Ansvar som stemor

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg er i samme situasjon(stefar) og skjønner faktisk ikke hva du sutrer etter. Du vil helst ikke og du vil helst slippe, du fant en mann som har barn og dermed er han en pakke løsning. 
Du derimot skal ikke ta imot alt, du tar bare det du liker som så mange andre i dagens samfunn. Hvor ble det av dette med å stå til ansvar, stille opp, hjelpe og kanskje heller tenke på guttungen fremfor deg selv. 
 

Jeg har akkurat det samme, joda jeg digger madammen og hun har barn fra før. Nå er det slik at når hun skal på jobb, jobbreise eller annet de ukene hun har ungene så tar jeg meg selvsagt av ungene. Har gjort det til sport at de skal oppleve noe nytt og gøy hver gang vi er sammen. Så istedenfor at jeg gruer meg så ser jeg frem til disse gangene.

Anonymkode: c3f7f...89d

Dette er akkurat som min mann (jeg skrev lengre oppe), han finner på/fant på ting med mitt barn når de var alene, når jeg jobbet, eller andre ting. De digget å henge sammen, og datter valgte alltid han om hun fikk velge. Nå er hun 18, så hun trenger ikke pass lengre, men hun liker fremdeles å henge med han og vil gjerne bli med når han skal ut/på jobb/reise, noe hun alltid får lov til. 

Jeg er utrolig takknemlig for at de er så nære og at hun alltid har vært så trygg på han. Og hadde de to ikke gått sammen i begynnelsen, så hadde ikke jeg valgt å ta han inn i huset til oss. For det burde være en selvfølge at ny partner går sammen med barna, om ikke er det bare råttent gjort mot barna, å prakke på dem en ny voksenperson som "invaderer" hjemmet og livet deres. Noe som skjedde når far fikk ny samboer, men det er en annen historie. Dvs, den er kanskje relevant ifht tråden. En stemor som absolutt ikke burde være det..

Anonymkode: e1e28...fe5

[AnonymBruker]

Det hadde jeg aldri giddet. 

Anonymkode: c6d14...0bd

[AnonymBruker]

snorfrøken1234 skrev (7 timer siden):

Jeg har sagt dette til han. Bare håper det ikke blir sånn at jeg må passe han..

Tar du ikke egne valg? 

Anonymkode: c6d14...0bd

[AnonymBruker]

Hva slags mann er det du er sammen med? Som planlegger å dra bort den uka han har barnet sitt? 

Anonymkode: c6d14...0bd

[AnonymBruker]

Vært sammen i over 20 år nå. Ett barn hver. Har med største selvfølge tatt vare på bonusdatter om samboer var bortreist eller opptatt. Han har litt reising på jobb. Bonusdatter fikk alltid velge om hun ville være her om han var borte. Alltid hatt et godt forhold, og barna våre har alltid vært svært nære, til tross for noen års aldersforskjell.

Men om bonusbarnet ditt ikke har det bra hos deg om far er borte, så bør du selvfølgelig ikke ha det hos deg. Det viktigste er alltid at barnet har det bra! Det har ikke valgt denne situasjonen, det har far, mor og du gjort.

Anonymkode: b6790...b99

[Kålrota]

Mine bonusbarn er eldre, men det er en selvfølge at de er hos oss i ukene done, uavhengig om far reiser (med jobb) eller ikke. De bor her og alenetiden gir oss mulighet til å skape relasjoner på andre måter. Jeg vil jo gjerne være en del av livet deres. 
Mor har «førsterett» hvis hun vil finne på noe med dem, men som oftest er de her. Jeg tenker på dette som en naturlig del av det å ha bonusbarn. 

[AnonymBruker]

Ikke ditt ansvar. Jeg hadde aldri gjort det.

Anonymkode: 7ede2...f5d

[AnonymBruker]

snorfrøken1234 skrev (8 timer siden):

Ja jeg må ha ryggrad her. Føler meg litt som en fæl person også da..

Fæl person? Hvorfor det? Barnet har det jo best hos moren sin.

Anonymkode: 05ade...a98

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Mulig det var deg hun ikke likte, hvis du var like sjarmerende som barn som du er nå.

Anonymkode: 219ca...a3b

Er det deg, kanskje? Damen kunne fint svart på en slik måte. Nei, vi var helt vanlige barn, men hun ville helst hatt faren vår uten barn. Svaret var til TS som er i ferd med å gå i samme spor. 

