Ny mann, jeg tipper 41 år og vi vurderer barn...

[AnonymBruker]

Har dere bodd sammen lenge? Først etter å ha bodd sammen en stund man virkelig kjenner hverandre. Jeg ble skilt etter 25 år. Traff så en mann som virket perfekt for meg. Hadde det vidunderlig. Flyttet sammen etter 1 år. Etter noen måneder kom hans sanne jeg frem. Og det var ett mareritt. Så ville ventet

Anonymkode: 4a183...6b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Takker for gode konstruktive svar.

Det er nettopp det, jeg er så usikker på om det er dette jeg vil. Er så himla vaklende.

Slik jeg ser det er den enkleste måten å avgjøre dette på med å utelukke han som faktor så mye du klarer, og svare for deg selv og hva du vil for livet; "Vil jeg ha muligheten til å slenge meg ned på ei strand på Maldivene om 18 måneder eller vil jeg virkelig ha et småbarnsliv igjen, vie tid til foreldremøter, dugnader, skoleavslutninger etc.?" Du må være litt egoistisk i en slik avgjørelse. Han som partner vil selvfølgelig påvirke litt hvordan du ser for deg alternativene. Men jeg er på samme sted i livet som deg, og jeg har kommet over potensielle partnere som har huket av så mye jeg ser etter at jeg har også måtte gå noen runder med meg selv. Og jeg kunne ikke tenke meg å ha barn tidlig i grunnskolen samtidig som jeg får barnebarn. 

Anonymkode: 131a4...2ad

[AnonymBruker]

Bor dere sammen? Evt. Hvor lenge har dere bodd sammen. 

Anonymkode: e95bf...774

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri startet forfra med småunger når jeg endelig har to fine og greie tenåringer på samme alder som dine. Bare tanken på graviditet, fødsel, amming, nattevåk, lekkende bryster... for ikke å snakke om å skulle begynne forfra med foreldremøter, skiftetøy, unger som ikke sovner om kveldene, familieparker i feriene, hyl og skrik og det å hele tiden tilsidesette egne behov - for et mareritt! 

Men nå er jeg også en person som trenger mye alenetid og som synes småbarnstiden var virkelig tøff og at det er vidunderlig med unger som er store og selvstendige. 

Jeg lurer også på om de får like mye entusiasme og oppfølgning når foreldrene allerede har vært gjennom hele mølla allerede? Nei du, i ditt tilfelle hadde jeg begynt å glede meg til den stranda på Maldivene med det samme. 

Anonymkode: 42bdb...4b6

[AnonymBruker]

Jeg er 41 og har barn på samme alder som deg. Jeg kunne aldri ha tenkt meg å begynne på nytt, selv ikke med ny mann. Ja babyer er søte og man kan romantisere det så mye man vil. Men det er en stor jobb, kjempestor jobb. Om 3-4 år så har mine flyttet ut og vi vil få bedre råd, være frie til å gjøre hva vi vil når vi vil og slippe alt som har med barnehage og skole-oppfølging. Nei, de neste 40 årene er våre. Så er det bare å håpe at helsen holder.

Anonymkode: 3e10e...a8b

[AnonymBruker]

Veien blir til mens man går den. Slutt på prevensjon og la naturen bestemme, mener nå jeg. 

Selv fikk jeg mitt kjærlighetsbarn da jeg var 40. 🥰

Vi gikk fra hverandre etter kort tid, men jeg angrer absolutt ikke på at jeg fikk barnet. 

Er du over snittet sporty og har mye overskudd i hverdagen, klarer du fint en baby nå. 

Er du slappere, bør du nok kanskje revurdere. 

Anonymkode: 459f7...1a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Veien blir til mens man går den. Slutt på prevensjon og la naturen bestemme, mener nå jeg. 

Selv fikk jeg mitt kjærlighetsbarn da jeg var 40. 🥰

Vi gikk fra hverandre etter kort tid, men jeg angrer absolutt ikke på at jeg fikk barnet. 

Er du over snittet sporty og har mye overskudd i hverdagen, klarer du fint en baby nå. 

Er du slappere, bør du nok kanskje revurdere. 

