Hvorfor blir eldre ofte selvsentrerte?

[AnonymBruker]

Faren min har blitt helt lik. Det er en mekanisme jeg bare ikke forstår. Jeg fikk meg også en ny jobb og ringte min far, glad og fornøyd. Det var bare så vidt han fikk det med seg, før jeg jeg fikk en eviglang tirade om hva han så på på tv… Og vi snakker sammen flere ganger i uka - jeg har full kontroll over alt han ser på tv, hva han spiser til middag og lignende, men han spør meg aldri om noen ting (bortsett fra svært invaderende spørsmål, som feks hvordan det står til med økonomien min).

Men da vi var på familiebursdag, DA skulle den nye jobben min presenteres med brask og bram (så NOE fikk han vel med seg..), det var nesten så jeg ble presentert som landets neste statsminister…

Anonymkode: a6851...933

[AnonymBruker]

Jeg opplever ikke at det er en gjengs greie at eldre blir mer selvsentrerte - tvert imot. Jeg opplever at eldre har visdom og erfaringer som de ønsker å dele med de yngre for å lære de noe, eller bidra til deres liv på et vis. Det handler nok mye om personlighet.

Men på generelt basis så vil jo en person kunne bli mer selvsentrert jo mindre de er med andre mennesker. Når man blir pensjonert så vil jo livet handle nesten kun om en selv, og dersom den eldre ikke bruker tiden på å gi tilbake til samfunnet (frivillighet eller andre måter) så vil man jo heller ikke opprettholde vanen med å både lytte og prate, men kanskje bli litt utsultet på det å prate med andre at man glemmer eller ikke merker at man har hatt en monolog fremfor dialog. Samme gjelder om man blir kronisk syk, også da er det lett for å se seg og sitt og være blind for det meste som skjer hos andre. Jeg tror også at ensomhet spiller en stor rolle.

Anonymkode: 1a53d...8bc

[AnonymBruker]

On 7/4/2024 at 8:26 PM, AnonymBruker said:

Det er enkelte ting som er typisk for eldre som jeg kan forstå. F.eks at de kan snakke en del om små, trivielle ting. Dette fordi hverdagens deres blir mer og mer enkel og forutsigbar, og de klarer kanskje ikke helt å følge med i tiden lenger. Så de prater om det de kjenner til, som er hvilken jakke de valgte siden det blåste en del i dag osv.

Det jeg ikke helt forstår er hvorfor en del (selvsagt ikke alle) eldre blir mer selvsentrerte. De prater masse om seg selv. Og om man forsøker å prate litt om ens egne ting, så hører de bare på noen få setninger før de finner noe som gjør at de kan vri samtalen tilbake til seg selv igjen. 

Hvis jeg f.eks prater til min mor om jobben min, så får jeg bare si et par setninger før hun snakker om da hun jobbet. Prater jeg om sist jeg var på sykehuset, så drar hun frem historie om da hun var på sykehus osv. Og dette er som regel historier jeg har hørt mange, mange ganger før fordi dette er ting som skjedde med henne for flere tiår siden.

F.eks var jeg en periode arbeidsledig i to år og ble overlykkelig da jeg endelig fant meg en fast jobb i full stilling. Ringte min mor og fortalte om det. Etter jeg fikk snakket to-tre setninger om ny jobb, så overtok hun samtalen og pratet i tyve minutter om det nye kjøleskapet hun hadde kjøpt.

Det er ikke bare min erfaring, jeg har jo også hørt det fra andre og sett mange tråder her på KG om folk som opplever tilsvarende.

Er det noen som har noen tanker om hvorfor en del eldre blir slik? 

Anonymkode: 553dd...afa

Min mor har vært sånn mot meg siden jeg ble født (hun var 30 år da jeg ble født). Jeg tror ikke det handler om at man er eldre, men om personene og relasjonene mellom dem. 

Anonymkode: f1acc...6f8

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg opplever ikke at det er en gjengs greie at eldre blir mer selvsentrerte - tvert imot. Jeg opplever at eldre har visdom og erfaringer som de ønsker å dele med de yngre for å lære de noe, eller bidra til deres liv på et vis. Det handler nok mye om personlighet.