Anonymkode: 2ff32...15f

[AnonymBruker]

Når min mann valgtemeg valgte han også barna mine fordi de er en del av meg og vi var alt en familie han valgte bli en del av, dersom jeg må bort når ukene er hos oss stepper han inn uten å mukke fordi han er like glad i de som jeg er så for meg er det veldig spesielt at noen velger en partner med barn uten også å velge barna. 

Anonymkode: e3160...102

[AnonymBruker]

Som mamma selv ville jeg ha hatt barna hvis det var slik at min x skulle reise når det var x sin uke å ha barna. (Nå er ikke det et problem her, da jeg har bare 100%)

Som bonusmor hadde jeg gjerne hatt bonusbarnet mens samboer var på reise. Og jeg har mange ganger hatt bonusbarnet mens far f.eks. var på sykehuset etc, ettersom mor til bonusbarnet mener at det er ikke "pappa-uke" men "Pappa og bonusmor-uke". Så alternativet har vært at barnet har gått for lut og kaldt vann der, ettersom mor ikke vil flytte sine planer, f.eks. for at far er innlagt på sykehus. 
Så jeg har ofte hatt alene-ansvar for bonusbarnet, og vi stiller alltid opp. 

Anonymkode: 636ab...14a

[AnonymBruker]

Min erfaring er at med sånne situasjoner er det ofte vanvittig med dritt som hagler i alle retninger. Trenger ikke være sånn hos deg.

Far kan ikke snakke direkte med mor, for det er så mye krangling og bitterhet.
Mor er forbannet for at faren har organisert reiser i sin tid med barnet, ig har ingen ambisjon om å rydde opp i rotet hans.
Mor vil ikke at barnet skal være alene med stemor, men vil at far skal prioritere barnet.

Om jeg ikke har rett her, hadde far løst dette allerede med kombinasjon av mor, besteforeldre og deg. 

Ungen er liten, vil savne foreldrene sine og ta det utover deg. Du er forbannet på far, frykter uken, og møter ikke ungen på rolig nok måte. Det blir en jævlig uke for deg og gutten.

Anonymkode: c5fc1...c9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg er i samme situasjon(stefar) og skjønner faktisk ikke hva du sutrer etter. Du vil helst ikke og du vil helst slippe, du fant en mann som har barn og dermed er han en pakke løsning. 
Du derimot skal ikke ta imot alt, du tar bare det du liker som så mange andre i dagens samfunn. Hvor ble det av dette med å stå til ansvar, stille opp, hjelpe og kanskje heller tenke på guttungen fremfor deg selv. 
 

Jeg har akkurat det samme, joda jeg digger madammen og hun har barn fra før. Nå er det slik at når hun skal på jobb, jobbreise eller annet de ukene hun har ungene så tar jeg meg selvsagt av ungene. Har gjort det til sport at de skal oppleve noe nytt og gøy hver gang vi er sammen. Så istedenfor at jeg gruer meg så ser jeg frem til disse gangene.

Anonymkode: c3f7f...89d

Det her kommer helt ann på både hvor lenge man har vært sammen,  og hvor mye erfaring man har. Man skal ikke bli sittende alene i 8 dager med et barn man ikke kjenner godt nok, eller om man ikke føler seg komfortabel. Om jeg en dag treffer en mann, overlater jeg ikke ansvaret for barna mine og reiser bort. Dette er foreldre sitt ansvar. 

Anonymkode: 379ac...de9

[AnonymBruker]

snorfrøken1234 skrev (9 timer siden):

Jeg har sagt dette til han. Bare håper det ikke blir sånn at jeg må passe han..

Hvis du «må» passe ham så sier du til både far og mor at du ikke kan. Om de nekter da, så kontakter du barnevernet, sier at mor og far ikke kan/vil/ønsker å passe barnet sitt de dagene og har overlatt ham til deg, men du føler deg ikke i stand til det. Da vil barnevernet hjelpe barnet.

Anonymkode: 67e75...7ca

[veronicalake]

Som mor selv, så hadde det vært utenkelig for meg at en annen dame skulle vært med barnet mitt en hel uke, hvis ikke far var hjemme. Det er jo først og fremst foreldrenes ansvar.

Som stemor, så hadde jeg sagt nei, fordi det er nok med egne barn når man er alene en uke, og jeg ville gått ut ifra at mor ville ha samvær med sitt eget barn. Eller så må far avlyse planene sine, hvis det er at han ikke har planlagt godt nok.

