Enslig og ensom mann- blir svært depressiv i lange ferier

[AnonymBruker]

Føler med deg ts❤️ Jeg forsto deg som at du ikke tør å fly fordi du tror at du ikke klarer å navigere deg på en flyplass. Hva med å begynne med tog innenlands? Når det føles trygt, så prøve å fly innenlands. Og når det føles trygt så forsøke å fly til København. Så bygge videre på… 

Anonymkode: e8d51...55e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg som skrev over som kjenner meg igjen, kom på en ting til! Har du bil/sertifikat? Jeg elsker at jeg har bil, før brukte jeg det bare fordi jeg trengte den praktisk, men nå har jeg faktisk prøvd å reise bare på roadtrip alene. Sikkert mange som mener det ikke er så mye til ferie, men for meg var en times biltur i nytt strøk på mandag en skikkelig opptur i en tung periode. Så det skal jeg faktisk prøve igjen når jeg får hentet meg inn igjen! Noe for deg? 

Skriver gjerne litt med deg her i tråden din. 

Anonymkode: 6ddce...ea2

Jeg har et rotete og stressete hode, så jeg har aldri mestret bilkjøring.  Tok lappen men har lite kjøreerfaring.

Anonymkode: 64845...881

[lillevill]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

 

Jeg tar det ikke negativt, selv om det er riktig at jeg skrev i HI at jeg bare spurte om noen andre kunne kjenne seg igjen. Det går fint at folk kommer med råd da jeg regner med det er godt ment.

Som sagt har jeg det bedre når jeg er i jobb. Jeg fungerer selv om jeg ikke trives helt i jobben. Det er de neste 4 ukene som blir vanskelige. Jeg kommer nok ikke i terapi innen den tid, så får gjøre det jeg kan.

Får håpe at det ble med det ene sinneutbruddet, som tross alt ikke resulterte i ødeleggelser av noe slag. Bortsett fra smelling med noen dører og sparket en ball hardt i veggen.

Anonymkode: 64845...881

Du må finne ut hva som gjorde du ble sint. Og hvem du egentlig er sint på. Kansje du er sint på deg selv? 

For der er det noe trist som er underliggende siden det er sinne der. 

Jeg er også alene i sommer men jeg har et barn. Mitt råd er å skape deg det livet du vil ha.

Kansje det er egen bolig? Hva mer? Fokuser på det. Skaff deg hver og en lille ting som du drømmer om. Finn ut hvem du vil være også. Kansje du vil være en person som gleder seg til ferien selv om du er alene? Kansje du vil være en person som drar på byen alene? Møter nye venner? Prøv med små steg og så blir det lettere og lettere. Øv deg litt hver dag. Og gi deg selv skryt for fremgangen. 

Og tenk du har 700 000 på bok. Du har en jobb. Du er suksessfull. Du må bare finne ut hva som gjør deg glad og gjøre de tingene. Hva med frivillig arbeid? Hva med å dra på arrangerte turer i nærområdet? 

[AnonymBruker]

lillevill skrev (5 timer siden):

Du må finne ut hva som gjorde du ble sint. Og hvem du egentlig er sint på. Kansje du er sint på deg selv? 

For der er det noe trist som er underliggende siden det er sinne der. 

Jeg er også alene i sommer men jeg har et barn. Mitt råd er å skape deg det livet du vil ha.

Kansje det er egen bolig? Hva mer? Fokuser på det. Skaff deg hver og en lille ting som du drømmer om. Finn ut hvem du vil være også. Kansje du vil være en person som gleder seg til ferien selv om du er alene? Kansje du vil være en person som drar på byen alene? Møter nye venner? Prøv med små steg og så blir det lettere og lettere. Øv deg litt hver dag. Og gi deg selv skryt for fremgangen. 

Og tenk du har 700 000 på bok. Du har en jobb. Du er suksessfull. Du må bare finne ut hva som gjør deg glad og gjøre de tingene. Hva med frivillig arbeid? Hva med å dra på arrangerte turer i nærområdet? 

Takk for fine ord! 

