Like hardt arbeid bak en 2-er som en 6-er

[Bombasi]

Elever bør hylles på individuelt nivå når de gjør en innsats som er meget god eller bedre enn forventet uansett karakter.

Men man bør ikke hylle bunnkarakterer på generelt nivå. Her bør toppkarakterene hylles. 

Utover det blir jeg glad av å lese at noen ender på 2 og 3 også. Landet, arbeidslivet og samfunnet trenger det. Vi kan ikke kun ha elever med 5 og 6. Det snakkes ofte om at karaktersnittet må opp og elevene bør prestere best mulig. Dette er mer skoleprestisje, og ikke en samfunnsnødvendighet. Tvert imot. 

[AnonymBruker]

Jeg har to vidt forskjellige barn som jeg på en måte har ulike resultatforventninger til. Eldste kan få toppkarakterer om han bare gidder, derfor ble det månelyst da han kom hjem med 2 i matte, da det er kun pga latskap og at han ikke prioriterer å gjøre skolearbeid eller lese til prøver. Yngste har dysleksi og dyskalkuli og det ble det full jubel da han fikk 3 i matte. 

Likheten mellom de to er at vi forventer de gjør sitt beste. 

Anonymkode: 12e8a...66f

[AnonymBruker]

kanskje vi bør ha et tokaraktersystem, i gamle dager fikk man karakter på orden og oppførsel - kanskje man bør gjeninnføre denneog legge til en for innsats og arbeidsevne - det er mange (meg selv inkludert) som knapt åpnet en bok eller gjorde noen lekser og likevel fikk 5 og 6 på skolen, fullførte universistet med mininalt av egenstudie og likevel besto med gode marginer og surfet gjennom skolen - jeg hadde fortjent en lav karakter på innsats selv om jeg er faglig sterk.. 
Det samme gjelder i jobb i dag, jeg gjør det jeg må for å levere, jeg legger ikke inn et ekstra gear fordi jeg ikke trenger det - jeg er tilbakelent og avslappet av natur, mens de som virkelig jobber ræva av seg fortjener en ekstra belønning for det. 

Anonymkode: a49f5...144

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Og her har du et godt eksempel på hvorfor en god del elever som får gode karakterer (meg inkludert) skjuler karakterene sine og ønsker minst mulig oppmerksomhet rundt dem, som jeg skrev om i et tidligere innlegg: Får man gode karakterer er man et «skolelys» og skal tråkkes ned. 🙄

Anonymkode: f4700...fb8

Jeg mente ikke skolelys som i noe negativt, men hun var klassens flinkeste generelt. Likevel mener jeg det var objektivt helt feil å gi henne 6 i det faget, mens de som faktisk holdt på med musikk på høyt nivå og fikk toppkarakterer i musikkstudier seinere kun fikk 5. Jeg tror det er mye av dette – at de i utgangspunktet flinkeste elevene får litt for godt betalt i enkelte fag fordi de naturlig nok er godt likt av lærerne. Nesten bare seksere er ikke så rart, men jeg er skeptisk til objektiviteten om det ikke sniker seg inn en eneste femmer i noe fag.

Anonymkode: 7a7e1...bde

[Pipaluk]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg har to vidt forskjellige barn som jeg på en måte har ulike resultatforventninger til. Eldste kan få toppkarakterer om han bare gidder, derfor ble det månelyst da han kom hjem med 2 i matte, da det er kun pga latskap og at han ikke prioriterer å gjøre skolearbeid eller lese til prøver. Yngste har dysleksi og dyskalkuli og det ble det full jubel da han fikk 3 i matte. 

Likheten mellom de to er at vi forventer de gjør sitt beste. 

Anonymkode: 12e8a...66f

Hvorfor ble det et problem at ditt skoleflink barn fikk en toer i matte? Skaper det problemer for andre enn han selv? 

[AnonymBruker]

En ting så er det ikke elevene selv som ønsker å snakke om hvor flinke dem er. 

Det er journalistene som ringer til skolene for å høre om de har noen med topp snitt de kan intervjue. 

Jeg har en i familien som nesten ikke trengte å åpne boka engang, men alikevel gitt ut med det høyeste snittet. Kjempe stolt tante. 

Jeg måtte jobbe flere timer hver dag, men alikevel så fikk jeg bare 2-3. Men har dysleksi

Har tatt videreutdannelse i voksen alder. Da fikk jeg A på alle oppgaver i tillegg til eksamen. 

