Mor,mormor, svigermor

[Trillylilly]

Portgiserinnnen skrev (1 minutt siden):

Har du en partner som kan støtte deg, og ta en samtale med de før neste besøk? Tror du kan trenge en som "fremsnakker" deg litt, slik at de virkelig skjønner at nå er det din tid til å få litt omsorg også.

Takk ❤️ Det kan tenkes ❤️

[AnonymBruker]

Det kan fort bli at når utflyttede barn kommer hjem på besøk, går de automatisk inn i sin "gamle rolle", kanskje uten at de selv er klar over det. Jeg vet at jeg var sånn. 

Ta en prat med de du, mye løser se med god kommunikasjon. Lykke til! 

Anonymkode: 19931...ac9

[Trillylilly]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det kan fort bli at når utflyttede barn kommer hjem på besøk, går de automatisk inn i sin "gamle rolle", kanskje uten at de selv er klar over det. Jeg vet at jeg var sånn. 

Ta en prat med de du, mye løser se med god kommunikasjon. Lykke til! 

Anonymkode: 19931...ac9

Takk for støtten ❤️

[Fjaselina]

Kanskje kan du avtale i fredstid at barna lagar middag ein dag? Eller at du kagar middag og andre tek seg av husvask samtidig? Eller vaskar opp og ryddar etter måltidet?

Dersom du skal lage alle måltider og ta all opprydding, blir det ikkje hyggelig for deg!

[Trillylilly]

Fjaselina skrev (1 minutt siden):

Kanskje kan du avtale i fredstid at barna lagar middag ein dag? Eller at du kagar middag og andre tek seg av husvask samtidig? Eller vaskar opp og ryddar etter måltidet?

Dersom du skal lage alle måltider og ta all opprydding, blir det ikkje hyggelig for deg!

Er nok der d ligger ja. At jeg sliter meg ut, og er da d ikke blir samme kosen❤️

[AnonymBruker]

Jeg er  25 år, eldste i søskenflokken min og har eget barn. Mine søsken er 11 og 15, mens min datter er 1. Min mor er selvsagt veldig travel med mine søsken, men elsker å være med mitt barn også. Men min familie kommer naturligvis bak i "køen". Samtidig som vi hjelper hverandre. Jeg følger opp mine søsken på ting, kjører, hjelper med skole osv og hun sitter barnevakt for meg. 

Hun er flink på å sette grenser, noe som gjør at jeg føler det er ektefølt glede når hun er med barnet mitt. Fordi hun har overskudd og ork til det. 

Anonymkode: f36f9...305

[Trillylilly]

Takk for støtte og gode råd til dere som har gitt det. Tenker jeg verken er urimelig eller en dårlig mor om jeg tar opp tema med familien. 
Å kunne spørre andre og lufte tanker og følelser er fint når man får konstruktive tilbakemeldinger. 
 

[Trillylilly]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg er  25 år, eldste i søskenflokken min og har eget barn. Mine søsken er 11 og 15, mens min datter er 1. Min mor er selvsagt veldig travel med mine søsken, men elsker å være med mitt barn også. Men min familie kommer naturligvis bak i "køen". Samtidig som vi hjelper hverandre. Jeg følger opp mine søsken på ting, kjører, hjelper med skole osv og hun sitter barnevakt for meg. 

Hun er flink på å sette grenser, noe som gjør at jeg føler det er ektefølt glede når hun er med barnet mitt. Fordi hun har overskudd og ork til det. 

Anonymkode: f36f9...305

Så fint å høre❤️ Takk for svar❤️ 

Er nok mye i det å hjelpe hverandre, så alle har overskudd og glede av å være sammen❤️ 

Som sagt så elsker jeg å være alle sammen, og elsker å lage til, men mtp egne helseutfordringer så er d nok på tide at jeg kan «kreve» litt tilbake. Da blir d så innmari mye bedre og fint for alle. ❤️ 

Du virker fornuftig og voksen, og det er fint med slike tilbakemeldinger som du gav❤️

[AnonymBruker]

Jeg er bare mor og svigermor så langt, men har voksne barn som alle kommer hjem på besøk. De faller fort inn i gamle mønstre og jeg ser at det ikke er fordi de ikke bryr seg. Det blir nærmest automatisk. Jeg pleier å løse mat ved å forberede meg i god tid med å lage middager som jeg fryser ned. Da blir likevel måltidene en fin stund med «mors hjemmelagde». De er flinke til å rydde etter maten fordi det også går gjerne på automatikk som en del av pliktene da de vokste opp. Ellers flyter det med saker og ting de har med seg, men det øver jeg på å overse og klarer det fint. Jeg er 100% ufør etter en ulykke, og er klar på når jeg trekker meg tilbake (setter meg i sofaen) at det er fordi jeg må hvile og ikke noe annet. Da må du samtidig gjerne be om en puff, litt massasje og en god kaffi. Greie og vennlige beskjeder er trygt og forutsigbart. Du er ikke noen dårligere mor bare fordi du ikke driver all inklusive. Når alle bidrar blir det litt «hytte» følelse som når en vennegjeng ferierer sammen. Kanskje ha hver sin dag eller hver sin oppgave? 