Jeg hadde allerede en dårlig dag mentalt sett, og det som fikk begeret til å renne over var at jeg ble spurt om å hjelpe til med noe. En ting jeg har stor angst for. Uten å utdype.

I dag har jeg hatt hodepine hele dagen, sikkert pga gårsdagen. Takk for gode råd, skal tenke på dem. Har ikke noe svar her og nå😀

Anonymkode: 64845...881

[lillevill]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Takk for fine ord! 

Jeg hadde allerede en dårlig dag mentalt sett, og det som fikk begeret til å renne over var at jeg ble spurt om å hjelpe til med noe. En ting jeg har stor angst for. Uten å utdype.

I dag har jeg hatt hodepine hele dagen, sikkert pga gårsdagen. Takk for gode råd, skal tenke på dem. Har ikke noe svar her og nå😀

Anonymkode: 64845...881

Hvorfor er du redd for å hjelpe til da? Intressant. Håper det går fint me ræ

[Supersmurf]

Kjære deg, du må søke hjelp! Det er jo klart du blir frustrert, sint og lei deg av å sitte for deg selv. Det hadde jeg også blitt. Får helt vondt av det du skriver.Du må få hjelp til å få egenverdi og selvtillit. Jeg er sikker på at du er en bra mann, men du har kommet inn i en ond sirkel. Kanskje du kan få hjelp til å melde deg på noe sosialt som kan passe deg? Hjelpe til i røde kors eller noe annet? 

[AnonymBruker]

lillevill skrev (3 timer siden):

Hvorfor er du redd for å hjelpe til da? Intressant. Håper det går fint me ræ

Ikke sosial angst, men en praktisk ting jeg ikke klarer. Det var bare fra et masete søsken som alltid spør om tjenester, selv når h*n vet at det er ting jeg sliter med.

Supersmurf skrev (2 timer siden):

Kjære deg, du må søke hjelp! Det er jo klart du blir frustrert, sint og lei deg av å sitte for deg selv. Det hadde jeg også blitt. Får helt vondt av det du skriver.Du må få hjelp til å få egenverdi og selvtillit. Jeg er sikker på at du er en bra mann, men du har kommet inn i en ond sirkel. Kanskje du kan få hjelp til å melde deg på noe sosialt som kan passe deg? Hjelpe til i røde kors eller noe annet? 

Ja, det er ikke sunt å sitte for seg selv. Hater sommerferie, virkelig hater det. Den tiden av året hvor jeg virkelig forstår hvor trasig livet mitt er. At jeg ikke har noen. Føler absolutt alle andre har noen å finne på ting med. I allefall 90 % av alle mennesker. Til og med narkomane har noen å prate med. De har i allefall sitt miljø.

Var på butikken i kveld og så noen mødre med sine søte døtre. Merker det stikker litt at et slikt normalt liv aldri blir for meg.

Problemet med å melde meg på noe sosialt er at alt i meg kjemper i mot. Og det som kjemper i mot vinner- hver gang. Jeg har nesten alltid backet ut om jeg har blitt invitert på noe. Mye fordi jeg syns at mange sosiale ting rett og slett ikke gir meg noe, men også noen ganger pga angst. Men ja, ideelt sett burde jeg meldt meg på noe.

Anonymkode: 64845...881

[lillevill]

Har du sjekka deg for sånn høytfungerende autisme? 

[AnonymBruker]

lillevill skrev (2 timer siden):

Har du sjekka deg for sånn høytfungerende autisme? 

Nei, jeg har kun tatt tester på nettet. Jeg scoret slik at jeg var i helt nederste sjiktet for at man muligens kan ha høytfungerende autisme. Men man skal ta slike tester med en klype salt.

Jeg syns det er så stigmatiserende med bokstaver på ting, og en slik merkelapp er liksom døden for alt håp for en mann om å finne kjæreste og stifte familie.

Anonymkode: 64845...881

[lillevill]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei, jeg har kun tatt tester på nettet. Jeg scoret slik at jeg var i helt nederste sjiktet for at man muligens kan ha høytfungerende autisme. Men man skal ta slike tester med en klype salt.

