Like hardt arbeid bak en 2-er som en 6-er

[AnonymBruker]

Jeg synes det blir litt for mye fokus på "det perfekte". Det er sikkert veldig mange skoleflinke elver som fikk 6,2 i snitt, for eksempel. Ikke en gang det er bra nok lenger til å bli heiet frem.

I tillegg så vil de som får 6,4 i snitt ha jobbet målrettet for å få det til. Det har vært om å gjøre å få til akkurat dette resultatet. Jeg mener faktisk at det er litt usunt med et sånt prestasjonsfokus i skolen. Tenk å legge listen der for folk som er typ 16 år?
 

Anonymkode: 3cb09...33a

[Meowmere]

Det kan være like hardt arbeid. Jeg hadde et par seksere da jeg gikk ut fra videregående, og den ene av de krevde svært lite innsats fra meg. Faget var lett for meg.

[AnonymBruker]

Som lærer vil jeg si at det er noe stort sprøyt... i alle fall i mine fag. Elevene som får 2, er de som ikke gjør læringsoppdragene, surrer med andre ting i timene og stadig må minnes om å arbeide med faget, som ikke har med nødvendig utstyr til timene....noen av dem burde kanskje ha valgt noe annet enn studiespesialisering, for de er ikke særlig opptatt av å lære, mer av å finne måter å unngå å lære på. Jeg har aldri opplevd at elever som har dysleksi eller som har et svakt faglig utgangspunkt, ikke klarer å jobbe seg opp til en 3 om de jobber godt. 

De som har seks, jobber konsentrert, stiller spørsmål, jobber ekstra med faget hjemme.

Nå er mine fag typiske utviklingsfag, der det selv ikke for de skolesterke holder å lese på spreng kvelden før, men man må gradvis bygge opp en forståelse. Det kan selvfølgelig være noe annerledes i andre fag. 

Anonymkode: cefb3...3d8

[AnonymBruker]

Litt på siden, men hylling av gode karakterer... Hver vår/sommer kommer avisoppslagene med elever som går ut av ungdomsskole/videregående (kanskje helst videregående) med bare 6'ere. Godt jobbet! Det ligger garantert mye jobb og slit bak det. Men, hva om en elev på yrkesfag går ut av videregående med bare 6'ere, blir det da avisoppslag? Det lurer jeg litt på... Sønnen vår er ferdig med VG1 yrkesfag nå, og har kun 6'ere. Litt usikker på om VG2 går like lett, men blir spennende å se om han blir "hyllet" på noe som helst måte da.... Eller om det kun er studiespesialisering denne hyllingen gjelder...?

Anonymkode: 5f6ae...24e

[AnonymBruker]

Karakterer skal i hovedsak måle elevenes ferdighetsnivå. Hvor flinke er de i faget. I de fleste sammenhenger er det irrelevant hvor hard innsats som ligger bak, det er kunnskapene og ferdigheten som er viktig.

Selvsagt er det ikke uten betydning at eleven er i stand til å arbeide godt, hardt og målrettet. Men det er det man faktisk kan som er viktig.

Anonymkode: 9fb3b...567

[AnonymBruker]

4 hours ago, Fremmed fugl said:

Syns lektoren bommet i noe som byrde ha vært god ytring. Hun og de elever hun har jobber på for at dem skal klare å gjennomføre VGs med de utfordringer dem har.

For det første bommer hun generelt kring det med å hylles. Er ikke av det og karakterer på VGs som jeg har merket. Med barn som var ferdig på VGs for to og fire år siden så var det ikke mye karakterkort fra bekjente med hyllest. 

Toppkarakterer krever vanligvis en kombinasjon av å jobbe hardt og det å ha talent. En toer krever manglende talent og/eller innsats. Mange toere er et resultat av at fokus var på noe helt annet, og blir kun rart å si at det er like hardt arbeid bak en sekser og en toer. Det kan være det, men i gjennomsnitt er det ikke det.

Veldig enig i denne. Unntak finnes selvsagt alltid. Men sånn generelt ligger det mer innsats bak toppkarakterer enn de som såvidt består. 

Anonymkode: 29539...df5

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Litt på siden, men hylling av gode karakterer... Hver vår/sommer kommer avisoppslagene med elever som går ut av ungdomsskole/videregående (kanskje helst videregående) med bare 6'ere. Godt jobbet! Det ligger garantert mye jobb og slit bak det. Men, hva om en elev på yrkesfag går ut av videregående med bare 6'ere, blir det da avisoppslag? Det lurer jeg litt på... Sønnen vår er ferdig med VG1 yrkesfag nå, og har kun 6'ere. Litt usikker på om VG2 går like lett, men blir spennende å se om han blir "hyllet" på noe som helst måte da.... Eller om det kun er studiespesialisering denne hyllingen gjelder...?

