Når ene forelderen sin dør..

[AnonymBruker]

Jeg kommer til å miste ene forelderen min ganske snart. Kanskje denne uka.. 

Jeg sliter idag med å holde tårene unna, jeg er i sorg. 
Jeg ønsker ikke å vise til mine barn at jeg er knust innvendig så jeg bryter ikke sammen forran de. 
Jeg føler det er skadelig for dem å se at jeg gråter. 
Dette føler jeg stammer fra min egen barndom ,jeg følte det så vondt og skummelt om jeg så mamma gråte. 

Hvordan skal man klare å bære denne sorgen og samtidig klare å beholde masken..?

Jeg kommer til å være et vrak i begravelsen, jeg ønsker ikke at de skal være med i den (de har ikke noe særlig forhold til denne besteforelderen). Er det feil av meg? Barna er ikke gamle nok til å skjønne det heller så jeg skåner de for det føler jeg. Men der er gjerne feil? Barna er 5 

Anonymkode: 2a19f...581

[AnonymBruker]

Dette er vanskelig og vondt. 
har du mann? Slik at du kan trekke deg unna og få det ut? 
det går fint an å Skåne barna i begravelsen, slik at du får fred da du har nok med deg selv. De er 5 og trenger absolutt ikke i begravelse. Nå er det viktig at du har støtte rundt deg ❤️  Det går fint å fortelle barna at du er trist og lei deg inni deg, da din forelder er veldig syk og skal dø. 
at du er så trist at du gråter tårer. 
Da ufarliggjør du dette. 
Jeg er lik som deg. Vil være sterk for barna jeg også. 
i fjor gråt jeg første gang foran barna mine som er ungdommer. Vi opplevde brått dødsfall i familien, og det var helt kaos. 
med tok det fint, da de selv gråt og var lei seg. 
kjente på det at jeg viste meg så «ustabil» foran de. Men det er jo ikke ustabilt å gråte og være i sjokk når en opplever noe sånt, det er normalt. Dette er med på å normalisere følelser tenker jeg. 
 

Anonymkode: e3a2e...d8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Dette er vanskelig og vondt. 
har du mann? Slik at du kan trekke deg unna og få det ut? 
det går fint an å Skåne barna i begravelsen, slik at du får fred da du har nok med deg selv. De er 5 og trenger absolutt ikke i begravelse. Nå er det viktig at du har støtte rundt deg ❤️  Det går fint å fortelle barna at du er trist og lei deg inni deg, da din forelder er veldig syk og skal dø. 
at du er så trist at du gråter tårer. 
Da ufarliggjør du dette. 
Jeg er lik som deg. Vil være sterk for barna jeg også. 
i fjor gråt jeg første gang foran barna mine som er ungdommer. Vi opplevde brått dødsfall i familien, og det var helt kaos. 
med tok det fint, da de selv gråt og var lei seg. 
kjente på det at jeg viste meg så «ustabil» foran de. Men det er jo ikke ustabilt å gråte og være i sjokk når en opplever noe sånt, det er normalt. Dette er med på å normalisere følelser tenker jeg. 
 

Anonymkode: e3a2e...d8b

Tusen takk for fint svar. 
Jeg har en mann, på en måte. Men han er ikke hjemme nå, han er borte på jobb og kommer ikke hjem før på flere uker.. 😔 

Så jeg blir nødt til å lete dypt etter styrken man ikke visste man hadde før man står der og er nødt til å være oppegående.. 

 

Anonymkode: 2a19f...581

[AnonymBruker]

Vær ærlig med barna dine! Men på en alderstilpasset måte. Barn blir redde hvis de føler at de blir holdt for narr. Klem ❤️

Anonymkode: 6cf11...274

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Tusen takk for fint svar. 
Jeg har en mann, på en måte. Men han er ikke hjemme nå, han er borte på jobb og kommer ikke hjem før på flere uker.. 😔 

Så jeg blir nødt til å lete dypt etter styrken man ikke visste man hadde før man står der og er nødt til å være oppegående.. 

 

Anonymkode: 2a19f...581

Er det mulig han kan komme hjem nå som dere står i sykdom, snart dødsfall og begravelse? Så han kan ta seg av barna? 

Anonymkode: e3a2e...d8b

[AnonymBruker]

Du trenger ikke holde masken❤️ 

Da mamma døde var min datter 4 år. Jeg gråt, vi snakket sammen, snakket om mormor, vi lo, gråt litt igjen og snakket mer. Jeg delte, på barns vis, min sorg og ga rom for at hun kunne være lei seg, og at jeg kunne trøste. Jeg passet på å ikke dyrke sorgen foran barnet, men at barn opplever og erfarer at foreldre bare er mennesker med alle følelser som hører til er sunt. Det er slik  barn lærer å kjenne sine egne følelser og kunne klare å håndtere dem

Anonymkode: d8e19...287

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Er det mulig han kan komme hjem nå som dere står i sykdom, snart dødsfall og begravelse? Så han kan ta seg av barna? 