Jeg syns det er så stigmatiserende med bokstaver på ting, og en slik merkelapp er liksom døden for alt håp for en mann om å finne kjæreste og stifte familie.

Anonymkode: 64845...881

Vel, om du faktisk har tatt en sånn test og scåret i nederste siktet, så hadde det vel vært lurt å i det minste lese om det og finne ut om du har noen sånne interne prosesser som setter kjepper i hjulene dine. Noen ganger mener vi ting som rett og slett ikke gir oss et godt utgangspunkt for å ha et gledelig liv. Hva gjør deg glad og lykkelig og når er du mest bekymringsløs og avslappet? Hva gjør du da? Kansje du jogger, eller løfter vekter, eller leser en spennende bok, eller sitter i et badekar og slapper av? Eller kjører du bil?

Utforedre seg selv på disse triggerene dine. Hvorfor er de der? Hvorfor vegrer du deg for å hjelpe noen? Kunne du tenkt at det finnes folk som SER etter folk å hjelpe fordi de blir glade av det? Hvorfor er det sånn?

Og den ideen om at om du bare hadde hatt en dame, så hadde livet smilt og du hadde vært så lykkelig. Stemmer det egentlig da? For det er faktisk massevis av menn der ute, som mener det motsatte. De vil bare være single og date folk i massevis. De vil aldri mer ha en samboer, de vil bare forelske seg, og så stikke når det går over, og finne en ny igjen. Noen folk er sånn.

Og barn og familie? Det er masse ansvar. Alltid folk som maser og trenger noe og vil noe. Hva er bra med ting som det er akkurat nå ? Du er helt fri, faktisk. Du kan reise dit du vil. 

La oss si du treffer noen. Og så sier hun. Vel jeg vil til barcelona på byferie og jeg vil dra fra bar til bar. Mens du egentlig har lyst å dra et mer stille sted. Kansje du tenker..søren og, at jeg ikke bare hadde reist mens jeg var singel.  Før du får deg dame, så må du nok finne ut av hvem du er og hvorfor du er den du er.

[Grüner]

AnonymBruker skrev (På 3.7.2024 den 20.06):

Jeg har heller ikke noe nettverk, ingen venner jeg kan treffe. Gjør de samme monotone og repetitive tingene i feriene. Klarer ikke utfordre meg pga angst. Det blir mye foran skjermen, men jeg reiser til byen for å handle og jeg trener. Det er kun 3 personer fra familien jeg prater med i løpet av feriene, og treffer dem kun i helger.

Kan få ganske sterke sinne- og følelsesutbrudd i eget hjem alene. Noe som aldri har skjedd med andre tilstede. Det skjer heller ikke i perioder hvor jeg er i jobb. I alle fall svært sjeldent, selv om jeg da også kjenner på ensomheten. Men da har jeg ikke så mye tid til å kjenne på den.

Er vel en av dem som er "valgt bort" av kvinnene. Skal sies at jeg er klar over at jeg har problemer som gjør det vanskelig, men kvinner med de samme problemene får seg jo kjæreste og familier. Det gjør svært vondt å se alle familier som reiser i feriene, koser seg og er lykkelige.

En del fysiske og mentale ting gjør at jeg ikke tør/klarer å reise noe sted alene. Ikke at det hadde vært gøy, eller at jeg er en reiseglad person i det hele tatt. Det gjør bare vondt å være unormal.

Noen som kjenner seg igjen i dette i ferien? Og da tenker jeg ikke på de som har mann, barn og folk rundt seg. Men de som er virkelig alene der ute, og kan relatere til meg. Skjønner at man kan være ensom med både partner og barn også, men det er ekstra vondt å ikke ha noen.

Jeg vet at jeg kommer meg igjennom, og at det bare er 4 uker. Men det er omtrent like tøft hvert år, og slik har det vært så lenge jeg kan huske. Sikkert siden jeg følte meg normal og likebyrdig med mine jevnaldrende, som kanskje er tilbake til 2005.

