Ødelagt av dating, hva kan jeg gjøre for å roe ned angsten?

[AnonymBruker]

Hei!  jeg er en godt voksen kvinne som syns dating er fryktelig vanskelig når det begynner å bli "alvor" med noen.  De 2-3 første mnd jeg dater noen går som regel helt fint, men så snart jeg starter å få følelser kommer frykten for at han jeg dater er samme ulla som de jeg har datet før. Bakgrunnen for dette er at mine to siste, kortvarige (ca 1 år hver) forhold har knekt tilliten min til menn. Oppdaget at  Idiot1 kjøpte sex fra unge jenter fra sugardatingsider parallelt mens vi var et par, og  idiot2 benyttet sjangsen til å kjøpe sex i Thailand på guttetur.  Syns dette er helt vilt!  Mine tidligere langvarige forhold ( 16+ og 5+)  har vært til trofaste, flotte menn så fatter ikke hva som har skjedd?`!  Jeg har ikke noen spesiell type mann (dvs bad boys) jeg faller for heller, så tror jeg må ha vært max uheldig med de to siste forholdene mine. 

Jeg har brukt 3 lange år som singel for å komme meg ovenpå igjen etter det jeg har vært igjennom.  Nå har jeg datet en mann i 4 mnd, og merker at jeg blir urolig og nervøs for at han også lyver og bedrar (vi er ikke et par enda) . VI sees ikke veldig ofte, så tiden i mellom hver gang vi sees gjør at hodet mitt spinner av sted. Når vi sees har vi det kjempefint, men så snart vi er borte fra hverandre mister jeg helt troen og har lyst å dumpe han for å ikke bli såret om han skulle vise seg å være en dust.

Er det noen tips på hva man kan gjøre for å roe ned angsten mht dette?  Ettersom det er så tidlig vil jeg ikke skremme han bort heller ved å prate med han om dette, vi holder jo på å bli kjent. Men syns dette er vanskelig, vil jo ikke fremstå som noen crazylady ovenfor han. Oppdaget  i går han følger en dame på instagram som driver med "massasjetjenester", det sendte hodet mitt ut i en voldsom spiral. Kan være tilfeldig, men når man har vært borti det jeg har vært borti blir man jo helt gal når man begynner å gruble.  Normalvis bruker jeg ikke stalke på den måten, men klok av skade vil jeg ikke være naiv heller, så gjør noen sjekk. Dette er så vondt 😪

Anonymkode: fd4d9...811

[AnonymBruker]

Hvordan fant du ut det du skrev om de andre to som kjøpte sex?

Eller har jeg ingen gode råd annet enn å holde seg unna dating som jeg gjør så slipper en alt det styret der og man selv blir mentalt knekt og mister troa på menn totalt. Ingen kan såre meg når jeg er single. Jeg har det bra som single. Har kun en elsker og da er det ifnt lite drama med sånt egentlig. Og det syns jeg er deilig. Hadde ikke orka og utsette meg for en sånn angst altså. 

Og det er jo faktisk sånn nå da. Alt er sekualisert så menn er som regel lite seriøse når det gjelder sex. Får de tilgang så tar de den. 

Så nei har ingen gode råd annet enn å leve lykkelig som single istedet i forhold med angst. Kan ikke se for meg hva som skulle gitt meg av positivitet egentlig å være i forhold slik det er i dag. Der utroskap er helt vanlig blitt. 

dame

Anonymkode: 17cf2...26f

[BobTheNoob]

Ja. Datingkulturen har ødelagt mye!  (Mann her!)

Du kan starte med å sjekke ut Zabrina Zohar på Tiktok og finne minikurset hennes som adresserer nettop det du snakker om. 

Det å gi etter for angst og tro at det å gjemme seg og "aldri date igjen" er kanskje noe av det mest mentalt usunne jeg kan tenke meg. Man blir ikke kvitt sine personlige problemer ved å gjemme seg og se en annen vei. Angsten og de dårlige erfaringene er der uansett inntil du konfronterer dem og tar tilbake kontrollen over livet ditt.  Det er viktig å ikke bli for avhengig av ekstern validering for å opprettholde selvfølesen din.  

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i problemet du beskriver. Jeg er kjæreste med en fantastisk dame. Men sliter med periodene vi er fra hverandre fordi jeg reagerer på selv de minste endringer i tone fra henne i tekstmeldinger el. og jeg har lett for å begynne å fantasere opp alle mulige scenarioer om at hun har mistet interessen eller lurer og bedrar meg. Jeg setter verdensrekord i overtenking og ødelegger meg selv innvending. På det værste tenker jeg også det hadde vært bedre å være alene. Men når vi er sammen innser jeg at hun er verdens nydeligste og søte dame og 100% investert i forholdet vårt, så jeg får litt dårlig samvittighet for at jeg tenker på den måten.    

Jeg vet såpass at det finnes et navn på dette: "Usikker tilknytningsstil". Det finnes en del ressurser på dette på nett. Men jeg har valgt å bruke en psykolog til å hjelpe meg. Jeg vet at alt dette har rot i en knekt selvtillit pga tidligere erfaringer.  Dette er noe jeg må jobbe med. Dette er ikke min kjæreste sin skyld og det hjelper ingenting å gjøre meg singel igjen. 

