Mannen hjelper ikke til

[mommyaka]

Han skal ikke hjelp...han skal gjøre 

[AnonymBruker]

Kast ham ut. Han er et tredje barn for deg, og en merbelastning. Vedder på at du får det bedre uten ham. Mindre jobb og mindre frustrasjon. Du er jo alene om alt uansett, så han er bare daukjøtt. Sånne menn endrer seg aldri, når de ikke en gang trør til når de ser at partner er nede for telling. Sorry, men det er virkeligheten. Hjelper ikke å drømme.

Anonymkode: 4e8a7...63d

[AnonymBruker]

Tanuki skrev (2 timer siden):

- Mannen har selv lovet å bidra, TS sier han var pådriveren for nr.2

- løpet er ikke kjørt selv om gubben bidro lite med første baby, min mann var MYE mer involvert med vårt andre barn enn første.

Da burde man få bevis i at han hjelper til med nr 1 

Anonymkode: 956a1...126

[KaraThrace]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg hadde dratt til legen og sykemeldt meg så han kunne overtatt permisjonen også hadde jeg bare reist! Skrevet en lapp om at jeg gidder ikke mer. Leid hotell eller airbnb og blitt borte leeenge. Hadde blokkert han hvis han prøvde å finne meg eller ikke lot meg være. Ja, det høres urealistisk ut når man har et småbarn og en baby men, det finnes de fedrene som må ta vare på babyer og småbarn helt alene fordi mor er syk, eller død. Så det går ann. Nå har du vært alvorlig deprimert før uten at han har forstått alvoret og nå begynner det snart igjen. Det kan faktisk bli farlig hvis det går for langt.

Anonymkode: fdfdb...8e2

Forferdelig dårlig ide.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Derfor var jeg så tydelig på at jeg forventer at han stiller opp hvis vi skulle ha et barn til. Vi har til og med gått til jevnlige samtaler hos Familiesenteret og familievernkontoret for å forberede oss til den nye babyen skulle komme. Han er nå blitt en måned, og mannen hjelper ikke til.

Du får kjefte han huden full og minne han på hva han har lovet deg. Gi det en måned. Om der ikke er en varig forbedring: GÅ!! Kom deg unna! Det er ingen som har behov for å ha en slik mannebaby i hus!! Husk å ta barnebidrag via nav fra dag 1!

Anonymkode: 340b7...886

[Nonstop1]

Få time til familievernkontoret.

Og ikke dull med han. Vær streng og tydelig. Ikke la han slippe unna med noe, og si høyt og tydelig ifra om at du føler deg lurt og at han har å gjøre sin del som forelder.

Jeg er vanligvis veldig for de gode, dype og forståelsesfulle pratene. Men man skal ikke forstå seg ihjel heller. Det er ikke bare du som skal forstå han. Du har også behov, særlig som nybakt mor. Og ikke la han innbille seg at hans behov er viktigere enn dine. 

[AnonymBruker]

Melus skrev (4 timer siden):

Hvordan tror du det er for to små barn at mamma plutselig blir vekke? Tydeligvis er hun hoved-omsorgspersonen til barna, hun kan ikke bare reise fra de. Faren må klare å bidra med sin del uten at hun trenger å reise vekk! 

Jeg tenker det er langt bedre at mamma reiser vekk enn stund og blir bra, enn at hun i værste fall blir så syk at hun skader dem. "Vanlig" depresjon er ille nok men, fødselsdepresjon er værre. Og faren klarer tydeligvis ikke å ta sin del, da hadde han gjort det for lengst. Hun sier jo at hun brukte 5 år på å komme seg fra forrige gang hun ble syk, noe denne mannen ser ut til å glatt drite i! Noe sier meg at han ikke skjønner alvoret fordi at ts er flink til å "ta seg sammen" nettopp pga barna. Men, hvis den boblen der sprekker og det plutselig smeller så kan det være for sent. Bedre å reise vekk, slappe av, snakke med noen profesjonelle, samle krefter og komme sterkere tilbake. Kanskje hun blir sterk nok til å dumpe den tufsen også.

Anonymkode: fdfdb...8e2

[AnonymBruker]

Melus skrev (5 timer siden):

Dette er en dårlig idé med tanke på barna. 

