Krever vi for mye av besteforeldrene ?

[AnonymBruker]

Ser det ofte er tema i diskusjoner og i sosiale media at dagens foreldre er både sinte, skuffet og lei seg fordi besteforeldre ikke står til forventning. 
Besteforeldre er ferdig med kanskje to tiår med barn og ansvar. Når de endelig har selvstendige barn så skal de være barnevakt, gjerne ha flere barn samtidig og på overnatting. Mange avtaler med besteforeldre om fast dag i uka de skal ha avlaste å passe barnebarna. 
opplever at det er store krav til besteforeldre i dag. 
tenker de må få disponere tiden sin selv, og være sammen med barnebarn når det passer de og de har overskudd. 
besteforeldre har heller ikke samme overskuddet til å passe småbarn, og de blir sliten. 
Når foreldre sier at jaja, da skal ikke besteforeldrene få hjelp når de blir gamle. Hva er det å si? 
Når lan får barn må en også organisere livet sitt slik at man både har økonomi og tid til å følge opp barna. 
man kan fint jobbe litt mindre når barna er små, man trenger ikke en dyr bolig eller oppussings prosjekter. 
Vi har ungdommer hjemme, og da de var små passet besteforeldrene, men det var aldri noe krav, kun når de ville og det passet. 
De ønsker jo gjerne å reise, være med venner og ha friheten de ikke har hatt på mange år. 
unner foreldrene mine å leve livet sitt, og være sammen med oss og barna når de vil. 
mye hyggeligere for de når de kan velge selv. Ikke ha dårlig samvittighet for å ha sagt nei 4 ganger på rad, og fornærmet voksne barn. 
Er det bare meg? Eller har jeg glemt hvor slitsomt småbarns perioden var? 😅

Anonymkode: e715a...975

[Jajakvinne12]

Vi forventer ikke og krever ikke at noen passer våre barn. Ingen av dem har overnattet uten en av oss foreldre heller. Vet mange krever og forventer, men vi liker å være med barna våre selv. 

[AnonymBruker]

Jeg blir rett og slett provosert når jeg leser her inne om foreldre som er sure fordi besteforeldrene ikke ønsker å være medforeldre med fast ukentlig overnatting. Det er jo helt latterlig hva slags forventninger enkelte nybakte foreldre har 🤯

Anonymkode: ee3ee...075

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg blir rett og slett provosert når jeg leser her inne om foreldre som er sure fordi besteforeldrene ikke ønsker å være medforeldre med fast ukentlig overnatting. Det er jo helt latterlig hva slags forventninger enkelte nybakte foreldre har 🤯

Anonymkode: ee3ee...075

Klart, om

mor får fødselsdepresjon eller barn med kolikk er det jo naturlig å stille opp og avlaste. Men når både barn og foreldre er friske så synes jeg det blir kravstort og forvente 

Anonymkode: e715a...975

[AnonymBruker]

Ja, at besteforeldrene skal være typ medforeldre er alt for mye å forlange. Ikke alle besteforeldre er heller friske fysisk eller psykisk, og orker like mye. Mine foreldre orker ikke så mye, og har sine egne lov. Det betyr så klart ikke at jrg ikke skal ta godt vare på dem når de virkelig trenger det. Helt merkelig tankegang syns jeg. 

 

 

Anonymkode: a2718...f90

[AnonymBruker]

Nei, man kan vel ikke forvente særlig når vi er en gjeng, både besteforeldre og foreldre, som er opptatt av selvrealisering, karriere, reising og å sørge for seg selv først og fremst. Foreldrene er gamle og vant til å ta hensyn til seg selv, det samme er besteforeldrene. Alle må jobbe for å ha råd til liv i luksus, Trist at det har blitt slik. Håper dette går litt tilbake etterhvert, og fokus og status handler om familie. 

Anonymkode: 81f6f...f1b

[AnonymBruker]

Velger man å få barn, må man ha kapasitet til å ta vare på barna sine selv. 