Anonymkode: 64845...881

Hvis en sitter og synes synd på seg selv, blir det bare verre. Det er bare du som kan gjøre noe med situasjonen. Meld deg på gruppereiser i inn/utland (treningstreiser, temareiser, DNT-turer),  meld deg som frivillig - det kjennes godt å kunne være til hjelp for andre og kanskje får du noen nye venner på kjøpet?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.7.2024 den 20.06):

Jeg har heller ikke noe nettverk, ingen venner jeg kan treffe. Gjør de samme monotone og repetitive tingene i feriene. Klarer ikke utfordre meg pga angst. Det blir mye foran skjermen, men jeg reiser til byen for å handle og jeg trener. Det er kun 3 personer fra familien jeg prater med i løpet av feriene, og treffer dem kun i helger.

Kan få ganske sterke sinne- og følelsesutbrudd i eget hjem alene. Noe som aldri har skjedd med andre tilstede. Det skjer heller ikke i perioder hvor jeg er i jobb. I alle fall svært sjeldent, selv om jeg da også kjenner på ensomheten. Men da har jeg ikke så mye tid til å kjenne på den.

Er vel en av dem som er "valgt bort" av kvinnene. sies at jeg er klar over at jeg har problemer som gjør det vanskelig, men kvinner med de samme problemene får seg jo kjæreste og familier. Det gjør svært vondt å se alle familier som reiser i feriene, koser seg og er lykkelige.

En del fysiske og mentale ting gjør at jeg ikke tør/klarer å reise noe sted alene. Ikke at det hadde vært gøy, eller at jeg er en reiseglad person i det hele tatt. Det gjør bare vondt å være unormal.

Noen som kjenner seg igjen i dette i ferien? Og da tenker jeg ikke på de som har mann, barn og folk rundt seg. Men de som er virkelig alene der ute, og kan relatere til meg. Skjønner at man kan være ensom med både partner og barn også, men det er ekstra vondt å ikke ha noen.

Jeg vet at jeg kommer meg igjennom, og at det bare er 4 uker. Men det er omtrent like tøft hvert år, og slik har det vært så lenge jeg kan huske. Sikkert siden jeg følte meg normal og likebyrdig med mine jevnaldrende, som kanskje er tilbake til 2005.

Anonymkode: 64845...881

De kvinnene jeg kjenner som sliter skikkelig med angst og lignende er da også evig single…

Jeg skjønner at det er vondt, uansett.

Anonymkode: 1407a...335

[lillevill]

Det eneste som hjelper på angst er å prøve å gjøre disse "skumle" tingene, og så lære at det faktisk går helt fint. Det er bare litt krøll og floker i hue..

 

[AnonymBruker]

lillevill skrev (På 5.7.2024 den 15.57):

Det eneste som hjelper på angst er å prøve å gjøre disse "skumle" tingene, og så lære at det faktisk går helt fint. Det er bare litt krøll og floker i hue..

 

Det er sant.

AnonymBruker skrev (På 5.7.2024 den 13.46):

De kvinnene jeg kjenner som sliter skikkelig med angst og lignende er da også evig single…

Jeg skjønner at det er vondt, uansett.

Anonymkode: 1407a...335

Sliter kanskje ikke skikkelig med angst. Men nok til at det er hemmende.

Grüner skrev (På 5.7.2024 den 13.31):

Hvis en sitter og synes synd på seg selv, blir det bare verre. Det er bare du som kan gjøre noe med situasjonen. Meld deg på gruppereiser i inn/utland (treningstreiser, temareiser, DNT-turer),  meld deg som frivillig - det kjennes godt å kunne være til hjelp for andre og kanskje får du noen nye venner på kjøpet?

Jeg vet det. Takk for tips og råd. Noe må gjøres.

lillevill skrev (På 5.7.2024 den 13.22):

Vel, om du faktisk har tatt en sånn test og scåret i nederste siktet, så hadde det vel vært lurt å i det minste lese om det og finne ut om du har noen sånne interne prosesser som setter kjepper i hjulene dine. Noen ganger mener vi ting som rett og slett ikke gir oss et godt utgangspunkt for å ha et gledelig liv. Hva gjør deg glad og lykkelig og når er du mest bekymringsløs og avslappet? Hva gjør du da? Kansje du jogger, eller løfter vekter, eller leser en spennende bok, eller sitter i et badekar og slapper av? Eller kjører du bil?