Anonymkode: 5f6ae...24e

Hvis målet er å komme i avisa fir sine gode karakterer tror jeg fokuset er feil. 

 

Anonymkode: 29539...df5

[Ugline]

Det jeg synes er litt provoserende er at det kun er på skoleprestasjoner det ikke er "lov" å skryte opp prestasjon. Mens i sport skal det være klin motsatt. 

En forelder som skryter av sitt barns prestasjoner i friidrett, på fotballbanen eller på ski, de har lov. Der skal vi ikke belønne innsats, men heller toppe laget fra tidligst mulig. 

Mens de barna som gjør det skikkelig bra på skolen, men ikke er flinke i sport, de skal aldri få skryt for å være flink. De skal vi helst ta fra selvtilliten, de presterer tross alt ikke på fotballbanen. Og om en forelder skryter av sitt barns lesing f.eks., da skal de møtes med "hvem tror du at du er". 

Blæh 

[AnonymBruker]

Summeer skrev (1 time siden):

Jeg har en ungdom som er av de 2-5% med «særlig høyt læringspotensiale» som gikk ut av ungdomsskolen med 5,7 i snitt uten å jobbe for det og ser ut til å få rundt samme snitt på videregående uten mye innsats. Hun er lei seg fordi det «ikke er lov» å være stolt av å gjøre det bra og være stolt av at man har et talent for læring.

Ja, det er viktig å anerkjenne at det kan ligge uendelig mye innsats bak en treer, men det må faktisk være sånn at det kan løftes frem når noen har et stort talent for læring også! (Og må du jobbe så hardt for en treer når du går studiespesialisering bør du kanskje bytte til en linje som ikke er rettet mot videre teoretiske studier?)

Jeg er helt enig. Det må være lov å være stolt av talentene sine, enten det handler om skolearbeid eller håndball. Og samtidig er hard innsats imponerende. Har man jobbet hardt og fått en treer i stedet for toer, så syns i hvert fall jeg det er skikkelig godt gjort. Da har man samtidig måttet jobbe med følelsen av at det ikke går lett, at man ikke får det til på samme måte som mange rundt, og likevel ikke gitt seg. 

Ellers tenker jeg det kan være verdt å gå studiespesialisering og jobbe hardt for å få treere for noen. Mens andre kunne hatt det mye bedre, og fått brukt egne evner bedre på en annen linje. Jeg kjenner flere som har talenter innenfor noen fag, og strever veldig med andre. Og ganske som har lærer raskt av praksis og erfaring, men likevel ikke klarer skolen. 

Anonymkode: 3dc60...e1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ikke nødvendigvis. De som får masse 6-ere har som regel lettere for å ta til seg læring enn de som får 2-ere. Alt er ikke svart-hvitt.

Anonymkode: 8d099...389

Jepp. Har mange seksere på rullebladet, men jobbet svært lite for det.

Med det sagt hadde jeg vært stoltere av barnet mitt som akkurat klarte å stå i et fag etter å ha lagt ned stor innsats, enn om barnet surfet seg gjennom skolen med høye karakterer uten å løfte en finger.

Anonymkode: 1f513...68f

[Skopuss]

Dette er jo individuelt.

Noen kan jobbe minimalt og likevel få en sekser. Andre kan jobbe intenst, og kun få karakterer lavt nede på skalaen. Så er det de som legger ned mye arbeid og får gode karakterer, og dem som ikke gidder å løfte fingeren for å heve karakternivået. 
 

En kan ikke generalisere dette. Den som har lagt ned jobben, «fortjener» kudos - uavhengig av karakter. 

Endret 2. juli av Skopuss

[AnonymBruker]

Anektdote men alikevel:

Min lillesøster fikk nesten bare toppkarakterer, hun jobba for de også altså, all kudos til henne virkelig all. Men hun hadde også et stabilt hjemmemiljø med to tilstedeværende foreldre med god økonomi og resursene til å følge henne opp fra barnsbein av.

