Et normalt liv ligger ikke i mine kort lengre

[AnonymBruker]

Var litt vanskelig å vite hvilken tråd dette passet best på, det stod også livsituasjoner, men om det er en bedre plass så flytt den.

Jeg har måttet innse at det livet jeg trodde jeg en gang kom til å ha er ikke aktuelt. Det var ikke store saker jeg ønsket meg. En kjedelig jobb som betalte for livet slik at jeg kunne fokusere på det jeg ville ha. En kvinne å leve med og bygge en familie sammen. Jeg er nå så ødelagt at det siste er bare å glemme, jeg har ikke tenkt å utsette et barn for å ha en far som ikke klarer å løfte dem når de blir mer enn et par år gammel og ikke kan leke med dem eller noe annet gøy som jeg har gjort med onkelbarn fra jeg var 11. Har knapt fått til å gjøre det de siste 5 årene etter alt startet, mens nå er alt ferdig gjort, og fikk brevet idag som bekrefter hvordan mitt nye liv vil se ut nå framover. 

På en side er det en lettelse, har vært ekstremt økonomisk trangt nå får jeg det levelig uten å skal måtte telle hver eneste krone. På den andre er den en konfirmasjon på at jeg ikke er som alle andre. Mens de som er i livet mitt har kjærester, noen gift, noen med barn, skal ha barn, eller planner om å få barn, selv de som ikke skal ha barn har iallefall noen å dele livet med. 

Glem en kjedelig jobb, jeg hadde eller tatt en jobb jeg hater og var slitsomt på dette tidspunktet, hvis det gav meg livet tilbake hvor jeg fungerer som normalt. Allerede blitt mer isolert for at jeg fysisk ikke klarer å være med på ting når det skjer noe, og det føles som at det bare vil bli verre jo eldre jeg og alle andre blir. 

Anonymkode: 042af...fc4

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

En kvinne å leve med og bygge en familie sammen.

Hvorfor kan ikke dette endre seg? Ser at du sier at du er så ødelagt, men kan jeg spørre hvorfor du er det?

[AnonymBruker]

Kassettspiller skrev (13 timer siden):

Hvorfor kan ikke dette endre seg? Ser at du sier at du er så ødelagt, men kan jeg spørre hvorfor du er det?

Jeg føler meg ikke klar til å snakke om begge diagnosene. Bare de nærmeste i familien min og min beste venn vet hva som egentlig feiler meg. Jeg har gitt de andre ene diagnosen slik at de skal forstå at det er alvor. Den går ut over muskelatur og nerver. Gjør det veldig vanskelig for meg å være aktiv, bare for at jeg ikke skal miste min evne å kunne bevege meg totalt. Har jeg tilgang til handicap seksjonen på bassenghallen vår som jeg drar 5 dager i uken. Det alene er ubehagelig nok når folk som er i 60 årene klarer å svømme mer og lengre uten pause ved andre siden av tauet. En gang tok jeg i for mye etter jeg var så frustrert at jeg ikke klarte å holde i takt. Jeg skrek ut i smerter og klarte ikke å holde meg oppe så livvakten måtte redde meg som er noe av det pinnligste jeg har opplevd. Den andre diagnosen er så pinlig at jeg tør ikke å snakke åpent om det, det tok vekk det siste jeg hadde av manndom. 

Det kan ikke ikke endre seg fordi dette er permanent. Det finnes hjelpemiddler som kan gjøre at jeg blir ikke helt frisk men, men en betraktelig bedre hverdag. Jeg fikk være med på en utprøvings test. Det ble tatt fra meg etter 4 måneder fordi det var sett på som eksperimental behandling og regjeringen stengte det som skulle være en 24 måneders test. Mer kan jeg ikke si skrev under papirer på at jeg ikke kunne snakke om hva det gjelder som en del av å være med på utprøvingen. Må ta meg til takke med hjelpemidler som ikke er like effektive, men uten det hadde jeg ikke klart å overleve. 

Anonymkode: 042af...fc4

[Duff]

Det er vondt når livet vender, jeg håper du har gode folk rundt deg som ivaretar deg godt. Jeg synes det var helt riktig av deg å poste her ❤️

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg føler meg ikke klar til å snakke om begge diagnosene. Bare de nærmeste i familien min og min beste venn vet hva som egentlig feiler meg. Jeg har gitt de andre ene diagnosen slik at de skal forstå at det er alvor. Den går ut over muskelatur og nerver. Gjør det veldig vanskelig for meg å være aktiv, bare for at jeg ikke skal miste min evne å kunne bevege meg totalt. Har jeg tilgang til handicap seksjonen på bassenghallen vår som jeg drar 5 dager i uken. Det alene er ubehagelig nok når folk som er i 60 årene klarer å svømme mer og lengre uten pause ved andre siden av tauet. En gang tok jeg i for mye etter jeg var så frustrert at jeg ikke klarte å holde i takt. Jeg skrek ut i smerter og klarte ikke å holde meg oppe så livvakten måtte redde meg som er noe av det pinnligste jeg har opplevd. Den andre diagnosen er så pinlig at jeg tør ikke å snakke åpent om det, det tok vekk det siste jeg hadde av manndom. 

Det kan ikke ikke endre seg fordi dette er permanent. Det finnes hjelpemiddler som kan gjøre at jeg blir ikke helt frisk men, men en betraktelig bedre hverdag. Jeg fikk være med på en utprøvings test. Det ble tatt fra meg etter 4 måneder fordi det var sett på som eksperimental behandling og regjeringen stengte det som skulle være en 24 måneders test. Mer kan jeg ikke si skrev under papirer på at jeg ikke kunne snakke om hva det gjelder som en del av å være med på utprøvingen. Må ta meg til takke med hjelpemidler som ikke er like effektive, men uten det hadde jeg ikke klart å overleve. 

Anonymkode: 042af...fc4

Det høres utrolig vondt ut!💔

Jeg kan til en grad forstå hvordan det er å ikke kunne bli «normal, fordi jeg har autisme. Man må prøve å leve ut ifra det man kan, selv om det dessverre ikke fører til et vanlig liv. Det er en sorg som kanskje ikke går over, men kan bli lettere å leve med.
Kanskje mer åpenhet om diagnosen/e kunne hjulpet litt? Godt å kunne ha flere å prate med?

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Den andre diagnosen er så pinlig at jeg tør ikke å snakke åpent om det, det tok vekk det siste jeg hadde av manndom. 

Jeg håper at du etterhvert kan være åpen om dette til noen, selv om det er pinlig. Ikke alle ser fra et likt perspektiv og kanskje tanken om dette hjelper litt. 

Kanskje å være åpen om dette anonymt på nettet kunne hjulpet?

Kjenner deg ikke og kan ikke forestille hvordan du har det, men håper du får den hjelpen og omsorgen du trenger!

[AnonymBruker]

Kassettspiller skrev (48 minutter siden):

Det høres utrolig vondt ut!💔

Jeg kan til en grad forstå hvordan det er å ikke kunne bli «normal, fordi jeg har autisme. Man må prøve å leve ut ifra det man kan, selv om det dessverre ikke fører til et vanlig liv. Det er en sorg som kanskje ikke går over, men kan bli lettere å leve med.
Kanskje mer åpenhet om diagnosen/e kunne hjulpet litt? Godt å kunne ha flere å prate med?

Jeg håper at du etterhvert kan være åpen om dette til noen, selv om det er pinlig. Ikke alle ser fra et likt perspektiv og kanskje tanken om dette hjelper litt. 

Kanskje å være åpen om dette anonymt på nettet kunne hjulpet?

Kjenner deg ikke og kan ikke forestille hvordan du har det, men håper du får den hjelpen og omsorgen du trenger!

Hmm. Kjenner pulsen øker. Men siden dette er anonymt kan jeg si at det påvirker hele underlivet. Fra penishode, urinrøre, testikklene, røret som sender sperm, helt tilbake til prostataen. Bekkenet har ligget feil som heller ikke har hjulpet. Kort oppsummert, alt som skal ut er en smertefull prosses. 

Anonymkode: 042af...fc4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har jeg tilgang til handicap seksjonen på bassenghallen vår som jeg drar 5 dager i uken. Det alene er ubehagelig nok når folk som er i 60 årene klarer å svømme mer og lengre uten pause ved andre siden av tauet. En gang tok jeg i for mye etter jeg var så frustrert at jeg ikke klarte å holde i takt. Jeg skrek ut i smerter og klarte ikke å holde meg oppe så livvakten måtte redde meg som er noe av det pinnligste jeg har opplevd. Den andre diagnosen er så pinlig at jeg tør ikke å snakke åpent om det, det tok vekk det siste jeg hadde av manndom. 

