Vanskelig å ikke bli akseptert noe sted - gjør jeg det riktig for meg selv å trekke meg unna folk mest mulig?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Du kjenner deg og din situasjon aller best, og det høres ikke ut som du blir behandlet noe godt av menneskene rundt deg. 

Jeg ble glad når jeg leste at du hadde familie og barn

Jeg kom med en tanke og et eksempel fra min vennekrets, og det er overhodet ikke en generaliserbar erfaring, men kunne i en lang rekke av tilbakemeldiger være en refleksjon enten til nytte for deg eller andre som leser tråden. 

Kan det være at du, i mangel av sosial trening, fremstår på en måte som gir andre en motvilje mot deg? Kanskje oppleves du på en annen måte enn du selv tror og ønsker at du fremstår? Dette kan være beskyttelsesmekanismer som helt fullt forståelig, men som alikevel kan være med å forklare urettferdigheten du opplever. Det er mye taus kunnskap og skjulte sosiale koder som ved fravær gjør at personen kan fremstå på en annen måte enn personen selv tror den fremstår. 

 

Anonymkode: 4928d...a81

Men da må disse menneskene fortelle meg det, i stedet for å oppføre seg som drittsekker. Slik det er nå, så er det forventet at jeg skal hjelpe til, jobbe dugnad, være engasjert, og motta masse dritt med smil om munnen. Det er ikke holdbart.

Anonymkode: d83cb...b27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.7.2024 den 8.55):

Jeg er ingen offer. Jeg skulle ønske jeg var det. Dessverre så ser jeg klare forskjeller i behandlingen. 

Anonymkode: d83cb...b27

Jeg har adhd og kjenner meg litt igjen. Når min kollega surfer på en side i møtetiden så enser ikke lederen det. Men når jeg gjør det, så er det argusøyner. "hva gjør hun nå da...." 

Det kan være at du er litt annerledes, som meg? Jeg med min adhd er utrolig kreativ, men litt kaotisk, noe som gjør at kontrollerende mennesker rett og slett hater meg. Og jeg forstår jo faktisk det, at når jeg er kaotisk som person, så blir strukturfolk irritert og stresset. 

Hva om du spør disse folkene som kritiserer deg helt rolig og ærlig hvorfor det er sånn. Hva er det ved deg som trigger dem? 

Du kan si "hei xx. Kan vi snakke litt? Jeg lurer på en ting. Jeg merker at det virker litt som du følger med på meg. Har du tenkt på det?" "øø nei hva mener du?" Vel nå som jeg satt her og jobbet, så stod du å fulgte med som om du trodde at jeg skulle gjøre noe feil. Er det en grunn til deg? 

Det kan være at de vil benekte det, og da vet du at det er dem, ikke du. Men om de oppriktig sier at "vel jeg har lagt merke til at du alltid gjør xx og ikke yy, som egentlig er rett. Så jeg har pleid å rette det. 

Og så kan du si, åja, takk for at du sa ifra, det skal jeg gjøre annerledes neste gang. Er det noe annet du har merket som jeg gjør feil da? Å øø ja...det her med at du....

Og så på slutten kan du si. Takk for alle innspillene, jeg har jo lyst å stadig bli bedre. Men jeg skal helt ærlig si at det er litt plagsomt å føle at du følger med meg. Tror du at du kan slutte med det? Og så skal jeg love å legge xx på B fra nå av. 

--

For tingen er at når folk har lært seg til en vane med å MÅTTE følge med på oss, så kommer vi oss ikke ut av den dårlige sirkelen før vi A. Forandrer våre egne vaner og blir flinkere på de feilene vi gjør. og B. Sier IFRA om hva som er ubehagelig. 

Du må si ifra om det som er ubehagelig og vise selvtillit, og ta ansvar for de feilene du evt gjør. 

Anonymkode: 7ecae...d11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har adhd og kjenner meg litt igjen. Når min kollega surfer på en side i møtetiden så enser ikke lederen det. Men når jeg gjør det, så er det argusøyner. "hva gjør hun nå da...." 

Det kan være at du er litt annerledes, som meg? Jeg med min adhd er utrolig kreativ, men litt kaotisk, noe som gjør at kontrollerende mennesker rett og slett hater meg. Og jeg forstår jo faktisk det, at når jeg er kaotisk som person, så blir strukturfolk irritert og stresset. 

Hva om du spør disse folkene som kritiserer deg helt rolig og ærlig hvorfor det er sånn. Hva er det ved deg som trigger dem? 

Du kan si "hei xx. Kan vi snakke litt? Jeg lurer på en ting. Jeg merker at det virker litt som du følger med på meg. Har du tenkt på det?" "øø nei hva mener du?" Vel nå som jeg satt her og jobbet, så stod du å fulgte med som om du trodde at jeg skulle gjøre noe feil. Er det en grunn til deg? 

Det kan være at de vil benekte det, og da vet du at det er dem, ikke du. Men om de oppriktig sier at "vel jeg har lagt merke til at du alltid gjør xx og ikke yy, som egentlig er rett. Så jeg har pleid å rette det. 

Og så kan du si, åja, takk for at du sa ifra, det skal jeg gjøre annerledes neste gang. Er det noe annet du har merket som jeg gjør feil da? Å øø ja...det her med at du....

Og så på slutten kan du si. Takk for alle innspillene, jeg har jo lyst å stadig bli bedre. Men jeg skal helt ærlig si at det er litt plagsomt å føle at du følger med meg. Tror du at du kan slutte med det? Og så skal jeg love å legge xx på B fra nå av. 

--

For tingen er at når folk har lært seg til en vane med å MÅTTE følge med på oss, så kommer vi oss ikke ut av den dårlige sirkelen før vi A. Forandrer våre egne vaner og blir flinkere på de feilene vi gjør. og B. Sier IFRA om hva som er ubehagelig. 

Du må si ifra om det som er ubehagelig og vise selvtillit, og ta ansvar for de feilene du evt gjør. 

Anonymkode: 7ecae...d11

Jeg har spurt, tro meg. Da går de rett i skyttergraven, hisser seg opp og begynner å komme med unnskyldninger om velmenende råd, til beste for meg, bla bla bla. For øvrig, det med å gjøre feil. Alle gjør feil. Jeg kan ikke forandre meg til å bli helt feilfri. Problemet mitt er at ingen feil hos meg blir godtatt, og folk leter etter feil som ikke finnes. 

Anonymkode: d83cb...b27

[AnonymBruker]

Når man ikke får lært sosiale koder som barn blir det mye mer krevende som voksen. Men det er verdt det. Jeg synes du skal prøve og gi deg selv en god tabbekvote samtidig som du lærer av både feil og suksesser ❤️ Les gjerne bøker om vennskap. 

Jeg tenker også at dersom du ikke blir bra behandlet i vervene du har, er det helt i orden å trekke seg. Behold de vevene som gir DEG noe. Kanskje du skal bruke mer av fritiden din på deg selv? Aktiviteter som gir DEG glede.

Ja, ta imot kommentarer med likegyldighet eller gi vennlig beskjed. Slik du selv ville ønsket å få beskjed om du sier noe feil. 
 

 

Anonymkode: 5bda8...5ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Når man ikke får lært sosiale koder som barn blir det mye mer krevende som voksen. Men det er verdt det. Jeg synes du skal prøve og gi deg selv en god tabbekvote samtidig som du lærer av både feil og suksesser ❤️ Les gjerne bøker om vennskap. 

Jeg tenker også at dersom du ikke blir bra behandlet i vervene du har, er det helt i orden å trekke seg. Behold de vevene som gir DEG noe. Kanskje du skal bruke mer av fritiden din på deg selv? Aktiviteter som gir DEG glede.

Ja, ta imot kommentarer med likegyldighet eller gi vennlig beskjed. Slik du selv ville ønsket å få beskjed om du sier noe feil. 
 

 

Anonymkode: 5bda8...5ac

Vervene gir meg mye, men jeg må virkelig begrense kontakt med andre for å ta vare på meg selv. Har lest boka "Sterke relasjoner" og flere andre bøker, men man kan ikke lære seg uskrevne sosiale koder i et bestemt miljø via bøker. Jeg er høflig, men gir noen ganger klare beskjeder, sånn som i går da det toppet seg for meg på jobb etter at jeg igjen ble fulgt med på og irettesatt av min UNDERordnet. Ga høflig beskjed om at jeg ikke ønsker å få slike tilbakemeldinger, og hvordan det oppleves. Da hisset vedkommende seg opp og sutret som en femåring om at hun må jo kunne gi velmenende råd og vise interesse for det jeg driver med +++. Så snudde hun seg og trampet bort.

Anonymkode: d83cb...b27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.7.2024 den 8.37):

Jeg har siden jeg var veldig liten, blitt mislikt av de fleste rundt. Både grunnet utseendet og fordi jeg ikke har lært meg viktige sosiale koder som følge av mobbing/utfrysing gjennom hele barndoms- og ungdomstiden. Jeg har merket utallige ganger at folk rundt er mye mer kritisk til meg enn de fleste andre. Jeg har ingen "tabbekvote" og blir fulgt med argusøyne. Når andre gjør tilsvarende, blir det ledd av, mens jeg får kritikk. Kritikk, kritikk, pirk og mer kritikk, hele tiden. Jeg har begynt å trekke meg unna folk med mindre jeg MÅ kommunisere med dem som følge av en plikt. Fordi uendelige mengder med kritikk ødelegger meg psykisk. Det ser ut som folk rett og slett leter etter feil, også der de ikke finnes. Gjør jeg det riktig for å beskytte meg selv?

Anonymkode: d83cb...b27

Jeg har hatt det likt som deg pga barndommen, ble diagnosert med unnvikende personlighetsforstyrrelse i fjor. Det føles godt å beskytte seg selv, å unngå å delta på div ting som kan trigge den usikkerheten og angsten så til de grader. Men vær klar over at da blir du stuck der du er nå.. Dessverre vokser man ikke noe på å la være å utsette seg selv for disse triggerne. Prøv! Push deg selv til å gjøre noe som er litt skummelt ofte, og etterpå skriver du ned de usikre tankene som kom, og finn ut hvordan du kan snu disse til hva du skulle ønske du heller tenkte om deg selv. Etter hvert vil hjernen bli flinkere til å finne de positive tingene av seg selv. Det krever en del jobb, men du jobber for den viktigste personen i livet ditt - deg selv! Ikke gi opp! DU er den du kan stole på 100% så hjelp deg selv opp ❤️

Du vil alltid finne mennesker som ikke er snille, ærlige, høflige osv. Vi har alle problemer vi sliter med som gjør oss til de vi er.. Hvorfor skulle de få lov til å gjøre deg mindre av sine grunner? 

 

Anonymkode: 00dcb...218

[AnonymBruker]

Jeg har ikke noen kjempegode råd til deg, annet enn at jeg opplever mye av det samme. 

Merker at når jeg gjør en feil så blir folk oppgitt og irriterte, mens når en annen gjør tilsvarende feil så ler de bare av det og sier det går fint. Jeg skjønner ikke helt hvorfor det er sånn. Merker også at når noen poster noe på jobb, så får de mye mer tilbakemeldinger enn det jeg gjør. Det kan være at de har blitt syk og må gå hjem eller lignende. 

Jeg har nylig vært på ferie, og har kjøpt gaver til kollegaene på kontoret (typ spesiell sjokolade fra der jeg var etc). Ingen har sagt velkommen tilbake, ingen har nevnt det med et ord. Mens samme dag så har en annen kollega sendt gaver til kontoret også (ganske samme, bare fra Norge og ikke sånn veldig spesielt), og dette ble hyllet. Det føles litt kjipt siden jeg anstrengte meg virkelig for å få på plass de gavene, det var såvidt jeg fikk de med meg hjem pga vekt, og jeg måtte videre dagen etter.

Husker også spesielt en hendelse der en skulle si ha det til alle på en jobbfest, der vi får ta med følge. Jeg stod i en ring og snakket med to kollegaer og damen til han ene. Kollegaen min sa hadet og klemte alle (også det nye følge) i ringen unntatt meg.

Jeg prøver så best jeg kan å tenke at det er tilfeldigheter, men når det skjer mange nok ganger begynner man jo å lure. Nå har jeg begynt å tenke at de får bare være sånn, jeg skal hvertfall prøve å la det ikke påvirke meg og være hyggelig og sprudlende som jeg pleier å være. Men jeg synes jo det er kjipt såklart.

Anonymkode: 13057...125

[AnonymBruker]

Etter å ha lest tråden din, virker det ikke som du mener å trekke deg unna venner og familie, men å ha mindre kontakt med de som ikke respekterer deg. Det er helt ok og ofte en nyttig strategi. Du kan være høflig og distansert til dine negative bekjente og holde på med ditt. 

Anonymkode: 5bda8...5ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har ikke noen kjempegode råd til deg, annet enn at jeg opplever mye av det samme. 