Men på generelt basis så vil jo en person kunne bli mer selvsentrert jo mindre de er med andre mennesker. Når man blir pensjonert så vil jo livet handle nesten kun om en selv, og dersom den eldre ikke bruker tiden på å gi tilbake til samfunnet (frivillighet eller andre måter) så vil man jo heller ikke opprettholde vanen med å både lytte og prate, men kanskje bli litt utsultet på det å prate med andre at man glemmer eller ikke merker at man har hatt en monolog fremfor dialog. Samme gjelder om man blir kronisk syk, også da er det lett for å se seg og sitt og være blind for det meste som skjer hos andre. Jeg tror også at ensomhet spiller en stor rolle.

Anonymkode: 1a53d...8bc

Jeg tror du kan ha et poeng, uten at jeg skal spekulere så for mye i det. Jeg har tenkt til tider at min mor er ensom også, og at dersom jeg trenger henne så kan hun skryte av at hun er relevant og en god mor så det er derfor hun blir så aggressiv og sint når jeg gjør noe som er positivt for meg, og at hun prøver å sykeliggjøre alt jeg gjør for at jeg skal trenge henne. 

Anonymkode: f1acc...6f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tror du kan ha et poeng, uten at jeg skal spekulere så for mye i det. Jeg har tenkt til tider at min mor er ensom også, og at dersom jeg trenger henne så kan hun skryte av at hun er relevant og en god mor så det er derfor hun blir så aggressiv og sint når jeg gjør noe som er positivt for meg, og at hun prøver å sykeliggjøre alt jeg gjør for at jeg skal trenge henne. 

Anonymkode: f1acc...6f8

Dersom hun sykeliggjør alt du gjør, så tenker jeg at dere har ganske dårlig dynamikk i deres forhold og at det vil virke veldig negativt for deg. Nå vet jo ikke jeg hva hun blir sint og aggressiv for da, men om du feks sier at du har begynt å trene for å få en sterkere kropp så kan det jo være at hun har mindreverdighetskompleks som trigger henne. Da vil hun føle seg som en dårlig person når du forteller hvor «flink» du er. Det er ikke ditt ansvar å fikse henne altså, og du er ikke ansvarlig for hennes følelser og reaksjoner, men kanskje du kan spørre henne hvorfor hun reagerer som hun gjør og si at det er kjipt for deg når samtalene deres blir som de blir? Du får sikkert ikke et fornuftig svar, men kanskje hun grubler litt selv etterpå (og skjerper seg med tiden). Alle foreldre ønsker å være nødvendig for sine barn, familie, venner eller andre og det kan være krevende å føle på at rollene snues med alderen.

Anonymkode: 1a53d...8bc

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker said:

Dersom hun sykeliggjør alt du gjør, så tenker jeg at dere har ganske dårlig dynamikk i deres forhold og at det vil virke veldig negativt for deg. Nå vet jo ikke jeg hva hun blir sint og aggressiv for da, men om du feks sier at 1) du har begynt å trene for å få en sterkere kropp så kan det jo være at hun har mindreverdighetskompleks som trigger henne. Da vil hun føle seg som en dårlig person når du forteller hvor «flink» du er. Det er ikke ditt ansvar å fikse henne altså, og du er ikke ansvarlig for hennes følelser og reaksjoner, 2) men kanskje du kan spørre henne hvorfor hun reagerer som hun gjør og si at det er kjipt for deg når samtalene deres blir som de blir? Du får sikkert ikke et fornuftig svar, men kanskje hun grubler litt selv etterpå (og skjerper seg med tiden). Alle foreldre ønsker å være nødvendig for sine barn, familie, venner eller andre og det kan være krevende å føle på at rollene snues med alderen.

Anonymkode: 1a53d...8bc

1) Da jeg begynte å trene så fikk jeg lange tirader om at det var et bevis for at det var noe galt med meg, at hun hadde alltid visst at det var noe galt med meg og at hun var skråsikker på at jeg hadde ADHD. (ADHD har aldri vært nevnt før noen gang).

2) Jeg har prøvd å snakke med henne før om dette og blir utskjelt med at jeg bare er ute etter å ta henne, om å ødelegge livet hennes, at hun hater meg, skulle ønske hun ikke fikk meg, at jeg er djevel selv, at hun mener jeg er ondskapsfull og har ingen selvinnsikt, at jeg er narsistisk og burde ikke vært født osv. 

Jeg har rett og slett ikke ork til det der mer, og har ikke snakket med henne på noen år nå. 😅 Nå var det ikke meningen å gjøre dette til en tråd om meg, men jeg tror som sagt ensomhet spiller en rolle inn med folk som oppfører seg sånn. Hun har alltid hatt veldig få venner som hun har truffet veldig få ganger i året, og jeg tror hun rett og slett prøver å sykeliggjøre oss litt sånn at vi trenger henne sånn at hun føler hun har noen mening i livet. 