 

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg hadde dratt til legen og sykemeldt meg så han kunne overtatt permisjonen også hadde jeg bare reist! Skrevet en lapp om at jeg gidder ikke mer. Leid hotell eller airbnb og blitt borte leeenge. Hadde blokkert han hvis han prøvde å finne meg eller ikke lot meg være. Ja, det høres urealistisk ut når man har et småbarn og en baby men, det finnes de fedrene som må ta vare på babyer og småbarn helt alene fordi mor er syk, eller død. Så det går ann. Nå har du vært alvorlig deprimert før uten at han har forstått alvoret og nå begynner det snart igjen. Det kan faktisk bli farlig hvis det går for langt.

Anonymkode: fdfdb...8e2

Seriøst?? Har hatt fødselsdepresjon selv med tvillinger. Hadde aldri kunne reist fra babyene og blokkert faren! Utrolig hvor lite visse folk "tenker"  og gir av råd!

Anonymkode: c380c...5f4

[Tått]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg er ganske frustrert nå, og trenger råd. Jeg hadde en massiv fødselsdepresjon med førstemann, og det tok fem år før jeg i det hele tatt turde tanken på et nytt barn. Han har hele tiden vært pådriver for et barn til. Derfor var jeg så tydelig på at jeg forventer at han stiller opp hvis vi skulle ha et barn til. Vi har til og med gått til jevnlige samtaler hos Familiesenteret og familievernkontoret for å forberede oss til den nye babyen skulle komme. Han er nå blitt en måned, og mannen hjelper ikke til.
 

Han velger heller å bedrive idrett med kompiser, game eller se på tv. De gangene han tar babyen er når han sover, og med en gang han er våken er det jeg som må styre og stelle. Han kan ofte også selv sovne uavhengig av tid på døgnet. Om nettene når det er hans tur våkner han ikke, og jeg må aktivt vekke han noe som gjør at jeg ikke har sovet mer enn fire timer siden jeg var høygravid. En ny fødselsdepresjon er på vei, og jeg føler meg totalt sviktet fordi han lovte meg å hjelpe til mer denne gangen (han skal til og med ha mye av fellespermen for å egt avlaste meg). Kan noen gi meg tips, før jeg smeller rett i veggen igjen? Vi krangler og han blir bare mer og mer selvsentrert 😣

Anonymkode: e39bd...f1e

Har det slått deg noen gang at du er hovedomsorgsperson for barnet? Menn våkner generellt sett ikke av barn som gråter om nettene fordi de ikke har pupper med mat til barnet i..og samme hvor masse feministleiren gnåler om likestilling vil menn aldri bli kvinner.

[AnonymBruker]

Stepper du ikke opp nå, blir jeg så syk at jeg blir lagt inn på DPS. Og da sitter du plutselig her med eneansvaret for 2 små barn. 

Anonymkode: 0c0c4...d9e

[Jdz]

Tått skrev (2 timer siden):

Har det slått deg noen gang at du er hovedomsorgsperson for barnet? Menn våkner generellt sett ikke av barn som gråter om nettene fordi de ikke har pupper med mat til barnet i..og samme hvor masse feministleiren gnåler om likestilling vil menn aldri bli kvinner.

Og dette gir mannen frikort til å kunne melde seg helt ut mener du?

Dette handler ikke om kvinnesak, det er ingen som har påstått at menn skal bli kvinner, men når han har vært pådriver for flere barn må det være lov å forvente at han skal bidra mer enn som en passiv tilskuer fra sidelinja. 

For all del, det er helt greit om man ønsker å prioritere personlig frihet og egentid, men da setter man ikke flere barn til verden.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Stepper du ikke opp nå, blir jeg så syk at jeg blir lagt inn på DPS. Og da sitter du plutselig her med eneansvaret for 2 små barn. 

Anonymkode: 0c0c4...d9e

Det hjalp ikke her dessverre, jo de dagene jeg var borte. Nå er kun snakk om 1 barn her. På dps blir man sjeldent lenge. Jeg kom ut etter 1 uke. Så fullt ansvar igjen. Her våknet far da barnevernet krevde handling fra han. De var klare i sin tale. Jeg var alvorlig syk, han skulle ta ansvar nå.