Det er selvfølgelig lov å spørre om hjelp, men kan ikke forvente at noen stiller opp. 

Trenger man avlastning, må man kjøpe seg tjenester. 

Anonymkode: d1acb...9c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Klart, om

mor får fødselsdepresjon eller barn med kolikk er det jo naturlig å stille opp og avlaste. Men når både barn og foreldre er friske så synes jeg det blir kravstort og forvente 

Anonymkode: e715a...975

Jeg fikk ikke hjelp av mine foreldre eller svigermor på tross av kolikkbarn og to eldre søsken på 3 og 5 år. Mannen og jeg måtte fint klare det selv. Mrn det er jo en del av det bli voksen og ansvarlig, det å stifte familie og å velge å få barn. Man bør jo virkelig klare å ta seg av det selv!

Hvert fall ikke bli dritsure og fornærmet fordi besteforeldrene ikke ønsker å være faste deltidsforeldre 😵‍💫

Anonymkode: ee3ee...075

[AnonymBruker]

Ja, hvis man krever noe av besteforeldre, krever man allerede for mye. Man kan ha ønsker og håp, men ikke krav om at andre skal passe barna man selv har valgt å sette til verden. 

Anonymkode: 56910...467

[AnonymBruker]

Jeg er en ung bestemor, og synes det er vanskelig med ønsker om pass av barnebarn. Jeg jobber 100 % og er ofte sliten etter jobb. Jeg er en introvert person i en krevende og sosial jobb, så ettermiddag og kveld trenger jeg stort sett for meg selv for å lade opp til neste arbeidsdag. 

Om jeg er på besøk hos barna mine, føler jeg ofte et (av og til uuttalt) press om å ta med meg barnebarnet hjem på overnatting. Jeg synes det er både trist og leit å si nei til dette, så resultatet er faktisk at jeg treffer barn og barnebarn enda sjeldnere. 

Anonymkode: 74fb3...d01

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg fikk ikke hjelp av mine foreldre eller svigermor på tross av kolikkbarn og to eldre søsken på 3 og 5 år. Mannen og jeg måtte fint klare det selv. Mrn det er jo en del av det bli voksen og ansvarlig, det å stifte familie og å velge å få barn. Man bør jo virkelig klare å ta seg av det selv!

Hvert fall ikke bli dritsure og fornærmet fordi besteforeldrene ikke ønsker å være faste deltidsforeldre 😵‍💫

Anonymkode: ee3ee...075

Ja, men tenker også at familie bør stille opp for hverandre når helsa er på skakke og man er veldig sliten. 
Man vet jo ikke hvordan egen helse eller barns behov blir før man står i det. 
Familier er også forskjellig. Min mor slipper det hun har i hendene om oss barna eller barnebarna trenger hjelp til noe. Men det skal sies at vi slipper det vi har hvis hun trenger skyss, fikse ting i leiligheten osv også. 
Det går begge veier. 
Men veldig små barn og besteforeldre som fortsatt er i jobb er travelt. 
da jeg var liten hadde jeg hjemmeværende farmor og hennes interesse var oss barnebarn. Nå skal jo besteforeldre jobbe til de er snart 70, så de har ikke samme energi 

Anonymkode: e715a...975

[AnonymBruker]

Hmm.. her føler jeg nesten på «motsatt» problem. Nesten litt «krig» fra besteforeldrene om å få være med barnebarna. Med skilte foreldre hos oss er det en del besteforeldre, alle vil gjerne ha en fast dag i uken som de kommer på besøk, men det ønsker jeg helst ikke, for det blir veldig mye. Men synes det er utrolig koselig at de ønsker det og vil bruke tid med barnebarna. Jeg synes det er veldig rart at besteforeldre IKKE vil trå til / stille opp. Håper jeg er så heldig å få lov til å være mye delaktige i barnebarnas liv om jeg får det i fremtiden!

