Enslig og ensom mann- blir svært depressiv i lange ferier

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Takk. Er litt usikker på om å presse meg mer er bra. Har presset meg over så mange år på jobb. Og gruer meg til de samme situasjonene år etter år. Føler ikke det blir bedre. Samtidig er det å gå ledig veldig farlig for tankene mine.

Hvem vet. Som sagt, er det svært sjeldent med sinneutbrudd. Angsten er alltid der. Har ikke hyperaktivitet, derimot sliter jeg med å gjennomføre ting. Ofte blir ting med tankene fordi jeg overtenker og problematiserer.

Det er et godt forslag. 

Anonymkode: 64845...881

Før ble adhd delt opp med og uten H. Men nå heter det ikke add, men uoppmerksom type. Det er fortsatt en problemstilling som kan medføre slikt du skriver. 

Anonymkode: 835a4...cf6

[AnonymBruker]

Forresten, hva er greia med at 90% av svarene er sånn "du må bare gjøre sånn og sånn", kanskje jeg misforstod men var det det du TS spurte om? Kan ikke ting av og til bare få handle om her og nå, og ferien. Eller er det å endevende psyken det folk som sliter skal gjøre når de har FERIE. Altså kult om det er interessen, samtidig synes jeg det er litt nedlatende svar.

Jeg får tvert i mot inntrykk av at TS jobber godt på egenhånd og har sin prosess. 

Da hjelper det ikke at folk skal waterboarde deg med råd og press om å skynde seg. 

Anonymkode: 6ddce...ea2

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja jeg sitter inne når det er sol, fordi jeg sliter veldig. Men fuck it er det eneste som hjelper meg. Har ocd, angora angst, fobier, paranoia, er veldig usevstendig. Så jeg må tenke fuck it å gå imot tankene mine, for de er et fengsel. Må tenke, la huset brenne ned da, eller, jajaj da blir jeg lemlestet i skogen, ellers ender jeg bare med å stenge meg inn. 

Anonymkode: af114...b56

Nettopp dette.

Jeg har blitt fortalt at man skal utforde angsten, men ingen sa hvordan. Det måtte jeg finne ut av selv. Så ja, jeg jobber med akkurat samme typen tanker, og det funker. Fuck alt. Bonus er at sinne er en produktiv følelse for meg (jeg er freeze/fawn), så om jeg klarer å gi faen så blir alt umiddelbart mye bedre.

Anonymkode: 89236...3ce

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Forresten, hva er greia med at 90% av svarene er sånn "du må bare gjøre sånn og sånn", kanskje jeg misforstod men var det det du TS spurte om? Kan ikke ting av og til bare få handle om her og nå, og ferien. Eller er det å endevende psyken det folk som sliter skal gjøre når de har FERIE. Altså kult om det er interessen, samtidig synes jeg det er litt nedlatende svar.

Jeg får tvert i mot inntrykk av at TS jobber godt på egenhånd og har sin prosess. 

Da hjelper det ikke at folk skal waterboarde deg med råd og press om å skynde seg. 

Anonymkode: 6ddce...ea2

En del av oss deler erfaringer og tips, og jeg regner med at TS er i stand til å sile ut hva som er nyttige for hen.

Og dette gjelder antakeligvis ikke bare for ferien (om jeg har forstått TS korrekt), så mange av disse følelsene bærer hen med seg i hverdagen. De bli bare forsterket i ferien.

Anonymkode: 89236...3ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Nettopp dette.

Jeg har blitt fortalt at man skal utforde angsten, men ingen sa hvordan. Det måtte jeg finne ut av selv. Så ja, jeg jobber med akkurat samme typen tanker, og det funker. Fuck alt. Bonus er at sinne er en produktiv følelse for meg (jeg er freeze/fawn), så om jeg klarer å gi faen så blir alt umiddelbart mye bedre.