Anonymkode: 2440f...15b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.7.2024 den 2.23):

 

Seriøst?? Har hatt fødselsdepresjon selv med tvillinger. Hadde aldri kunne reist fra babyene og blokkert faren! Utrolig hvor lite visse folk "tenker"  og gir av råd!

Anonymkode: c380c...5f4

Nei, og det er deg og ditt valg. Men, du hadde kanskje en mann som tok vare på tvillingene så du fikk hentet deg inn? Ts gjennomgår dette for andre gang. Og jeg sa ikke at hun skulle blokkere mannen uten videre men, at hun skulle gjøre det hvis hun ikke fikk fred. Syntes du det er bedre om hun blir innlagt på psykiatrisk? Hun "reiser vekk" da også, forskjellen er bare at det da kan ta mye lengre tid før hun kommer tilbake. Jeg kjenner en dame som for 30 år siden fikk fødselsdepresjon med sitt 4 barn. Uten å gå i detaljer så drepte hun babyen og hun har aldri blitt seg selv igjen etterpå. Nå er dette blandt de ekstreme tilfellene, men det kan skje hvis man blir syk nok.

Anonymkode: fdfdb...8e2

[Uanonym bruker]

AnonymBruker skrev (På 3.7.2024 den 19.09):

Jeg hadde dratt til legen og sykemeldt meg så han kunne overtatt permisjonen også hadde jeg bare reist! Skrevet en lapp om at jeg gidder ikke mer. Leid hotell eller airbnb og blitt borte leeenge. Hadde blokkert han hvis han prøvde å finne meg eller ikke lot meg være. Ja, det høres urealistisk ut når man har et småbarn og en baby men, det finnes de fedrene som må ta vare på babyer og småbarn helt alene fordi mor er syk, eller død. Så det går ann. Nå har du vært alvorlig deprimert før uten at han har forstått alvoret og nå begynner det snart igjen. Det kan faktisk bli farlig hvis det går for langt.

Anonymkode: fdfdb...8e2

Det høres ut som en veldig dårlig idé med tanke på samarbeidet mellom mor og far.

Det er heller ikke slik at man kan "sykemelde seg" når det passer en. Skal skattebetalerne sponse ferie for TS fordi hun har en ubrukelig mann?

Nei, TS, her må du ta en skikkelig prat med fyren, og bestill time hos familievernkontoret. Hvordan er han med den eldste - tar han seg mye av denne, eller er det du som tar begge?

[Uanonym bruker]

AnonymBruker skrev (På 4.7.2024 den 2.09):

Jeg tenker det er langt bedre at mamma reiser vekk enn stund og blir bra, enn at hun i værste fall blir så syk at hun skader dem. "Vanlig" depresjon er ille nok men, fødselsdepresjon er værre. Og faren klarer tydeligvis ikke å ta sin del, da hadde han gjort det for lengst. Hun sier jo at hun brukte 5 år på å komme seg fra forrige gang hun ble syk, noe denne mannen ser ut til å glatt drite i! Noe sier meg at han ikke skjønner alvoret fordi at ts er flink til å "ta seg sammen" nettopp pga barna. Men, hvis den boblen der sprekker og det plutselig smeller så kan det være for sent. Bedre å reise vekk, slappe av, snakke med noen profesjonelle, samle krefter og komme sterkere tilbake. Kanskje hun blir sterk nok til å dumpe den tufsen også.

Anonymkode: fdfdb...8e2

 

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Nei, og det er deg og ditt valg. Men, du hadde kanskje en mann som tok vare på tvillingene så du fikk hentet deg inn? Ts gjennomgår dette for andre gang. Og jeg sa ikke at hun skulle blokkere mannen uten videre men, at hun skulle gjøre det hvis hun ikke fikk fred. Syntes du det er bedre om hun blir innlagt på psykiatrisk? Hun "reiser vekk" da også, forskjellen er bare at det da kan ta mye lengre tid før hun kommer tilbake. Jeg kjenner en dame som for 30 år siden fikk fødselsdepresjon med sitt 4 barn. Uten å gå i detaljer så drepte hun babyen og hun har aldri blitt seg selv igjen etterpå. Nå er dette blandt de ekstreme tilfellene, men det kan skje hvis man blir syk nok.

Anonymkode: fdfdb...8e2

Tror neppe TS har klinisk fødselsdepresjon, hun føler seg trist fordi mannen ikke lever opp til det han lovte.

