Du som er født mellom 1977 og 1983,hvor gammel var du da du begynte i barnehagen?

[AnonymBruker]

Jeg begynte i barnehagen da jeg var 3 mnd gammel. Det var så lenge de fikk betalt fødselspermisjon den gangen. Foreldrene mine hadde kjøpt hus og trengte to inntekter. De sier at de ikke hadde noe valg. Jeg sliter mye i dag med nære relasjoner på den måten at jeg forventer avvisning, sånn at jeg derfor ikke klarer å gå "all in" i et forhold. Da blir det på en måte en selvoppfyllende profeti. For ingen vil ha en partner som bare gir halvhjertet av seg selv. Har tenkt veldig mye på dette den senere tid. Tenker det må være mange andre som er født ca på samme tid som ble sendt tidlig i barnehage. Ønsker å høre fra folk som ble født på den tiden, rundt 1980. Når måtte du i barnehagen? Og har du noen problemer psykisk i dag? Eller problemer i nære relasjoner?

Anonymkode: 2ba3e...82f

[AnonymBruker]

Jeg er født i 1977 og jeg gikk aldri i barnehagen. Det gjorde heller ikke mine eldre søsken. Min mor var hjemmeværende med oss.

Anonymkode: a42c1...82b

[AnonymBruker]

Født i 1982. Gikk aldri i barnehage. Ble passet av mormor frem til skolestart. Var utrolig vanskelig å begynne på skolen når jeg ikke hadde blitt sosialisert tidligere. Har preget hele livet mitt negativt.  

Anonymkode: 6ace0...170

[Freyja Valkyrie]

Født i 1979, gikk aldri i barnehage, det gjorde heller ikke mine to yngre søsken, vi hadde hjemmeværende mor. 

[AnonymBruker]

Født i 72, begynte da jeg var 3 år. Hadde dagmamma før det. 

Anonymkode: c3350...d0a

[AnonymBruker]

3 år. Født i 78.

Anonymkode: 0e07c...54c

[AnonymBruker]

Jeg gikk aldri i barnehage. Mamma var hjemme. Født i 82. Dette var en tid der stadig flere måtte gjøre som dine foreldre, så det var begrenset med barn i gata på dagtid. 

Det var som for AB over veldig tøft å begynne på skolen. Gikk seg heldigvis til for min del. Men min personlige mening er at barn har veldig godt av denne sosialiseringen fra 1-2 års alder. 

Anonymkode: 067fa...124

[AnonymBruker]

Født i 1983. I den kommunen jeg er oppvokst i så fikk vi ikke begynne i barnehage før vi var to år. I alle fall på 80-tallet, nå er det jo annerledes. Tror moren min var hjemme det første året. Etter det var det dagmamma. For min del var det en venninne av moren min, som uansett var hjemme med sine barn på samme alder. 
 

Jeg har ingen psykiske problemer, men er redd for avvisninger. Men for min del tror jeg nok at stammer mer fra skilsmissen av foreldrene mine. Har et anstrengt forhold til min far, men som sagt det kommer nok fra skilsmissen. 

Anonymkode: b7512...9c2

[Forvirret23]

Gikk ikke i barnehage, maste om å begynne da jeg var 6 år for kjedet meg hjemme. Begynte da i barnepark frem til skolestart. 

[AnonymBruker]

Født i 76 da, gikk kun et par uker i bhg, trivdes ikke,gikk ett år på førskole da. Min søster gikk i bhg 4 timer daglig, tror den kun var åpen fra 10-14, fra fire års alder. Mamma var hjemme med oss, pappa tjente nok 

Anonymkode: 79eae...40b

[AnonymBruker]

Svarer for min bror født i 1982 i Oslo. Han var 4 måneder. Det var det som var av permisjon da. Gikk fint med han også. 

Anonymkode: 9731b...e6b

[AnonymBruker]

Født i -77

Begynte da jeg var 3 år. Gikk ikke hver dag. Kanskje to dager i uka, i korttidsbarnehage. Mamma var hjemmeværende med min bror som er født i -79. 