Anonymkode: 89236...3ce

Ja, ingen fortalte meg det heller. Du er tøff! Mental helse er en bitch, å det er skummelt hvor mye hjernen kan jobbe imot oss. Ganske morsomt å føle man brenner ned huset å er i den 🔥🔥 😎😥🔥🔥 modusen, åsså er det i virkeligheten bare et sekund av en avgjørelse folk flest ikke tenker på en gang 😂

Anonymkode: af114...b56

[Mayer]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har heller ikke noe nettverk, ingen venner jeg kan treffe. Gjør de samme monotone og repetitive tingene i feriene. Klarer ikke utfordre meg pga angst. Det blir mye foran skjermen, men jeg reiser til byen for å handle og jeg trener. Det er kun 3 personer fra familien jeg prater med i løpet av feriene, og treffer dem kun i helger.

Kan få ganske sterke sinne- og følelsesutbrudd i eget hjem alene. Noe som aldri har skjedd med andre tilstede. Det skjer heller ikke i perioder hvor jeg er i jobb. I alle fall svært sjeldent, selv om jeg da også kjenner på ensomheten. Men da har jeg ikke så mye tid til å kjenne på den.

Er vel en av dem som er "valgt bort" av kvinnene. Skal sies at jeg er klar over at jeg har problemer som gjør det vanskelig, men kvinner med de samme problemene får seg jo kjæreste og familier. Det gjør svært vondt å se alle familier som reiser i feriene, koser seg og er lykkelige.

En del fysiske og mentale ting gjør at jeg ikke tør/klarer å reise noe sted alene. Ikke at det hadde vært gøy, eller at jeg er en reiseglad person i det hele tatt. Det gjør bare vondt å være unormal.

Noen som kjenner seg igjen i dette i ferien? Og da tenker jeg ikke på de som har mann, barn og folk rundt seg. Men de som er virkelig alene der ute, og kan relatere til meg. Skjønner at man kan være ensom med både partner og barn også, men det er ekstra vondt å ikke ha noen.

Jeg vet at jeg kommer meg igjennom, og at det bare er 4 uker. Men det er omtrent like tøft hvert år, og slik har det vært så lenge jeg kan huske. Sikkert siden jeg følte meg normal og likebyrdig med mine jevnaldrende, som kanskje er tilbake til 2005.

Anonymkode: 64845...881

Du er ikke alene. Det er nok en del som har det slik, men det snakkes ikke så høyt om . Det blir heller ikke bedre av at så mange har "perfekte fasader" på sosiale medier. Du skulle hatt en god venn eller noe som kunne tatt deg med på en ferieuke eller to til f.eks. kanariøyene.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

En del av oss deler erfaringer og tips, og jeg regner med at TS er i stand til å sile ut hva som er nyttige for hen.

Og dette gjelder antakeligvis ikke bare for ferien (om jeg har forstått TS korrekt), så mange av disse følelsene bærer hen med seg i hverdagen. De bli bare forsterket i ferien.

Anonymkode: 89236...3ce

Jeg regner også med at han siler ut. Det jeg spør om er hva greia er med det?

Alle har jo erfaringer og tips, og om de blir etterspurt så er det en ting. Det TS etterspurte var om andre hadde det sånn. I stedet kommer det et lass med erfaringer og tips PLUSS "du må faktisk gjøre noe selv", som for meg virker nedlatende, og implisitt sier at han (og andre i samme situasjon) ellers ikke gjør noe. I tillegg til at en ikke deler noe om hvorvidt en kjenner seg igjen o.l. 

Så da svarer en egentlig ikke på spørsmålet, og fremstår kanskje heller litt belærende. 

Anonymkode: 6ddce...ea2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Forresten, hva er greia med at 90% av svarene er sånn "du må bare gjøre sånn og sånn", kanskje jeg misforstod men var det det du TS spurte om? Kan ikke ting av og til bare få handle om her og nå, og ferien. Eller er det å endevende psyken det folk som sliter skal gjøre når de har FERIE. Altså kult om det er interessen, samtidig synes jeg det er litt nedlatende svar.

Jeg får tvert i mot inntrykk av at TS jobber godt på egenhånd og har sin prosess. 

Da hjelper det ikke at folk skal waterboarde deg med råd og press om å skynde seg. 

Anonymkode: 6ddce...ea2

 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg regner også med at han siler ut. Det jeg spør om er hva greia er med det?

