Enslig og ensom mann- blir svært depressiv i lange ferier

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg er i full (100 %) jobb, men har ferie.

Anonymkode: 64845...881

Sorry, ts

Anonymkode: e608d...30a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Sorry, ts

Anonymkode: e608d...30a

Det går bra. Føler meg uansett som en ufør in disguise. Hører egentlig hjemme der, men har tviholdt på jobb.

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Derfor foreslo jeg å oppsøke nye treningsmiljøer. 

Anonymkode: 835a4...cf6

Beklager, det gikk litt fort i svingene og fikk ikke meg med det.

Anonymkode: 64845...881

[Rucula]

Jeg forstår at det må være skikkelig skikkelig vanskelig. Du har min medfølelse. 
Så flott at du er i jobb ihvertfall og på god vei til å skaffe egen bolig. 
 

Når det kommer til angsten må du prøve å presse deg (enda mer) Hva med å melde deg som frivillig?  

[AnonymBruker]

Kan du ha en underliggende adhd? 

Angst kan være en følgetilstand, sinneutbrudd likeså. 

Anonymkode: 835a4...cf6

[omno_guest]

Hei, kan det være givende med et frivillig arbeid? er mange som trenger hjelp eller noen snakke med og kan hende at du gjennom et frivllig arbeid eller noe kommer i kontakt med flere og får et sosialt liv?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har heller ikke noe nettverk, ingen venner jeg kan treffe. Gjør de samme monotone og repetitive tingene i feriene. Klarer ikke utfordre meg pga angst. Det blir mye foran skjermen, men jeg reiser til byen for å handle og jeg trener. Det er kun 3 personer fra familien jeg prater med i løpet av feriene, og treffer dem kun i helger.

Kan få ganske sterke sinne- og følelsesutbrudd i eget hjem alene. Noe som aldri har skjedd med andre tilstede. Det skjer heller ikke i perioder hvor jeg er i jobb. I alle fall svært sjeldent, selv om jeg da også kjenner på ensomheten. Men da har jeg ikke så mye tid til å kjenne på den.

Er vel en av dem som er "valgt bort" av kvinnene. Skal sies at jeg er klar over at jeg har problemer som gjør det vanskelig, men kvinner med de samme problemene får seg jo kjæreste og familier. Det gjør svært vondt å se alle familier som reiser i feriene, koser seg og er lykkelige.

En del fysiske og mentale ting gjør at jeg ikke tør/klarer å reise noe sted alene. Ikke at det hadde vært gøy, eller at jeg er en reiseglad person i det hele tatt. Det gjør bare vondt å være unormal.

Noen som kjenner seg igjen i dette i ferien? Og da tenker jeg ikke på de som har mann, barn og folk rundt seg. Men de som er virkelig alene der ute, og kan relatere til meg. Skjønner at man kan være ensom med både partner og barn også, men det er ekstra vondt å ikke ha noen.

Jeg vet at jeg kommer meg igjennom, og at det bare er 4 uker. Men det er omtrent like tøft hvert år, og slik har det vært så lenge jeg kan huske. Sikkert siden jeg følte meg normal og likebyrdig med mine jevnaldrende, som kanskje er tilbake til 2005.

Anonymkode: 64845...881

Synes du er tøff som greier å åpne deg opp her, og greier å sette ord på tingenes tilstand. Kudos til deg! 

Får du noe hjelp eller behandling for det mentale? Angst er ikke det letteste å slite med, og tenker det må jobbes litt her før du kanskje kan begynne på å jobbe med det sosiale.  Egenomsorg er nok gullstandard før alt det andre. 

 

 

Anonymkode: 0c7e0...16f

[AnonymBruker]

Rucula skrev (29 minutter siden):

Jeg forstår at det må være skikkelig skikkelig vanskelig. Du har min medfølelse. 
Så flott at du er i jobb ihvertfall og på god vei til å skaffe egen bolig. 
 

Når det kommer til angsten må du prøve å presse deg (enda mer) Hva med å melde deg som frivillig?  