[AnonymBruker]

Jeg er både mor og stemor selv, og her tenker jeg hovedutfordringen er at TS ikke føler seg komfortabel nok til å ha ansvaret for barnet 8 dager. 8 er da forholdsvis lenge. Hun skriver ingenting om at hun ikke liker stebarnet, men sier noe om hvor trygg hun selv er på rollen.

TS: Det høres ut som det smarteste du kan gjøre er å snakke med samboeren din om denne tiden, og høre hva han har planlagt. Det kan være at han allerede har snakket med barnemor og at barnet skal være der, da er det ingenting å bekymre seg for. Men sier han at barnet skal være hos dere, så har du din fulle rett i å si at du ikke er komfortabel med å ha barnet alene såpass lenge. Det er stor forskjell på å stille opp og ta vare på barnet i hverdagen i samspill med barnefar, og det å ha aleneansvar i 8 dager for et relativt lite barn.

Anonymkode: 01ae4...5f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hvor mye ansvar er vanlig å ta som en stemor?

Jeg er stemor til en gutt på 7 år. Mannen min skal reise bort 8 dager. Forventes det at jeg må passe han da når det er pappauke da? Jeg er ikke komfortabel med å være alene med gutten og ta all ansvar og oppfølging når pappan er borte. Vi har et greit forhold, men jeg sliter med mitt og kjenner lite ansvarsfølelse dessverre..

Jeg mener det er mammans ansvar da. Det er jo tross alt ikke min unge/mitt ansvar.

Hilsen stemor, 31 år.

Anonymkode: 7ea57...5da

Som stemor må du sette grensene her. Ungen er jo hos far i bunn og grunn for å treffe han.

Som gift og bonus barn så har jeg satt grenser for min mann. Så i hverdag, da har jeg jo barnet noen timer alene her og der , iht jobbtider, møter, fritidsaktiviteter til mannen min. Og tar meg av bonus som om var min egen.

Derimot skulle han bort en uke. Da hadde jeg sagt fra at da må han avtale med mor. Om byttehelg ol. Derimot om mor ikke kan av div grunner, da hadde jeg hatt barnet hos meg.

Ut fra hvordan du skriver det. Høres du ikke helt klar ut for noe stemors rolle egentlig.  Og da tenker jeg ikke på at du ikke vil ga barnet en uke alene, det skal du uansett ikke behøve. Så dette baserer jeg på hvordan du skriver hele innlegget 

Anonymkode: e9f09...56d

[AnonymBruker]

Det er individuelt som alt annet, men synes dette høres klønete ut av mannen din. Har han barna 50%? Er dette en obligatorisk jobbreise - midt i barnets skoleferie?

Mannen min har to særkullsbarn og han har ansvaret for dem når de er hos oss. De er her kun annenhver helg så da fokuserer han jo også på at de skal ha tid med ham når de først er sammen.

Han legger planer ukene han ikke har barna. Er det krise bytter han dager med mor eller de er hos foreldrene hans. Jeg kan selvsagt være alene med dem en kveld, men ikke åtte dager…Vi har en baby også, og jeg har jo ansvaret for henne nærmest alene når han er med sine barn.

Anonymkode: 132e0...e02

[AnonymBruker]

Lurer på om flertalle her har hørt om, dine/mine/våre. 

Seriøst.. ønsker man ikke ansvar, ikke bli sammen med noen som har barn.🙄 enkelt og grett.. 

Neida det er ikke ditt barn, men du har alikavell et ansvar ovenfor barnet når du er sammen med faren.

Sier ikke du skal passe barnet i 8dager, men måten du legger det fram på så høres det ut som du ikke engang liker barnet, eller anser han som en del av din familie.  Noe som bare er trist ovenfor et barn på 7. 

Dessuten dette må du nesten ta med mannen din og ikke hele internett.

Anonymkode: d87f3...dfa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hvor mye ansvar er vanlig å ta som en stemor?

Jeg er stemor til en gutt på 7 år. Mannen min skal reise bort 8 dager. Forventes det at jeg må passe han da når det er pappauke da? Jeg er ikke komfortabel med å være alene med gutten og ta all ansvar og oppfølging når pappan er borte. Vi har et greit forhold, men jeg sliter med mitt og kjenner lite ansvarsfølelse dessverre..

Jeg mener det er mammans ansvar da. Det er jo tross alt ikke min unge/mitt ansvar.

Hilsen stemor, 31 år.

Anonymkode: 7ea57...5da

I litt hode så tenker jeg at det er noe du bør gjøre når du går inn i ett forhold med en som har barn fra før

Anonymkode: 92355...bde