Anonymkode: f1acc...6f8

[AnonymBruker]

On 7/5/2024 at 5:47 PM, Seff said:

Jeg har registrert det samme, og jeg lurer litt på om det kommer av et behov for å være relevant, altså å vise at de også har noe å komme med. Dvs., for den de snakker med, fremstår det jo motsatt, men jeg tror kanskje at de selv mener at de kommer med historier som er festlige og interessante for andre.

 

 

Her tror jeg du er inne på noe. Har en lik relasjon til en av mine foreldre som nå er pensjonert, og det er mye monolog om egne interesser og gamle historier (som jeg har hørt før, eller dreier seg om folk jeg ikke vet hvem er). Jeg tror de har et behov for å vise at de fremdeles henger med i samfunnet på en måte. Men det er klart det er sårt når det oppleves som mitt liv ikke er så interessant lenger - det er jo stikk motsatt av sånn det var da man var barn 😅 Min forelder er mer åpen for dialog i samtale med andre utenfor familien, så kanskje de benytter sjansen til å være litt stjerne i eget show når de er med nær familie? Ensomhet og lite sosial kontakt kan nok også spille inn.. 

Anonymkode: 15e36...f56

[AnonymBruker]

Jeg synes dagens pensjonister er utrolig selvopptatte. Selv fikk de masse hjelp til barn og arvet gjerne mye, men å overføre til neste generasjon nå når vi trenger det, prioriteres ikke.  

Anonymkode: 1e045...d3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

 

Hva er hensikten deres med å svare som dette? Hva ønsket dere at jeg skulle føle når jeg leser dette?

Ja, noen blir slik. Det er ikke mange i tråden som svarer på det jeg spør om, men har fått noen interessante svar.

TS

Anonymkode: 553dd...afa

Ikke ta deg nær av at noen ikke klarer å oppføre seg her inne, ts. Du stiller et interessant spørsmål som kan være utgangspunkt for en bra diskusjon, og så klarer bare noen ikke å la være å spy ut eder og galle. Komme med personangrep som om de kjenner deg personlig for å føle seg bedre selv. Selvfølgelig vil du dele en god nyhet med moren din, og selvfølgelig burde hun lytte. Ikke noe egoistisk over det. Betyr jo ikke at du ikke vil høre på henne også. Min mor er også sånn, så nå orker jeg ikke å dele noe, verken gode eller dårlige nyheter. Men høre på henne gjør jeg. Vet ikke hvorfor det blir sånn. 

Anonymkode: 79a22...3e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.7.2024 den 20.26):

Det er enkelte ting som er typisk for eldre som jeg kan forstå. F.eks at de kan snakke en del om små, trivielle ting. Dette fordi hverdagens deres blir mer og mer enkel og forutsigbar, og de klarer kanskje ikke helt å følge med i tiden lenger. Så de prater om det de kjenner til, som er hvilken jakke de valgte siden det blåste en del i dag osv.

Det jeg ikke helt forstår er hvorfor en del (selvsagt ikke alle) eldre blir mer selvsentrerte. De prater masse om seg selv. Og om man forsøker å prate litt om ens egne ting, så hører de bare på noen få setninger før de finner noe som gjør at de kan vri samtalen tilbake til seg selv igjen. 

Hvis jeg f.eks prater til min mor om jobben min, så får jeg bare si et par setninger før hun snakker om da hun jobbet. Prater jeg om sist jeg var på sykehuset, så drar hun frem historie om da hun var på sykehus osv. Og dette er som regel historier jeg har hørt mange, mange ganger før fordi dette er ting som skjedde med henne for flere tiår siden.

F.eks var jeg en periode arbeidsledig i to år og ble overlykkelig da jeg endelig fant meg en fast jobb i full stilling. Ringte min mor og fortalte om det. Etter jeg fikk snakket to-tre setninger om ny jobb, så overtok hun samtalen og pratet i tyve minutter om det nye kjøleskapet hun hadde kjøpt.

Det er ikke bare min erfaring, jeg har jo også hørt det fra andre og sett mange tråder her på KG om folk som opplever tilsvarende.

Er det noen som har noen tanker om hvorfor en del eldre blir slik? 

Anonymkode: 553dd...afa

De får ofte mindre hektiske hverdager, mine sosiale relasjoner og verden skrenkes mye inn. Da har de jo ikke så mye annet å snakke om?

I tillegg sitter de mye i egne tanker og gnager og gnager til de irriterer seg i hjel. Så må de vel få det ut da? 
 

