Jeg har lyst til å gjøre det jeg vil

[AnonymBruker]

Men jeg kan jo aldri gjøre det jeg vil fordi jeg er født syk. Jeg vil også reise på ferie men det går ikke. Jeg vil også ha barn. Men det går ikke. Ingen vil være venner med meg siden jeg er syk. Jeg blir aldri frisk og jeg får aldri levd det livet som jeg ønsker. Er det flere som også har mista hele livet sitt til sykdom og som er født syk eller ble kronisk syk som barn? Det er en lidelse dette her.

Anonymkode: 3137c...f7f

[AnonymBruker]

Jeg går bare glipp av livet. Alt det som alle andre tar som selvfølge. Jeg har lest mye på kvinneguiden og jeg ser hva andre klager på og blir bare lei meg. Jeg har ingen forutsetninger til å ha ett greit liv og sliter med alvorlige depresjoner i tillegg.

Anonymkode: 3137c...f7f

[AnonymBruker]

Hvilken sykdom har du? Jeg har kronisk migrene. Har fått barn og kan reise så ikke like alvorlig som din sykdom men det er altoppslukende å ha en kronisk sykdom. Jeg har ofte følt at jeg har mistet mye av livet mitt til denne sykdommen

Anonymkode: 7b8cb...56b

[AnonymBruker]

Det er bra at andre har ett bra liv. Det er ikke det. Men det er en stor sorg over at jeg aldri kan ha det livet jeg ønsker meg.

Anonymkode: 3137c...f7f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvilken sykdom har du? Jeg har kronisk migrene. Har fått barn og kan reise så ikke like alvorlig som din sykdom men det er altoppslukende å ha en kronisk sykdom. Jeg har ofte følt at jeg har mistet mye av livet mitt til denne sykdommen

Anonymkode: 7b8cb...56b

Veldig kompleks med flere sykdommer. Og de sammen som gjør det enda værre.

Anonymkode: 3137c...f7f

[AnonymBruker]

Flere sykdommer som jeg er født med og fått flere psykiske og flere fysiske diagnoser fra jeg var barn og tidlig ungdomsår.

Anonymkode: 3137c...f7f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er bra at andre har ett bra liv. Det er ikke det. Men det er en stor sorg over at jeg aldri kan ha det livet jeg ønsker meg.

Anonymkode: 3137c...f7f

Det skjønner jeg veldig godt. For meg er det en sorg å gå glipp av veldig mye med barna mine fordi jeg ikke greier være der så mye for dem som jeg ønsker

Anonymkode: 7b8cb...56b

[AnonymBruker]

Her på forumet så skriver folk at de reiser masse osv. Da blir jeg kun lei meg fordi jeg kan ikke reise. Livet er kun tungt fordi jeg er lenket fast til leiligheten jeg bor i og jeg kommer meg ikke ut for litt forandring. Jeg lever konstant i ett fengsel fordi jeg kan aldri gjøre det jeg har lyst til i livet og jeg har ikke gjort noe ulovlig.

Anonymkode: 3137c...f7f

[AnonymBruker]

Har du undersøkt om du kan få hjelp i hverdagen til å gjøre noen av de tingene du ønsker? For eksempel personlig assistent, støttekontakt, besøksvenn eller lignende? Skjønner jo at dette ikke dekker de "dype" ønskene dine, men kanskje du kan få noen gode opplevelser utenfor leiligheten din?

Lykke til🥰

Anonymkode: da528...b85

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Her på forumet så skriver folk at de reiser masse osv. Da blir jeg kun lei meg fordi jeg kan ikke reise. Livet er kun tungt fordi jeg er lenket fast til leiligheten jeg bor i og jeg kommer meg ikke ut for litt forandring. Jeg lever konstant i ett fengsel fordi jeg kan aldri gjøre det jeg har lyst til i livet og jeg har ikke gjort noe ulovlig.

Anonymkode: 3137c...f7f

Jeg reiser ikke. Er i full jobb, men tar meg ikke råd til ferie slik verden er blitt. Jeg er bare hjemme i sommer. Rydder mye i huset og ordner i hagen. Ikke er det pent vær heller. Du er ikke alene. Sosiale medier og avisene vil ha oss til å tro at alle reiser. Nei, alle reiser ikke. Sist jeg var på tur utenlands var i 2015. Det går helt fint å bare kose seg hjemme. 

Anonymkode: fa5cc...9b5

[AnonymBruker]

Håper noe slikt kan være til inspirasjon. Ofte blir verden mindre enn vi ønsker fordi andre definerer våre grenser. Ønsker deg alt godt!

https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/martin-er-bpa-for-bestekompisen-sin-1.16901959

 

 

 

Anonymkode: 66288...a99

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du bør komme deg ut av offerrollen, og heller fokusere på dine muligheter istedenfor begrensninger. Selv om du er kronisk syk, så trenger du ikke å være lenket til leiligheten. Så lenge du ikke er avhengig av å ligge i et mørkt rom. Det blir litt som du gjør det til selv. De fleste jeg kjenner med kronisk sykdom, lever ganske normale liv med ekstra tilrettelegginger (f.eks rullestol, BPA etc) og de virker tilfreds med livet sitt.