Anonymkode: c54ae...67c

[AnonymBruker]

Trillylilly skrev (11 minutter siden):

Ingen ting å si på oppdragelsen, så spar meg den kommentaren😀

Du trenger ikke kalle det dårlig oppdragelse om du ikke vil, men du har nok vært litt unnvikende til å stille aldersadekvate, praktiske krav til barna. Det er ikke helt uvanlig at det skorter litt på rolleforståelsen når voksne barn kommer hjem til foreldre, men hvis din voksne datter går og «gjemmer seg» på rommet når hun oppfordres om å bidra, utnytter hun at du er konfliktsky.

Det skinner gjennom at du har vært og er den superkoselige moren som steller i stand, og som er litt redd for ødelegge stemningen ved å stille krav. Kanskje har du tenkt at barna vil ta etter deg, og selv skjønne at de må bidra, men her kommer du nok ingen vei uten å tåle at det blir litt sure miner. Folk som har levd godt med å få goder rett opp i fanget, kan fort bli litt snurte når de oppfordres om å hjelpe til. Stol på at den dårlige stemningen vil gå over. Du fortjener å kunne ha besøk uten å slite deg ut 

Anonymkode: 2f8a2...50f

[Trillylilly]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du trenger ikke kalle det dårlig oppdragelse om du ikke vil, men du har nok vært litt unnvikende til å stille aldersadekvate, praktiske krav til barna. Det er ikke helt uvanlig at det skorter litt på rolleforståelsen når voksne barn kommer hjem til foreldre, men hvis din voksne datter går og «gjemmer seg» på rommet når hun oppfordres om å bidra, utnytter hun at du er konfliktsky.

Det skinner gjennom at du har vært og er den superkoselige moren som steller i stand, og som er litt redd for ødelegge stemningen ved å stille krav. Kanskje har du tenkt at barna vil ta etter deg, og selv skjønne at de må bidra, men her kommer du nok ingen vei uten å tåle at det blir litt sure miner. Folk som har levd godt med å få goder rett opp i fanget, kan fort bli litt snurte når de oppfordres om å hjelpe til. Stol på at den dårlige stemningen vil gå over. Du fortjener å kunne ha besøk uten å slite deg ut 

Anonymkode: 2f8a2...50f

Takk for et ordentlig svar❤️

[Trillylilly]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg er bare mor og svigermor så langt, men har voksne barn som alle kommer hjem på besøk. De faller fort inn i gamle mønstre og jeg ser at det ikke er fordi de ikke bryr seg. Det blir nærmest automatisk. Jeg pleier å løse mat ved å forberede meg i god tid med å lage middager som jeg fryser ned. Da blir likevel måltidene en fin stund med «mors hjemmelagde». De er flinke til å rydde etter maten fordi det også går gjerne på automatikk som en del av pliktene da de vokste opp. Ellers flyter det med saker og ting de har med seg, men det øver jeg på å overse og klarer det fint. Jeg er 100% ufør etter en ulykke, og er klar på når jeg trekker meg tilbake (setter meg i sofaen) at det er fordi jeg må hvile og ikke noe annet. Da må du samtidig gjerne be om en puff, litt massasje og en god kaffi. Greie og vennlige beskjeder er trygt og forutsigbart. Du er ikke noen dårligere mor bare fordi du ikke driver all inklusive. Når alle bidrar blir det litt «hytte» følelse som når en vennegjeng ferierer sammen. Kanskje ha hver sin dag eller hver sin oppgave? 

Anonymkode: c54ae...67c

Takk for hyggelig svar❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nå skal jeg prøve å ordlegge meg best mulig uten at dette virker negativt ment. 
Jeg er mor, mormor, svigermor. Ung, godt gift og vi har tre barn sammen. Eldste tøtta har barn og samboer. Vi forguder dem alle sammen og elsker å være sammen med dem. 

Jeg er i midten av 40 årene, og har allerede fått kjenne mange helseutfordringer på kroppen… til min store frustrasjon. Jeg vil så gjerne klare å være der for alt og alle, og glemmer meg selv. Men jeg holder hodet over vann og står på og i det for at alle skal ha det fint og kjekt når vi er sammen. 
 