Anonymkode: 459f7...1a2

Enig, går ann droppe prevensjonen se om det fungerer, ville personlig ikke gått så inn for det i en sånn alder med hormoner, ivf. Etc.

Men å la ting gå naturlig er ikke noe problem, skjønt at ting er lettere i livet om man ikke planlegger alt og bare akseptere man ikke har fullstendig kontroll for min del. Psyken, fysikken og økonomien ville jeg selvsagt hatt på plass da.

dette gjelder både når det kommer til hvem du ender opp med som partner og barna man får. Man ender ofte med en partner helt annerledes enn man forutså og barna også. Betyr ikke at man elsker de noe mindre.

Anonymkode: 5fd26...7b9

[AnonymBruker]

Jeg tenker at begge bør være sikre på valget, og det er et stort et. Siden du vakler, så tenker jeg at svaret ditt mest sannsynlig er nei.

Personlig er jeg mann på 43 og har barn rundt tenårene. Jeg er helt ferdig med barn, men så er jeg også sterilisert.

Anonymkode: 45c14...9d8

[AnonymBruker]

Er nå ganske mange som får barn i 30-43 års alderen. 

Hvis jeg skal se i glasskulen min, hvis dere får barn:

Går fra hverandre innen barnet er fylt to år. Så går det to år til før dere endelig er klar av hverandre mtp bosted og penger. 

Du er glad i barnet, men er nå stuck i en merkelig posisjon. Du er godt voksen med baby. Hvem vil bli i lag med voksen dame og liten baby? Så da er du fort alene i 10 år. Sex får du, men ikke kjæreste i tradisjonell forstand. 

En 39 år gammel mann som enda ikke har slått seg til ro vil svært sjelden faktisk slå seg til ro. Han med sine vaner og forventninger til hverdagen kommer til å kræsje helt med familieliv. Han er vant til å komme hjem og gjøre så han vil: se tv, spille spill, hobby, fred og ro. Ikke følge opp unger 24/7/365. Tipper han sier ting du vil høre for å ha deg mest og best mulig på gli. 

 

Du er forelsket nå og alt er helt 110%, vær forsiktig.

Anonymkode: 29a65...b67

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

 

En 39 år gammel mann som enda ikke har slått seg til ro vil svært sjelden faktisk slå seg til ro. Han med sine vaner og forventninger til hverdagen kommer til å kræsje helt med familieliv. Han er vant til å komme hjem og gjøre så han vil: se tv, spille spill, hobby, fred og ro. Ikke følge opp unger 24/7/365. Tipper han sier ting du vil høre for å ha deg mest og best mulig på gli. 

Anonymkode: 29a65...b67

Bor du på bygda, eller? 

De fleste av mine kompiser i Oslo fikk barn rundt 40, og de er virkelig flotte, dedikerte fedre som stiller opp! 

Men de var også aktive før barn, ikke gamere eller bil/mc entusiaster. Normale, sunne menn. 

Anonymkode: 459f7...1a2

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri startet på nytt etter fylte 40. Mine barn er ungdommer nå og det er helt fantastisk å være kjæreste uten å løpe etter smårollinger. Om han mener at det er en dealbreaker å ikke få egne barn er det en annen sak, men kjærlighetsbarn etter fylte 40 vil ta alle de gode årene dere har igjen som par. Dere får knapt alenetid før pensjonsalder. 

Anonymkode: 75383...b9b

[AnonymBruker]

Tenk gjennom de mer uheldige men ikke usannsynlige scenarioene i forhold til å reetablere deg alene med barn ved brudd, kronisk sykt barn, perioder uten sex osv. De to første årene med barn er ofte slitsomme for parforholdet og den enkelte. 

Om det er noe du ser for deg at du kan håndtere og du fremdeles ønsker så ser jeg ikke på alderen som noen hindring. Fikk selv barn ved førti. Det er fordeler og ulemper med alderen, men generelt sett har vi vært mer selvsikre, etablerte og til stede foreldre for attpåklatten. 

Anonymkode: 72e14...30f

[AnonymBruker]

Dette er sånn omtrent det dummeste jeg noen gang har hørt. 
Men for all del; Bare ødelegg forelskelsen ved å få et barn til, du. 