Utforedre seg selv på disse triggerene dine. Hvorfor er de der? Hvorfor vegrer du deg for å hjelpe noen? Kunne du tenkt at det finnes folk som SER etter folk å hjelpe fordi de blir glade av det? Hvorfor er det sånn?

Og den ideen om at om du bare hadde hatt en dame, så hadde livet smilt og du hadde vært så lykkelig. Stemmer det egentlig da? For det er faktisk massevis av menn der ute, som mener det motsatte. De vil bare være single og date folk i massevis. De vil aldri mer ha en samboer, de vil bare forelske seg, og så stikke når det går over, og finne en ny igjen. Noen folk er sånn.

Og barn og familie? Det er masse ansvar. Alltid folk som maser og trenger noe og vil noe. Hva er bra med ting som det er akkurat nå ? Du er helt fri, faktisk. Du kan reise dit du vil. 

La oss si du treffer noen. Og så sier hun. Vel jeg vil til barcelona på byferie og jeg vil dra fra bar til bar. Mens du egentlig har lyst å dra et mer stille sted. Kansje du tenker..søren og, at jeg ikke bare hadde reist mens jeg var singel.  Før du får deg dame, så må du nok finne ut av hvem du er og hvorfor du er den du er.

Bør kanskje lese meg litt opp på det, ja.

Jeg liker å løpe, og er i bedre form enn gjennomsnittet for min alder. Ikke at jeg slapper av når jeg løper, men det gir som oftest en god følelse. Spesielt etterpå.

Det er nok tilfelle at alt ikke ville løst seg bare jeg fikk dame. Men det vondeste er å stå på sidelinjen og se mine jevnaldrende ha partnere, barn og et trygt, solid liv. Det betyr selvsagt ikke at de ikke har utfordringer, men de er bedre rustet til å takle det som måtte komme. Jeg har egentlig ingen beskyttende faktorer. Får jeg hjertestans kommer jeg til å dø fordi jeg er alene. Single og barnløse menn har kortere og kjipere liv. 

Det er ekstra kjipt å høre at mange menn hopper fra partner til partner, men de av oss som kun vil ha noe seriøst ikke blir sett. Det hjelper ikke å skrive at man er seriøs på dating-apper om ikke utseende er top-notch. Damer vil heller leve i drømmen om å omvende den kjekke "playeren" til å slå seg til ro.

Har aldri følt så mye på frihet da ting og omstendigheter begrenser meg veldig. Føler meg låst og fengslet selv om jeg teoretisk sett er fri til å gjøre hva jeg vil. Men det stokker seg i hodet av bekymringer, så jeg kan ikke bare reise utenlands spontant.

Anonymkode: 64845...881

[danbanan]

TS, hvorfor må du bruke alle pengene på egen bolig? Hvorfor heller ikke bare reise bort og oppleve litt nytt? Har du noe lidenskap eller interesse? KJøp deg bil, blir komf. med å kjøre og utforsk Norge.

Skjønner å eie bolig er mest økonomisk fornuftig, men betyr ikke at du vill bli mer lykkelig av det. Også mer å holde styr på osv, du sier jo at du har litt "rotete" hodet.

Og prøv å ikke legg din lykke på kvinner, man har uansett ingen garanti der. Men kan forstå hvis du har ett savn etter nærhet og intimitet. Det hjelper alltid å ha en god kvinne ved sin side, hvis man ikke har særlig sosial nettverk ellers, men også skummelt å legge all sin glede og lykke på en kvinne. Ting kan snu ganske fort skjønner du!

[Surpomp]

AnonymBruker skrev (På 3.7.2024 den 20.06):

Jeg har heller ikke noe nettverk, ingen venner jeg kan treffe. Gjør de samme monotone og repetitive tingene i feriene. Klarer ikke utfordre meg pga angst. Det blir mye foran skjermen, men jeg reiser til byen for å handle og jeg trener. Det er kun 3 personer fra familien jeg prater med i løpet av feriene, og treffer dem kun i helger.

