 99728...611

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ja. Jeg kjennet MANGE leger. Og dette er noe av grunnene til at de skyr fastlegestillinger. Krav om sykemeldinger og resepter. Tror ikke jeg kjenner en eneste lege som ikke er frustrert over dette. 

Anonymkode: 055e6...6ad

Høres ut som elendige leger om de forteller deg ting 

Anonymkode: b1a2b...871

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

De som bare har vondt i viljen, ville kommet seg på jobb. Man har faktisk ikke vondt av å ta seg sammen litt. Jeg tror tvert i mot sykemelding er starten på ufør for mange. Man blir ikke bedre i psyken av å sitte hjemme og ikke få brukt evnene sine. 
 

Min siste erfaring med sykemeldte, er en kollega som var sykemeldt for vondt i ryggen. Han snekret terrasse hjemme mens han var sykemeldt… Så ille var altså den ryggen.. En annen kollega pusset opp en hel etasje mens han slet med «angst». Det sier alt om hvor lett det er å få sykemelding.

Anonymkode: c4174...573

Er du tilfeldigvis fastlegen til denne kollegaen? Siden du VET diagnosekoden som stod i sykemeldingspapirene til nav. 

Anonymkode: 61e19...5bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Skal innrømme at jeg ikke er ærlig om hvorfor jeg er sykmeldt til de på jobb, de tror jeg er sykmeldt på grunn av noe annet. 

Anonymkode: d600b...6c0

En vanlig ting som skaper misforståelser og mistanker.

Anonymkode: bf59c...970

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er litt delt rundt dette temaet. På den ene siden er jeg glad jeg bor i Norge med de støtteordninger vi har dersom vi blir syke. Det er viktig å bevare de, men samtidig ser jeg at det misbrukes. 

Jobber administrativt på en mellomstor bedrift og mottar stadig egenmeldinger på fravær som jeg anser som surk. Ikke halshugg meg, men det er utrolig hva ansatte faktisk forteller ift sitt fravær. I mange tilfeller er det bagateller som gjør ar folk tar seg noen dager hjemme. 

Jeg er så heldig at jeg «aldri» er syk, har faktisk ikke brukt egenmelding på over 10 år, men jeg har i tillegg høy arbeidsmoral slik at det skal mye til før jeg legger meg nedpå. Har et par venninner som blir hjemme av grunner som jeg ikke fatter de faktisk forteller; sliten (gått lang tur dagen før), litt hodepine (ikke migrene), vondt i en fot (har kontorjobb med minimalt behov for å bevege seg rundt) osv. For å bevare vennskapet sier jeg ikke så mye, men mister litt respekt.

I Norge har vi mye mer sykefravær enn våre nordiske naboer, jeg anser det svært usannsynlig at vi skal være mer syk en svensker og dansker. Jeg mener set skyldes de gode ordningene vi har med full lønn fra første dag.

Det som mest sannsynlig kommer til å skje  er at systemet strammes inn og vi mister rettigheter. 

 

Anonymkode: 99cc6...d8c

Å du tror venninnene dine forteller deg alt? Høy arbeidsmoral men elendig syn på sykemeldte , vel det er ikke noe å skryte av

Anonymkode: b1a2b...871

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

En vanlig ting som skaper misforståelser og mistanker.

Anonymkode: bf59c...970

Ja dessverre, men folk forventer å få vite noe 🤷‍♀️

Anonymkode: d600b...6c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

De som bare har vondt i viljen, ville kommet seg på jobb. Man har faktisk ikke vondt av å ta seg sammen litt. Jeg tror tvert i mot sykemelding er starten på ufør for mange. Man blir ikke bedre i psyken av å sitte hjemme og ikke få brukt evnene sine. 
 

Min siste erfaring med sykemeldte, er en kollega som var sykemeldt for vondt i ryggen. Han snekret terrasse hjemme mens han var sykemeldt… Så ille var altså den ryggen.. En annen kollega pusset opp en hel etasje mens han slet med «angst». Det sier alt om hvor lett det er å få sykemelding.

Anonymkode: c4174...573

Ja å de fortalte nok deg hele grunnen til de var sm

Anonymkode: b1a2b...871

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Vil du be en med brukket rygg om å ta seg sammen og? Vel psykisk sykdom er akkurat like umulig å ta seg sammen fra som en brukket rygg. Trist at du er så uvitende, veldig trist. 

Det er forskjell på å drive 7,5 time i ett og kanskje to-tre timer fordelt utover dagen. PÅ jobb finns i tillegg stress og tidspress. Så alt dette sier mest om hvor dum og uvitende du og dine likesinnede er. Det er arbeidspress og forhold i samfunnet som det må gjøres noe med. Ikke sykelønnsordninger. 