Jeg er 20 år eldre og hadde bare mamma (pappa døde da jeg var veldig lita), mamma var syk, mye inn og ut av psykiatrisk blant annet i en årrekke. Jeg var innom både forsterhjem og institusjon mens hun var syk.
Jeg har ADHD, dyskalkuli og autisme, ingen av delene ble fanga opp før jeg var godt voksen og for lengst avskrevet fra både skole og arbeidslivet. Vi var rett og slett fattige da jeg voks opp, vi flytta mye og var aldri på samme sted i mer enn 1-2 år.  Lærerne fikk aldri sjangs til å følge opp de heller og jeg var både deprimert og utrygg på det meste. 
Jeg fikk 5 og 6 i mange fag og knapt bestått i andre fag, matte var naturligvis ett av faga jeg sleit med siden jeg har dyskalkuli, tro du meg, jeg jobba beinhardt for å overhode bestå. De fagene jeg fikk toppkarakter i jobba jeg knapt nok med, de kom rekende på ei fjøl. Det var lett for meg å huske og ennå lettere å bare repetere informasjon så jeg sklei gjennom det meste. Jeg fikk mye kritikk for å ha så sprikende karakterer, det gikk bare på vilje ble jeg fortalt.
Jeg VILLE være den første i familien til å fullføre høyere utdanning. Det greide jeg ikke, den prestasjonen fikk lillesøstra mi nå i mai.

Anonymkode: a921d...ab2

[AnonymBruker]

Noterer meg at flesteparten her ikke aner hvor lite man må kunne for å få en 2’er. Det skal omtrent ingenting til for å “greie” 2.

3’er, derimot, kan absolutt kreve jobbing. Har vært utrolig stolt av enkeltelever når de har fått 3.

Mvh lektor.

Anonymkode: cb8d3...d36

[AnonymBruker]

Ja det er blitt sånn nå, at en dårlig karakter anses som selve beviset på solid nedlagt innsats, mens en god karakter anses som godt bevis på at man ikke har lagt ned noe særlig innsats. En helt merkelig slutning.

Og dette er selvsagt ikke tilfelle. Vi må ikke ekstrapolere de tilfellene vi hører om, som ofte handler og de ekstraordinære, til å gjelde for alle. Ja, mange kjemper for ståkarakteren sin, og nedlegger en skikkelig innsats for det. Det betyr selvsagt ikke at ikke de med gode karakterer stort sett ikke nedlegger en enorm innsats for å nå målet. Memgden innsats nedlagt i skolen på et år er ikke et nullsumspill. Det er ikke SÅ mange talenter der ute at de fleste med gode karakterer har fått dem gratis.

Anonymkode: 603a2...c8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Noterer meg at flesteparten her ikke aner hvor lite man må kunne for å få en 2’er. Det skal omtrent ingenting til for å “greie” 2.

3’er, derimot, kan absolutt kreve jobbing. Har vært utrolig stolt av enkeltelever når de har fått 3.

Mvh lektor.

Anonymkode: cb8d3...d36

Jeg noterer meg at du nok er en av de lektorene som ikke ser elever som sliter fordi du har bestemt deg for at det er enkelt å få 2. Det er det faktisk ikke for alle. 
Når man brekker seg i panikk før hver eneste mattetime er det en prestasjon å bare være i nok av timene til å ikke styrke på fravær.

Anonymkode: a921d...ab2

[aazy]

Karakter er vurdering av måloppnåing, ikkje innsats. Tolking av skulekarakter i retning personlege eigenskapar e.l. er skivebom uansett kor ein ligg på skalaen. Einig i at innsatsen er det viktigaste; det er ikkje ein 6 i norsk munnleg som kjem til å kome godt med i livet, men viljen til å leggja inn ein innsats og gjere det som er vanskeleg. I mi erfaring er skulekarakter særs lite prediktivt for nettopp det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Greit nok at ikke alle har forutsetninger for å få topp karakterer, men å sammenligne jobben bak 6'ere med 2'ere? Det blir feil. 

Var ikke veldig skoleflink selv, og lå gjennomsnittlig på 3'er i de fleste fag. Når jeg jobbet skikkelig hardt, og øvde masse til en prøve kom jeg opp til en 4'er (av og til 5 i noen fag), og var fornøyd med det. Om du får 2'ere, som bare er godt nok til å bestå, så kan jeg ikke se for meg at det ligger like mye  arbeid bak som en 6'er. 

Anonymkode: d60fb...878

Mens jeg jevnt fikk firere og femmere uten å legge ned den minste innsats. Det er ikke vanskelig å se for seg at noen som har diverse utfordringer har måttet jobbe like hardt - om enn på andre områder - for å få en toer (aner du hvor vanskelig bare det å møte opp kan være om man har f eks sosial angst eller skolevegring) som jeg måtte gjort (lese hjemme f.eks) for en sekser. 

Jeg er ikke spesielt stolt over firerne og femmerne mine, all den tid de kommer av ren genetisk flaks (lett for å ta til meg informasjon). Du derimot, som har lagt ned en innsats for å oppnå bedre resultater enn ditt gjennomsnitt, har all grunn til å være stolt. 

