Tungt å være prøver - trenger råd og støtte

[AnonymBruker]

Jeg føler meg så håpløs for tida. Har prøvd å bli gravid i over to år nå, men det skjer bare ikke. Har fulgt alle tipsene, prøvd alle stillingene og kosttilskuddene, men den jævla staven blir det aldri to streker på. Mannen min er fantastisk, og vi prøver hele tiden, men jeg begynner å miste håpet. Hver måned er det den samme skuffelsen, og jeg klarer snart ikke å se flere graviditetsbilder på sosiale medier uten å bli helt forbanna.

En natt, etter et særdeles heftig samleie der vi prøvde alt fra kjøkkenbenken til dusjen, følte jeg at NÅ, nå må det skje! Men neida, mensen kom som et slag i trynet igjen. Mannen min sier vi må være tålmodige, men hvor lenge skal man orke dette?

Kan ikke annet enn å lufte mine frustrasjoner her, for det er vel ingen andre steder man kan være så ærlig. Er det noen andre som føler det samme? Hva gjør dere for å holde motet oppe? For å være litt kontroversiell, har noen av dere vurdert å være utro bare for å se om det er mannen det er noe galt med?

Anonymkode: c0c10...9d8

[AnonymBruker]

...altså, hva med å sjekke sædkvalitet? Det er helt utrolig at flere prøver så lenge uten å sjekke dette. Det er fort gjort og dere får svar raskt.

Anonymkode: ec7cf...989

[AnonymBruker]

Får dere ikke hjelp enda? Jeg forstår frustrasjonen veldig godt. Men etter 12 måneder med prøving har dere rett på hjelp og finne ut hva som eventuelt er problemet. 

Jeg ville starter der over utroskap. 

Anonymkode: 7cbfc...744

[Blåttvann]

Har dere sjekket dere da?

Du kan ha tette eggledere som gjør at egget aldri når frem til sædcellene, han kan få utløsning uten å levere en eneste levende sædcelle.

[AnonymBruker]

Vi prøvde i litt over et år, fikk utredning og fant ut at jeg har PCOS. Nå er vi på 10. året prøverørsforsøk 😬

Anonymkode: 0cfcd...e93

[AnonymBruker]

Vi gjorde utredning privat etter bare 6 mnd. Hvis du fortsatt ikke vet hvem "det er noe galt med", er det nok på tide å finne ut av det. Du trenger ikke være utro for å finne ut om det er sædkvaliteten det står på. Du kan til og med få sjekket sædkvaliteten hjemme ved å kjøpe exseed (denne er godkjent fra aleris og like bra som å levere sæd til laboratorium, da den har forstørrelsesglass og leger og AI som vurderer sædkvaliteten ut i fra videoklipp du legger inn på appen), og du bør jo i alle fall ta blodprøver på ulike dager i syklus for å sjekke eggkvalitet, hormonstatus og  progesteron samt en ultralyd. 

Jeg hadde ikke orket å vente 2 år uten å utredes. Jeg fikk vite at jeg hadde PCOS til tross for at jeg er normalvektig og ikke hadde noen ytre symptomer på dette, og ble gravid på runde 8 med letrozol.

Anonymkode: df88d...1c9

[AnonymBruker]

Har dere sjekket fertiliteten på dere begge da?

Anonymkode: 50379...2e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg føler meg så håpløs for tida. Har prøvd å bli gravid i over to år nå, men det skjer bare ikke. Har fulgt alle tipsene, prøvd alle stillingene og kosttilskuddene, men den jævla staven blir det aldri to streker på. Mannen min er fantastisk, og vi prøver hele tiden, men jeg begynner å miste håpet. Hver måned er det den samme skuffelsen, og jeg klarer snart ikke å se flere graviditetsbilder på sosiale medier uten å bli helt forbanna.

En natt, etter et særdeles heftig samleie der vi prøvde alt fra kjøkkenbenken til dusjen, følte jeg at NÅ, nå må det skje! Men neida, mensen kom som et slag i trynet igjen. Mannen min sier vi må være tålmodige, men hvor lenge skal man orke dette?

Kan ikke annet enn å lufte mine frustrasjoner her, for det er vel ingen andre steder man kan være så ærlig. Er det noen andre som føler det samme? Hva gjør dere for å holde motet oppe? For å være litt kontroversiell, har noen av dere vurdert å være utro bare for å se om det er mannen det er noe galt med?

Anonymkode: c0c10...9d8

Etter 2 år prøving burde dere kanskje vurderer å få sjekket fertiliteten til begge to - fremfor å vurdere utroskap...... Det kan like gjerne være noe galt med deg som han. 

Å sjekke om det feiler mannen noe ved å være utro  er en svært dårlig plan. Da bør du heller droppe tanken på barn med den personen hvis han betyr så lite for deg. 

Man har rett på utredning etter å ha prøvd 1 år uten å oppnå graviditet. Snakk med legen din. 

Anonymkode: 134b2...d66

[AnonymBruker]

Etter 2 års prøving er det feil et sted, og dere trenger hjelp. Kontakt fastleger for videre henvisning. 

Anonymkode: 93ac4...daa

[AnonymBruker]

Jeg er langtidsprøver jeg også, og selv om jeg forstår frustrasjonen og alle de irrasjonelle tankene som følger med, så har jeg enda ikke vurdert utroskap. 😛 noe av det første vi gjorde var å kjøpe en sånn sædkvalitetstest på apoteket, og den antydet at mannen min hadde helt normal sædkvalitet. 