[AnonymBruker]

Fedre "hjelper ikke til", de er heller ikke "barnevakt" for egne barn - de tar sin del av ansvaret for familien! 

Anonymkode: f3fd8...dbc

[AnonymBruker]

Uanonym bruker skrev (2 timer siden):

 

Tror neppe TS har klinisk fødselsdepresjon, hun føler seg trist fordi mannen ikke lever opp til det han lovte.

Hun sier jo at hun har fødselsdepresjon for andre gang, og at hun brukte 5 år på å komme ut av det forrige gang. Da må vi jo gå utifra at det faktisk er klinisk og ikke bare litt nedstemthet.

Anonymkode: fdfdb...8e2

[AnonymBruker]

Uanonym bruker skrev (2 timer siden):

Det høres ut som en veldig dårlig idé med tanke på samarbeidet mellom mor og far.

Det er heller ikke slik at man kan "sykemelde seg" når det passer en. Skal skattebetalerne sponse ferie for TS fordi hun har en ubrukelig mann?

Nei, TS, her må du ta en skikkelig prat med fyren, og bestill time hos familievernkontoret. Hvordan er han med den eldste - tar han seg mye av denne, eller er det du som tar begge?

Har man fødselsdepresjon så er man syk og har rett på sykemelding.

Anonymkode: fdfdb...8e2

[AnonymBruker]

Jeg ville alliert meg med nær familie og venner, som kan støtte deg i denne situasjonen, Ts. Da vil du føle deg sterkere i det du n å står i!

Og mannen, han hadde jeg valgt å snakke helt rolig til, fortalt ham at pr. i dag har han null troverdighet lenger som partner og far, og at hvis han ønsker å beholde familien sin så må han I DAG legge fullstendig om og ta ansvar!

Dette innebærer at HAN må ta minst halvparten av husarbeid og arbeid med barna, han må være tilstedeværende og tilgjengelig for familien, dag og natt. Det innebærer også at HAN må bestille ny time til parterapi, og HAN må kontakte barnevernet og sørge for at dere får foreldreveiledning (han som tydeligvis trenger det, men dere bør gjøre det sammen), og få dere inn på COS-kurs eller lignende.

Og... om han ikke gjør dette innen senest tirsdag kommende uke, så må han anse forholdet som avsluttet.

Du selv må snakke med noen nær deg som du stoler på, Ts, og du må kontakte jordmor og din fastlege og be om hjelp.

Helt ærlig - du kan ikke forvente at han kommer til å endre seg. I hvert fall ikke en varig endring! Ergo bør du begynne å undersøke dine muligheter og rettigheter ved et samlivsbrudd. Det er den veien dette går, om han ikke innser alvoret I DAG og setter igang endring I DAG.

Selv om dette ev. går mot brudd, Ts, og det sikkert føles overveldende nå, så vil du med å sette klare grenser for deg selv få mer energi. For slik han behandler deg, det er en form for passiv-aggressiv psykisk vold, hvor han i årevis har behandlet deg dårlig, han har manipulert deg til å få et barn til ved å komme med store lovnader, og når barnet han påstod han ønsket seg er født, så viser han at han igjen er tilbake til å utnytte og manipulere deg, oppføre seg uansvarlig og vise at han ikke har respekt eller omtanke for deg. Det at du lever med dette også denne gangen blir en form for retraumatisering av den fødselsdepresjonen du opplevde etter første barnet, og det kan gjøre deg sykere. Han viser at han ikke bryr seg. Og da må DU ta ansvar for ditt og barnas liv. Han gjør det ikke. Om han ikke forstår alvoret I DAG! så be familie/venner om hjelp til å komme deg ut av dette, ikke bare for din egen helses skyld, men også for barnas skyld.

❤️ 

Anonymkode: 5509d...7d7

[AnonymBruker]

Uanonym bruker skrev (2 timer siden):

 

Tror neppe TS har klinisk fødselsdepresjon, hun føler seg trist fordi mannen ikke lever opp til det han lovte.

Du tror? Du tenker ikke at TS selv vet hvordan hennes situasjon er? Hun brukte 5 år(!) på å komme seg etter første babyen. «Føler seg trist» du liksom. Snakk om å ikke ha peiling på fødselsdepresjon 

Anonymkode: 064c4...416