Jeg lar veldig lite av dette komme til syne overfor henne. Men jeg har ved enkelte anledninger tatt opp på en pen måte at det er småting hun sier og gjør som jeg sliter med å tolke riktig og som gjør meg usikker. Jeg har sagt det hjelper med litt mer kontekst og klarere kommunikasjon. Det som er veldig bra med forholdet vårt er at vi kommuniserer veldig bra og voksent sammen på telefon eller når vi møtes, og vi prater om ting. Det er veldig deilig å ha en person som har åpen dør for å snakke om ting og vilje til å utvikle forholdet på en sunn måte. Når det kommer til stykket så gir hun uttrykk for å være veldig trygghetssøkende hun også. Kanskje hun sliter med litt av det samme.. Jeg tror en viktig nøkkel her er klar kommunikasjon og det å snakke om forholdet, men uten å bli needy og lempe all angst-problematikken i fanget på partneren. Fokusere mer på en voksen og positiv prat om hvor man er og hvordan man vil ha det. 

Så er det verd det?
Ja!! 
Hun er en fantastisk dame og jeg nyter å ha en å dele liv og opplevelser med. De problemene jeg snakker om er 100% mine egne problemer, og de er der enten hun er i livet mitt eller ikke. Så å kutte henne ut vil ikke løse noe som helst. Det vil bare gjøre livet mitt kjipere.  

Hvis jeg løser dette og lærer meg å tanke angst og overtenkning, så vil livet mitt bli veldig mye bedre og jeg har en fantastisk kjæreste atpåtil. For min del føler jeg at det går rette veien. 

Jeg håper det hjelper for deg å høre at dette er en vanlig problematikk og som gjør seg gjeldende tidlig i forholdet. Det er viktig å skille på hva som er dine egne problemer og hva som er knyttet til dating og kjærester. 

[Sponger]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei!  jeg er en godt voksen kvinne som syns dating er fryktelig vanskelig når det begynner å bli "alvor" med noen.  De 2-3 første mnd jeg dater noen går som regel helt fint, men så snart jeg starter å få følelser kommer frykten for at han jeg dater er samme ulla som de jeg har datet før. Bakgrunnen for dette er at mine to siste, kortvarige (ca 1 år hver) forhold har knekt tilliten min til menn. Oppdaget at  Idiot1 kjøpte sex fra unge jenter fra sugardatingsider parallelt mens vi var et par, og  idiot2 benyttet sjangsen til å kjøpe sex i Thailand på guttetur.  Syns dette er helt vilt!  Mine tidligere langvarige forhold ( 16+ og 5+)  har vært til trofaste, flotte menn så fatter ikke hva som har skjedd?`!  Jeg har ikke noen spesiell type mann (dvs bad boys) jeg faller for heller, så tror jeg må ha vært max uheldig med de to siste forholdene mine. 

Jeg har brukt 3 lange år som singel for å komme meg ovenpå igjen etter det jeg har vært igjennom.  Nå har jeg datet en mann i 4 mnd, og merker at jeg blir urolig og nervøs for at han også lyver og bedrar (vi er ikke et par enda) . VI sees ikke veldig ofte, så tiden i mellom hver gang vi sees gjør at hodet mitt spinner av sted. Når vi sees har vi det kjempefint, men så snart vi er borte fra hverandre mister jeg helt troen og har lyst å dumpe han for å ikke bli såret om han skulle vise seg å være en dust.

Er det noen tips på hva man kan gjøre for å roe ned angsten mht dette?  Ettersom det er så tidlig vil jeg ikke skremme han bort heller ved å prate med han om dette, vi holder jo på å bli kjent. Men syns dette er vanskelig, vil jo ikke fremstå som noen crazylady ovenfor han. Oppdaget  i går han følger en dame på instagram som driver med "massasjetjenester", det sendte hodet mitt ut i en voldsom spiral. Kan være tilfeldig, men når man har vært borti det jeg har vært borti blir man jo helt gal når man begynner å gruble.  Normalvis bruker jeg ikke stalke på den måten, men klok av skade vil jeg ikke være naiv heller, så gjør noen sjekk. Dette er så vondt 😪

Anonymkode: fd4d9...811

Jeg har hatt problemer med post traumatisk stress i fortiden, noe jeg har jobbet meg igjennom. Jeg slet med dette da jeg var på vei inn i forhold selv. Ved sist runde med dette, så brukte jeg en app som heter Dare, for å håndtere angsten. Nå var jeg i aller siste fase med å bearbeide traumene mine, men denne fungerte for min del da :-).

Ellers kan jeg anbefale deg meditasjon/mindfulness. Appen Headspace gir deg enkel innføring i dette. Meditasjon/mindfulness har kanskje vært det aller mest effektive på lang sikt for meg.

[AnonymBruker]

tusen takk for veldig fine svar over alle samme!  Vanskelig ikke å prøve å ikke overtenke og selvsabotere, men skal prøve å stå litt i det.  Var så close på a å avslutte det hele i går, men ei venninne fikk pratet meg fra det 😅 Har lastet ned den Dare appen nå  

 

Anonymkode: fd4d9...811

[Sponger]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

tusen takk for veldig fine svar over alle samme!  Vanskelig ikke å prøve å ikke overtenke og selvsabotere, men skal prøve å stå litt i det.  Var så close på a å avslutte det hele i går, men ei venninne fikk pratet meg fra det 😅 Har lastet ned den Dare appen nå  

 

Anonymkode: fd4d9...811

Veldig godt å høre 😊. Ikke la det styre deg. Tanker og følelser er kun tanker og følelser. Det er ikke det samme som fakta eller realitet.

Masse lykke til videre i prosessen! 😊