I egen verden er alle sentrum. Spesielt når man har lite nettverk og gjøremål, er det naturlig at det blir forsterket. 

Noen mister også litt hemninger, setter tydeligere grenser for seg selv og ønsker å bruke tida som de selv vil - tipper jeg 👍🏻

Anonymkode: ffaf0...179

[AnonymBruker]

Jeg opplever ikke at mine foreldre i 70- og 80-årene er spesielt selvsentrert.

Min kollega med 3 små barn derimot - hun vrir alle samtaler over på seg og barna og holder lange monologer om barnas fotball- og håndballtreninger og kamper, skolehverdag, bursdager og alt mulig annet som er totalt uintressant for oss kollegaer.

Anonymkode: 83752...5e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg opplever ikke at mine foreldre i 70- og 80-årene er spesielt selvsentrert.

Min kollega med 3 små barn derimot - hun vrir alle samtaler over på seg og barna og holder lange monologer om barnas fotball- og håndballtreninger og kamper, skolehverdag, bursdager og alt mulig annet som er totalt uintressant for oss kollegaer.

Anonymkode: 83752...5e7

Men er det ikke bedre det enn at hun prater om noe annet. Min kollega er mye verre. 

Anonymkode: eea96...b97

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Ikke ta deg nær av at noen ikke klarer å oppføre seg her inne, ts. Du stiller et interessant spørsmål som kan være utgangspunkt for en bra diskusjon, og så klarer bare noen ikke å la være å spy ut eder og galle. Komme med personangrep som om de kjenner deg personlig for å føle seg bedre selv. Selvfølgelig vil du dele en god nyhet med moren din, og selvfølgelig burde hun lytte. Ikke noe egoistisk over det. Betyr jo ikke at du ikke vil høre på henne også. Min mor er også sånn, så nå orker jeg ikke å dele noe, verken gode eller dårlige nyheter. Men høre på henne gjør jeg. Vet ikke hvorfor det blir sånn. 

Anonymkode: 79a22...3e1

Ja, jeg burde jo vite at det er slik på KG. Filtrerer ut de fleste innlegg og fokuserer heller på de som faktisk svarer på det jeg spør om. Er bedre det.

Skjønner hva du mener, det frister lite å dele for min del også.

Men tråden var egentlig ikke ment å bare omhandle min mor, jeg nevnte det egentlig som eksempel da jeg vet det er flere som har samme erfaring. 

TS

Anonymkode: 553dd...afa

[AnonymBruker]

Livet skrumper litt inn når barn har flyttet ut, blitt pensjonist og ikke så mye som skjer lengre. 
Da kan det å ha vært på butikken og fått installert ny dusj være store ting å snakke om de dagene. 
Slik er det jo. 
 

Anonymkode: fbb88...05c

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Livet skrumper litt inn når barn har flyttet ut, blitt pensjonist og ikke så mye som skjer lengre. 
Da kan det å ha vært på butikken og fått installert ny dusj være store ting å snakke om de dagene. 
Slik er det jo. 
 

Anonymkode: fbb88...05c

Ja, den ser jeg og det var jeg også inne på i startinnlegget. Det er ikke det jeg lurer på, egentlig, hvorfor eldre ofte snakker om mer trivielle ting. 

Men det at de snakker så mye om seg selv. Andre får fortelle noe i noen få minutter før de overtar samtalen med å fortelle gamle anekdoter om samme tema i femten minutter, selv om vi alle har hørt det mange ganger før.

Det er som om sosiale antenner begynner å bli borte. 

TS

Anonymkode: 553dd...afa

[Ebbeliten]

Snerk i frontallappen. De blir mindre empatiske og omtenksomme. 

[Helene1982]

Jeg har ikke svaret, men jeg har noe refleksjoner. Lite sosial omgang påvirker hvordan vi sosialiserer. En del eldre er ikke på jobb, og har ikke så aktivt sosialiv, men er i postkassen, hos legen og i butikken i løpet av uken - så de snakker om det. Det samme skjer, som noen i tråden  har nevnt for mange i en småbarnsfase. Man snakker om hva babyen har spist og om fordøyelse og at man ikke har sovet. Poenget er trivialiteter er det øverste laget av sosialisering. Om man bruker mer tid med vedkommende, vil samtalene bli dypere. 

