AnonymBruker Skrevet 8. juli #21 Del Skrevet 8. juli Jeg har grudd meg til fødsel nesten hele livet, på grunn av alle kvinnsa som konkurrerer om å ha hatt den verste fødselen. Jeg fødte tvillinger for ni uker siden, og kan med hånda på hjerter si at jeg fortsatt er hekt vilt overrasket over at det ikke var verre. Ja, det var vondt, men jeg hadde full kontroll hele veien. Smertene var til å holde ut (hadde epidural - anbefales av meg). Jordmødrene var rå på å gi meg roen og å bekrefte hele veien at ting gikk bra. De forberedte meg også i forkant om hva som var det neste som skulle skje, hva jeg skulle gjøre når osv. De undersøkte meg aldri uten å be om tillatelse først. Jeg bestemte meg tidlig for å ikke bruke masse tid og krefter på å lese meg opp på ulike scenarier før fødsel. Dette må du føle på selv, men jeg hadde blitt stressa av å skulle forberede meg på alskens muligheter som mest sannsynligvis ikke ville slå til. Jeg bestemte meg for å ta det som det kom, og å lytte til jordmor underveis. For min del hjalp det, for jeg tok det helt med ro og overlot jobben til kroppen. Hodet la jeg stort sett igjen hjemme. Det eneste jeg hadde med meg av forberedelser som jeg virkelig hadde nytte av, var dette: fødsel er delt inn i 3 faser. De første fasene skal kroppen jobbe, og du må la den jobbe. Slapp av så godt du kan. Du skal forholde deg passiv. Den siste fasen skal babyen ut, og da må du jobbe. Jeg fikk riestimulerende drypp, og endte i styrtfødsel. Men jeg hadde ikke disse stormriene som man hører så mye om. Jeg hadde veldig korte rier med gode pauser imellom. Trykket i ca 20 minutter før nummer en kom ut. Den siste fasen var vond, men helt håndterbar. Jeg skal ikke ha flere barn fordi to er nok for meg. Jeg ønsker heller ikke å gå gravid igjen. Jeg hadde ingen store komplikasjoner under svangerskapet, men ville likevel heller født tre ganger til enn å gått gravid igjen. Masse lykke til! Dette fikser du❤️ Anonymkode: 138cb...8ed 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 8. juli #22 Del Skrevet 8. juli Det er veldig typisk å høre om andres fødselshistorier og hvor grusomt det var. Jeg selv hadde angst for å føde. Ikke sånn voldsomt, men ja. Jeg fikk en omvisning på føden, og fikk snakket med en jordmor på sykehuset. Fikk lagt frem et fødebrev, og be betrygget på at jeg får det jeg trenger av bedøvelse når jeg trenger det. Etter dette besøket forsvant frykten for fødsel. man hører gjerne historier om kvinner som har revnet fra A-Å og katastrofekeisersnitt osv. klart vi blir tedde av alle historiene. Nå er du 25 uker på vei, og det er 4 mnd igjen, typis tid til å grue seg til fødsel. Men når du begynner å nærme deg slutten skjer det noe mentalt som gjør at du er veldig lei, tung og veldig klar for å føde. Du får en ro over deg og leter etter tegn til at det skal starte. Det er en prosess du er gjennom nå og fram til fødsel. Det du kan stole på er at jordmødrene har full kontroll, og du får den hjelpen du trenger når du er der. En fødsel starter ofte ikke fra null til ekstreme smerter. Det starter ofte med murringer som man har siste ukene på slutten. Så kommer det murringer hvert 5 min ca. Så slipper det taket. Murringene vil gradvis stige i intensitet og du rir på bølgene gjennom de. kroppen din går inn i et modus, og kroppen jobber selv. Blir riene for vonde kan du få epidural. Da kjenner du nesten ingenting før du skal presse. Du kjenner ikke engang at de setter epiduralen