Anonymkode: 442f7...7fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Takker for gode konstruktive svar.

Det er nettopp det, jeg er så usikker på om det er dette jeg vil. Er så himla vaklende. Ser for meg begge scenarioer.
Føler vi kjenner hverandre veldig godt, men man vet jo aldri. Kan man egentlig kjenne noen 100%? 
Det er risiko for barn med utfordringer, det er ikke sikkert vi kan få, det er mye greier man skal ta hensyn til.
 

Det med at mine er såpass store ser jeg ikke på som noe problem, vet om mange som har unger i "to bolker"
Er jo en gigantisk beslutning å ta...skyver det foran meg en stund til jeg tror jeg...
 

Anonymkode: 30315...a5d

La det for guds skyld være, la ungene på 17 og 15 få slippe. Har ikke ord for hvor teit det er med dette «kjærlighetsbarnet» som skal «binde familiene sammen». Er ekstremt takknemlig for at jeg slapp dette der selv som ungdom. 

Anonymkode: 11336...a1d

[AnonymBruker]

Har flere venninner som startet med barn sent. Så når det gjelder alder trenger ikke det være et problem. Men de har da hatt en svært lang ungdomstid.

Jeg som fikk barn svært tidlig er veldig klar for å leve bekymringsløst, reise og fokusere på meg selv når jeg om noen få år får ungdommen ut av hus. Jeg kunne ikke sett for meg å starte småbarnslivet på nytt. Nei nå er det me time frem til jeg blir bestemor. Da ønsker jeg å ha krefter å lyst til å spille opp. Forstår hvorfor det appellerer med flere barn, blir selv litt baby syk når mine 40 år gamle venninner får sin første eller nr 2. Men det er så mye ansvar frem til barna flytter 19 til 20 år etterpå at jeg føler meg ferdig.

Anonymkode: 2597f...a04

[AnonymBruker]

Du er jo sannsynligvis ikke fruktbar. Da frarøver du denne mannen muligheten til å bli far.

Anonymkode: fbebe...f59

[AnonymBruker]

Dette er KUN opp til deg/dere. Absolutt ingen andre. Folk (som gjerne har fått barn tidlig selv) kan sitte på sin høye hest og synse og rynke på nesa, men drit i dem. Gjør hva DU vil. Kanskje du kan slutte på prevensjon og ta det litt som det kommer? Skjer det, så skjer det liksom? 

Det er flust av damer som får barn tidlig i 40-årene, og spesielt i de største byene. Det er ikke så uvanlig. Om ungen er 20 år når du er 60, ja ... da har du et voksent barn som flytter hjemmefra før du går av med pensjon.

Anonymkode: 6a926...b5b

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

En 39 år gammel mann som enda ikke har slått seg til ro vil svært sjelden faktisk slå seg til ro. Han med sine vaner og forventninger til hverdagen kommer til å kræsje helt med familieliv. Han er vant til å komme hjem og gjøre så han vil: se tv, spille spill, hobby, fred og ro. Ikke følge opp unger 24/7/365. Tipper han sier ting du vil høre for å ha deg mest og best mulig på gli. 

Dette er bare tull. Det er svært mange som etablerer seg og får barn rundt 40 årsalderen særlig blant folk som har brukt tid på utdanning og jobb. 

Det er et kvalitetsstempel at han ikke har fått barn med hvem som helst og jeg skjønner at han ønsker egne barn. Sånn aldersmessig er du ikke for gammel, men ønsker du egentlig å begynne på nytt? Hva om du blir alene med barnet? Hva om dere får et barn med ekstra behov, eller tvillinger? Hva om de store barna dine selv får barn mens du har en boende hjemme.

Det er ikke bare bare å få to kull m barn og jeg tror noen ganger at store barn kan oppleve å "miste" foreldrene sine litt når de skal få et kjærlighetsbarn m ny mann eller dame.

[Hololo]

er ikke så unormalt dette, flere så får sitt første rundt 40 års alderen, så har dere tid, økonomi og energien til det så kjør på

[Rucula]

Jeg personlig hadde aldri gjort det.

Men det er ingen andre enn dere to som kan avgjøre det