Anonymkode: 92df7...6fa

[AnonymBruker]

Aldri, fikk ikke plass den gangen så de stakkars foreldrene mine jobber skift rundt døgnet og fra fire år hadde jeg nøkkel og var alene ett par timer ett par ganger i uken( jeg var selvstendig og elsket det) da jeg begynte på skolen flyttet vi til annen del av landet hvor alle hadde gått i bhg. Du kommer sist i iler når du har vørt hjemme med mamma da ja😂 

Anonymkode: 73aa7...342

[AnonymBruker]

81 modell. Dagmamma først så barnehage senere. Aner ikke mamma begynte på jobb i hjem. Men regner med det var tidlig siden dem ikke hadde noen god råd når jeg var barn. Sliter ikke noe. Hadde en fin barndom som jeg kan huske. Elsket også barnehagen. 

Anonymkode: 4d7bb...b54

[Trek]

Begynte i barnehagen da jeg var rundt 5. jeg var da blant de yngste. 

Sånn jeg husker det så var det de eldste barna som hadde størst rett på barnehage plass. 

Mine relasjons mønster er skapt av mine foreldre og min nære familie, ikke barnehagen. Jeg har imidlertid ikke noe problem med å se for meg at barnehagene vi har i dag og hvor lite tilknytning barna får i løpet av barne årene kan bli ett samfunnsproblem om vi ikke er svært bevisst. 

[AnonymBruker]

Jeg var 3,5 måned. Født i 80. Det var jo ikke lenger permisjon, så mamma hadde ikke noe valg om de skulle klare å betale husleie og mat og strøm og sånt. Har hatt en del issues, kan jo ikke vite om det handler om det, men kan heller ikke si at det ikke er det. Jeg tror det er skadelig.

Anonymkode: 22898...4ae

[AnonymBruker]

Jeg var mellom 2 og 3 år da jeg begynte. Født i -83. Her i bygda var det et barn som ble sendt i barnehagen da hen var 6 mnd, fordi moren var lege og skulle tilbake i jobb. Det ble snakket mye om husker jeg. Det må ha vært på slutten av 80 tallet. 
Tror ikke det var mange barn som ble sendt i barnehage når de var så små babyer, men det skjedde jo. 

Anonymkode: bed03...67c

[AnonymBruker]

Gikk aldri i barnehage.  Min mor hadde praktikant hjemme fra min bror var 12 uker, men sluttet å jobbe da jeg ble født året etter. Hun ble da hjemmevære de til mitt ett ør yngre søsken var 6 måneder. Hadde dagmamma i halvannet års tid, før min mor fikk det fjerde barnet under skolealder og ble hjemmeværende fordi lønna ikke dekte kostnadene til barnepass.  Hun begynte ikke på fulltidsjobb igjen før yngste begynte på skolen, men hadde to "dagbarn" og vaskejobb på kveldstid.

Anonymkode: ff3c9...136

[AnonymBruker]

Født i 79, startet når jeg var fire år gammel. 

Kun kortidsbarnehage, 10-14 to dager i uken. 

Mor var hjemmeværende i 12 år, men tok innimellom ekstravakter i hjemmesykepleien.

Anonymkode: c1baa...fe3

[AnonymBruker]

Jeg er født i 76 og er eldst. Ingen av oss søsken gikk i barnehage. Mor var hjemmeværende.

Det var helt vanlig der jeg vokste opp at mødrene var hjemmeværende, så vi omgikkes naboer i stor grad. Etterhvert dannet mødrene ett samarbeid hvor de rulerte på hvem som passet alle barna noen timer en gang i uken, slik at de andre fikk noen timer for seg selv til å enten slappe av eller få unna noen gjøremål. Veldig fin måte å vokse opp på, og naboforholdene ble sterke.

Mike foreldre ble etterhvert fosterforeldre. Var nok mest av godhet, men de fikk jo da litt ekstra penger. Av alt i oppveksten min var det kanskje det jeg sitter igjen med mest dårlige minner fra. Å få nye søsken inn i huset som var traumatisert av diverse, knytte bånd til dem, for at de så ble revet vekk igjen (sendt hjem) satte sine spor.

Anonymkode: 22c1f...61e