Er man en dårligere forelder hvis man har vært utro?

[Irak]

Fremmed fugl skrev (18 minutter siden):

Er meget rart hvis person i gjennomsnitt er like god foreldre hvis den ikke klarer å følge noen helt grunnleggende etiske prinsipper. Hvorfor klarer du ikke å se dette? 

Hvordan henger dette sammen mener du da? Hvilke grunnleggende etiske prinsipper referer du til? 

Jeg har klare etiske retningslinjer jeg følger jeg. Du kjenner ikke meg så det aner du ingenting om. Hvorfor tror du jeg spør som jeg gjør? 

[Irak]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Så du innrømmer at det å være utro er som å stikke en kniv i hjertet til barna? Samtidig mener du at man ikke blir en dårligere forelder av det? Selvfølgelig blir man en dårligere forelder av å stikke en kniv i hjertet til sine egne barn.

Anonymkode: 7b028...49f

Selvfølgelig er det vondt for barna å få greie på dette...Har da aldri påstått noe annet...

Så hvorfor i videste verden skal barn blandes inn i problematiske forhold foreldrene i mellom? 

 

Endret 5. juli av Irak

[AnonymBruker]

Selvfølgelig, det ødelegger jo familien mest sannsynlig.

Anonymkode: 7d3f4...6fb

[AnonymBruker]

Hvis forholdet er dårlig og det ikke kommer til å vare uansett (men at man av ulike grunner ikke klarer å bryte ut) så nei.

Hvis familielivet er nogenlunde stabilt og fint og man er utro på tross av at man ønsker å beholde partneren sin, så ja.

Altså, hvis utroskapen er eneste grunn til at familielivet bryter opp eller relasjonen mellom foreldrene får seg en skikkelig knekk, så syns jeg det er et svik mot barna også. Dersom forholdet uansett er dårlig og ikke kommer til å vare, så syns jeg det blir annerledes.

Anonymkode: eb8a3...7d1

[AnonymBruker]

Jeg tenker at man er en like dårlig forelder om man går år etter år i et forhold som gjør en ulykkelig, kun for å skåne barna. Hvilket forbilde er man da? Selvfølgelig kan man si at det beste er å forlate partneren sin hvis man blir fristet av noen andre (og det er jo absolutt det beste overfor partner) men resultatet blir jo akkurat det samme (eller kanskje verre, for hvis man ikke sier noe er det ikke sikkert at man blir tatt for det heller). Da bryter man uansett opp familien, så hva er forskjellen? 

Hva med de som sier de har vokst fra hverandre, de som sier de har mistet gnisten eller kun er gode venner, derfor skilles de? De bør jo ut fra argumentene her være like dårlige foreldre som de utro foreldrene? 

Bottom line så er foreldre fremdeles bare mennesker med sine feil og mangler. De virkelig DÅRLIGE foreldrene er de som drar ungene inn i konflikten. Hvis min samboer er utro kommer jeg fremdeles til å ha en vennskapelig tone og et godt samarbeid med ham, for barna sin skyld. Å lage krig fordi han har vært utro, det kommet IKKE til å skje. 

Anonymkode: 967e4...b47

[Irak]

Fremmed fugl skrev (30 minutter siden):

Selvfølgelig lyver man. Mine to eldste barn skal aldri vite at mora dems var kronisk utro. Både jeg og min kone gjør det vi kan for å støtte opp under at de to skal ha best mulig relasjon til deres mamma. Er selvfølgelig helt uaktuelt å fortelle dem om hvorfor mamma og pappa ikke er sammen. 

Helt enig med deg 👏👏👏👏. 

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er faktisk en bedre mor pga. utroskap. Jeg får det jeg trenger en annen plass enn hos mannen min og det gjør meg generelt mer fornøyd med tilværelsen. Mannen min vet ikke noe og det er utelukkende sex med elskeren, ingen følelser involvert. 

Anonymkode: f036a...ada

Hva definerer du som "god" mor? 🙄

Anonymkode: 90e14...6d7

[AnonymBruker]

Irak skrev (40 minutter siden):

Selvfølgelig blir barna skuffet, såret og lei seg hvis dem får greie på utroskap. 