Takk. Er litt usikker på om å presse meg mer er bra. Har presset meg over så mange år på jobb. Og gruer meg til de samme situasjonene år etter år. Føler ikke det blir bedre. Samtidig er det å gå ledig veldig farlig for tankene mine.

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Kan du ha en underliggende adhd? 

Angst kan være en følgetilstand, sinneutbrudd likeså. 

Anonymkode: 835a4...cf6

Hvem vet. Som sagt, er det svært sjeldent med sinneutbrudd. Angsten er alltid der. Har ikke hyperaktivitet, derimot sliter jeg med å gjennomføre ting. Ofte blir ting med tankene fordi jeg overtenker og problematiserer.

omno_guest skrev (23 minutter siden):

Hei, kan det være givende med et frivillig arbeid? er mange som trenger hjelp eller noen snakke med og kan hende at du gjennom et frivllig arbeid eller noe kommer i kontakt med flere og får et sosialt liv?

Det er et godt forslag. 

Anonymkode: 64845...881

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Det går bra. Føler meg uansett som en ufør in disguise. Hører egentlig hjemme der, men har tviholdt på jobb.

Beklager, det gikk litt fort i svingene og fikk ikke meg med det.

Anonymkode: 64845...881

På hvilken måte tviholder du på jobben? Sliter du med å gjennomføre den? 

Anonymkode: af114...b56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

overtenker og problematiserer

Samme her, men får du ikke lyst til å bare slutte? 

Hva om du bare tenker fuck it? 

Anonymkode: af114...b56

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har heller ikke noe nettverk, ingen venner jeg kan treffe. Gjør de samme monotone og repetitive tingene i feriene. Klarer ikke utfordre meg pga angst. Det blir mye foran skjermen, men jeg reiser til byen for å handle og jeg trener. Det er kun 3 personer fra familien jeg prater med i løpet av feriene, og treffer dem kun i helger.

(snip)

Er vel en av dem som er "valgt bort" av kvinnene. Skal sies at jeg er klar over at jeg har problemer som gjør det vanskelig, men kvinner med de samme problemene får seg jo kjæreste og familier. Det gjør svært vondt å se alle familier som reiser i feriene, koser seg og er lykkelige.

En del fysiske og mentale ting gjør at jeg ikke tør/klarer å reise noe sted alene. Ikke at det hadde vært gøy, eller at jeg er en reiseglad person i det hele tatt. Det gjør bare vondt å være unormal.

Noen som kjenner seg igjen i dette i ferien? Og da tenker jeg ikke på de som har mann, barn og folk rundt seg. Men de som er virkelig alene der ute, og kan relatere til meg. Skjønner at man kan være ensom med både partner og barn også, men det er ekstra vondt å ikke ha noen.

Jeg vet at jeg kommer meg igjennom, og at det bare er 4 uker. Men det er omtrent like tøft hvert år, og slik har det vært så lenge jeg kan huske. Sikkert siden jeg følte meg normal og likebyrdig med mine jevnaldrende, som kanskje er tilbake til 2005.

Anonymkode: 64845...881

Det er ganske vondt å føle seg unormal. Vi som ikke passer inn bruker ofte altfor mye energi på å føle at vi er unormale. Hvordan definerer du selv unormal? Tenker du at du burde ha stor omgangskrets, reist mye i ferien, fått noe ut av friukene?

Nedetid er undervurdert. Å reise - spesielt med angst og tankekjør - er ikke nødvendigvis veldig avslappende. Kanskje er det bedre å hvile, tenke, rusle turer i nabolaget, sette seg oppnåelige mål.

Jeg er autist med c-ptsd, så jeg har litt erfaring med tunge tanker og FOMO.

Anonymkode: 89236...3ce

[AnonymBruker]

Hei! Og JA, jeg kjenner meg igjen. 

Enslig og ensom kvinne i 30-åra. Eller vet ikke om jeg vil kalle meg ensom, for mye av tiden ønsker jeg jo helst ikke se folk heller. Jeg savner normalitet, og en bedre helse, ikke så mange begrensninger. Men som deg jobber jeg med det og har troa på bedre tider. 