Men, det er krevende for meg, spesielt når alle kommer hjem på weekend og forventer at jeg skal fikse og ordne, lage mat, rydde, vaske klær, barnepass (som er helt nydelig magisk.) Og når besøket bare roter og ikke rydder eller hjelper med noe som helst. 
Jeg er mor i huset og stiller gjerne opp, men føler at ingen ser meg og mine begrensinger, til tross for hvor mye smerte jeg har og hvor sliten jeg er. Får heller aldri et takk for noen ting, uansett hva jeg steller i stand for at vi skal ha det koselig og fint sammen.  Men kanskje jeg forventer for mye? Ikke vet jeg… Men i kveld kjennes d litt ekstra sårt da helga har vert så innmari slitsom, men koselig, og jeg kjenner på en trist følelse på om jeg er urimelig som tenker dette… 

Lurer litt på hva din erfaring og tanker er med å besøke foreldre/familien? 
Og til deg som mamma, hva tenker/krever du å få litt hjelp med? 
Jeg er bare veldig utslitt og lei meg over å kjenne d slik❤️

 

 

Anonymkode: 0d790...144

Du er mormor og er i midten av 40-årene?

Anonymkode: 10ea0...6bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Du er mormor og er i midten av 40-årene?

Anonymkode: 10ea0...6bb

Hvorfor ikke? Svigerinna mi ble bestemor da hun var 34. Det var i tidligste laget. Hun fikk første barn da hun var 16 og dattera da hun var 18. Om både ts og dattera fikk barn i begynnelsen av 20-årene, er er midten av 40-årene helt forståelig.

Ts: Sannsynligvis er problemet at de ikke forstår helseutfordringene dine. Snakk med barnet ditt/barna dine på forhånd slik at de bedre kan forstå hva du sliter med. Det er vanskelig for funksjonsfriske å sette seg inn i helseutfordringer og hva de kan medføre. At du er såpass ung, gjør nok at de tenker enda mindre over det. 

Anonymkode: b3d13...07c

[AnonymBruker]

Jeg hadde sagt" det er så koselig at dere kommer,men jeg sliter med helsa,så setter stor pris på om dere hjelper litt til"

Anonymkode: ce393...a50

[Trillylilly]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Du er mormor og er i midten av 40-årene?

Anonymkode: 10ea0...6bb

Ja RIKDOM❤️

[Trillylilly]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg hadde sagt" det er så koselig at dere kommer,men jeg sliter med helsa,så setter stor pris på om dere hjelper litt til"

Anonymkode: ce393...a50

Ja jeg må ta det opp❤️ takk for støtten❤️

[Trillylilly]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hvorfor ikke? Svigerinna mi ble bestemor da hun var 34. Det var i tidligste laget. Hun fikk første barn da hun var 16 og dattera da hun var 18. Om både ts og dattera fikk barn i begynnelsen av 20-årene, er er midten av 40-årene helt forståelig.

Ts: Sannsynligvis er problemet at de ikke forstår helseutfordringene dine. Snakk med barnet ditt/barna dine på forhånd slik at de bedre kan forstå hva du sliter med. Det er vanskelig for funksjonsfriske å sette seg inn i helseutfordringer og hva de kan medføre. At du er såpass ung, gjør nok at de tenker enda mindre over det. 

Anonymkode: b3d13...07c

Takk for hyggelig tilbakemelding❤️ 

 

[AnonymBruker]

Og mannen din? Hvor er han oppe i dette og hva bidrar han med?

Hadde tatt en alvorsprat med mannen og satt en del krav til hva han skal bidra med. Og så overlatt til ham å ta en alvorsprat med ungene. Deg lytter de tydeligvis ikke til, og det er respektløst å holde på sånn.

Men de må få tydelig beskjed.

Anonymkode: 91c14...c04

[Beloved]

For det første burde mannen din gjøre halvparten av "jobben", han høres helt fraværende ut i beskrivelsen din.

For det andre, så vil jeg hevde at du faktisk har feilet en del i oppdragelsen dersom det ikke faller naturlig for barna dine å sprette ut av stolen og hjelpe til. Jeg er mor selv, og når jeg besøker min egen mor så dekker jeg bord, tar av bord, fyller oppvaskmaskina, finner frem alt av tilbehør til maten, og blir gjerne satt til å røre i sausen, kutte opp salat, dele opp og dandere kaker, eller noe sånt i tillegg. Får også ofte beskjed om å ta med et eller annet til maten - brus, tilbehør, etc. Ofte tar jeg med noe uten å ha fått beskjed også - fordi vi bare hadde lyst til å lage en god dessert, eller fordi det er en annen passende anledning for en kake.