fordi de setter den mens du har ei ri. når babyen er ute er all smerte over. Stol på kroppen din og på jordmødrene. Ikke hør på alle som vil fortelle deg om sine fødsler og hva de har vært gjennom. Du kan fint si at du ikke ønsker høre andres historier. det er helt lov. Jeg har selv født 2 ganger, og kroppen min jobbet selv, og urkrefter blir automatisk koplet på. be jordmor om en henvisning til omvisning på føden. Det er vanlig. Det kommer til å gå kjempefint ❤️ Anonymkode: 9ec14...096 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 8. juli #23 Del Skrevet 8. juli AnonymBruker skrev (1 time siden): Jeg har grudd meg til fødsel nesten hele livet, på grunn av alle kvinnsa som konkurrerer om å ha hatt den verste fødselen. Jeg fødte tvillinger for ni uker siden, og kan med hånda på hjerter si at jeg fortsatt er hekt vilt overrasket over at det ikke var verre. Ja, det var vondt, men jeg hadde full kontroll hele veien. Smertene var til å holde ut (hadde epidural - anbefales av meg). Jordmødrene var rå på å gi meg roen og å bekrefte hele veien at ting gikk bra. De forberedte meg også i forkant om hva som var det neste som skulle skje, hva jeg skulle gjøre når osv. De undersøkte meg aldri uten å be om tillatelse først. Jeg bestemte meg tidlig for å ikke bruke masse tid og krefter på å lese meg opp på ulike scenarier før fødsel. Dette må du føle på selv, men jeg hadde blitt stressa av å skulle forberede meg på alskens muligheter som mest sannsynligvis ikke ville slå til. Jeg bestemte meg for å ta det som det kom, og å lytte til jordmor underveis. For min del hjalp det, for jeg tok det helt med ro og overlot jobben til kroppen. Hodet la jeg stort sett igjen hjemme. Det eneste jeg hadde med meg av forberedelser som jeg virkelig hadde nytte av, var dette: fødsel er delt inn i 3 faser. De første fasene skal kroppen jobbe, og du må la den jobbe. Slapp av så godt du kan. Du skal forholde deg passiv. Den siste fasen skal babyen ut, og da må du jobbe. Jeg fikk riestimulerende drypp, og endte i styrtfødsel. Men jeg hadde ikke disse stormriene som man hører så mye om. Jeg hadde veldig korte rier med gode pauser imellom. Trykket i ca 20 minutter før nummer en kom ut. Den siste fasen var vond, men helt håndterbar. Jeg skal ikke ha flere barn fordi to er nok for meg. Jeg ønsker heller ikke å gå gravid igjen. Jeg hadde ingen store komplikasjoner under svangerskapet, men ville likevel heller født tre ganger til enn å gått gravid igjen. Masse lykke til! Dette fikser du❤️ Anonymkode: 138cb...8ed Gratulerer med tvillingene. Helt enig med deg. Kroppen håndterer dette helt fint Anonymkode: 9ec14...096 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 21. juli #24 Del Skrevet 21. juli Tusen takk alle sammen🥹 Prøver å forberede meg godt, noen dager så tenker jeg yes, dette går bra! Og andre dager har jeg vondt i magen å graver meg langt ned i et svart hull🙆🏼♀️🙆🏼♀️ Er gravid igjennom IVF og hadde et forbanna smertefullt egguttak og tenkte aldri igjen å jeg skal heller aldri føde😂🥵 Er vel bare fryktelig pysete til smerte😭 Anonymkode: d73e0...384 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 21. juli #25 Del Skrevet 21. juli Jeg husker jeg trøstet meg med at det er veldig veldig mange mødre som har mer enn ett barn, og at det tross alt måtte bety at man valgte å føde på nytt på tross av at de visste hva de gikk til. Jeg har født tre ganger (den i midten med epidural), så jeg er jo et levende bevis på