Merker at når jeg gjør en feil så blir folk oppgitt og irriterte, mens når en annen gjør tilsvarende feil så ler de bare av det og sier det går fint. Jeg skjønner ikke helt hvorfor det er sånn. Merker også at når noen poster noe på jobb, så får de mye mer tilbakemeldinger enn det jeg gjør. Det kan være at de har blitt syk og må gå hjem eller lignende. 

Jeg har nylig vært på ferie, og har kjøpt gaver til kollegaene på kontoret (typ spesiell sjokolade fra der jeg var etc). Ingen har sagt velkommen tilbake, ingen har nevnt det med et ord. Mens samme dag så har en annen kollega sendt gaver til kontoret også (ganske samme, bare fra Norge og ikke sånn veldig spesielt), og dette ble hyllet. Det føles litt kjipt siden jeg anstrengte meg virkelig for å få på plass de gavene, det var såvidt jeg fikk de med meg hjem pga vekt, og jeg måtte videre dagen etter.

Husker også spesielt en hendelse der en skulle si ha det til alle på en jobbfest, der vi får ta med følge. Jeg stod i en ring og snakket med to kollegaer og damen til han ene. Kollegaen min sa hadet og klemte alle (også det nye følge) i ringen unntatt meg.

Jeg prøver så best jeg kan å tenke at det er tilfeldigheter, men når det skjer mange nok ganger begynner man jo å lure. Nå har jeg begynt å tenke at de får bare være sånn, jeg skal hvertfall prøve å la det ikke påvirke meg og være hyggelig og sprudlende som jeg pleier å være. Men jeg synes jo det er kjipt såklart.

Anonymkode: 13057...125

Jeg har det på ganske så lik måte. Og jeg skjønner hva du mener, ts. Jeg tror rett og slett bare mange folk er skikkelig falske, og liker populære folk og blir en del av saueflokken (som å hylle den populære kollegaen som kjøpte en dårligere gave, eller å ikke bli irritert på de som ikke betaler gang på gang.) 

Anonymkode: 1af02...808

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg har adhd og kjenner meg litt igjen. Når min kollega surfer på en side i møtetiden så enser ikke lederen det. Men når jeg gjør det, så er det argusøyner. "hva gjør hun nå da...." 

Det kan være at du er litt annerledes, som meg? Jeg med min adhd er utrolig kreativ, men litt kaotisk, noe som gjør at kontrollerende mennesker rett og slett hater meg. Og jeg forstår jo faktisk det, at når jeg er kaotisk som person, så blir strukturfolk irritert og stresset. 

Hva om du spør disse folkene som kritiserer deg helt rolig og ærlig hvorfor det er sånn. Hva er det ved deg som trigger dem? 

Du kan si "hei xx. Kan vi snakke litt? Jeg lurer på en ting. Jeg merker at det virker litt som du følger med på meg. Har du tenkt på det?" "øø nei hva mener du?" Vel nå som jeg satt her og jobbet, så stod du å fulgte med som om du trodde at jeg skulle gjøre noe feil. Er det en grunn til deg? 

Det kan være at de vil benekte det, og da vet du at det er dem, ikke du. Men om de oppriktig sier at "vel jeg har lagt merke til at du alltid gjør xx og ikke yy, som egentlig er rett. Så jeg har pleid å rette det. 

Og så kan du si, åja, takk for at du sa ifra, det skal jeg gjøre annerledes neste gang. Er det noe annet du har merket som jeg gjør feil da? Å øø ja...det her med at du....

Og så på slutten kan du si. Takk for alle innspillene, jeg har jo lyst å stadig bli bedre. Men jeg skal helt ærlig si at det er litt plagsomt å føle at du følger med meg. Tror du at du kan slutte med det? Og så skal jeg love å legge xx på B fra nå av. 

--

For tingen er at når folk har lært seg til en vane med å MÅTTE følge med på oss, så kommer vi oss ikke ut av den dårlige sirkelen før vi A. Forandrer våre egne vaner og blir flinkere på de feilene vi gjør. og B. Sier IFRA om hva som er ubehagelig. 

Du må si ifra om det som er ubehagelig og vise selvtillit, og ta ansvar for de feilene du evt gjør. 

Anonymkode: 7ecae...d11

Wow, dette var fantastisk konstruktivt. Tusen takk 🩷 jeg har alltid trodd at adhd-diagnosen min bare er noe tull, men jeg er også en slik person folk følger med på. Jeg merker det jo og later som ingenting og tenker at de ikke har selvkontroll, lol! 😂

Anonymkode: 57fbf...a41