Anonymkode: 9691f...988

[AnonymBruker]

Jeg forventet ingenting. Jeg som skaffet meg barn. Var ikke mange ganger jeg spurte om hjelp. No er jeg i en alder at jeg kan bli bestemor selv. Jeg er klar. Har lyst til å leve livet jeg å. Ble mor i ung alder. Lyst til å reise når jeg vil. Finne på noe når jeg vil. Så jeg håper ikke mine barn har så store forventninger til at jeg skal stille opp hele tiden. At dem tar ansvar selv for barna dem setter til denne verden. 

Anonymkode: 9bdea...798

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Ser det ofte er tema i diskusjoner og i sosiale media at dagens foreldre er både sinte, skuffet og lei seg fordi besteforeldre ikke står til forventning. 
Besteforeldre er ferdig med kanskje to tiår med barn og ansvar. Når de endelig har selvstendige barn så skal de være barnevakt, gjerne ha flere barn samtidig og på overnatting. Mange avtaler med besteforeldre om fast dag i uka de skal ha avlaste å passe barnebarna. 
opplever at det er store krav til besteforeldre i dag. 
tenker de må få disponere tiden sin selv, og være sammen med barnebarn når det passer de og de har overskudd. 
besteforeldre har heller ikke samme overskuddet til å passe småbarn, og de blir sliten. 
Når foreldre sier at jaja, da skal ikke besteforeldrene få hjelp når de blir gamle. Hva er det å si? 
Når lan får barn må en også organisere livet sitt slik at man både har økonomi og tid til å følge opp barna. 
man kan fint jobbe litt mindre når barna er små, man trenger ikke en dyr bolig eller oppussings prosjekter. 
Vi har ungdommer hjemme, og da de var små passet besteforeldrene, men det var aldri noe krav, kun når de ville og det passet. 
De ønsker jo gjerne å reise, være med venner og ha friheten de ikke har hatt på mange år. 
unner foreldrene mine å leve livet sitt, og være sammen med oss og barna når de vil. 
mye hyggeligere for de når de kan velge selv. Ikke ha dårlig samvittighet for å ha sagt nei 4 ganger på rad, og fornærmet voksne barn. 
Er det bare meg? Eller har jeg glemt hvor slitsomt småbarns perioden var? 😅

Anonymkode: e715a...975

Det er grei skuring det du skriver, men mange steder er det vanskelig å oppdrive "ikke dyr bolig" som faktisk er til å bo i (uten mugg/fuktproblemer, godkjent for utleie osv.). Så akkurat det biten er for en del vanskelig, særlig nå som rentene er økt. Det er heller ikke så enkelt å "bare selge" dersom man ønsker å redusere bokostnadene. 

Anonymkode: a200f...886

[katties]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg blir rett og slett provosert når jeg leser her inne om foreldre som er sure fordi besteforeldrene ikke ønsker å være medforeldre med fast ukentlig overnatting. Det er jo helt latterlig hva slags forventninger enkelte nybakte foreldre har 🤯

Anonymkode: ee3ee...075

Hvor har du egentlig sett det??? Jeg har ikke sett noen kreve dét.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg er en ung bestemor, og synes det er vanskelig med ønsker om pass av barnebarn. Jeg jobber 100 % og er ofte sliten etter jobb. Jeg er en introvert person i en krevende og sosial jobb, så ettermiddag og kveld trenger jeg stort sett for meg selv for å lade opp til neste arbeidsdag. 

Om jeg er på besøk hos barna mine, føler jeg ofte et (av og til uuttalt) press om å ta med meg barnebarnet hjem på overnatting. Jeg synes det er både trist og leit å si nei til dette, så resultatet er faktisk at jeg treffer barn og barnebarn enda sjeldnere. 

Anonymkode: 74fb3...d01

Dette skjønner jeg må være vanskelig. Ikke noe godt å si nei og avvise. 

Anonymkode: e715a...975

[AnonymBruker]

Vi var veldig opptatt av at vi ikke skulle bruke svigers slik søsteren til mannen hadde gjort med sitt eldste barn. Det barne bodde nesten hos dem de 4-5 første årene, de leverte i bhg,hentet,ordnet middag hadde det om natta.