Anonymkode: ef9f0...29b

Jeg kjenner de to i eksemplene godt. For dem var det rett og slett praktisk med en sykemelding. Har en annen bekjent som er sykemeldt, hun flyr rundt på konserter og er på fylla hele tiden. Arbeidsgiver ønsker å tilrettelegge, det er ingen oppgaver med tidspress, ingen oppgaver som er noe mer krevende enn feks å strikke. Men vedkommende nekter å forsøke. Det er selvsagt bare tull. Hun gidder rett og slett ikke, når alternativet er å få fri med lønn. 
 

Jeg har (dessverre) mange flere eksempler. Hvorfor ikke bare se realiteten i øynene: det ER for lett å bli sykemeldt. Du trenger bare gå til legen og si at du sliter. De sjekker ingenting. Hvorfor skal dette beskyttes? Det ødelegger jo enormt for de som faktisk ikke kan jobbe (jeg forstår at det finnes mange av de også). Bare ikke kom med alt det bullshitet om at alle sykemeldte er det av en grunn. Det er tull. Dessverre. 

Anonymkode: c4174...573

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg kjenner de to i eksemplene godt. For dem var det rett og slett praktisk med en sykemelding. Har en annen bekjent som er sykemeldt, hun flyr rundt på konserter og er på fylla hele tiden. Arbeidsgiver ønsker å tilrettelegge, det er ingen oppgaver med tidspress, ingen oppgaver som er noe mer krevende enn feks å strikke. Men vedkommende nekter å forsøke. Det er selvsagt bare tull. Hun gidder rett og slett ikke, når alternativet er å få fri med lønn. 
 

Jeg har (dessverre) mange flere eksempler. Hvorfor ikke bare se realiteten i øynene: det ER for lett å bli sykemeldt. Du trenger bare gå til legen og si at du sliter. De sjekker ingenting. Hvorfor skal dette beskyttes? Det ødelegger jo enormt for de som faktisk ikke kan jobbe (jeg forstår at det finnes mange av de også). Bare ikke kom med alt det bullshitet om at alle sykemeldte er det av en grunn. Det er tull. Dessverre. 

Anonymkode: c4174...573

At du kjenner de goft betyr likevel ikke at du vet

Anonymkode: b1a2b...871

[Bombasi]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg forstår at sykdom ikke alltid synes på utsiden, at det er legen som sykmelder og at man ikke ser alt i sosiale medier osv. Allikevel, jeg er helt sikker på at en del mennesker som er fullt sykmeldte kunne ha jobbet noe . Jeg har tre uker ferie i sommer, og opplever mas fra ei venninne om vi skal finne på noe hele tiden. Jeg tenker at hvis hun kjeder seg så fælt, så får hun prøve å komme seg på jobb er par dager i stedet. Jeg vet det handler om psykisk helse, og jeg kan ikke skjønne at hun blir friskere av å ikke være noe i jobb. Kjenner jeg blir lei maset hennes, og av at hun fester hver helg, og sender snap av at hun koser seg i sola. 

Anonymkode: fac87...2a2

Når det kommer til sykemelding så bør vi alle være ydmyk og innse at vi ikke vet særlig om vedkommende. Hva folk deler med deg kontra legen er to forskjellige ting. Til syvende og sist har legen sykemeldt henne av en faglig grunn.

Hvis det er så at hun har misbrukt systemet så er det fint lite du kan gjøre med det. Alternativene er å melde til NAV eller arbeidsgiver, men er det korttidssykdom så har det ikke særlig for seg. Skal du melde ifra så bør du være SIKKER med bevis på at hun har misbrukt systemet, og det har ingen av oss. Du melder ikke ifra basert på antakelser og magefølelse!
Og så er hun jo venninnen din...

Angående sosialt mas så må det gå an å si nei, og ta seg en prat med henne der du sier at du trenger litt ro eller noe sånn.

Endret 9. juli av Bombasi

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

At du kjenner de goft betyr likevel ikke at du vet

Anonymkode: b1a2b...871

Hvorfor denne naive troen på at det ikke finnes folk som bare skofter? Sånn helt ærlig - tror du virkelig alle er ærlige? Om du faktisk ikke kan jobbe, så har jeg full respekt for det. Men det betyr ikke at det er andre som griner seg til sykemeldinger de ikke har behov for. 

Anonymkode: c4174...573

[Kålrota]

Her er det mange ignorante bedrevitere, det er nesten så jeg mister helt trua på menneskeheten av denne tråden. 
 

Det er kun min mann som vet omfanget av min sykdom, hvertfall, og han blir veldig glad hvis jeg sender snap fra en gåtur. Da er det et flik av overskudd den dagen. 
 

Og så lurer jeg fælt på disse tilsynelatende misunnelsesdrevne tankene om andre, for meg er det en livskrise å være så syk at det er mulig arbeidslivet ryker. Veldig mange har det sånn, det er altså ikke majoriteten som «jukser seg til» ufør, som later til å være den mest utbredte holdningen i samfunnet.