[svartkatt]

Regner med det er snakk om pensjonister. Mange av de går liksom inn i en pensjonistboble der livet dreier seg stort sett bare om deres egen hverdag som ikke består av så mye variasjon og lite innspill fra opplevelser og folk. Det er noe lignende som kan skje om man blir sykemeldt eller arbeidsledig og har et lite nettverk. Har man lite interesser i tillegg kan det bli enda vanskeligere. 

Merket det på meg selv da jeg var sykemeldt eller uten jobb og nettverket ble mindre. Det var så jeg nesten glemte sosiale normer, hva og hvordan man snakket med folk.. sikkert mer. Er heldigvis mer "normal" igjen nå. 

Har merket det på foreldrene mine. Men i varierende grad. Men det blir nok verre. 

[Surpomp]

AnonymBruker skrev (På 4.7.2024 den 20.26):

Det er enkelte ting som er typisk for eldre som jeg kan forstå. F.eks at de kan snakke en del om små, trivielle ting. Dette fordi hverdagens deres blir mer og mer enkel og forutsigbar, og de klarer kanskje ikke helt å følge med i tiden lenger. Så de prater om det de kjenner til, som er hvilken jakke de valgte siden det blåste en del i dag osv.

Det jeg ikke helt forstår er hvorfor en del (selvsagt ikke alle) eldre blir mer selvsentrerte. De prater masse om seg selv. Og om man forsøker å prate litt om ens egne ting, så hører de bare på noen få setninger før de finner noe som gjør at de kan vri samtalen tilbake til seg selv igjen. 

Hvis jeg f.eks prater til min mor om jobben min, så får jeg bare si et par setninger før hun snakker om da hun jobbet. Prater jeg om sist jeg var på sykehuset, så drar hun frem historie om da hun var på sykehus osv. Og dette er som regel historier jeg har hørt mange, mange ganger før fordi dette er ting som skjedde med henne for flere tiår siden.

F.eks var jeg en periode arbeidsledig i to år og ble overlykkelig da jeg endelig fant meg en fast jobb i full stilling. Ringte min mor og fortalte om det. Etter jeg fikk snakket to-tre setninger om ny jobb, så overtok hun samtalen og pratet i tyve minutter om det nye kjøleskapet hun hadde kjøpt.

Det er ikke bare min erfaring, jeg har jo også hørt det fra andre og sett mange tråder her på KG om folk som opplever tilsvarende.

Er det noen som har noen tanker om hvorfor en del eldre blir slik? 

Anonymkode: 553dd...afa

En velkjent holdning hos eldre som er i et tidlig stadium av demens.
Man liker å kjenne at man fortsatt «henger med», og har samtidig større utfordringer med å sette seg inn i andres situasjon.
Når det er sagt så er samfunnet i ferd med å bli mer og mer egosentrisk, uavhengig av alder.

Endret 8. juli av Surpomp

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Ja, den ser jeg og det var jeg også inne på i startinnlegget. Det er ikke det jeg lurer på, egentlig, hvorfor eldre ofte snakker om mer trivielle ting. 

Men det at de snakker så mye om seg selv. Andre får fortelle noe i noen få minutter før de overtar samtalen med å fortelle gamle anekdoter om samme tema i femten minutter, selv om vi alle har hørt det mange ganger før.

Det er som om sosiale antenner begynner å bli borte. 

TS

Anonymkode: 553dd...afa

Akkurat slik er det å snakke med mamma, men hun begynte slik allerede i midten av 50-årene. Hun elsker å prate og når jeg ringer så går det fort 20-25 minutter med de vanlige temaene; alle problemene med helsa hennes, hvor irritert og oppgitt hun er på pappa, hvor slitsomt og vanskelig det er med hennes egne foreldre og hvor utrolig lykkelig hun var når min søster og jeg vokste opp  og at jeg må koose meg, for ungene blir så fort voksne. De siste 10 årene som har så og si hver eneste telefonsamtale gått slik. Som regel får jeg klemt inn 2-3 minutter helt på slutten, men det er ikke alltid jeg gidder. Men hun får nå bare prate, jeg er jo glad i henne og skjønner at hun må tømme seg. Men flate, kunne like gjerne satt på en app som sa "ja det skjønner jeg", og "mhm"  hvert femte minutt. Tror ikke at hun hadde merket noe.

De siste årene så har jeg merket samme endring i svigermor. Hun prater og prater og prater om folk jeg ikke aner hvem er i time etter time. Av og til prøver jeg å klemme inn noe, men det er åpenbart at jun ikke er interessert, og bare fortsetter med å prate om seg og sitt (venninner, bingo, hunder osv). 

Anonymkode: 361f7...833