Alle har jo erfaringer og tips, og om de blir etterspurt så er det en ting. Det TS etterspurte var om andre hadde det sånn. I stedet kommer det et lass med erfaringer og tips PLUSS "du må faktisk gjøre noe selv", som for meg virker nedlatende, og implisitt sier at han (og andre i samme situasjon) ellers ikke gjør noe. I tillegg til at en ikke deler noe om hvorvidt en kjenner seg igjen o.l. 

Så da svarer en egentlig ikke på spørsmålet, og fremstår kanskje heller litt belærende. 

Anonymkode: 6ddce...ea2

Jeg tar det ikke negativt, selv om det er riktig at jeg skrev i HI at jeg bare spurte om noen andre kunne kjenne seg igjen. Det går fint at folk kommer med råd da jeg regner med det er godt ment.

Som sagt har jeg det bedre når jeg er i jobb. Jeg fungerer selv om jeg ikke trives helt i jobben. Det er de neste 4 ukene som blir vanskelige. Jeg kommer nok ikke i terapi innen den tid, så får gjøre det jeg kan.

Får håpe at det ble med det ene sinneutbruddet, som tross alt ikke resulterte i ødeleggelser av noe slag. Bortsett fra smelling med noen dører og sparket en ball hardt i veggen.

Anonymkode: 64845...881

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er i full (100 %) jobb, men har ferie.

Anonymkode: 64845...881

Jeg gruer meg til alle ferier selv. Det har blitt lettere med årene, men nå løser jeg det ved å dele opp ferien mer. Maks to uker av gangen. 

Anonymkode: 4ad88...3c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har heller ikke noe nettverk, ingen venner jeg kan treffe. Gjør de samme monotone og repetitive tingene i feriene. Klarer ikke utfordre meg pga angst. Det blir mye foran skjermen, men jeg reiser til byen for å handle og jeg trener. Det er kun 3 personer fra familien jeg prater med i løpet av feriene, og treffer dem kun i helger.

Kan få ganske sterke sinne- og følelsesutbrudd i eget hjem alene. Noe som aldri har skjedd med andre tilstede. Det skjer heller ikke i perioder hvor jeg er i jobb. I alle fall svært sjeldent, selv om jeg da også kjenner på ensomheten. Men da har jeg ikke så mye tid til å kjenne på den.

Er vel en av dem som er "valgt bort" av kvinnene. Skal sies at jeg er klar over at jeg har problemer som gjør det vanskelig, men kvinner med de samme problemene får seg jo kjæreste og familier. Det gjør svært vondt å se alle familier som reiser i feriene, koser seg og er lykkelige.

En del fysiske og mentale ting gjør at jeg ikke tør/klarer å reise noe sted alene. Ikke at det hadde vært gøy, eller at jeg er en reiseglad person i det hele tatt. Det gjør bare vondt å være unormal.

Noen som kjenner seg igjen i dette i ferien? Og da tenker jeg ikke på de som har mann, barn og folk rundt seg. Men de som er virkelig alene der ute, og kan relatere til meg. Skjønner at man kan være ensom med både partner og barn også, men det er ekstra vondt å ikke ha noen.

Jeg vet at jeg kommer meg igjennom, og at det bare er 4 uker. Men det er omtrent like tøft hvert år, og slik har det vært så lenge jeg kan huske. Sikkert siden jeg følte meg normal og likebyrdig med mine jevnaldrende, som kanskje er tilbake til 2005.

Anonymkode: 64845...881

For det første så vil jeg si jeg føler med deg.

For det andre , så gidder jeg ikke at du leggee dette på damer. Det er ikke min feil at du lukker deg inne i eget hjem, og det er ikke min feil at du ikke lar meg bli kjent med deg når du først er ute døra.

Her får du først og fremst skylde på de utfordringene du har. Så tenker at her har du to valg. 1. Fortesette å gi opp og mure deg inne 2. Begynne å jobbe med deg selv,og de utfordringene du har. Ett og ett problem om gangen.

Situasjonen din kommer jo aldri til å bli annerledes om du velger alternativ 1.