Men hvorfor i himmelens navn skal dem få greie på det? Det kan ikke jeg fatte....

Vel, i mitt tilfelle flyttet barnas far rett fra vårt hjem inn til elskerinnen. Barna på 8 og 12 år skjønte det av seg selv.

Hvordan barnas (i dag 20 og 24 år) respekt for faren nå er vet jeg ingenting om. Både jeg og faren har holdt oss for gode til å prate dritt om den andre. Men jeg mistet respekten for han den gangen; både som far og menneske da jeg så hvor vondt barna hadde det og hvilken ny hverdag de uforskyldt ble kastet inn i - med «ny» familie over natten. 

Anonymkode: e2a1c...87d

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Irak said:

Selvfølgelig er det vondt for barna å få greie på dette...Har da aldri påstått noe annet...

Så hvorfor i videste verden skal barn blandes inn i problematiske forhold foreldrene i mellom? 

 

Så hvorfor i vildeste verden er du utro i stedet for å gjøre det slutt`?

Anonymkode: 90e14...6d7

[Irak]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så hvorfor i vildeste verden er du utro i stedet for å gjøre det slutt`?

Anonymkode: 90e14...6d7

Hvor har jeg skrevet at jeg er utro? 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg tenker at man er en like dårlig forelder om man går år etter år i et forhold som gjør en ulykkelig, kun for å skåne barna. Hvilket forbilde er man da? Selvfølgelig kan man si at det beste er å forlate partneren sin hvis man blir fristet av noen andre (og det er jo absolutt det beste overfor partner) men resultatet blir jo akkurat det samme (eller kanskje verre, for hvis man ikke sier noe er det ikke sikkert at man blir tatt for det heller). Da bryter man uansett opp familien, så hva er forskjellen? 

Hva med de som sier de har vokst fra hverandre, de som sier de har mistet gnisten eller kun er gode venner, derfor skilles de? De bør jo ut fra argumentene her være like dårlige foreldre som de utro foreldrene? 

Bottom line så er foreldre fremdeles bare mennesker med sine feil og mangler. De virkelig DÅRLIGE foreldrene er de som drar ungene inn i konflikten. Hvis min samboer er utro kommer jeg fremdeles til å ha en vennskapelig tone og et godt samarbeid med ham, for barna sin skyld. Å lage krig fordi han har vært utro, det kommet IKKE til å skje. 

Anonymkode: 967e4...b47

Så utrolig feigt og umodent.

Anonymkode: 90e14...6d7

[Irak]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vel, i mitt tilfelle flyttet barnas far rett fra vårt hjem inn til elskerinnen. Barna på 8 og 12 år skjønte det av seg selv.

Hvordan barnas (i dag 20 og 24 år) respekt for faren nå er vet jeg ingenting om. Både jeg og faren har holdt oss for gode til å prate dritt om den andre. Men jeg mistet respekten for han den gangen; både som far og menneske da jeg så hvor vondt barna hadde det og hvilken ny hverdag de uforskyldt ble kastet inn i - med «ny» familie over natten. 

Anonymkode: e2a1c...87d

Det kan jeg forstå. Er ingen vinnere sånn sett, bare tapere.... Spesielt barna ❤️. 

Er dem jeg tenker på ❤️. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Så utrolig feigt og umodent.

Anonymkode: 90e14...6d7

Hva er feigt og umodent tenker du? 

Anonymkode: 967e4...b47

[AnonymBruker]

Irak skrev (12 minutter siden):

Selvfølgelig er det vondt for barna å få greie på dette...Har da aldri påstått noe annet...

Så hvorfor i videste verden skal barn blandes inn i problematiske forhold foreldrene i mellom? 

 

Utroskap er et valg man tar. En utro forelder har da tatt dette valget vel viten om at det kan såre barn og partner dypt om de får vite det, og det er selvfølgelig alltid en risiko for at de finner ut av det. Den utro forelderen tar altså dette valget, gambler med familien, av egne egoistiske grunner. DET gjør det til en dårlig forelder. 

så kan man diskutere om det er riktig at barna får greie på det, men det er egentlig irrelevant. Den utro forelderen tar jo dette valget uten å vite om barna vil finne ut av det eller ikke. Hen prioriterer seg selv ovenfor barna allerede der.