Jeg vet om ei som sitter i rullestol, og som er avhengig av pustemaske. Hun reiser både innelands og utenlands med sine BPA assistenter ganske ofte. 

NRK artikkelen som en annen AB la ved, er også en god inspirator til å se at alt er mulig. Det er kun en begrensning, og det er deg selv.

Jeg vet godt hvordan det er kronisk syk, fordi jeg er ung ufør - men jeg velger heller å være takknemlig for det livet jeg har fått tildelt. Det er ingen selvfølge at livet ville vært så mye bedre uten kronisk sykdom.

Anonymkode: 0011f...75a

[AnonymBruker]

Skjønner deg, TS ❤️. Jeg er heldigere enn deg. Ble ikke syk før jeg rundet 40, så rakk mange år i full jobb, og å få barn. Men er nå temmelig låst til hjemmet, og ufør. Men bitterhet skal ikke få ta meg!

Klarer ikke reiser, kafebesøk, konserter, kino, selskaper eller noe sånt. Kan ha korte besøk/dra på besøk på en god dag. Kommer meg noen ganger på matbutikk. Har kronisk sterk svimmelhet, pluss en sykdom til. Blir mye verre av mye bevegelser og lyder rundt meg.

Vi har god råd, og jeg kunne ha levd livet til fulle om jeg ikke var syk.

Konsentrerer meg om det jeg faktisk kan klare. Er veldig glad i å lese bøker. Hagearbeid/drivhus går også bra, siden mannen kan overta ansvaret om jeg blir lenge nede for telling. Det er bra for meg med frisk luft, og hagearbeid er trim. Klarer også stort sett matlaging og husarbeid. I mitt tempo, og når det passer meg.

Skjønner godt at du er lei deg, men prøv å ikke bli bitter, for det spiser opp siste rest av livskvalitet. Og styr unna alt på sosiale media med uførehets. Husket at slikt fikk meg til å grine de første årene jeg var syk. Gjorde at jeg følte meg null verdt.

Anonymkode: 560e7...231

[Natta1980]

AnonymBruker skrev (På 7.7.2024 den 4.25):

 

Huf, jeg beklager virkelig , ts. Trodde først at h*n mente at h*n var så lei av sykdommen som i det hele hadde virket som en evighet, en livstid. Så da tolket jeg deg feil. Igjen beklager. Alt det beste ❤️❤️ 

Endret 11. juli av Matas
Innlegget er redigert grunnet sitering av slettet innhold. - Matas, mod.

[AnonymBruker]

Og mange, mange millioner av verdens befolking hadde gitt fra seg alt de har for å kunne ha ditt liv. 

Det er perspektivet du må ha. 

Jeg hadde også gått helt i kjelleren om jeg kun skulle fokusert på alt som ikke har gått veien i mitt liv. I stedet er jeg vanvittig takknemlig for det jeg faktisk har sett mot mange andre. 

Anonymkode: 5692b...fd8

[AnonymBruker]

Hvis du slutter å sammenlikne deg med andre så vil du bli mye lykkeligere. Når man sammenlikner seg med andre er man dømt til ulykkelighet uansett hvor mye man har. Man går faktisk glipp av livet pga. det! Ikke pga. andre begrensninger.

Du blir aldri frisk, men du har likevel et liv å leve og du må bare gjøre det beste utav det. Sette deg mål som du faktisk kan oppnå og finne ut hva du kan drive med med de mulighetene du faktisk har.

Anonymkode: 4facd...3d5

[AnonymBruker]

Skjønner at det gjør vondt, TS, og du har lov til å sørge over det du ikke vil klare. 

Men etter det er det viktig å komme seg videre og få et så bra liv som du kan utfra dine forutsetninger. Hva kan du gjøre og kan du få til? Hvordan kan du få best mulig liv utfra din situasjon?

Anonymkode: 3837d...ea2

[AnonymBruker]

Kan kjenne meg igjen i noe av dette. Ble syk da jeg var 13 år, og er det fremdeles over 20 år senere. Jeg har gått glipp av mye, og føler livet går meg forbi. At toget går, mens jeg sitter igjen på stasjonen. Det er vondt å se barndomsvenner få alt jeg også ønsket meg, men som jeg har blitt hindret fra å ha. Det skjærer rett og slett i hjertet av og til.

En kan ikke tvinge seg til å se positivt på det alltid, det er en enorm sorg å leve et så annerledes liv i de omgivelsene en faktisk er vokst opp i. Jeg er av og til takknemlig for at jeg i det minste ble født i Norge, samtidig så er det mange som dermed har det så uendelig mye bedre enn meg, og perspektivet mitt blir naturligvis preget av det. 

Nå har jeg heldigvis begynt å få hjelp og det gir meg mye håp. Og jeg vet at ikke alle er så heldige. 

Du har min medfølelse. Håper du får noen gode stunder fremover. ❤️ 

Anonymkode: c3ca8...585

[Matas]

Tråden er ryddet for avsporinger og svar til dette.

Matas, mod.