Skilsmisse er skadelig for barn

[AnonymBruker]

Er enig i at skilsmisse er negativt for barn i den forstand at det river opp en familie, og ender opp med delt bosted. 
Det er selvfølgelig opprivende for barn og en sorg og vanskelige følelser. 
hvis foreldre klarer å komme seg i parterapi og jobbe med forholdet og få det bra er det det beste for barna. 
Samtidig er det ikke lett for barn å voksne opp i et hjem med mye krangling og dårlig stemning. Eller at en av foreldrene driver vold eller har er rusproblem. 
Det er ikke så svart hvitt. 
Jeg selv har skite foreldre, og det var både opprivende å flytte og begynne på ny skole, samtidig var det bedre å ha ei glad mor som fikk det bedre. 

Anonymkode: 523fc...33b

[Rotemor]

Det er en lei trend at man hevder noe usant for så å bygge oppunder med artikler, synsing og enkle spørreundersøkelser og kaller det forskning.

Hva er hensikten med innlegget? Skape dårlig samvittighet hos mennesker som sliter, eller har slitt?

Kunnskapsløst idioti.

Jeg er sikker på at de som «liker» innlegget ditt ikke har lest det ordentlig. Så mye tillit har jeg til dem. Og de ser på «forskning» med like store øyne som ts. Man kan i såfall finne hva man vil av «forskning».

Endret 7. juli 2024 av Rotemor

[AnonymBruker]

Mange barn kan ha det vondt når foreldrene bor i samme.

Det er ikkebestandig skilsmissen i seg selv som er skadelig for barna. Men hvordan foreldrene samarbeider om barna og at ikke barna blir dratt inn i konflikten mellom foreldrene. 

Leser man på forskning.no står det mye der blandt annet at skilsmissebarn som fortsatt har god kontakt med fedre har det bedre en de uten. 

At ressurssterke foreldre er flinkere til å sette barna først i en konflikt. 

 

Anonymkode: 2a0e1...db7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Kan bare svare for meg selv. Foreldrene mine skilte seg IKKE, og DÉT var skadelig. Så jeg støtter ikke disse "studiene". 

Anonymkode: 27f4d...579

Da har du misforstått studien. Kanskje du bør lære deg å lese lenkene som legges ved før du svarer så kategorisk. 

Anonymkode: 90412...569

[Rotemor]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Da har du misforstått studien. Kanskje du bør lære deg å lese lenkene som legges ved før du svarer så kategorisk. 

Anonymkode: 90412...569

Nei, hun skriver tydelig at hun svarer for seg selv. Les ordentlig selv!

[fru Alving]

All statistikk må tolkes med varsomhet når det gjelder mennesker. Grunnen- vi kan ikke forske på mennesker i en slik grad at vi får et riktig svar. 

Det du ikke tar med er nemlig at de to gruppene de skilte og de som fortsatt er gift, aldri vil være helt like. Det er nemlig en grunn til at folk går fra hverandre. Grunner som rus, misbruk, vold, sinneproblmer, psykiske problemer, økonomiske utfordringer, familiekonflikter osv osv. Det er klart at barn som opplever dette vil ha noe dårligere forutsetninger i livet både på grunn av arv og miljø. Disse problemene går ofte i arv og de blir ikke borte på grunn av at foreldrene går fra hverandre.

Så har du den gruppen som skiller seg fordi de mener de ikke passer sammen og som ut over dette ikke har noen utfordringer med seg selv og med samarbeidet, vel her klarer nok barna seg omtrent like godt som de ellers ville gjort.

Og du kan ikke bruke undersøkelser fra andre land på norske forhold, vi har andre økonomiske forutsetninger her og er kommet lengre når det gjelder likestilling.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg vet ikke hvor det kommer fra at skilsmisse er best for barn, for det stemmer ikke. En rekke studier viser at skilsmisse påvirker barn negativt, selv kontrollert for alle mulige former for bakgrunnsfaktorer (utdanning, økonomi, helse osv).

Gitt at det ikke er tilfeller av vold og overgrep, så er skilsmisse når man har små barn er ene og alene en egoistisk beslutning av foreldrene. Det er en beslutning som får en eller begge av foreldrene til å føle seg bedre, men for barna er det ille.

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4240051/

https://thespectator.com/topic/how-divorce-never-ends/

Anonymkode: ba1d1...68b

Det er like skadelig om foreldre holder sammen bare for å gjøre det. 

Mange par burde aldri fått barn sammen - og heller ikke være sammen. 

Problemet er ikke skillsmissen - det er alt etterpå. Det å reise frem og tilbake, ha to hjem, potensielle konflikter etc. 

Jeg takket gud for at mine foreldre tok til fornuft og skilte seg. De er supre foreldre - men som par var de katastrofale! 

Anonymkode: 4715c...b7d

[helga89]

For meg er dette veldig rart! Mine foreldre skulle aldri fått barn. De fikk meg, og tviholdt sammen i 18 år. Ingen vold, misbruk eller noe sånn, men en ganske rævva oppvekst som følge av 100% ukompatibelt par. Det var krangling fra ende til annen, og de gangene de prøvde å være kjærlig ble ekkelt for meg, og varte sjelden lenge om gangen. 

Spoler vi frem noen år finner man meg og eksen hvert til sitt med felles barn. Vi er perlevenner, samarbeider upåklagelig om barnet, og begges nye kjærester er også gode venner. Hender vi tar en kaffe sammen på byttedager alle fire, og rett som det er spiser vi middag sammen og. Topp stemning! Barnet er drithappy, og savner IKKE tiden vi bodde sammen. 

Om skilsmisse er riktig eller ikke skal jeg ikke uttale meg så mye om, vil tro det er tilfeller hvor folk burde jobbe mer sammen før de tar en slik avgjørelse, regner med det er like individuet som alt annet, men de som påstår hardnakket at det alltid er feil kan kysse meg bak. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du glemmer noe essensielt her, nemlig at alternativet for skilsmissebarn ikke er barn som bor med lykkelige foreldre, men barn som bor med foreldre som krangler, ikke har det bra sammen og som ønsker seg et annet liv. Man kan ikke sammenligne skilsmissebarn med barn med gifte foreldre, man må sammenligne skilsmissebarn med barn som bor med ulykkelige foreldre. Det er kanskje verre å ha skilte enn gifte foreldre, men det er veldig mye verre å ha foreldre som har det fælt sammen. 

Og for øvrig: kudos for å lage et innlegg som utelukkende er ment å skape dårlig samvittighet hos skilte foreldre. Jeg håper du er stolt. 

Anonymkode: 83b34...906

Det er gjort masse studier på det. Og faktum er at barna får det verre ETTER skilsmisse enn de hadde det før, og det fortsetter å gå nedover.

Anonymkode: 9cb1c...d29

[AnonymBruker]

Glemte kilde. Skilsmisse er ofte bra for foreldre, men dårlig for barna:

https://www.aftenposten.no/foreldreliv/i/O8zQVl/forskere-har-maalt-helsen-til-foreldre-og-barn-foer-og-etter-samlivsbrudd-utviklingen-peker-i-hver-sin-retning

Anonymkode: 9cb1c...d29

[helga89]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er gjort masse studier på det. Og faktum er at barna får det verre ETTER skilsmisse enn de hadde det før, og det fortsetter å gå nedover.

Anonymkode: 9cb1c...d29

Da burde de kanskje ikke vært foreldre i utgangspunktet..? 

[AnonymBruker]

Selvsagt er det negativt for barn at foreldrene flytter fra hverandre, men når alternativet er høylytt krangling hver eneste dag, er det et nødvendig onde. Det var utrolig deilig å slippe å gå rundt som på eggeskall da pappa flyttet ut.

Anonymkode: 3a9e5...ccb

[AnonymBruker]

helga89 skrev (3 minutter siden):

Da burde de kanskje ikke vært foreldre i utgangspunktet..? 

Hvordan hjelper dette?

Anonymkode: 3a9e5...ccb

[helga89]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Hvordan hjelper dette?

Anonymkode: 3a9e5...ccb

Det er jo litt seint hvis de først har fått barn, men det er jo ufattelig mange eksempler på foreldre som ikke evner å samarbeide etter de har gått fra hverandre, og mitt inntrykk er at de setter sine behov før barnet, og en klassisk greie er jo denne konkurransen om hvem som gir barnet best mulig hjem. Kjøping av nettbrett eller telefoner og en haug dritt bare for å bruse med fjæra. Kanskje man bøter på egen dårlig samvittighet med materialisme. Man skal heller ikke se bort fra at det blir VELDIG viktig å finne seg en ny før den andre. Det er mange flotte eksempler på ting som IKKE er å sette barnets behov først, som veldig mange ender opp med å gjøre. Og da tenker jeg det hadde vært like greit om de ikke hadde hatt barn sammen? I disse tilfelle kan det godt være at barnet hadde det bedre da de bodde sammen, selv om de voksne ikke hadde det bra sammen. Da er det hvertfall et slags forsøk på samarbeid, om ikke annet. Men bare fordi de ikke er egnet som foreldre sammen, kan det godt være de er det sammen med riktig make. Mange eksempler på folk som gjør hverandre skikkelig dårlig og. Mine foreldre var blant de. De kunne helt fint vært gode foreldre hver for seg, helst med annen partner. Sammen ble det fullstendig kræsj.

På den andre siden har man foreldre som går fra hverandre, men som setter personlig krangling og uoverensstemmelser til side for å samarbeide best mulig om barnets ve og vel. Det man kan oppnå da er lykkelige foreldre (hver til sitt), og barn er ofte ganske fornøyd med lykkelig foreldre. Mitt barn som eksempel er veldig fornøyd med hvordan ting er nå. To hjem, to bonuser, masse masse kjærlighet. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er jo ikke slik at man stifter familie, for å skille seg. 

Jeg tror de fleste gjør alt man kan for å unngå en splittet familie. Så er det hvordan man håndterer et brudd som er avgjørende. Foreldre som ikke klarer å spille på lag, og ikke klarer å skille mellom foreldreskap og egne følelser, er nok ikke heldig for barna. 

 

Anonymkode: 1f90f...0f1

Akkurat det er jeg uenig i , finnes flere som går uten å prøve noe særlig 

Anonymkode: f4d1d...a9d

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Lenkene du legger ved er en ukebladartikkel med personlig oppfatning, og en artikkel som undersøker forholdene på 60,- 70,- og 80,- tallet i USA, ikke veldig gode kilder for påstandene dine der altså. Du bør ta med i betraktningen forholdene som regjerte i USA på den tiden, bl.a muligheten for å skille seg (laber), og at kvinner ikke kunne ha egen bankkonto uten ektefellens samtykke før langt ut på 80-tallet (som gjorde det lite mulig å faktisk gå), og en hel del andre ting som er svært ulikt mellom USA og Norge. 

Jeg hørte nettopp en podcast med psykolog Lars Dehli om dette, der sa han at det var mye bedre å vokse opp med to harmoniske hjem, enn å vokse opp med foreldre som bodde sammen men kranglet og lade dårlig stemning hver dag. Og de fleste foreldre samarbeider faktisk når de er gått fra hverandre, selv om det på KG ikke virker sånn. Å bo i hjem med konstant krangling, drittslenging og degradering er ikke bra. Han sa for øvrig at den verste tiden å skille seg er akkurat når barna går inn i tenåringslivet og er usikker på alt, ellers går det som regel veldig fint. 

Du bør lete etter nyere forskning (ikke ukebladartikkler) fra norske/skandinaviske forhold som belegger påstanden din. 

Anonymkode: 72bfc...11d

Den vanligste grunnen til at folk ikke skiller seg er at man har det fint sammen. Er idag kun enn minoritet som holder sammen på tras av at man egentligen ønsker noe annet. Så slike studier blir en sammenligning mellom:

- Ha foreldre som har det fint sammen i et felles samliv

- Ha foreldre som ikke lever sammen

Som gjør det helt tullete å bruke slike studier som argument å holde sammen på grunn av barna. Det finnes absolutt null fakta som sier at det er positivt for barn. 

[AnonymBruker]

Når halvparten av ekteskap ryker, og det er mer og mer oppløste familier, mine og dine og felles barn så tenker jeg mange gir opp for lett. 
Det virker så lett å få barn og skille seg. Ha barna ei uke hver, og fri annenhver uke. 
jeg og mannen har vært sammen i over 20 år og vi har hatt opp og nedturer vi også. Det handler om å komme seg gjennom nedturer sammen, og ikke gi opp og søke noe nytt og bedre etter minste motgang . 
 

Anonymkode: 523fc...33b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er gjort masse studier på det. Og faktum er at barna får det verre ETTER skilsmisse enn de hadde det før, og det fortsetter å gå nedover.

Anonymkode: 9cb1c...d29

Men det er jo en helt håpløs påstand. Selvsagt slutter ikke foreldre som krangler hele tiden å krangle selv om de flytter fra hverandre, men de har i det minste massevis av tid der de ikke er sammen og kan krangle. 

Sier du da at forskning viser at det er bedre at disse parene holder sammen og at disse barna får det verre etter skilsmisse? 

I så fall tenker jeg at det ikke handler om skilsmissen, men om hvordan slike par følges opp og veiledes. Familievernkontoret burde vel klare å fange opp disse parene på mekling og tvinge dem til en form for kurs, for eksempel. 

Anonymkode: 26263...1b0

[AnonymBruker]

Altså, her er det vel snakk om der man går fra hverandre fordi man har mistet følelsene, men ellers sånn sett ikke noe mer dramatikk. Ja man kunne blitt lykkeligere men noen ny, men da på bekostning av barna. Det er så innmari egoistisk!! Foreldre har en forbanna plikt til å ta seg sammen og ikke krangle foran barna. Vi har nok langt på vei mistet følelsene for hverandre, men samarbeider fint og barna er glade. For dem ville det vært krise om vi skilte oss. 

Anonymkode: 00fbc...c27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Altså, her er det vel snakk om der man går fra hverandre fordi man har mistet følelsene, men ellers sånn sett ikke noe mer dramatikk

Og hvordan vet du hvem det gjelder? Tror du forskning skiller på det? Det tror ikke jeg. Jeg tror det er ganske vanlig å si at «vi passer ikke sammen lengre», men ganske sjelden at det er bare det. 

Anonymkode: 26263...1b0