at jeg valgte å gjøre det igjen TO ganger! Det som overrasket meg var den fantastiske mestringsfølelsen etterpå. Aldri har jeg følt meg så sterk og flink som etter å ha født. Når jeg har spist rundstykkene og drukket den røde saften etter fødselen- mens jordmor og far har sagt hvor flink jeg var så har jeg tenkt: JA, fy søren så flink jeg var! Jeg tenker jeg har hatt ganske gjennomsnittlige fødsler (både lengdemessig og smertemessig). Jeg syntes graviditetene har vært tyngre enn fødslene, rett og slett fordi tross alt så er en fødsel ganske kort. Det som er vanskelig er nok at man ikke vet hvor lenge den faktisk vil vare, og det tror jeg gjør det mye vanskeligere. Men likevel er det bare snakk om timer, gjennomsnittlig 14 timer. Og da er det ikke smerter i 14 timer. Smertene kommer og går, og de er jo ikke like intense hele tiden!! Men snakk med jordmor om det. Og tenk at det går over! Og da har du jammen meg et barn der! Anonymkode: a249e...070 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 21. juli #26 Del Skrevet 21. juli AnonymBruker skrev (1 time siden): Tusen takk alle sammen🥹 Prøver å forberede meg godt, noen dager så tenker jeg yes, dette går bra! Og andre dager har jeg vondt i magen å graver meg langt ned i et svart hull🙆🏼♀️🙆🏼♀️ Er gravid igjennom IVF og hadde et forbanna smertefullt egguttak og tenkte aldri igjen å jeg skal heller aldri føde😂🥵 Er vel bare fryktelig pysete til smerte😭 Anonymkode: d73e0...384 Er meg fra forrige kommentar her. Prøv å finne ut faktisk hva du er redd for. Prøv å være så konkret som mulig, og skriv det gjerne ned. Også finner du en alternativ løsning på det du er redd for. Du har gjerne funnet en «løsning» du i hodet ditt mener er fasit. Men fasiten er trolig noe mer positivt. Og de alternative løsningen kan du dra frem i tankene dine når du plager deg selv med å grue deg. Anonymkode: a249e...070 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 23. juli #27 Del Skrevet 23. juli On 7/7/2024 at 11:37 AM, AnonymBruker said: Jeg var deg for 20 uker siden og gikk gjennom en fantastisk fødsel for noen uker siden. For min del var kunnskap makt, og jeg søkte mest mulig kunnskap for å forberede meg på det uforberedte. Her er nok folk forskjellige, men det funket for meg. Jeg kjøpte kurset «positiv fødsel» og lærte mye om egen kropp, autonomi ift. egne valg og strategier/teknikker til hvordan jeg kan håndtere smerte og synet på smerte. Riene og smertene man opplever under fødsel er en positiv smerte. Det er ikke smerter som er der for å skade deg, men smerter som viser at kroppen jobber godt mot målet. Jeg opplevde de som håndterbare og tok en rie av gangen. Jeg lagde også «positive lapper» eller positive affirmasjoner med setninger som at «kroppen min er laget for det» osv som jeg lagret på bakgrunn på telefonen min. I starten var det fryktelig kleint, men når man leser det flere ganger om dagen i mange uker så starter hjernen å tro mer og mer på det. (Jeg hadde ikke troen på dette først). Vil anbefale å kjøpe kurset og jobbe godt med det frem mot fødsel, så du får mer trygghet i situasjonen. Anonymkode: 4c707...e5c Vil bare tilføye litt her. Jeg var også veldig opptatt av å tenke at "kroppen er laget for det her" osv, og at smertene var smerter som skulle føre til noe. Men så stoppet alt opp, jeg hadde 8 cm i 10 timer, stormrier, ungen var stjernekikker og kom ikke lenger ned, lav puls osv. Det hjalp ikke å tenke at kroppen er ment for dette