Har autister vanskeligere for å vise sårbarhet?

[AnonymBruker]

Har nylig fått diagnosen og er i prosessen med å lære og forstå. Har alltid hatt vanskelig for å vise følelser - særlig sårbarhet, og lurer på om dette henger sammen med diagnosen. Jeg har jo masse følelser (er veldig følsom), men har så store sperrer for å la dem vises på utsiden. På godt og vondt.

Og ikke bare det å vise følelser/sårbarhet, men også det å vise kjærlighet, si jeg er glad i noen, ta initiativ til nærhet, gi komplimenter osv. Det føles så fryktelig unaturlig og jeg synes det er direkte ubehagelig å presse meg selv til dette. Og jeg føler aldri jeg venner meg til det. Dette gjør blant annet kjæresteforhold vanskelig for meg.

Så, dere som er kjent med Autisme, tror dere denne problematikken kan knyttes diagnosen?
 

K28

Anonymkode: 576b3...4ce

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Har nylig fått diagnosen og er i prosessen med å lære og forstå. Har alltid hatt vanskelig for å vise følelser - særlig sårbarhet, og lurer på om dette henger sammen med diagnosen. Jeg har jo masse følelser (er veldig følsom), men har så store sperrer for å la dem vises på utsiden. På godt og vondt.

Og ikke bare det å vise følelser/sårbarhet, men også det å vise kjærlighet, si jeg er glad i noen, ta initiativ til nærhet, gi komplimenter osv. Det føles så fryktelig unaturlig og jeg synes det er direkte ubehagelig å presse meg selv til dette. Og jeg føler aldri jeg venner meg til det. Dette gjør blant annet kjæresteforhold vanskelig for meg.

Så, dere som er kjent med Autisme, tror dere denne problematikken kan knyttes diagnosen?
 

K28

Anonymkode: 576b3...4ce

Det kan ha en sammenheng.

Kommunikasjonsvansker, sosial forståelse, sensoriske utfordringer og annerledes følelsesopplevelse kan være faktorer som  påvirker hvordan man utrykker seg.

For eksempel kan det være vanskelig å vite hvordan og når det er passende å uttrykke følelser. Et annet eksempel er at sensoriske utfordringer påvirker hvordan man viser følelser.

Man utrykker ofte følelsene annerledes, men kanskje ikke i en typisk form.

Mange sliter med å "vise" kjærlighet, men det er nok  fordi det blir ofte vist annerledes. Bare fordi de fleste viser kjærlighet på en måte, så er ikke det nødvendigvis fasiten! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Har nylig fått diagnosen og er i prosessen med å lære og forstå. Har alltid hatt vanskelig for å vise følelser - særlig sårbarhet, og lurer på om dette henger sammen med diagnosen. Jeg har jo masse følelser (er veldig følsom), men har så store sperrer for å la dem vises på utsiden. På godt og vondt.

Og ikke bare det å vise følelser/sårbarhet, men også det å vise kjærlighet, si jeg er glad i noen, ta initiativ til nærhet, gi komplimenter osv. Det føles så fryktelig unaturlig og jeg synes det er direkte ubehagelig å presse meg selv til dette. Og jeg føler aldri jeg venner meg til det. Dette gjør blant annet kjæresteforhold vanskelig for meg.

Så, dere som er kjent med Autisme, tror dere denne problematikken kan knyttes diagnosen?
 

K28

Anonymkode: 576b3...4ce

Ja, men at du er nevrodivigent betyr ikke at det er noe galt med deg. 
Hjernen bare fungerer annerledes og man føler på en annen måte. 
Mange tror autister er mindre følsomme men som autist har man mye mer følelser, men man uttrykker dem annerledes.

Velkommen inn i Nevromangfold.org - Forening for nevrodivigente

"Autister sanser, prosesserer, kommuniserer og analyserer verden på en annen måte enn befolkningen for øvrig. Autisme påvirker ikke enkelte aspekter av et individ; autisme er kjernen i hvordan en opplever verden og samhandler med verden. Studier har påvist at autister har økt antall nervebaner og flere hjerneceller enn majoriteten.  I tillegg har andre studier påvist en økt sensorisk følsomhet, hvor autister må jobbe mer aktivt for å filtrere inntrykk enn befolkningen ellers."

og hvis du blir medlem så velkommen til et herlig fellesskap i facebookgruppen for medlemmer:
En gruppe for medlemmer av Nevromangfold Norge (NevNo).

Anonymkode: 9a6f6...b45

[Martelè]

Det er ikke vanskelig for meg. Men det er svært sjelden jeg behøver det

[AnonymBruker]

Jeg kan i spesielle situasjoner vise sårbarhet (men da er det impulsivt, ikke planlagt) - det går bra der og sa, MEN jeg sliter med det i etterkant, og angrer meg, og føler med helt idiotisk. Det er som en fylleangst, nesten. Jeg unngår bevisst de personene som fikk med seg mitt lille utbrudd av sårbarhet, og tror at de ikke lenger vil ha noe med meg å gjøre. Det er veldig stressende (jeg er midt oppi en slik situasjon akkurat nå, og tenker på det hele tiden)

Anonymkode: 313cb...cb8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg kan i spesielle situasjoner vise sårbarhet (men da er det impulsivt, ikke planlagt) - det går bra der og sa, MEN jeg sliter med det i etterkant, og angrer meg, og føler med helt idiotisk. Det er som en fylleangst, nesten. Jeg unngår bevisst de personene som fikk med seg mitt lille utbrudd av sårbarhet, og tror at de ikke lenger vil ha noe med meg å gjøre. Det er veldig stressende (jeg er midt oppi en slik situasjon akkurat nå, og tenker på det hele tiden)

Anonymkode: 313cb...cb8

Kan kjenne meg litt igjen i dette. Klem til deg ❤️ 

Anonymkode: 576b3...4ce

[AnonymBruker]

Takk for svar.

Merker jeg sliter med å bli klok på meg selv. Har følt meg annerledes hele livet, og dette med å vise følelser/sårbarhet spiller en såpass stor rolle i mitt liv. Jeg hater det, og føler at det er noe galt med meg som har det slik. 

Hvorfor klarer jeg ikke si «jeg elsker deg» først? Hvorfor klarer jeg ikke gi noen ros/komplimenter uten å maskere (klarer det kun til folk som ikke kjenner meg så godt, for folk som kjenner meg, føler jeg vil gjennomskue meg med en gang)? Hvorfor klarer jeg ikke ta initiativ til en klem, et kyss, sex..?

Jeg skjønner helt oppriktig ikke hva som er galt med meg. 

Anonymkode: 576b3...4ce

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Takk for svar.

Merker jeg sliter med å bli klok på meg selv. Har følt meg annerledes hele livet, og dette med å vise følelser/sårbarhet spiller en såpass stor rolle i mitt liv. Jeg hater det, og føler at det er noe galt med meg som har det slik. 

Hvorfor klarer jeg ikke si «jeg elsker deg» først? Hvorfor klarer jeg ikke gi noen ros/komplimenter uten å maskere (klarer det kun til folk som ikke kjenner meg så godt, for folk som kjenner meg, føler jeg vil gjennomskue meg med en gang)? Hvorfor klarer jeg ikke ta initiativ til en klem, et kyss, sex..?

Jeg skjønner helt oppriktig ikke hva som er galt med meg. 

Anonymkode: 576b3...4ce

Slik er det å ha autisme. Det vil oftest føle ut som man lever i et skuespill, men at man er den eneste uten manus.

Håper du får en forståelse fra andre og at du får hjelpen du måtte trenge!

[AnonymBruker]

Det har nok helt klart en sammenheng. Du maskerer nok mer enn du tror. Merker jeg tar meg i å være litt robotaktig. 

Merker det spesielt når jeg sammenligner hvordan jeg er rundt andre og hvordan jeg er med sønnen min. Med han er jeg 100 ekte - og jeg er så mye lykkeligere når jeg smiler og ler sammen med han som er 2 år enn hva jeg er i noen annen sammenheng ❤️

Anonymkode: 1e6d4...313

[AnonymBruker]

Hadde 1000 følelser som barn, men etter mye kritikk om å være "for følsom", så er de nå godt gjemt bort. Skulle ønske jeg kunne ha reversert dette litt, i hvert fall kunne vist sprudlende glede eller gråte når jeg vil.

Anonymkode: bed9e...200