Kan få ganske sterke sinne- og følelsesutbrudd i eget hjem alene. Noe som aldri har skjedd med andre tilstede. Det skjer heller ikke i perioder hvor jeg er i jobb. I alle fall svært sjeldent, selv om jeg da også kjenner på ensomheten. Men da har jeg ikke så mye tid til å kjenne på den.

Er vel en av dem som er "valgt bort" av kvinnene. Skal sies at jeg er klar over at jeg har problemer som gjør det vanskelig, men kvinner med de samme problemene får seg jo kjæreste og familier. Det gjør svært vondt å se alle familier som reiser i feriene, koser seg og er lykkelige.

En del fysiske og mentale ting gjør at jeg ikke tør/klarer å reise noe sted alene. Ikke at det hadde vært gøy, eller at jeg er en reiseglad person i det hele tatt. Det gjør bare vondt å være unormal.

Noen som kjenner seg igjen i dette i ferien? Og da tenker jeg ikke på de som har mann, barn og folk rundt seg. Men de som er virkelig alene der ute, og kan relatere til meg. Skjønner at man kan være ensom med både partner og barn også, men det er ekstra vondt å ikke ha noen.

Jeg vet at jeg kommer meg igjennom, og at det bare er 4 uker. Men det er omtrent like tøft hvert år, og slik har det vært så lenge jeg kan huske. Sikkert siden jeg følte meg normal og likebyrdig med mine jevnaldrende, som kanskje er tilbake til 2005.

Anonymkode: 64845...881

Hva var det som fikk deg til å gå fra «normal» til å bli engstelig ?

Eksponeringsterapi på disse områdene er en mulig utvei. Ellers er det beste rådet å søke profesjonell hjelp.
Det er dessverre altfor mange som lever i samme begrensede livssituasjon og som bidrar til lave fødselstall og dårlig mental helse.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er sant.

Sliter kanskje ikke skikkelig med angst. Men nok til at det er hemmende.

Jeg vet det. Takk for tips og råd. Noe må gjøres.

Bør kanskje lese meg litt opp på det, ja.

Jeg liker å løpe, og er i bedre form enn gjennomsnittet for min alder. Ikke at jeg slapper av når jeg løper, men det gir som oftest en god følelse. Spesielt etterpå.

Det er nok tilfelle at alt ikke ville løst seg bare jeg fikk dame. Men det vondeste er å stå på sidelinjen og se mine jevnaldrende ha partnere, barn og et trygt, solid liv. Det betyr selvsagt ikke at de ikke har utfordringer, men de er bedre rustet til å takle det som måtte komme. Jeg har egentlig ingen beskyttende faktorer. Får jeg hjertestans kommer jeg til å dø fordi jeg er alene. Single og barnløse menn har kortere og kjipere liv. 

Det er ekstra kjipt å høre at mange menn hopper fra partner til partner, men de av oss som kun vil ha noe seriøst ikke blir sett. Det hjelper ikke å skrive at man er seriøs på dating-apper om ikke utseende er top-notch. Damer vil heller leve i drømmen om å omvende den kjekke "playeren" til å slå seg til ro.

Har aldri følt så mye på frihet da ting og omstendigheter begrenser meg veldig. Føler meg låst og fengslet selv om jeg teoretisk sett er fri til å gjøre hva jeg vil. Men det stokker seg i hodet av bekymringer, så jeg kan ikke bare reise utenlands spontant.

Anonymkode: 64845...881

«Sliter skikkelig» som i at det skjer mer enn en gang i året, og at det er ting som må tas litt hensyn til. Men de er jo i full jobb, kjører bil, kan fly, drar på ferieturer, fungerer greit det meste av tiden. Du høres ut til å slite mer enn de fleste jeg kjenner.