og at smertene er positive, for det skjedde jo ingenting. Smertene ble bare sinnsykt plagsomme, og jeg ville bare ta keisersnitt ved et tispunkt. Det som hjalp meg mest, var nok (i tillegg til epidural) at jeg bare stolte helt og fullt på at jordmødrene, sykepleierne og legene visste hva de drev med. Da jeg innså at kroppen ikke klarte dette selv, var det godt å bare legge seg ned og la jordmor og legen gjøre jobben. Jeg måtte presse da, men ungen måtte bli tatt med sugekopp og jeg måtte klippes. Fikk de ikke ut ungen måtte de ta krisersnitt, sa de. Og jeg slo meg til ro med tanken med en gang, for jeg tenkte at dette kan de. Noen får jo helt panikk om det blir komplikasjoner. Det er bare et tips i tillegg til det du sier. Ha en positiv innstilling selv om det blir komplikasjoner også. Anonymkode: 2e256...aa7 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 23. juli #28 Del Skrevet 23. juli AnonymBruker skrev (På 21.7.2024 den 22.21): Tusen takk alle sammen🥹 Prøver å forberede meg godt, noen dager så tenker jeg yes, dette går bra! Og andre dager har jeg vondt i magen å graver meg langt ned i et svart hull🙆🏼♀️🙆🏼♀️ Er gravid igjennom IVF og hadde et forbanna smertefullt egguttak og tenkte aldri igjen å jeg skal heller aldri føde😂🥵 Er vel bare fryktelig pysete til smerte😭 Anonymkode: d73e0...384 Jeg ble også gravid med IVF. Har en snart 8 mnd gammel baby nå. Fødselen synes jeg var smertefull, men helt overkommelig. Egentlig synes jeg det var sykt kult mens jeg holdt på. Jeg var veldig fascinert av hva kroppen får til og jeg synes fødselen var gøy. Kunne gjerne gjort det flere ganger Anonymkode: 5ae8f...54a 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 16 timer siden #29 Del Skrevet 16 timer siden Hei TS igjen🙌🏼 Jeg har født 😭 over en mnd siden nå men måtte bare oppdatere tråden her i tilfelle noen finner den igjen. Ville bare si at jeg hadde virkelig en drømmefødsel, ja det gjorde vondt men ikke så vondt som jeg hadde sett for meg.. Det ble lystgass og epidural + pudendalblokade i 2 omganger. ikke kjente jeg «ring of fire» som jeg grua meg så til Ikke merka jeg at morkaka kom ut som jeg så veldig mørkt på Ble overraska når de sa de skulle sy for jeg hadde visst blitt veldig godt klipt opp uten å merke det heller Vi kvinner er rå og jeg er endelig mamma😭😭❤️ Anonymkode: d73e0...384 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 16 timer siden #30 Del Skrevet 16 timer siden Ts igjen + jeg fødte en stor baby, og jeg er ikke så veldig stor. Så det var jo enda en grunn til å grue seg på trivselskontrollene. Men det gikk bra🤭🤭 Anonymkode: d73e0...384 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 15 timer siden #31 Del Skrevet 15 timer siden AnonymBruker skrev (1 time siden): Hei TS igjen🙌🏼 Jeg har født 😭 over en mnd siden nå men måtte bare oppdatere tråden her i tilfelle noen finner den igjen. Ville bare si at jeg hadde virkelig en drømmefødsel, ja det gjorde vondt men ikke så vondt som jeg hadde sett for meg.. Det ble lystgass og epidural + pudendalblokade i 2 omganger. ikke kjente jeg «ring of fire» som jeg grua meg så til Ikke merka jeg at morkaka kom ut som jeg så veldig mørkt på Ble overraska når de sa de skulle sy for jeg hadde visst blitt veldig godt klipt opp uten å merke det heller Vi kvinner er rå og jeg er endelig mamma😭😭❤️ Anonymkode: d73e0...384 Klippet de deg uten å si ifra? 😳 Anonymkode: a0c04...799 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå