Date mann med barn

[AnonymBruker]

Jeg dater en mann som har to barn (7 og 10 år), han har dem annenhver uke. Når han ikke har dem, så er han likevel involvert i kjøring, treninger og en del andre ting med dem, og jeg merker at han ofte er sliten. Han er en kjempefin pappa som tar ansvaret seriøst, og dette er også en av grunnene til at jeg vil date han og respekterer han. Samtidig så merker jeg at det er litt vanskelig, fordi når han ikke har barna, så har han mye jobb han skal "ta igjen", han sover mye for å "hvile ut" osv. Føler han er litt overveldet.

Jeg jobber med meg selv for å ikke føle med nedprioritert og takle dette (vet at det er en del av pakken), men tenkte likevel det er fint å høre fra andre som har vært / er i samme situasjon. Hva synes du, hvordan løste det seg, eller gikk det kanskje ikke så bra til slutt?

Anonymkode: f48a9...3b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg dater en mann som har to barn (7 og 10 år), han har dem annenhver uke. Når han ikke har dem, så er han likevel involvert i kjøring, treninger og en del andre ting med dem, og jeg merker at han ofte er sliten. Han er en kjempefin pappa som tar ansvaret seriøst, og dette er også en av grunnene til at jeg vil date han og respekterer han. Samtidig så merker jeg at det er litt vanskelig, fordi når han ikke har barna, så har han mye jobb han skal "ta igjen", han sover mye for å "hvile ut" osv. Føler han er litt overveldet.

Jeg jobber med meg selv for å ikke føle med nedprioritert og takle dette (vet at det er en del av pakken), men tenkte likevel det er fint å høre fra andre som har vært / er i samme situasjon. Hva synes du, hvordan løste det seg, eller gikk det kanskje ikke så bra til slutt?

Anonymkode: f48a9...3b4

Du er naturligvis litt nedprioritert. Barna er viktigst og selvom han har annethvert er han far hvert sekund resten av livet og barna vill alltid komme først. Enten må du lære deg og leve med det eller finne noen uten barn. 

Anonymkode: afe26...292

[AnonymBruker]

Har ikke vært i den situasjonen, men det er jo viktig å være klar over at ting endrer seg. Barna blir etter hvert større, og de klarer seg mer selv. Den perioden han står i nå er en veldig travel periode av livet, siden barna trenger så mye oppfølging på grunn av alder.

Ellers så er det viktig bare å ta det rolig. Det er veldig positivt at han er den typen som stiller opp mye for barna sine, der blir det feil av deg å kjenne deg nedprioritert. Barna må komme før en kjæreste. Blir det feil for deg, bør du finne deg en mann uten barn.

Anonymkode: 3480d...30c

[AnonymBruker]

Tja. Er kjæreste med en enkemann med 2 barn rundt samme alder. Har aldri følt meg nedprioritert. Men han involvere meg og mitt barn og er dedikert til oss og forholdet vårt. 
 

Han er og til tider overveldet og sliten(jeg og som alenemor), men vi skaper tid til hverandre og selv om vi ikke treffes like ofte som vi ønsker så kjenner vi oss viktig og sett i hverandres liv.

Anonymkode: 55026...f13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tja. Er kjæreste med en enkemann med 2 barn rundt samme alder. Har aldri følt meg nedprioritert. Men han involvere meg og mitt barn og er dedikert til oss og forholdet vårt. 
 

Han er og til tider overveldet og sliten(jeg og som alenemor), men vi skaper tid til hverandre og selv om vi ikke treffes like ofte som vi ønsker så kjenner vi oss viktig og sett i hverandres liv.

Anonymkode: 55026...f13

Takk for svar. Vi har ikke kommet så langt at jeg er involvert i barna hans, har bare datet i 4 måneder. Så jeg har ofte følt at når han har barna er han nesten "isolert" fra meg og veldig sliten, og bare sovner på kveldene. Han sender meldinger hver dag og forteller litt hva de gjør og sånn, noen ganger bilder også. Kanskje jeg kommer til å føle annerledes hvis vi kommer dit at jeg kan være mer involvert, men dette tar naturligvis en del tid ennå da. -ts

Anonymkode: f48a9...3b4

[AnonymBruker]

Mamma er sammen med en som levde for ungene og jobbet seg halvt i hjel i barnefrie uker for nettopp å ta igjen det tapte. Det har ikke blitt bedre etter at ungene flyttet ut og jobben prioriteres alltid foran mamma. Jeg fatter ikke at hun gidder. 

Anonymkode: 0123b...93d

[AnonymBruker]

Jeg tenker det er grunn til bekymring når du føler på dette allerede nå. Dere er jo nyforelsket, og da ser man i stor grad den andres positive sider, og overser de negative. Og han vil jo prioritere mer tid og energi enn han vil senere i forholdet. Det var ikke få gangene jeg gikk på ekstremt lite søvn de første månedene i forholdet.