Anonymkode: e3a2e...d8b

Nei, han er ikke i landet 😔

Anonymkode: 2a19f...581

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Du trenger ikke holde masken❤️ 

Da mamma døde var min datter 4 år. Jeg gråt, vi snakket sammen, snakket om mormor, vi lo, gråt litt igjen og snakket mer. Jeg delte, på barns vis, min sorg og ga rom for at hun kunne være lei seg, og at jeg kunne trøste. Jeg passet på å ikke dyrke sorgen foran barnet, men at barn opplever og erfarer at foreldre bare er mennesker med alle følelser som hører til er sunt. Det er slik  barn lærer å kjenne sine egne følelser og kunne klare å håndtere dem

Anonymkode: d8e19...287

Det er jeg enig med deg i. Viktig å kunne vise alle følelser. Jeg selv har lett for å skjerme barna for mine følelser, jeg skal fremstå som sterk hele veien. Men da jeg var svak i fjor etter dødsfallet følte jeg meg som en dårlig mor, og det er jeg jo ikke. 
 

Anonymkode: e3a2e...d8b

[Blålilla]

 

Snakk med barna, det er helt naturlig å gråte når man er i sorg. Det lærer de fort å forholde seg til.

Har du en venninne som kan ta seg av barna i begravelsen? At de er med men blir tatt hånd om av en annen? 

Endret 7. juli av Blålilla

[undringshagen]

Barna dine forstår at du ikke er ærlig. Den usikkerheten er verre enn å se deg gråte. 

Vi kan jo også se for oss en fremtid der barna deler med psykologen at mammaen mistet en forelder og aldri sørget. Dermed fikk de aldri mulighet å sørge. For det ble forbudt hjemme. 

Hvis du er redd for at du skal gråte ukontrollert. Så vit at gode samtaler i ettertid der barna kan stille spørsmål og få ærlige svar kan gjøre slike situasjoner mer håndterbar for dem selv. En gang vil de oppleve sterke sorger og at det var noe det var lov å sørge seg gjennom hjemme vil være en god ting å ha med seg i livet. 

Det er klart at det kan være godt for barna å få noen pauser med å være med noen andre på lekeplassen osv. 

Men du vil ikke skade barna dine ved å vise din sorg. Så fremt du våger å snakke med dem om det når de har behov (for resten av deres barndom og kanskje liv)

Tausheten rundt foreldre sine store følelser er ofte det som setter seg som vonde opplevelser fra egen barndom. At det ikke kan nevnes eller spørres rundt. 

[ms. Perfect]

Ikke hold masken. Barna vil gjennomskue deg, og bli livredde for hva det er. Ettersom dette gjelder noen de ikke har et nært forhold til, vil sannsynligvis sannheten være langt bedre å forholde seg til enn deres verste fantasier. 
Si det akkurat som det er, at din mamma/pappa er dødssyk/har kreft/ ett-eller-annet, og kommer snart til å dø. Dette synes du er veldig trist, og derfor er du lei deg. Dersom de ser at de gråter, så er det bare derfor, og ikke noe som er farlig eller de trenger å bekymre seg mer over. 
 

Klem fra meg.

[AnonymBruker]

Det er tryggest og best for barna og se at du har følelser, også negative følelser og sorg. Å holde en maske, eller fasade, kan bidra til at barna får vansker med å gjenkjenne og regulere egne følelser gjennom livet. Man skal riktignok ikke hylgråte, eller være rasende etc, foran barn, det er skremmende. Men å eksponeres for et normalt følelsesutrykk ved sorg er en del av livet. Alt godt til deg og dere gjennom dette!

Anonymkode: 92b0c...fe8

[jegerrinne]

Beste er faktisk at barna ser du er lei deg og sørger. Og at dere prater om det. Jeg kjenner den dag i dag et sinne overfor mine foreldre da min mormor gikk bort. Vi som barnebarn skulle ikke vite alt var hemmelig, fikk ikke en gang være med i begravelse.  Og mormor bodde tilogmed i samme hus med oss.  Jeg var da 8år.

Så viktig å vise sorg. Og å la barna delta i sorgen er min oppfordring.  Dem og vil føle et savn, og har de ikke fått være med å se at du er lei deg så vil de tro at det å være lei seg og gråte over slikt ikke er lov

Stor klem💗

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle meldinger!