Vi bodde ca 50 m fra dem da vi fikk første, drev gård med melkeku, sau og villsvin. Mannen jobbet borte, så han var kun hjemme 3 uker etter fødselen så måtte han reise, så jeg stod med en nyfødt og fult fjøs. Så svigerfar kom å hjalp meg med en del tyngre ting siden jeg måtte være litt forsiktig etter å sydd en del sting etter revning.  Svigermor kunne å da bli med hvis ho ikke var på jobb, så da til gutten mens vi drev i fjøset, eller så var ungen med . Når nr 2 kom så fikk vi ordnet så mannen tok all perm tilogmed min. Så da var han og hjemme.

Guttungen var vel nesten 5 år før han lå over hos dem første turen. Jentungen var 3år, men så fikk ho epilepsi og da turte ikke svigers å ha ho liggende over de var redde for anfall. Men å ha noen timer på dagen, finne på ting osv gjorde de. Var på kino, vitensenter , gårdsbesøk osv. De har altid hatt døra åpen, så når ungene var 5-6år så gikk unga til dem uten noe problem og var med de å gjorde ting hos dem baker,skrudde på bil osv. Så selv om unga ikke sov hos de har de hatt dem nærme så de kunne besøke som de nesten ville frem til de var 9 og 10 år, da flyttet vi 30 min kjøre unna. Ser nå eldste er der 1 gang i uka etter jobb å spiser middag. Og alle er der hver søndag å spiser da er vi 16 stk til mat med barnebarn og følge

Anonymkode: 4a4d1...dd4

[svartkatt]

Man ser vel på hvordan det var med egne besteforeldre og vil ha noe lignende eller bedre..? Så kan hende det blir noen urealistiske ønsker pga det. 

[AnonymBruker]

Rart det der. Man velger å sette barn til verden, men man er tydeligvis ferdig med de barna når de er 20. Da stiller man ikke lenger opp for egne barn, ingen ønske om å bli kjent med barnebarn og herregud å forvente at man fortsatt har en mor og far som er der for deg etter du har fått barn er altfor mye. De barna er nå redusert til slekt... 

Og de foreldrene da som hadde besteforeldre til sine barn som både hadde de en uke på sommeren, kom annenhver søndag og barnevakt når de selv trengte litt nødvendig egentid for å være et par. 
 

Jeg forstår ikke slike personer som setter barn til verden og bare er ferdig med egne barn når de er voksene. Jeg gleder meg til jeg blir farmor/mormor og jeg håper jeg får lov å ta en stor del av livene til barnebarn og egne barn. Jeg satt ikke barn til verden for å være ferdig med de når de er voksene. 
 

Jeg har hatt null hjelp, jeg var også så syk i svangerskapet at jeg var lagt inn i ukesvis på sykehuset. Mine foreldre kom ikke engang på besøk, de hjalp meg ikke en gang med avlastning da jeg kastet opp 50 ganger om dagen og hadde en 2 åring. 
De kjente heller ikke mine barn, nå er det for sent de er borte. Det gjør så vondt at mine foreldre ikke brydde seg nok om meg til å hjelpe meg eller bli kjent med mine barn. 
Det er noe galt med besteforeldregenerasjonen i dag. 

Anonymkode: 89c14...fcd

[AnonymBruker]

Det er generasjonen nye foreldre som foreldrene har curlet for som nå blir sure når foreldrene ikke lenger står på pinne for dem. De takler rett og slett ikke at de nå forventes å sette til side egne behov. De har stått i sentrum av familien side de ble født. 
 

Besteforeldrene som har brukt hele livet på å sette barna i sentrum ønsker nok å pleie seg selv når de endelig har fått tid til seg selv. 
 

Det er en så utrolig drøyt å se hvordan de bortskjemte barna nå med største selvfølge tenker at besteforeldrene skal være medforeldre.  

Anonymkode: 1fc0f...6b2