Hvorfor blir eldre ofte selvsentrerte?

[AnonymBruker]

Det er enkelte ting som er typisk for eldre som jeg kan forstå. F.eks at de kan snakke en del om små, trivielle ting. Dette fordi hverdagens deres blir mer og mer enkel og forutsigbar, og de klarer kanskje ikke helt å følge med i tiden lenger. Så de prater om det de kjenner til, som er hvilken jakke de valgte siden det blåste en del i dag osv.

Det jeg ikke helt forstår er hvorfor en del (selvsagt ikke alle) eldre blir mer selvsentrerte. De prater masse om seg selv. Og om man forsøker å prate litt om ens egne ting, så hører de bare på noen få setninger før de finner noe som gjør at de kan vri samtalen tilbake til seg selv igjen. 

Hvis jeg f.eks prater til min mor om jobben min, så får jeg bare si et par setninger før hun snakker om da hun jobbet. Prater jeg om sist jeg var på sykehuset, så drar hun frem historie om da hun var på sykehus osv. Og dette er som regel historier jeg har hørt mange, mange ganger før fordi dette er ting som skjedde med henne for flere tiår siden.

F.eks var jeg en periode arbeidsledig i to år og ble overlykkelig da jeg endelig fant meg en fast jobb i full stilling. Ringte min mor og fortalte om det. Etter jeg fikk snakket to-tre setninger om ny jobb, så overtok hun samtalen og pratet i tyve minutter om det nye kjøleskapet hun hadde kjøpt.

Det er ikke bare min erfaring, jeg har jo også hørt det fra andre og sett mange tråder her på KG om folk som opplever tilsvarende.

Er det noen som har noen tanker om hvorfor en del eldre blir slik? 

Anonymkode: 553dd...afa

[AnonymBruker]

Sikkert fordi de vil ha noe tilbake. De har liksom ytt så masse for andre. Og nå vil de at noen andre skal være den som ‘holder ut’ med deres gjøren og laden. De vil vel spille hovedrollen. De selv fant vel ingen glede i å holde ut med andre da de selv var unge. Så de tenker ikke at det nødvendigvis trenger å være givende for andre å være med dem. 

Anonymkode: 6cd29...c5a

[AnonymBruker]

Når en blir eldre, barna har flyttet ut, sluttet å jobbe, og kanskje helsa setter begrensninger i livet, så har livet skrumpet inn til "hva som er innom døra". Det er ikke så mye nytt som skjer, det er langt mellom hva vi ville sett på som minneverdig, ens sosiale sirkel har skrumpet og dagene går i et. De har ikke stort å snakke om, som er nytt, så det blir ofte at ting blir gjentatt, minner dratt fram og "kjedelige" ting blir dratt inn i samtalen. Det er ikke så interessant for oss å høre om "jakka fra Zizzi", men det er det som er nyheten i livet hennes.

Skikkelig uenig med innlegget over her, av anonym ..c5a. De færreste eldre er så kyniske og slemme. Beklager at du har slike erfaringer. 

Anonymkode: ed129...ec5

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Når en blir eldre, barna har flyttet ut, sluttet å jobbe, og kanskje helsa setter begrensninger i livet, så har livet skrumpet inn til "hva som er innom døra". Det er ikke så mye nytt som skjer, det er langt mellom hva vi ville sett på som minneverdig, ens sosiale sirkel har skrumpet og dagene går i et. De har ikke stort å snakke om, som er nytt, så det blir ofte at ting blir gjentatt, minner dratt fram og "kjedelige" ting blir dratt inn i samtalen. Det er ikke så interessant for oss å høre om "jakka fra Zizzi", men det er det som er nyheten i livet hennes.

Skikkelig uenig med innlegget over her, av anonym ..c5a. De færreste eldre er så kyniske og slemme. Beklager at du har slike erfaringer. 

Anonymkode: ed129...ec5

Ja, som jeg var inne på så forstår jeg det du skriver her. Det jeg lurer på går mer på hvorfor en del eldre blir selvsentrerte.

TS

Anonymkode: 553dd...afa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, som jeg var inne på så forstår jeg det du skriver her. Det jeg lurer på går mer på hvorfor en del eldre blir selvsentrerte.

TS

Anonymkode: 553dd...afa

Sikkert det hun dama med jakka fra zizzi skisserer. 

Anonymkode: 6cd29...c5a

[AnonymBruker]

Ikke bare eldre som er sånn. Føler at 80% av de jeg kjenner er selvsentrerte, dog i ulik grad. Kan sikkert inkludere meg selv og haha. Bortsett fra at jeg er for tett i nesa til å snakke på inn og utpust😁

Anonymkode: 020df...cca

[AnonymBruker]

På min jobb er det den yngste som er mest selvsentrert. Hun vrir alle samtaler over på seg og barna sine.

Anonymkode: 83752...5e7

[AnonymBruker]

Du vil at samtalen skal handle om deg og ditt…..og din mor vil snakke om seg og sitt…. Høres nå ganske like ut uavhengig av alder😄

Anonymkode: 4bfdc...d57

[AnonymBruker]

Det er et gammelt ordtak som sier «det hodet er fylt av renner munnen over med».

Jeg opplever ikke mange eldre som selvsentrerte, men livet til mange som oppleves som selvsentrerte er veldig begrenset, og handler stort sett om dem selv. 
 

En annen ting er at hodet ikke henger med for mange, de oppfatter ikke alltid det som blir sagt med en gang, de trenger lengre tid til å prosessere. 

Jeg kan si noe til mamma (snart 80 år og veldig oppegående). Hun responderer ikke på det jeg sier der og da, men begynner å snakke om noe som angår henne.  Noen minutter eller timer senere har hun fått prosessert det jeg sa, og da er hun interessert. 

Anonymkode: 95d62...351

[AnonymBruker]

Nå er jeg middelaldrene. Midt i min beste alder. 

Og vil vel påstå at jeg ikke ser noen forskjell på å være selvsentrert som ung eller gammel. Og mener det er ganske likt.

Men jeg ser en endring i kommunikasjon.  Og vet mange eldre er ensomne, der ingen ringer de for å søprre hvordan de har det, og opplever ofte at andre ringer de for å fortelle om alt mulig. 

I tillegg er det blitt en endring i kommunikasjon med yngre. Man får ikke til denne gode ping pong samtalen. Det brytes av og det påstsås meninger man ikke har. Og begynner faktisk å forstå begrepet alders diskriminering.  

Noen er selvsagt mer selvsentrert enn andre. 

Men ta ditt eksempel da. Hvirfor er det viktigere å snakke mye mer om din jobb enn mammas nye kjøleskap. For henne er nok det kjøleskapet en like stor hverdags glede som din jobb karriere er for deg. 

Ringer du kun for å fortelle at du har fått til noe,  eller ringer du for å generelt skravle litt med din mamma? Hvis du bare ringer for å fortelle.  Er ikke også du litt selvsentrert? Koster ikke mye å glede seg på mammas vegne over nytt kjøleskap heller. 

Hvor detaljert deler du om din jobb, er det så lite at din mor henger med? Eller faller hun av?

Vet du hva. Kanskje skal du neste gang du ringer din mor, prøv å begynn samtalen med hei hvordan står det til ed deg i dag? Hva har gjort hva har du spist.  Og snakke litt om hennes hverdag. Også kan du si. Jeg har en gledelig nyhet i dag. Jeg har endelig fått den jobben jeg har drømt om. Og kort fortelle hva den går ut på og hvilke endringer det gir for deg.

Kanskje kjøp en kake eller lag en. Å få henne til å feire litt med deg. Og splr litt om hvilke jobber hun har hatt og likt best. 

Da er det lettere å få til en mer spennende og god pingpong samtale.  Ikke en der du bare ringer for å fortelle. 

Jeg må innrømme selv at jeg sitter i mange samtaler med mine barn. Der de bare ringer for å fortelle  ofte noe de drømmer om men som ikke blir så mye av. Jeg får ikke sagt noenting og når jeg sier at jeg feks har kjøpt nytt kjøleskap så legger de på. 