Det er noe med sommer, høytider, ferier. En ser så mye tydeligere det som mangler, og får inntrykk av at alle andre gjør blablabla

Jeg har også vært sykmeldt en stund nå, så er på et vis en lenger ferie. Men savner ikke jobben. Og føler det gjør godt å prioritere helsa. 

Angående sinneutbrudd, hehe, det får jeg også faktisk. Tolket deg slik at du syntes det var teit. Jeg får de heller ikke foran andre, og ser det faktisk som bra. Jeg tenker det er kroppen min som har mye ubearbeidet sinne den trenger å få ut. Så jeg har startet regelmessige "sesjoner" med sinnearbeid. Slår i sofaputene (praktisk fordi det får sofaen til å se bedre ut også) og skriker inn i dem så det dempes, roper gjerne ut alt jeg er sint for. Og så skriver jeg ufiltrert om alt mitt hat og bitterhet. Og det funker fjell, føler meg ofte enten avslappet etterpå eller energized. Og merker at jeg har mye mindre hodepine og nakke-skuldersmerter. Så hehe, anbefales! 🤪

Jeg har ikke lagt noen ferieplaner. Ser på EM, da, er jo litt spennende. Har en del fysisk som stopper meg fra å reise mye. Men tenkte å dra på kino en dag, prøve å spør meg selv litt hva jeg drømmer om og prøve å gjennomføre. 

Takk for innlegget ditt, fint å kunne dele litt selv og se at vi er flere som føler på disse tingene. 

Anonymkode: 6ddce...ea2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Takk. Er litt usikker på om å presse meg mer er bra. Har presset meg over så mange år på jobb. Og gruer meg til de samme situasjonene år etter år. Føler ikke det blir bedre. Samtidig er det å gå ledig veldig farlig for tankene mine.

Hvem vet. Som sagt, er det svært sjeldent med sinneutbrudd. Angsten er alltid der. Har ikke hyperaktivitet, derimot sliter jeg med å gjennomføre ting. Ofte blir ting med tankene fordi jeg overtenker og problematiserer.

Det er et godt forslag. 

Anonymkode: 64845...881

Kanskje nettopp det at du presser deg er grunnen til at du har holdt på jobben - noe som er veldig bra og sikkert gjør deg godt. Trives du da?

Har du noen interesser du kan gjøre mer ut av? Eller noe du alltid har hatt lyst til å gjøre? Kanskje du kan bestemme deg for én eneste ting du syns virker kult og utfordre deg selv i sommer? 😊

Jeg har en venn som er litt i samme situasjon. Han bestemte deg for å trosse flyskrekk og fly til en by han aldri hadde vært i. Det trenger jo ikke innebære reising, men en bestige en fjelltopp i nærheten, teste et nytt fiskevann, dra på en DNT-tur, se en film på kino osv. 

 

Anonymkode: 22a7e...6fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

På hvilken måte tviholder du på jobben? Sliter du med å gjennomføre den? 

Anonymkode: af114...b56

Ja, sliter med motivasjonen og føler meg ikke skikket. Mye jeg gruer meg til og jeg tror nok noen kolleger har gjennomskuet at jeg er udugelig.

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Samme her, men får du ikke lyst til å bare slutte? 

Hva om du bare tenker fuck it? 

Anonymkode: af114...b56

Har prøvd, men klarer ikke overstyre tankene.

Anonymkode: 64845...881

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Samme her, men får du ikke lyst til å bare slutte? 

Hva om du bare tenker fuck it? 

Anonymkode: af114...b56

Dette har fungert for meg, og er sikkert lettere for dem som har sinne som en lett tilgjengelig følelse.

Ja, jeg sitter inne når det er sol. Har du problemer med det? F%ck off.

Anonymkode: 89236...3ce

[AnonymBruker]

Når det kommer til angst så må man eksponere seg for at det skal bli bedre. Ikke la det hemme deg i livet! Jeg hadde en periode der jeg utviklet skikkelig flyskrekk. Bestemte meg for at jeg ikke skulle la det begrense meg i livet, og endte med å få angstanfall ombord på et fly. Satt med en spypose og pustet meg gjennom det hele. Det er ikke farlig å ha angst selv om det er ubehagelig med angstanfall. Pga eksponeringen ble jeg mindre og mindre redd. Nå er jeg fullstendig avslappet på fly og sover gjerne. 

Det kan være lurt å ta små steg i eksponeringen. Begynne med en liten tur her i Norge, omså til et fiskevann i nærheten der du kan slå opp et telt og fiske? Naturen er jo helt fantastisk og kan jo hjelpe deg med disse sinneutbruddene du opplever hjemme. 

Jeg håper du får terapi for angsten din! 

Anonymkode: 301c7...33f

[AnonymBruker]

Jeg som skrev over som kjenner meg igjen, kom på en ting til! Har du bil/sertifikat? Jeg elsker at jeg har bil, før brukte jeg det bare fordi jeg trengte den praktisk, men nå har jeg faktisk prøvd å reise bare på roadtrip alene. Sikkert mange som mener det ikke er så mye til ferie, men for meg var en times biltur i nytt strøk på mandag en skikkelig opptur i en tung periode. Så det skal jeg faktisk prøve igjen når jeg får hentet meg inn igjen! Noe for deg? 

Skriver gjerne litt med deg her i tråden din. 

Anonymkode: 6ddce...ea2

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Ja, sliter med motivasjonen og føler meg ikke skikket. Mye jeg gruer meg til og jeg tror nok noen kolleger har gjennomskuet at jeg er udugelig.

Anonymkode: 64845...881

Om du ikke har fått sparken enda, så er du definitivt ikke udugelig. Ikke bli en produktivitetsslave.

Å overstyre tankene dine tar tid, og du må jobbe for det (som for alt annet). Begynn i det små, tenk positivt om det i livet ditt som er lettest å tenke positivt om f.eks at du har en jobb, du er fysisk frisk, du har tak over hodet og mat i magen.

Så bygger du derfra, trinnvis.

Anonymkode: 89236...3ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja, sliter med motivasjonen og føler meg ikke skikket. Mye jeg gruer meg til og jeg tror nok noen kolleger har gjennomskuet at jeg er udugelig.

Har prøvd, men klarer ikke overstyre tankene.

Anonymkode: 64845...881

Du burde sjekke ut metakognitiv terapi. Altså gå til en metakognitiv terapeut. Det handler ikke om å overstyre tankene, men hvordan man forholder seg til tankene, og hvor mye næring man gir til dem. 

Anonymkode: 301c7...33f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Du burde sjekke ut metakognitiv terapi. Altså gå til en metakognitiv terapeut. Det handler ikke om å overstyre tankene, men hvordan man forholder seg til tankene, og hvor mye næring man gir til dem. 

Anonymkode: 301c7...33f

Dette kan fungere, men med en riktig dyktig terapeut. Det er et hav av lignende terapier der ute, og det kan være vansklig å finne rett terapeut.

Jeg begynte med videoer på YT, spesielt om zen-buddhisme. (Thích Nhất Hạnh er/var min favoritt.) Dette hjalp meg til å se meg selv og mine idéer om hvem jeg burde være utenfra.

Anonymkode: 89236...3ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Dette har fungert for meg, og er sikkert lettere for dem som har sinne som en lett tilgjengelig følelse.

Ja, jeg sitter inne når det er sol. Har du problemer med det? F%ck off.

Anonymkode: 89236...3ce

Ja jeg sitter inne når det er sol, fordi jeg sliter veldig. Men fuck it er det eneste som hjelper meg. Har ocd, angora angst, fobier, paranoia, er veldig usevstendig. Så jeg må tenke fuck it å gå imot tankene mine, for de er et fengsel. Må tenke, la huset brenne ned da, eller, jajaj da blir jeg lemlestet i skogen, ellers ender jeg bare med å stenge meg inn. 

Anonymkode: af114...b56