Så jeg ville mulig kjent veldig på to ting 1) er virkelig følelsene der, når du føler det slik allerede, og han ikke prioriterer deg nok, allerede nå når nyforelskelsen fortsatt skal dominere forholdet, 2) er dette en tilværelse for deg? For i det barn, eks, og alt blir involvert, blir det i alle fall ikke mindre krevende. 

Anonymkode: b742f...531

[Mardina]

For min del er det uaktuelt å date/være kjæreste med en som har barn 😊 Folk må gjerne synes at det er rart, men jeg er ikke interessert i å bli stemor for andre sine barn 😊 

Men så har jeg ikke hastverk med å finne meg kjæreste heller 😄

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Takk for svar. Vi har ikke kommet så langt at jeg er involvert i barna hans, har bare datet i 4 måneder. Så jeg har ofte følt at når han har barna er han nesten "isolert" fra meg og veldig sliten, og bare sovner på kveldene. Han sender meldinger hver dag og forteller litt hva de gjør og sånn, noen ganger bilder også. Kanskje jeg kommer til å føle annerledes hvis vi kommer dit at jeg kan være mer involvert, men dette tar naturligvis en del tid ennå da. -ts

Anonymkode: f48a9...3b4

Han skriver til deg HVER DAG og du føler deg nedprioritert? Oj. 

Dere har jo så vidt møtt hverandre, fire måneder er jo veldig nytt, så klart du har lyst til å se ham ofte. Men som en annen påpeker, han er pappa hele tiden, ikke annenhver uke, og selvfølgelig skal han prioritere barna høyest. 

Hvis du føler at dette er din store kjærlighet, så vær tålmodig, det går seg sikkert til om noen år når ungene blir større og mer selvstendige. Hvis han ikke er det, så hadde jeg avsluttet nå hvis du krever mer enn dette av en mann med forholdsvis små barn. 

Anonymkode: 8208b...004

[AnonymBruker]

Han prioriterer barna selv i barnefrie uker? Hvorfor det? Hvem bestemmer at han må være privatsjåfør «for barna» når han er barnefri? 
For meg lukter det tøffelhelt som adlyder ordre fra øverste hold. MEN: jeg har fått overdose av disse tusseladdene som dilter etter barn og moren til barna. 

Anonymkode: 25375...f3f

[AnonymBruker]

Mardina skrev (5 timer siden):

For min del er det uaktuelt å date/være kjæreste med en som har barn 😊 Folk må gjerne synes at det er rart, men jeg er ikke interessert i å bli stemor for andre sine barn 😊 

Men så har jeg ikke hastverk med å finne meg kjæreste heller 😄

Jeg er 32 år, og har datet noen barnløse menn. Ingen av de har matchet med meg, de var veldig sære og sikkert en grunn til at de er barnløse. Nå dater jeg en mann som har ett barn, han har barnet sitt 50%. Han har alle egenskapene og verdiene jeg ser etter. Tror det utelukkende er positivt å være med en mann som har barn fra før.   Men spørs litt på situasjonen også. Prata en gang med en fyr som hadde tre barn. Han hadde de kun annenhver helg. Da ble jeg skeptisk. Rart at han hadde de så lite, og tre barn er mange når jeg selv også ønsker barn. Sa nei til å treffe denne mannen 

Anonymkode: 29964...a1a

[AnonymBruker]

15 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg dater en mann som har to barn (7 og 10 år), han har dem annenhver uke. Når han ikke har dem, så er han likevel involvert i kjøring, treninger og en del andre ting med dem, og jeg merker at han ofte er sliten. Han er en kjempefin pappa som tar ansvaret seriøst, og dette er også en av grunnene til at jeg vil date han og respekterer han. Samtidig så merker jeg at det er litt vanskelig, fordi når han ikke har barna, så har han mye jobb han skal "ta igjen", han sover mye for å "hvile ut" osv. Føler han er litt overveldet.

Jeg jobber med meg selv for å ikke føle med nedprioritert og takle dette (vet at det er en del av pakken), men tenkte likevel det er fint å høre fra andre som har vært / er i samme situasjon. Hva synes du, hvordan løste det seg, eller gikk det kanskje ikke så bra til slutt?

Anonymkode: f48a9...3b4

Hvor lenge har dere datet? Det er naturlig at han ikke går inn med alt så tidlig, men jo bedre man blir kjent jo mer naturlig er det at man investerer mer og mer i hverandre. 