Så samtalene er som regel bedre når jeg ringer. Fordi jeg begynner aldri med å fortelle.  Men vise interesse for hva de har holdt på med siste tiden. Og da spør de også meg om ting. 

De har begynt å bli litt flinkere.

Men å gå inn i samfunnsduskusjoner med de. Gjør jeg ikke. Da skinner det igjennom at de tror alle på min alder har samme holdninger de har lest på tik tok. Meninger og holdninger jeg ikke kjenner meg igjen i. Så da svarer de meg ut fra det, og ikke hva jeg sier. 

Anonymkode: 42a03...b18

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Du vil at samtalen skal handle om deg og ditt…..og din mor vil snakke om seg og sitt…. Høres nå ganske like ut uavhengig av alder😄

Anonymkode: 4bfdc...d57

Nei, du misforstår. 

I en samtale får jeg prate om meg og mitt i to minutter før hun overtar og prater om seg og sitt i tyve minutter.

Kommer jeg med noe nytt som har skjedd meg så vrir hun samtalen over på noe lignende som skjedde med henne, selv om det skjedde for tretti år siden og jeg har hørt historien mange ganger før.

 

TS

Anonymkode: 553dd...afa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er et gammelt ordtak som sier «det hodet er fylt av renner munnen over med».

Jeg opplever ikke mange eldre som selvsentrerte, men livet til mange som oppleves som selvsentrerte er veldig begrenset, og handler stort sett om dem selv. 
 

En annen ting er at hodet ikke henger med for mange, de oppfatter ikke alltid det som blir sagt med en gang, de trenger lengre tid til å prosessere. 

Jeg kan si noe til mamma (snart 80 år og veldig oppegående). Hun responderer ikke på det jeg sier der og da, men begynner å snakke om noe som angår henne.  Noen minutter eller timer senere har hun fått prosessert det jeg sa, og da er hun interessert. 

Anonymkode: 95d62...351

Jeg føler jeg er sånn, jeg bruker tid på å prosessere det som blir sagt.  Får liksom ikke bygget relasjoner fordi jeg krever mye tålmodighet, men jeg vet så altfor godt at folk er håpløst utålmodige. De som finner disse gullfunnene av noen mennesker er veldig heldige. De balanserte menneskene som mestrer kunsten å være tålmodige, men som samtidig ikke er kjedelige. 
 

Men alle liker vel disse menneskene. 🙈🥴 

Anonymkode: 6cd29...c5a

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Nå er jeg middelaldrene. Midt i min beste alder. 

Og vil vel påstå at jeg ikke ser noen forskjell på å være selvsentrert som ung eller gammel. Og mener det er ganske likt.

Men jeg ser en endring i kommunikasjon.  Og vet mange eldre er ensomne, der ingen ringer de for å søprre hvordan de har det, og opplever ofte at andre ringer de for å fortelle om alt mulig. 

I tillegg er det blitt en endring i kommunikasjon med yngre. Man får ikke til denne gode ping pong samtalen. Det brytes av og det påstsås meninger man ikke har. Og begynner faktisk å forstå begrepet alders diskriminering.  

Noen er selvsagt mer selvsentrert enn andre. 

Men ta ditt eksempel da. Hvirfor er det viktigere å snakke mye mer om din jobb enn mammas nye kjøleskap. For henne er nok det kjøleskapet en like stor hverdags glede som din jobb karriere er for deg. 

Ringer du kun for å fortelle at du har fått til noe,  eller ringer du for å generelt skravle litt med din mamma? Hvis du bare ringer for å fortelle.  Er ikke også du litt selvsentrert? Koster ikke mye å glede seg på mammas vegne over nytt kjøleskap heller. 

Hvor detaljert deler du om din jobb, er det så lite at din mor henger med? Eller faller hun av?

Vet du hva. Kanskje skal du neste gang du ringer din mor, prøv å begynn samtalen med hei hvordan står det til ed deg i dag? Hva har gjort hva har du spist.  Og snakke litt om hennes hverdag. Også kan du si. Jeg har en gledelig nyhet i dag. Jeg har endelig fått den jobben jeg har drømt om. Og kort fortelle hva den går ut på og hvilke endringer det gir for deg.