Jeg har fortalt barna at jeg er lei meg nå og grunnen… har ikke grått forran de enda men det kommer nok. 
Jeg skal prøve å overkomme den følelsen om at jeg ikke skal gråte forran barna men dette sitter så dypt i meg at jeg vet ikke om jeg klarer det. Men jeg vet iallefall nå at det fremmer mer sunnhet enn skade. Min mor gjorde det kanskje ikke på rette måten. 

Anonymkode: 2a19f...581

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Tusen takk for alle meldinger!

Jeg har fortalt barna at jeg er lei meg nå og grunnen… har ikke grått forran de enda men det kommer nok. 
Jeg skal prøve å overkomme den følelsen om at jeg ikke skal gråte forran barna men dette sitter så dypt i meg at jeg vet ikke om jeg klarer det. Men jeg vet iallefall nå at det fremmer mer sunnhet enn skade. Min mor gjorde det kanskje ikke på rette måten. 

Anonymkode: 2a19f...581

Den siste setningen din er helt rett. Ved å vise barna at du gråter, så lærer du de å håndtere sorg, tørre å være sårbar og ærlig med seg selv. De lærer også empati, og vil kunne vokse mye på en slik hendelse som dere nå går gjennom. Barna må lære seg hvordan de skal håndtere andre mennesker som gråter, og dette er en god måte å lære de det på. Håper dette hjelper på å rasjonalisere hvorfor du ikke skal holde masken så mye som du gjør. 
 

Sender deg en klem❤️

Anonymkode: b9b44...d7e

[AnonymBruker]

Jeg mistet 3 besteforeldre på èn måned når jeg var 7 år gammel. Bare vær deg selv. Det er helt naturlig å oppleve en sorgprosess i familien, for det er en del av livet.

Anonymkode: 45b91...9b0

[AnonymBruker]

Barna forstår mye mer enn du aner. Å holde masken trur jeg ikke er en god ide. Død er jo en del av livet. Dem lærer jo det med dyr også. Så å vise følelser er bare bra. Slik at dem å vet at å vise følelser er greit. Trenger ikke å holde det inne. Det kan gjøre sorgen mye tynger for deg å bære.  

Anonymkode: 6ead0...d48

[Lorieen]

Kjære deg ❤️

Vær ærlig med barna dine og vis følelser. Det er ikke farlig å være lei seg, men å se en forelder streve uten å forstå hvorfor, er veldig utrygt og skremmende for barn.

Sender deg en klem!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg kommer til å miste ene forelderen min ganske snart. Kanskje denne uka.. 

Jeg sliter idag med å holde tårene unna, jeg er i sorg. 
Jeg ønsker ikke å vise til mine barn at jeg er knust innvendig så jeg bryter ikke sammen forran de. 
Jeg føler det er skadelig for dem å se at jeg gråter. 
Dette føler jeg stammer fra min egen barndom ,jeg følte det så vondt og skummelt om jeg så mamma gråte. 

Hvordan skal man klare å bære denne sorgen og samtidig klare å beholde masken..?

Jeg kommer til å være et vrak i begravelsen, jeg ønsker ikke at de skal være med i den (de har ikke noe særlig forhold til denne besteforelderen). Er det feil av meg? Barna er ikke gamle nok til å skjønne det heller så jeg skåner de for det føler jeg. Men der er gjerne feil? Barna er 5 

Anonymkode: 2a19f...581

Uiskker på  hvordan denne masken  din ser ut som du hevder å ha utfordringer med å beholde  ?

Mine foreldre er forlengst borte, og ein bror døde  v/ arbeidsulukke 27 år, og stod  plassert  noen cm på feil sted.  Min far var alltid den  som stilte opp v/ begravelser, og  la kranser, leste minnetaler.  Han ga meg engang følgende råd:  Ein skal ikkje ta alt så nøye, og det er lov å vera seg selv, ikkje leve opptil  andre sine forventninger. 

Vår kjære kong Harald fekk spørsmål fra en journalist om hvilke råd han har gitt kronprinsen  i sitt embete. Kongen svarte at eneste rådet han har gitt kronprinsen er "å vere seg selv"  Kongen er blitt en gammel mann, og hans popularitet  har nok samanheng med at "han er den han er selv om han er konge" 

 

Anonymkode: 08855...e9f

[AnonymBruker]

Da var det over… 

Jeg ligger nå i natta etter å ha sovet siden 21 ca,våknet for ett par timer siden og klarer ikke slutte å gråte. 
Klarer ikke stoppe hjernen. Hvordan klarer man å slutte å tenke på de siste timene og spille dødsøyeblikket om og om igjen? Hva som kunne ha vært og hva som var.. 

Jeg er helt knust, og klarer ikke se for meg at jeg noen gang skal kunne sove igjen

Anonymkode: 2a19f...581