Det kan ikk

Måtte bare kommentere på denne. Jeg forstår at det er sårt for deg å ha fått et handycap, men jeg vil bare si at når jeg ser en med begrensninger på trening så blir jeg skikkelig imponert! Jeg synes de er sterke og kjemper. Det står respekt av.  Jeg har ingen handycap men har pga helsen måtte senke nivået på trening betraktelig. Måtte jobbe med hodet for å innse at jeg er der for min egen del, ikke for å imponere noen. De gamle traverne svømmer forbi meg i svømmehallen og løper forbi i skiløypa, de gamle har faktisk ofte god teknikk og er seige og raske i skiløypa og svømmehallen! 

Anonymkode: 7f61f...5ff

[AnonymBruker]

Duff skrev (På 3.7.2024 den 10.24):

Det er vondt når livet vender, jeg håper du har gode folk rundt deg som ivaretar deg godt. Jeg synes det var helt riktig av deg å poste her ❤️

Er heldig der selv om det også gir meg skyldfølelse, kan ikke gi i nærheten like mye tilbake, så jeg prøver så godt jeg kan å ta minst plass.

Anonymkode: 042af...fc4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er heldig der selv om det også gir meg skyldfølelse, kan ikke gi i nærheten like mye tilbake, så jeg prøver så godt jeg kan å ta minst plass.

Anonymkode: 042af...fc4

Du skal ikke tenke på å ta minst plass. Dine gode mennesker vet sikkert godt hvordan du har det og at dette ikke er noe du har valgt. Jeg gjør alt for venner som er gode, som jeg kan stole på og snakke med om alt uten å bli dømt (men gjerne får ærlige tilbakemeldinger fra).

Anonymkode: 08a33...71b

[Rainstorm2.0]

Jeg kan ikke forestille meg din situasjon, det gir fullstendig mening at dette er bunntungt nå. ❤️

Ta tiden til å sørge nå, det er en livssorg. Du får det romsligere økonomisk, og du har fått vanskelige beskjeder om fremtiden, det høres helt naturlig ut at det vil ta litt tid å lande og venne seg til de nye utsiktene. Kanskje på sikt finner du igjen håpet og motivasjonen til å jobbe mot dine egne mål, som passer ditt liv. Og kanskje du erfarer at ditt liv også er et godt og verdifullt liv, selv om det er mer smertefullt enn manges. 

Sender en varm klem om du vil ha, livet er faen ikke for pingler

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (På 3.7.2024 den 13.29):

Hmm. Kjenner pulsen øker. Men siden dette er anonymt kan jeg si at det påvirker hele underlivet. Fra penishode, urinrøre, testikklene, røret som sender sperm, helt tilbake til prostataen. Bekkenet har ligget feil som heller ikke har hjulpet. Kort oppsummert, alt som skal ut er en smertefull prosses. 

Anonymkode: 042af...fc4

Dette er problemer som dessverre ikke få sliter med, men dem er som oftest ikke åpen om dette. 
 

Høres ut som det begrenser og plager deg mye, men ville ikke kalt problemene pinlig. Men skjønner at samfunnet henger litt etter der...

Utrolig modig gjort av deg å ha tatt steget! Ville anbefalt å sjekke andre steder på nettet der andre forteller litt om lignende problemer om du ikke har gjort det allerede. 

[AnonymBruker]

Du er ikke alene om å ikke ha kjæreste, barn  en god jobb og god helse...slik er mitt liv også. Men livet trenger ikke være trist og uten mening likevel. Din verdi som menneske er uansett uendelig verdifull. Du vil bety mye for andre som også har handikapp på en eller annen måte. Du kan engasjere deg i røde kors som besøks venn. Delta i aktiviteter de har osv om du bor litt sentralt. Være med i en menighet og delta i frivillig arbeid. Husk at det som hender med deg er erfaringer som du kan bruke til noe positivt for å hjelpe andre med som også sliter med livet. Bli med i grupper for ensomme. Så ser du at de fleste ikke har et perfekt liv. Perfekte liv er kun fasader.

Anonymkode: 66cb1...17c