Så tenker at denne ferien kan du velge å begynne med det. Tenk litt på hvordan du reagerer på andre. Og hvordan andre reagerer på deg.

Feks hvordan reageree du på en lukker person? Blir du interessert i denne personen? Er du lukket? Hvordan tenker du andre reagerer på din stengte dør?

Prøv å øve deg på et smil, et hei til noen du paserer. Hvordan reagerer de. Blir de glade sure?  Og still spm hvorfor, så funner du svar.

Anonymkode: e4abd...e49

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

 

Jeg tar det ikke negativt, selv om det er riktig at jeg skrev i HI at jeg bare spurte om noen andre kunne kjenne seg igjen. Det går fint at folk kommer med råd da jeg regner med det er godt ment.

Som sagt har jeg det bedre når jeg er i jobb. Jeg fungerer selv om jeg ikke trives helt i jobben. Det er de neste 4 ukene som blir vanskelige. Jeg kommer nok ikke i terapi innen den tid, så får gjøre det jeg kan.

Får håpe at det ble med det ene sinneutbruddet, som tross alt ikke resulterte i ødeleggelser av noe slag. Bortsett fra smelling med noen dører og sparket en ball hardt i veggen.

Anonymkode: 64845...881

Ja, jeg syntes det vel var dumt siden jeg kjente meg igjen og trodde det var flere sider med folk i samme situasjon som delte om sommeren sin, i stedet var det side opp og ned med "tips". Håpte nok på litt dialog med andre i lignende situasjon, siden jeg heller skrev litt om det. 

Jeg tror som sagt det å få ut frustrasjon er bare bra jeg, så lenge en ikke skremmer eller skader seg selv eller andre. 🤷‍♀️

Anonymkode: 6ddce...ea2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

For det første så vil jeg si jeg føler med deg.

For det andre , så gidder jeg ikke at du leggee dette på damer. Det er ikke min feil at du lukker deg inne i eget hjem, og det er ikke min feil at du ikke lar meg bli kjent med deg når du først er ute døra.

Her får du først og fremst skylde på de utfordringene du har. Så tenker at her har du to valg. 1. Fortesette å gi opp og mure deg inne 2. Begynne å jobbe med deg selv,og de utfordringene du har. Ett og ett problem om gangen.

Situasjonen din kommer jo aldri til å bli annerledes om du velger alternativ 1.

Så tenker at denne ferien kan du velge å begynne med det. Tenk litt på hvordan du reagerer på andre. Og hvordan andre reagerer på deg.

Feks hvordan reageree du på en lukker person? Blir du interessert i denne personen? Er du lukket? Hvordan tenker du andre reagerer på din stengte dør?

Prøv å øve deg på et smil, et hei til noen du paserer. Hvordan reagerer de. Blir de glade sure?  Og still spm hvorfor, så funner du svar.

Anonymkode: e4abd...e49

Men ikke skyld på andre

Anonymkode: e4abd...e49

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, ingen fortalte meg det heller. Du er tøff! Mental helse er en bitch, å det er skummelt hvor mye hjernen kan jobbe imot oss. Ganske morsomt å føle man brenner ned huset å er i den 🔥🔥 😎😥🔥🔥 modusen, åsså er det i virkeligheten bare et sekund av en avgjørelse folk flest ikke tenker på en gang 😂

Anonymkode: af114...b56

Det er det som er så vanskelig med å komme videre. Det handler om å hele tiden jobbe med hvordan vi tenker om oss selv og hvordan vi har det. Jeg har forsøkt å bli "frisk" veldig lenge, det var først da jeg forstod at jeg måtte gjøre jobben selv at det løsnet.

32 minutter siden, AnonymBruker said:

Alle har jo erfaringer og tips, og om de blir etterspurt så er det en ting. Det TS etterspurte var om andre hadde det sånn. I stedet kommer det et lass med erfaringer og tips PLUSS "du må faktisk gjøre noe selv", som for meg virker nedlatende, og implisitt sier at han (og andre i samme situasjon) ellers ikke gjør noe. I tillegg til at en ikke deler noe om hvorvidt en kjenner seg igjen o.l. 