Ungdom som får gode karakterer sett ut fra deres forutsetninger - om det så er å karre til seg en ståkarakter til tross for diverse utfordringer - bør få ros og klapp på skulderen. Og ingen av dem bør komme i avisen. 

Anonymkode: f7dd4...362

[AnonymBruker]

Jeg har dyskalkuli og på påbygg fikk jeg bare deltatt på matte fordi jeg sleit slik. Jeg kom inn på høyskolen selv med kompetansebevis istedenfor vitnemål pga det er lovbestemt at en kan få unntak med dette. Jeg tok opp matte som 35 åring og i den første uken sa mattelæreren at de som var gladeste når de gjekk ut av året var ikke 6'er studentene men 2'er studentene. Året gjekk.  Jeg jobbet jevnt og trutt og mye. Jeg gråt og skjønte mindre og mindre igjennom året men jeg gav meg ikke. Jeg kom opp i muntlig og jeg både spydde, grein og hadde det helt grusomt imellom å jobbe og forbrede meg så godt jeg kunne..

Jeg fikk 2 som standpunkt karakter og jeg fikk 2 på eksamen. Jeg bestod  Og den gleden jeg følte på er ubeskrivelig, jeg gråt av glede når jeg fikk vite karaktereren min. I alle år hadde jeg trodd det var umulig. De som fikk 6 på muntlig eksamen var også glad men ikke i nærheten av min glede. Jeg skjønte hva mattelæreren mente på begynnelsen av året.

Tall er  mye vanskeligere for meg enn for andre, for 6'er menneskene. Jeg må jobbe dobbelt så hardt for å ha sjangs til å bestå enn det andre må. Så nei ts, jeg vet av helt egne erfaringer at du tar feil.

Anonymkode: c649a...2df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Som lærer vil jeg si at det er noe stort sprøyt... i alle fall i mine fag. Elevene som får 2, er de som ikke gjør læringsoppdragene, surrer med andre ting i timene og stadig må minnes om å arbeide med faget, som ikke har med nødvendig utstyr til timene....noen av dem burde kanskje ha valgt noe annet enn studiespesialisering, for de er ikke særlig opptatt av å lære, mer av å finne måter å unngå å lære på. Jeg har aldri opplevd at elever som har dysleksi eller som har et svakt faglig utgangspunkt, ikke klarer å jobbe seg opp til en 3 om de jobber godt. 

De som har seks, jobber konsentrert, stiller spørsmål, jobber ekstra med faget hjemme.

Nå er mine fag typiske utviklingsfag, der det selv ikke for de skolesterke holder å lese på spreng kvelden før, men man må gradvis bygge opp en forståelse. Det kan selvfølgelig være noe annerledes i andre fag. 

Anonymkode: cefb3...3d8

Grunnen til at du ikke ser disse elvene er fordi de ikke tar studiespesialisering er enten fordi de slutter skolen etter ungdomsskolen, eller tar tilrettelagt yrkesfaglig utdanningsløp

Mitt barn er like intelligent som gjennomsnittet, og er langt over gjennomsnittet pliktoppfyllende, men har noe som heter «redusert prosesseringshastighet».  Som lærer vet du sikkert hva det er, og hvilke læringsutfordringer det fører med seg?

 

(For de som ikke er pedagogisk utdannet: redusert prosesseingshastighet betyr helt enkelt at personen har normal intelligens, og normal læringskapasitet, men behøver mer tid enn vanlig til å prosessere informasjon, og «pusle» bitene sammen til en helhet»)

Ekstra tid til læring er noe skolen ikke har tid til, og elever med dette avviket får naturligvis ikke den tiden de trenger til å oppnå samme læring som resten. 
 

 

Anonymkode: 4db4a...0e2

[Pipaluk]

Jeg vil si at det kommer veldig an på. Alle elever er forskjellige med ulik intelligens og ulike oppvekstvilkår. Ikke alle har norsk som morsmål eller foreldre som snakker norsk og kan hjelpe til med lekser. Klart at innsats og motivasjon spiller en stor rolle men er du smart i utgangspunktet, så er det lettere å bli motivert for å jobbe hardt. Du vet at du får det til!

Så hvis eleven er villig å til å gjøre en innsats så kan det å  gå to til tre være en slik stor bragd for som å gå fra fem til seks. 

Det jeg synes kan bli feil er å premiere elever som går ut av ungdomsskolen eller vgs med toppkarakterer.  Jeg tviler ikke på at det ligger hardt arbeid bak, men er de smarte i utgangspunktet og foreldre som aktivt hjelper til, så har de fått mye gratis på veien.  Da blir det som å premiere at de er priviligerte, det er jo helt  meningsløst.