Kanskje kjøp en kake eller lag en. Å få henne til å feire litt med deg. Og splr litt om hvilke jobber hun har hatt og likt best. 

Da er det lettere å få til en mer spennende og god pingpong samtale.  Ikke en der du bare ringer for å fortelle. 

Jeg må innrømme selv at jeg sitter i mange samtaler med mine barn. Der de bare ringer for å fortelle  ofte noe de drømmer om men som ikke blir så mye av. Jeg får ikke sagt noenting og når jeg sier at jeg feks har kjøpt nytt kjøleskap så legger de på. 

Så samtalene er som regel bedre når jeg ringer. Fordi jeg begynner aldri med å fortelle.  Men vise interesse for hva de har holdt på med siste tiden. Og da spør de også meg om ting. 

De har begynt å bli litt flinkere.

Men å gå inn i samfunnsduskusjoner med de. Gjør jeg ikke. Da skinner det igjennom at de tror alle på min alder har samme holdninger de har lest på tik tok. Meninger og holdninger jeg ikke kjenner meg igjen i. Så da svarer de meg ut fra det, og ikke hva jeg sier. 

Anonymkode: 42a03...b18

Det er mye jeg kunne ha skrevet her for du kjenner ikke forhistorien til meg og min mor. Men jeg lar være fordi denne tråden handler ikke om det. Den handler om hvorfor, generelt sett, enkelte eldre blir mer selvsentrerte når de blir eldre.

TS

Anonymkode: 553dd...afa

[AnonymBruker]

Det er vel INGEN gruppe mennesker som er så selvsentrerte som ungdom og unge voksne så jeg forstår rett og slett ikke spørsmålet. 

Anonymkode: e5de8...d94

[AnonymBruker]

Mine foreldre er sånn, tenker kun på seg selv. Og skal de hjelpe til med noe må det også være til fordel for dem selv ellers så gidder de ikke. Desverre blitt sånn. De er i 60 årene.

Anonymkode: f2c19...c72

[AnonymBruker]

Det første som slår meg når jeg hører uttrykket selvsentrert; selfies, bloggere, youtubere, woke, pride.. osv.

Hvis du går til et virkelig eldre menneske så sitter/ligger de bortglemt på et sykehjem.

Anonymkode: 393e1...b65

[AnonymBruker]

Ts du beskriver min mor. Hun er snart 80, og det er slik med henne og. Hadde invitert mor og far til å feire st.hans hos meg, med ei ny venninne jeg har blitt kjent med. I kjent stil fikk denne venninna si 2 setninger, før mor tok ordet og holdt på resten av besøket om sitt gamle yrkesliv. Jeg ble litt glad, da hun da tydeligvis ikke bare er slik mot meg.

Min mor får mye besøk og har venner.

Ja, det er alderen som må være årsaken. Hun var ikke så hyperselvopptatt før. 

Anonymkode: 3f14d...d2a

[AnonymBruker]

De blir dessverre veldig selvsentrerte. Alt handler om de. Min bestemor er lik. Prater (klager) bare om sin helse og hva hun vil (på butikken, apoteket, frisøren osv).

Anonymkode: fcfec...48d

[AnonymBruker]

Overskriften i dette innlegget burde vært slik:

Hvorfor blir min mor så ofte selvsentrert?

Det å knytte personlighetstrekk opp mot alder er jo total skivebom.
Har selv en eldre mor som ikke kan få gjøre det godt nok for alle andre enn seg selv. Hun er alltid genuint opptatt av å prate med andre om hvordan de har det i sine liv.

Anonymkode: 442e0...68b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Det er vel INGEN gruppe mennesker som er så selvsentrerte som ungdom og unge voksne så jeg forstår rett og slett ikke spørsmålet. 

Anonymkode: e5de8...d94

Denne tråden er vel mest for oss som har eldre foreldre som merkbart har endret sin måte å delta i samtaler på, uten noen påfallende grunn. Har en forelder vært selvsentrert hele sitt liv, er det vel ingen grunn til å reagere når hen blir eldre.

Anonymkode: 3f14d...d2a