Så da svarer en egentlig ikke på spørsmålet, og fremstår kanskje heller litt belærende. 

Anonymkode: 6ddce...ea2

Jeg kjenner meg godt igjen i TS sine tanker om hvordan det føles å ikke ha noen eller noenting i ferien, og jeg tror flere andre gjorde det samme. Noen av oss har lagt bak oss den fasen, derav de "nedlatende" rådene.

Det er vanskelig å dele hvordan min sommer var da jeg hadde det som verst, jeg har lagt de årene bak meg.

Derfor blir nedlatende råd det eneste jeg har å gi TS. Sommer eller vinter, spiller det noen rolle? Vi som er annerledes er alltid utenfor. Det har kostet meg en del å være komfortabel med at mitt liv ikke ser ut som andres. Og jeg er veldig komfortabel i mitt liv nå.

Anonymkode: 89236...3ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det er det som er så vanskelig med å komme videre. Det handler om å hele tiden jobbe med hvordan vi tenker om oss selv og hvordan vi har det. Jeg har forsøkt å bli "frisk" veldig lenge, det var først da jeg forstod at jeg måtte gjøre jobben selv at det løsnet.

Jeg kjenner meg godt igjen i TS sine tanker om hvordan det føles å ikke ha noen eller noenting i ferien, og jeg tror flere andre gjorde det samme. Noen av oss har lagt bak oss den fasen, derav de "nedlatende" rådene.

Det er vanskelig å dele hvordan min sommer var da jeg hadde det som verst, jeg har lagt de årene bak meg.

Derfor blir nedlatende råd det eneste jeg har å gi TS. Sommer eller vinter, spiller det noen rolle? Vi som er annerledes er alltid utenfor. Det har kostet meg en del å være komfortabel med at mitt liv ikke ser ut som andres. Og jeg er veldig komfortabel i mitt liv nå.

Anonymkode: 89236...3ce

Jeg skjønner! Takk for forklaringen. 

Anonymkode: 6ddce...ea2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

det var først da jeg forstod at jeg måtte gjøre jobben selv at det løsnet.

Veldig sannt. Forsto ikke det jeg heller i begynnelsen og det er først nå i det siste at jeg forstår at det ikke vil komme noen. Jeg må ta de skrittene. Men vet jo det ikke bare trenger å være dumt, så prøver å se godene med det og ha håp for å en dag gi slipp på mye av angsten(Så mye som er mulig, vil annta litt angst er vanskelig å leve foruten).

Å være fri fra redsel må være fantastisk. Håper den dagen kommer. Men uansett så kan livet bli kjempe fint, bare vi tørr å leve det. 

Anonymkode: af114...b56

[AnonymBruker]

Vondt å lese dette. Men husk nå på at de fleste er ikke lykkelige kjernefamilier selv om det ser sånn ut. 
Er 1 million single i landet minst,så du er ikke alene! 
Mangen som føler seg annerledes og mangen er «ensomme» i forhold også. 
Jeg er motsatt- kvinne som har valgt vekk menn en stund nå. Koser meg alene og ser på det som ett pluss. For det er det for meg. Reiser med venner og alene. Hadde jeg vært deg hadde jeg reist. Du klarer fint å vinne over angsten på flyplassene. 
Lev livet ditt og husk at alle er ensomme innimellom! Ikke tenk på hva du ikke har men øv deg på å like og bruke det du har. Dette klarer du  Ville som sagt utfordret meg til å reise og hoppet i det! 

Anonymkode: b9811...1a5

[AnonymBruker]

Mayer skrev (7 timer siden):

Du er ikke alene. Det er nok en del som har det slik, men det snakkes ikke så høyt om . Det blir heller ikke bedre av at så mange har "perfekte fasader" på sosiale medier. Du skulle hatt en god venn eller noe som kunne tatt deg med på en ferieuke eller to til f.eks. kanariøyene.

Et godt tips: slett sosiale medier. Man MÅ ikke være der. 