Etter to år med prøving, ville jeg tenkt at nå er tiden overmoden for å få hjelp. Hvorfor har dere ikke bedt om hjelp tidligere? Det er veldig lett å ta en blodprøve av deg, og det er ikke så dyrt å teste sædkvaliteten til mannen din heller. Noen ganger kan det være en hormonell ubalanse som er kjempelett å rette opp i med litt medisiner.

Jeg tror aldri jeg hadde klart å prøve i to år uten resultater. Har selv forsøkt i 8 mnd og merker godt at det går utover psyken og sexlivet. Selv fikk jeg sjekket fertiliteten min på privatklinikk etter bare 4 mnd, fordi jeg hadde en følelse av at noe var "galt". Jeg er glad for at jeg sjekket meg så tidlig, fordi det viste seg at jeg hadde kjempefå egg igjen, og jeg ble umiddelbart henvist til IVF.

Nei ta en tur til fastlegen du! Ingen vits i å vente lengre.

Anonymkode: 10de7...949

[AnonymBruker]

Utro i stedet for å sjekke sædkvalitet?? Håper mannen din tar pinnen mellom beina og går!

Anonymkode: 3a435...5d4

[AnonymBruker]

Er dette tull? Utro i stedet for å oppsøke hjelp i helsevesenet?. Det finnes gode muligheter for å bli gravide med medisiner og IVF. Her må dere ta kontakt med fastlegen, ikke satse på at heftig sex skal øke sjansene for å bli gravid. 
 

Vi var også prøvere over flere år. Har endt opp med 3  barn, hvor 2 kom til med IVF. Det finnes håp! 

Anonymkode: 5a659...fc9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg føler meg så håpløs for tida. Har prøvd å bli gravid i over to år nå, men det skjer bare ikke. Har fulgt alle tipsene, prøvd alle stillingene og kosttilskuddene, men den jævla staven blir det aldri to streker på. Mannen min er fantastisk, og vi prøver hele tiden, men jeg begynner å miste håpet. Hver måned er det den samme skuffelsen, og jeg klarer snart ikke å se flere graviditetsbilder på sosiale medier uten å bli helt forbanna.

En natt, etter et særdeles heftig samleie der vi prøvde alt fra kjøkkenbenken til dusjen, følte jeg at NÅ, nå må det skje! Men neida, mensen kom som et slag i trynet igjen. Mannen min sier vi må være tålmodige, men hvor lenge skal man orke dette?

Kan ikke annet enn å lufte mine frustrasjoner her, for det er vel ingen andre steder man kan være så ærlig. Er det noen andre som føler det samme? Hva gjør dere for å holde motet oppe? For å være litt kontroversiell, har noen av dere vurdert å være utro bare for å se om det er mannen det er noe galt med?

Anonymkode: c0c10...9d8

Hvorfor ikke være utro på hver deres kant for å finne ut. Ærlig talt hvor får du den tanken fra? Hvorfor har dere ikke blitt utredet?

Hilsen mamma med eggdonasjon. 

Anonymkode: c5874...d58

[KaraThrace]

Dette blir jo et sånn lilli bendriss innlegg… men jeg trodde jeg var infertil og måtte ha hjelp, men så begynte jeg å ta inositol, og  ble gravid. 🥳 Skader ikke å prøve.

Når det gjelder krisetanker som å være utro…. Jobb med deg selv, det er ikke sunt. Men kanskje på tide å få utredet dette snart. Kanskje det er han. 🫠

Endret 8. juli av KaraThrace

[AnonymBruker]

Start med å søke hjelp og få en utredning så dere kan finne ut hvorfor det ikke går, så kan dere gjøre nye forsøk derifra.

Anonymkode: 9561c...add

[Sommerfugl24]

Har dere ikke kontaktet lege? Vi kontaktet lege etter ca 1 år. 
så får man tatt nødvendige tester og evt ivf som vi endte med. 
Har ikke ivf vært snakket om engang?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.7.2024 den 20.16):

Jeg føler meg så håpløs for tida. Har prøvd å bli gravid i over to år nå, men det skjer bare ikke. Har fulgt alle tipsene, prøvd alle stillingene og kosttilskuddene, men den jævla staven blir det aldri to streker på. Mannen min er fantastisk, og vi prøver hele tiden, men jeg begynner å miste håpet. Hver måned er det den samme skuffelsen, og jeg klarer snart ikke å se flere graviditetsbilder på sosiale medier uten å bli helt forbanna.

En natt, etter et særdeles heftig samleie der vi prøvde alt fra kjøkkenbenken til dusjen, følte jeg at NÅ, nå må det skje! Men neida, mensen kom som et slag i trynet igjen. Mannen min sier vi må være tålmodige, men hvor lenge skal man orke dette?

Kan ikke annet enn å lufte mine frustrasjoner her, for det er vel ingen andre steder man kan være så ærlig. Er det noen andre som føler det samme? Hva gjør dere for å holde motet oppe? For å være litt kontroversiell, har noen av dere vurdert å være utro bare for å se om det er mannen det er noe galt med?

Anonymkode: c0c10...9d8

Ta en privat utredning. Det koster kanskje 4000 kroner, og er en mye mindre pris enn utroskap. 

Anonymkode: 73aa6...fef