Jeg kommer nok også til å dø alene om jeg får hjerteinfarkt, siden mannen reiser så mye på jobb 😅

Anonymkode: 1407a...335

[Surpomp]

AnonymBruker skrev (På 3.7.2024 den 20.06):

Jeg har heller ikke noe nettverk, ingen venner jeg kan treffe. Gjør de samme monotone og repetitive tingene i feriene. Klarer ikke utfordre meg pga angst. Det blir mye foran skjermen, men jeg reiser til byen for å handle og jeg trener. Det er kun 3 personer fra familien jeg prater med i løpet av feriene, og treffer dem kun i helger.

Kan få ganske sterke sinne- og følelsesutbrudd i eget hjem alene. Noe som aldri har skjedd med andre tilstede. Det skjer heller ikke i perioder hvor jeg er i jobb. I alle fall svært sjeldent, selv om jeg da også kjenner på ensomheten. Men da har jeg ikke så mye tid til å kjenne på den.

Er vel en av dem som er "valgt bort" av kvinnene. Skal sies at jeg er klar over at jeg har problemer som gjør det vanskelig, men kvinner med de samme problemene får seg jo kjæreste og familier. Det gjør svært vondt å se alle familier som reiser i feriene, koser seg og er lykkelige.

En del fysiske og mentale ting gjør at jeg ikke tør/klarer å reise noe sted alene. Ikke at det hadde vært gøy, eller at jeg er en reiseglad person i det hele tatt. Det gjør bare vondt å være unormal.

Noen som kjenner seg igjen i dette i ferien? Og da tenker jeg ikke på de som har mann, barn og folk rundt seg. Men de som er virkelig alene der ute, og kan relatere til meg. Skjønner at man kan være ensom med både partner og barn også, men det er ekstra vondt å ikke ha noen.

Jeg vet at jeg kommer meg igjennom, og at det bare er 4 uker. Men det er omtrent like tøft hvert år, og slik har det vært så lenge jeg kan huske. Sikkert siden jeg følte meg normal og likebyrdig med mine jevnaldrende, som kanskje er tilbake til 2005.

Anonymkode: 64845...881

Altfor mange single som bak fasaden egentlig har det ganske kjipt og ensomt, særlig i ferier.

Hvorfor har de single fått lov til å rosemale sin egen tilværelse så lenge ?
Det medfører jo bare mentale utfordringer og lave fødselstall.
 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.7.2024 den 16.09):

Jeg har et rotete og stressete hode, så jeg har aldri mestret bilkjøring.  Tok lappen men har lite kjøreerfaring.

Anonymkode: 64845...881

Kansje dette er en av grunnene til at du er deppa? Rot i hodet, og lite mestring. Jeg har også rot i hode, og kjøring tok litt tid for meg og, men kjøring er ganske automatikk på sikt. Og det skaper mestring, og selvtillit. Det er også ganske mange voksne damer som helst vil date noen som kjører.

Jeg tenker, skaff deg egen bolig og få kjøringen på stell. ALLE kan kjøre. Jeg har sett folk som har bodd i norge i et par år, og gamle koner, kjøre rundt i oslo sentrum. Det fikser du. 

Utifra det som du beskriver nå så begynner jeg å tenke at det er adhd eller audhd som ikke har blitt plukket opp. Jeg hadde det sånn sjøl, før jeg fikk min diagnose. Når jeg da fikk medisin, så ble rotet i hodet etterstattet med klarhet, og målene mine falt på plass en etter en. Det tok meg to tre måneder og jeg hadde skaffet meg bil og bolig..velger anonym på dette posten, siden det ble så mye privat. Håper det går greit. 

Anonymkode: 72a7f...ff6

[AnonymBruker]

Surpomp skrev (1 time siden):

Altfor mange single som bak fasaden egentlig har det ganske kjipt og ensomt, særlig i ferier.

Hvorfor har de single fått lov til å rosemale sin egen tilværelse så lenge ?
Det medfører jo bare mentale utfordringer og lave fødselstall.
 

Jeg føler at det er omvendt. Det har vært vanlig å tenke "man er i et forhold = lykkelig", "man har familie = lykkelig", men det er bs...

Anonymkode: e608d...30a