Anonymkode: 7b028...49f

[AnonymBruker]

Fremmed fugl skrev (27 minutter siden):

Så du tenker at foreldre som stjeler er i gjennomsnitt like gode foreldre som dem som ikke er tyver. Er helt merkelig hvis noen tror at vi mennesker ikke er en helhet som henger sammen. 

Poenget er at ting er mer sammensatt. Det er ikke sånn at man kan følge alle etiske leveregler til punkt og prikke hele tiden, derfor går det ikke nødvendigvis an å tenke sånn på et sammensatt problem. Etikk består av ulike typer etikk som gir ulike svar på samme problem! Ser men utroskap fra konsekvens etisk tankegang, ville man tenkt at utroskap var feil. Men kun hvis det blir en konsekvens, det gjør det ikke i alle tilfeller. Ser man det fra pliktetisk tankegang, kan man tenke at det er feil fordi man har en plikt ovenfor partner om å være trofast. Hvis det da er sånn i forholdet man er i, noe jeg går ut i fra i denne situasjonen siden det kalles utroskap. 
Etiske dilemmaer er spørsmål der det ikke finnes er tydelig nei eller ja, men kan finnes mange svar. Når det gjelder stjeling, kommer det an på hvorfor man gjør det. Hvis en fattig forelder stjeler mat for å mette sitt barn som sulter, ville de fleste forstått det og samtidig akseptert det på mange måter. Stjeler man derimot for å øke egen rikdom, ville de fleste tenkt det er feil. Så jeg mener faktisk at et menneske som stjeler ikke nødvendigvis er en dårligere forelder enn meg, som ikke stjeler! 
 

Jeg mener også at jeg ikke er en dårlig forelder om jeg noen ganger juger. For det første er det ikke min plikt og alltid fortelle sannheten i alle situasjoner, for det andre har det ingenting med mine foreldreegenskaper å gjøre at jeg ikke forteller ting jeg ikke ønsker å prate om og heller sier noe annet for å unngå samtaleemnet. 
 

Så svaret er ja, man kan være en like god forelder som andre og ta valg som ikke er etisk korrekte. 

Anonymkode: d7297...6c4

[Irak]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Utroskap er et valg man tar. En utro forelder har da tatt dette valget vel viten om at det kan såre barn og partner dypt om de får vite det, og det er selvfølgelig alltid en risiko for at de finner ut av det. Den utro forelderen tar altså dette valget, gambler med familien, av egne egoistiske grunner. DET gjør det til en dårlig forelder. 

så kan man diskutere om det er riktig at barna får greie på det, men det er egentlig irrelevant. Den utro forelderen tar jo dette valget uten å vite om barna vil finne ut av det eller ikke. Hen prioriterer seg selv ovenfor barna allerede der.

Anonymkode: 7b028...49f

Utroskap er et valg. Enig i det. En risiko for at barna kan få greie på det er tilstede. 

At barna får greie på det av den forelderen som feks er såret over utroskapen er ikke irrelevant i mine øyne. Høyst relevant. Da syns jeg den forelderen, er en dårlig forelder som sårer barna sine med viten og vilje med slik informasjon. Det bør hen holde seg for god for mener jeg. 

[AnonymBruker]

Irak skrev (52 minutter siden):

Et brudd får som regel ringvirkninger uansett årsak. Av og til så tror jeg det er vi voksne som gjør det vanskeligere for barna. Selvfølgelig blir barna skuffet, såret og lei seg hvis dem får greie på utroskap. 

Men hvorfor i himmelens navn skal dem få greie på det? Det kan ikke jeg fatte....

Jeg tror det er veldig mange voksne som ikke er bevisste på seg selv ja. 

Min datter på 10 år fant nudes av moren til bestevenninna på farens telefon. Trenger ikke å være et geni for å forstå hva som foregår da. Helt jævlig, og jeg kan bekrefte at utroskap er ødeleggende for flere en partneren. I vårt tilfelle har det knuste en hel familie, og rasert vennskap og relasjoner i et helt nabolag. Og jeg har ikke fortalt om dette til en jævla sjel selv, kun bekreftet og forklart når andre har spurt.