Anonymkode: 4efcf...bf0

[AnonymBruker]

Må ikke glemme karakterinflasjonen som har vært siste 10-15 årene, og enda verre under korona. Det gjør at en sekser i dag er verdt omtrent en firer den gangen vi voksne gikk på skolen. Så de aller fleste som får seksere i dag fortjener ikke noe spesiell hyllest. Det er kun noen ytterst få elever som virkelig gjør det godt som kunne fortjent en liten hyllest men disse drives gjerne av indre motivasjon og bryr seg ikke om ytre motivasjon. 

Anonymkode: a9c0c...3f0

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig at det kan ligge like mye arbeid bak en 2'er som en 6'er. Dette vet jeg fordi jeg alltid har slitt med tall.

Jobbet som faen for de toerne jeg fikk i faget matte. Tar utdanning nå i voksen alder og har stort sett A'er og B'er på karakterkortet. Det karakteren jeg er stoltest av er D'en jeg fikk i en matteeksamen på UiO (var en deleksamen). Jeg gråter fremdeles av glede jeg bare tenker på det, for det er den karakteren jeg har jobbet hardest for. For meg var det ingen selvfølge at jeg skulle klare å bestå den eksamen.

Anonymkode: 558e4...fa2

[AnonymBruker]

Jeg hadde som motto at jeg skulle gjøre minst mulig innsats for gode karakterer, så dermed gikk jeg "bare" ut med 5.5 i karaktersnitt, med full  realfagsfordypning. 

Det var absolutt ingenting å skryte av det jeg oppnådde, det er som om Jakob Ingebrigtsen skulle stilt opp og løpt 3000m på 13.40, som er kravet for idrettsmerke i hans aldersgruppe (hans rekord er nå 7.23). 

 

Jeg er nå lærer. Og jeg ser, og anerkjenner alle mine elever. Noen for stor innsats, andre for formidable evner og noen for begge deler.  

Det kan definitivt ligge mer arbeid bak en 2er enn bak en 6er. Det vet absolutt alle lærere. 

Og det er få karakterer vi snakker så lykkelig om som de som brått klarer å bestå en eksamen!

Anonymkode: e0351...f01

[AnonymBruker]

16 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er helt enig at det kan ligge like mye arbeid bak en 2'er som en 6'er. Dette vet jeg fordi jeg alltid har slitt med tall.

Jobbet som faen for de toerne jeg fikk i faget matte. Tar utdanning nå i voksen alder og har stort sett A'er og B'er på karakterkortet. Det karakteren jeg er stoltest av er D'en jeg fikk i en matteeksamen på UiO (var en deleksamen). Jeg gråter fremdeles av glede jeg bare tenker på det, for det er den karakteren jeg har jobbet hardest for. For meg var det ingen selvfølge at jeg skulle klare å bestå den eksamen.

Anonymkode: 558e4...fa2

Det er nok riktig, men jeg syns vi må skille litt mellom noe i denne diskusjonen. Man kan fint få sånne utslag på enkeltfag, ut i fra hvilke styrker/svakheter elever har. Selv om det nok er relativt uvanlig at det ligger like mye arbeid bak en toer som en sekser. For de fleste elever er det nok sånn at karakteren gir et bilde av arbeidsinnsatsen. 

Men om man ser på helheten, så tviler jeg sterkt på at det ligger like mye innsats bak et vitnemål med 2 i snitt som et vitnemål med 6 i snitt. Jeg klarere ikke se for meg at det er mulig å få 6 i snitt uten å legge ned ganske mye kvalitetsarbeid med skoleoppgavene. Og jeg klarer ikke se for meg at noen legger ned et sånt stykke arbeid og går ut med 2 i snitt. Jeg tror de aller fleste som går ut med med 2 i snitt kunne klart å heve noen av de karakterene noen hakk om de hadde jobbet bedre. 

Og igjen; jeg ser bort i fra dyskalkuli/dysleksi og andre opplagte lærevansker her. Men jeg må også her legge til at med dagens hjelpemidler så trenger ikke dette sette allverdens begrensninger. Jeg har selv et barn med dysleksi og skrivevansker. Men alt av pensum fåes som lydbok og hukommelsen er ikke svekket så det har ikke vært spesielt krevende for mitt barn å få helt greie karakter i typisk puggefag som historie, KRLE osv.... 

Anonymkode: 29539...df5