Anonymkode: e608d...30a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Vondt å lese dette. Men husk nå på at de fleste er ikke lykkelige kjernefamilier selv om det ser sånn ut. 
Er 1 million single i landet minst,så du er ikke alene! 
Mangen som føler seg annerledes og mangen er «ensomme» i forhold også. 
Jeg er motsatt- kvinne som har valgt vekk menn en stund nå. Koser meg alene og ser på det som ett pluss. For det er det for meg. Reiser med venner og alene. Hadde jeg vært deg hadde jeg reist. Du klarer fint å vinne over angsten på flyplassene. 
Lev livet ditt og husk at alle er ensomme innimellom! Ikke tenk på hva du ikke har men øv deg på å like og bruke det du har. Dette klarer du  Ville som sagt utfordret meg til å reise og hoppet i det! 

Anonymkode: b9811...1a5

"En million single" er ikke single. De er bare ikke samboere/gift. De har fortsatt kjærester da. 

Anonymkode: e608d...30a

[AnonymBruker]

Du har min medfølelse. Liker du å gå tur i naturen? DNT arrangerer fellesturer du kan melde deg på. De har singelturer og. Fjelltur blir mere lavterskel, ingen stressende flyplasser osv. og du treffer folk. Dessuten gjør naturen underverker for psyken. Lykke til 😊

Anonymkode: afc83...f81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Nettopp dette.

Jeg har blitt fortalt at man skal utforde angsten, men ingen sa hvordan. Det måtte jeg finne ut av selv. Så ja, jeg jobber med akkurat samme typen tanker, og det funker. Fuck alt. Bonus er at sinne er en produktiv følelse for meg (jeg er freeze/fawn), så om jeg klarer å gi faen så blir alt umiddelbart mye bedre.

Anonymkode: 89236...3ce

Innstilling og endring av tankemønster er jo svært  viktig.

  I min verden finnes det ingen  problemer bare utfordringer. Å tro meg , jeg har en sykdom som er kronisk. Og som går hardt utover min livskvalitet. Men jeg klaree å nøye meg med det beste jeg får til. Og i dag klarer jeg faktisk det meste jeg liker best å gjøre, bare på litt andre måter.   Min sykdom er i tilegg veldig stigmatiserende også. Som fører til  krevende relasjoner. 

Ts sitter hjemme og skylder på damer at han er ensom , det blir feil fokus og et fokus som ikke tar han andre veier enn inn i et mørkt sinn. Og som på sikt skaper hat mot kvinner som er synlig og vil føre han enda lengre unna det han egentlig ønsker.

Jeg har sett folk hardt inne i pstd angst osv klare seg bra til slutt. Men det har gått noen år. Fordi å lære hjernen sin at folk på butikken ikke har generelt tenkt å ta deg, tar tid å lære hjernen. Man må faktisk  gro ut nervertåder og de vokser  max en mm i mnd. Og hvor lange de må bli vet man jo ikke. Men man er i mål, når det begynner å fungere bra. Ditkommer man ikke ved å mure seg inne. 

 Bare det å komme seg ut, sitte på samme benken hver dag og like lang tid. Gjør mer for psyken enn å ikke gjøre det.  

Det kan føles kleint og vondt å gjøre det i starten. Etterhvert  vil den benken bli trygg, og man kan begynne å fokusere på andre utfordringer. Man kan få det til om man tar ett og ett skritt om gangen. Å tro at en tur på noe ukjent å mislykkes første gangene er håpløst. Nei det er ikke det. Fordi bare det å prøve det er store skritt i riktig  retning.  Å ha noen  mål. Som feks tør du ikke sette deg ned på den benken i starten. Så kan det første målet være å sitte der. Å det er ikke farlig om du ikke får det til med en gang. Men mestring på noen ting, løsner opp andre ting.

Har jobbet med aktivitets tilbud på lettere psykiske pasienter.  Som aktivitør. Så jeg var ingen behandler. Men jeg tør å påstå at de største fremgang faktisk skjedde på hobby rommet mitt. For det var der de fikk til noe. Og gikk fra tanker om at det der klarer ikke jeg, til jeg fikk det til.  Og de ble ofte enige med seg selv, at å fortelle seg selv hva de ikke kan før de har prøvd.  Ikke var så lurt, og vokste mye på det.

 

Anonymkode: e4abd...e49