Min datter klarer nok aldri å komme over dette, og jeg vil definitivt si at en utroskap gjør deg til en dårligere omsorgsperson. Ikke gjør det! 

Anonymkode: 7b785...c0d

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Poenget er at ting er mer sammensatt. Det er ikke sånn at man kan følge alle etiske leveregler til punkt og prikke hele tiden, derfor går det ikke nødvendigvis an å tenke sånn på et sammensatt problem. Etikk består av ulike typer etikk som gir ulike svar på samme problem! Ser men utroskap fra konsekvens etisk tankegang, ville man tenkt at utroskap var feil. Men kun hvis det blir en konsekvens, det gjør det ikke i alle tilfeller. Ser man det fra pliktetisk tankegang, kan man tenke at det er feil fordi man har en plikt ovenfor partner om å være trofast. Hvis det da er sånn i forholdet man er i, noe jeg går ut i fra i denne situasjonen siden det kalles utroskap. 
Etiske dilemmaer er spørsmål der det ikke finnes er tydelig nei eller ja, men kan finnes mange svar. Når det gjelder stjeling, kommer det an på hvorfor man gjør det. Hvis en fattig forelder stjeler mat for å mette sitt barn som sulter, ville de fleste forstått det og samtidig akseptert det på mange måter. Stjeler man derimot for å øke egen rikdom, ville de fleste tenkt det er feil. Så jeg mener faktisk at et menneske som stjeler ikke nødvendigvis er en dårligere forelder enn meg, som ikke stjeler! 
 

Jeg mener også at jeg ikke er en dårlig forelder om jeg noen ganger juger. For det første er det ikke min plikt og alltid fortelle sannheten i alle situasjoner, for det andre har det ingenting med mine foreldreegenskaper å gjøre at jeg ikke forteller ting jeg ikke ønsker å prate om og heller sier noe annet for å unngå samtaleemnet. 
 

Så svaret er ja, man kan være en like god forelder som andre og ta valg som ikke er etisk korrekte. 

Anonymkode: d7297...6c4

Hvis man gjør mye tvilsomme ting er man som regel en tvilsom person.

Anonymkode: 90e14...6d7

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Min datter på 10 år fant nudes av moren til bestevenninna på farens telefon. Trenger ikke å være et geni for å forstå hva som foregår da. Helt jævlig, og jeg kan bekrefte at utroskap er ødeleggende for flere en partneren. I vårt tilfelle har det knuste en hel familie, og rasert vennskap og relasjoner i et helt nabolag. Og jeg har ikke fortalt om dette til en jævla sjel selv, kun bekreftet og forklart når andre har spurt.

Min datter klarer nok aldri å komme over dette, og jeg vil definitivt si at en utroskap gjør deg til en dårligere omsorgsperson. Ikke gjør det! 

Anonymkode: 7b785...c0d

Angrer moren på at hun gjorde det?

Anonymkode: 90e14...6d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvis man gjør mye tvilsomme ting er man som regel en tvilsom person.

Anonymkode: 90e14...6d7

Det er forskjell på å lyve i ny og ned og stjele kronisk, eller å ha stjålet en gang eller i en periode i ungdomstida f.eks. Det er min mening da! 

Hvis man gjør noen dumme valg, men endrer seg er man jo ikke et dårlig menneske for resten av livet? Man gjorde dårlige valg, ja. Men man kan endre seg og bli en bedre versjon av seg selv. Hvis man ikke har tro på det, må man jo bare gå ut i fra at man er et dårlig menneske helt fra første feiltrinn som barn? Det er jo rimelig «sektlignende» og hysterisk…. 
 

Man kan være en dårlig pappa og få nye barn man er en god pappa for? 
 

Man kan være utro mot eksen og aldri mot ny partner? 
 

Man kan drepe et menneske og aldri gjøre det igjen? 
 

Livet er ikke bare rett eller galt, men omstendigheter som gjør at man er tvunget til å handle på en spesiell måte, er satt i en uønsket situasjon eller tar dårlige valg. Heldigvis er det ikke svart/hvitt. 

Anonymkode: d7297...6c4