Anonymkode: f8e50...fbf

[Mardina]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Jeg er 32 år, og har datet noen barnløse menn. Ingen av de har matchet med meg, de var veldig sære og sikkert en grunn til at de er barnløse. Nå dater jeg en mann som har ett barn, han har barnet sitt 50%. Han har alle egenskapene og verdiene jeg ser etter. Tror det utelukkende er positivt å være med en mann som har barn fra før.   Men spørs litt på situasjonen også. Prata en gang med en fyr som hadde tre barn. Han hadde de kun annenhver helg. Da ble jeg skeptisk. Rart at han hadde de så lite, og tre barn er mange når jeg selv også ønsker barn. Sa nei til å treffe denne mannen 

Anonymkode: 29964...a1a

Og jeg har nettopp kommet ut av et 9 års langt forhold med en mann som ikke ville ha barn og var veldig klar på det. Jeg tror absolutt ikke at alle barnløse menn er sære. Mulig at man må lete litt mer for å finne en med samme verdier og ønsker, men det er jeg villig til gjøre. En av mine preferanser er at jeg ikke ønsker å være stemor. Jeg er heller ikke spesielt begeistret for barn, så for meg er det en dealbreaker om han har barn. Mulig det er sært, men det hadde jo vært kjedelig om vi alle ønsket det samme i en partner. Jeg vet i hvert fall hva jeg vil ha. 

Jeg er 45, har aldri ønsket meg barn og er nå uansett for gammel til å få barn. Så da får man jo bare håpe at drømmemannen en dag dukker opp.... 😊

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han prioriterer barna selv i barnefrie uker? Hvorfor det? Hvem bestemmer at han må være privatsjåfør «for barna» når han er barnefri? 
For meg lukter det tøffelhelt som adlyder ordre fra øverste hold. MEN: jeg har fått overdose av disse tusseladdene som dilter etter barn og moren til barna. 

Anonymkode: 25375...f3f

Det er sånn at moren ikke har førerkort da, så barna kommer seg ikke noe sted hvis han ikke kjører dem. Så jeg tror han kjører for barnas del.

Anonymkode: f48a9...3b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er sånn at moren ikke har førerkort da, så barna kommer seg ikke noe sted hvis han ikke kjører dem. Så jeg tror han kjører for barnas del.

Anonymkode: f48a9...3b4

Gjorde min eks og. Så lå han med eksen når hun ville det i tillegg. Og kalte det ikke utroskap, for de hadde vært sammen før. Dama kan vel ta sertifikat om hun ikke er tilbakestående på noe vis.

Anonymkode: 7e929...433

[AnonymBruker]

Mardina skrev (6 timer siden):

For min del er det uaktuelt å date/være kjæreste med en som har barn 😊 Folk må gjerne synes at det er rart, men jeg er ikke interessert i å bli stemor for andre sine barn 😊 

Men så har jeg ikke hastverk med å finne meg kjæreste heller 😄

Det er ikke rart. Du kan takke deg selv for et mye mindre problemfylt liv med problemer skapt av andre. Ts har en kjæreste og hun er nr. 4 på hans prioriteringsliste etter 1. barna 2. jobben 3. eksen. 
 

og dette helt frivillig? Snakk om å be på seg problemer.

Anonymkode: a738e...db5

[AnonymBruker]

Jeg sitter i samme situasjon, men vi har vært sammen i 2 år. Hadde jeg merket at dette etter 4 mnd hadde jeg nok trukket meg allerede da før man blir involvert og glad i barna. 
Han må forstå at han må sette noen krav til moren, 50/50 betyr faktisk 50/50. Det betyr at moren har sagt at hun klarer og ta ansvaret 50% av tiden selvom det innebærer treninger, aktiviteter og lignende. Da må hun ta førerkort eller høre med andre foreldre på aktivitetene om ungene kan sitte på. Eventuelt må hun følge barna via buss. 

Anonymkode: 7a640...eb7

[AnonymBruker]

En stor misforståelse er at barnefrie uker betyr barnefri. Det gjør det ikke. Man må følge med og stille opp der man kan og den andre kommer til kort også når man ikke har samvær. Det går da begge veier. 

Er selv forelder med 50/50 samvær, vi deler på det som må gjøres. Den ene av oss har større bil og handler for den andre når hen selv er på ukeshandling, den andre har mer fleksibel arbeidsordning og kan delta på foreldremøter og dugnader i større grad. Anser dette som helt normalt der det ikke er høyt konfliktnivå. 

Det kan ta litt tid å etablere ny rytme. Snakk med ham om hvordan du føler det, uten å være anklagende. Spør om han ser noen måte å få inn noe mer kjærestetid på, er det kanskje noe du kan avlaste ham med? 

Anonymkode: 97593...bce

[AnonymBruker]

Mann med barn er greit men helst enkemann eller 100% aleneansvar. Ellers blir det tivoli annenhver uke og helt kaos andre uka. Orker ikke, blitt for gammel 

Anonymkode: b0dab...c15

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker said:

Mann med barn er greit men helst enkemann eller 100% aleneansvar. Ellers blir det tivoli annenhver uke og helt kaos andre uka. Orker ikke, blitt for gammel 

Anonymkode: b0dab...c15

Det å være enke/enkemann er kanskje det eneste "respektable" på datingfronten når man har barn. Man er unnskyldt alt da. Jeg har kjempehøy sympati for de som er i en slik sitasjon, og knapt noe i det hele tatt for de som er single og aleneforeldre(med mindre bruddet er pga vold eller utroskap. Det er de eneste ok grunnene i min bok for å splitte en familie).

Anonymkode: 2abaf...e4a