Venninne "issues"

[lillevill]

Ja, jeg synes ts sitt innlegg oser av overveldeldelse og stress. Masse konflikter og krangler man kunne vært uten.

Som student så er det best å ikke ha fullt fokus på drama og konflikter og krangler og hva alle andre gjør, det vinner man ikke på. Og så er det innmari surt når alt går skeis og en hel gjeng er sur fordi man har kranglet om noe tull dom uansett er glemt om en uke. 

Det er noen mennesker som elsker drama og lager gjerne drama når de er studenter fordi de kjeder seg i studiet eller sliter i studiet, og ikke vil ta ansvar for eget liv. Det er mye lettere å fordype seg i hvem som sa hva, når, hvem man synes har rett, og sette andre på plass og hvem som nå ikke lengre er venner, men man skal ekskludere. Og hvem som har fine klær og fin veske, hvem har stygge sko.

Det er så mye bortkastet energi. Bruk den heller på en deltidsjobb, og pugging. Ikke bruk mer enn minst en time per uke på drama. Aldri mer. En time er for mye i min mening, men det kan jo virke som det kan bli litt vanskelig å kutte det helt ut. 😂🙈

Endret 9. juli av lillevill

[Menchit]

1 Har du vurdert at du ble for mye for din venninne, med nyfødt baby? Høres ut som du har kvelt henne med dine problemer og at hun tok avstand for å beskytte seg seg selv.

Når dim venninne, i sin tid ikke taklet å høre deg snakke om kjærlighet sorgen din, tror du virkelig hun vil sitte å høre på andre fortelle om din kjærlighets sorg? Og opprettholde avstanden pga det? Får inntrykk av at det har vært noe kontakt mellom deg og venninnen din i løpet av disse årene.

Hva har du gjort selv for å vise din venninne med tre barn at du har kommet deg videre? Eller er klar for å komme seg videre?

Å gi bekjentskapsvenninnen ansvaret for relasjonen deres er totalt ansvarsfraskrivelse fra din side. Det er ingenting i teksten din som tyder på refleksjon rundt din egen rolle. Bortsett fra din ganske nedlatende tone ovenfor bekjentskapsvenninnen som du planlegger "å dumpe" da hun spiser deg opp ..

2 Min første innskytelse er at hun minner deg om deg selv, du ser deg selv i henne, synes hun er patetisk, skammer deg og tar avstand fra henne. Selvfølgelig kan du være lei samtidig.

 

3 Studier, du har allerede droppet ut en gang pga "dårlig miljø", jeg tror det er stor sjanse for at du vil bli skuffet til høsten. Måten du beskriver det på får meg til å tenke på meg selv som 12-13 åring da jeg drømte om å reise på rideleir sammen med bestevenninnen min. Din venninne har tre barn! Hun studerer for å gi seg og barna en fremtid, ikke for å leve livets glade dager. Og for å p si det sånn, hun hadde ikke hatt mulighet om hun hadde aldri så lyst med 3 barn. Har selv studert med 2 barn, minimalt med sosialt utenom studiene. Tror jeg traff gjengen jeg hang med 4-5 ganger i året der vi ikke jobbet med skole. Men det var flotte studievenner, har fremdeles kontakt med noen i dag. 

Ikke ha så høye forventninger, det kommer mest sannsynlig til å ødelegge for deg.

 

Mitt inntrykk er at du er såret over venninnen din som ikke stilte opp, samtidig som du innerst inne vet at du har latt kjærlig sorgen gå ut over henne. Jeg tror du skammer deg over slim du har blitt behandlet og ikke vil vedkjenne deg dine egne reaksjoner og at du har latt det skure å gå uten å ta tak i ting,å. Derfor skylder du på bekjentskapsvenninnen, og projiserer din egen historie over på henne. 

Har du vurdert å oppsøke en terapeut? Det aner meg at du er negativ til det, men hva med en coach? Isåfall gjør god research på forhånd.  Du virker som en person som kan være enkelt å manipulere for å være helt ærlig.

Det er lov å vært e såret uten at noen skal ha skylden. Du kan være såret og samtidig ha forståelse for din venninne som trenger pause.