Ansvar som stemor

[Rotemor]

snorfrøken1234 skrev (27 minutter siden):

Har sagt ifra til mannen min. Bare håper det blir gjort noe med. Liker ikke å mase..

Hvorfor er du sammen med en mann, og bor sammen med hans barn,  når du ikke kan snakke med han? Burde ikke samtale kommet før flyttelass?

Det er en fair sak og ikke ha det ansvaret, men det kan han ikke vite før han blir det fortalt i klartekst.

[Rotemor]

snorfrøken1234 skrev (35 minutter siden):

Ja jeg må ha ryggrad her. Føler meg litt som en fæl person også da..

Du får bestemme deg.

Du kan ikke få alt her. 

[AnonymBruker]

KnekkeBørre skrev (37 minutter siden):

Jeg regner med at typen og barnemor allerede har ordnet med samværet slik at ungen er hos mor når typen din har ferie.. 

 

Min x var også sånn ovenfor min sønn.. 

Hver gang han var hos meg så oppførte hun seg som om guttungen min var en kjønnssykdom.. 

Men katter var hun glad i da. Og det er jo passende. For det er jo det hun ender opp med.. 

 

Jeg er også mye mer glad i katter enn andre mennesker sine barn 😆

Anonymkode: 9bb8d...62a

[KnekkeBørre]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg er også mye mer glad i katter enn andre mennesker sine barn 😆

Anonymkode: 9bb8d...62a

Jeg har forståelse for dette. Katter er søte. 

[NiceOrNothing]

snorfrøken1234 skrev (50 minutter siden):

Ja jeg må ha ryggrad her. Føler meg litt som en fæl person også da..

Hei hei. Du er ingen fæl person som setter grenser for en voksen mann. Spør hvor barnet skal være de dagene som egentlig er «hans « , for du har andre planer og har ikke anledning til å ha han. 

[Uanonym bruker]

Det er fars ansvar i hans uker. Hvis du ikke er komfortabel med å ha stebarnet ditt alene, må han finne en løsning, f.eks. bytte uke med mor.

Jeg får inntrykk av at dere ikke har vært sammen så lenge, og at du ikke har så mye erfaring med barn, og da er det naturlig at du ikke er komfortabel med å ha stebarnet alene så lenge. 

[AnonymBruker]

snorfrøken1234 skrev (1 time siden):

Ja jeg må ha ryggrad her. Føler meg litt som en fæl person også da..

Hvorfor det - det er da ikke din unge som faren reiser ifra.

Anonymkode: 219ca...a3b

[Ebbeliten]

Jeg hadde absolutt hatt mannens unger om det var vår uke. Dvs jeg hadde alltid hans barn under våre uker. For han jobbet fullt i tillegg til å studere fullt da våre eldste barn var små. Så da var jeg mye alene med våre 4 unger. Han hadde 3 og jeg hadde 1. Hentet og leverte, hjalp med lekser, badet dem, ordnet med vask og stell av klær og matpakker, gikk på foreldremøter etc. 

Våre unger. Ikke dine og mine. Er man ikke klar for det, syns jeg ikke man bør være sammen med en som har barn fra før. 

Vi har også fått to felles barn og etterhvert også fosterbarn. Alle barn som bor under mitt tak er mine (i tillegg til at de også har andre foreldre), og det ansvaret tar jeg med glede. 

[MariaIsabel]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Nei det er ikke vanlig. Hans mor skal ha barnet. Ikke du!

Jeg hadde aldri orket min stesønn om faren var borte. Det er hans barn og moren har ansvar ellers.

Anonymkode: 473dd...3a3

Du bør ikke være i forhold med en mann med barn. 

[Perle]

snorfrøken1234 skrev (1 time siden):

Har sagt ifra til mannen min. Bare håper det blir gjort noe med. Liker ikke å mase..

Dette er deg mest tafatte jeg har lest. 
 

 

Endret 1. juli av Perle

[MariaIsabel]

Det er skremmende hvor kalde folk er når det er snakk om stebarn. En steforelder er en ekstra forelder - en av barnets nærmeste. Er du ikke klar for det ansvaret, ikke gå inn i et forhold med noen som har barn! 

Min mann ser på min sønn som sin egen, og det ville aldri vært noe spørsmål engang om han skulle ha ham dersom jeg skal reise bort. Vi avtaler selvsagt som andre folk ifht om han skal noe spesielt eller om han er hjemme, men ellers er det en selvfølge, og han kaller det ikke å passe ham, på samme måte som han ikke passer egne barn. 

[AnonymBruker]

Det er skremmende hvor kalde folk er når det er snakk om stebarn. En steforelder er en ekstra forelder - en av barnets nærmeste. Er du ikke klar for det ansvaret, ikke gå inn i et forhold med noen som har barn! 

Ja......det er helt til det er ei mor som har gått helt av skaftet i andre enden, ei som bare lager helvete,og en far som sier ja og ha og bøyer nakken.

 

Anonymkode: 219ca...a3b

[AnonymBruker]

Her er det stefar da, altså min mann, men han er likestilt her i huset som "forelder". Han flyttet inn til oss da barnet var 8 år, og han ble relativt kjapt en omsorgsperson for henne. Jeg jobber turnus, og før han kom inn i bildet, var det mine foreldre som passet når jeg jobbet kveld/helg, men han tok fort over den "jobben". 

Når jeg har vært innlagt, det lengste var en uke, så hadde han henne hjemme. Hun fikk velge selv, om hun ville til besteforeldrene, eller til far, men hun ville være hjemme med han. 

Hun er nå 18 år og han er mer far for henne enn biofar på alle måter, da far bare har samvær annenhver helg. Dette har far lagt opp til selv, dvs stemor. Jeg skal ikke gå inn på alt som har skjedd oppigjennom, men det er mye fælt og galt. 

Han tok bonusfarrollen på strak arm og var tydelig fra begynnelsen av at hun og jeg var en pakke. Han var veldig opptatt av at de to skulle fungere sammen og at hun måtte godta han, ellers sa han at vi ikke kom til å bli et (seriøst) par. Fordi han satte henne først, og han ville ikke at vi skulle tvinge noe på henne. Han brukte mye tid sammen med henne fra begynnelsen av, (vi kjente hverandre fra før, også datteren min) slik at hun skulle bli kjent med han. 

Så poenget er at her stiller stefar opp når det er noe. Jeg trenger ikke å spørre en gang om jeg skal noe, det er en selvfølge at han har (hadde) henne. Det er også han som kjører og henter om det er noe, nå for tiden er det å hente på natten etter fest. De har et utrolig godt og trygt forhold der hun like godt kan gå til han som til meg om det er noe. Det er han som tar praten om gutter feks, da han selv er "gutt". I alle år har de pleid å ligge i enten hennes seng, eller vår, og bare prate. Jeg kan fortsette å fortelle, men poenget har vel kommet frem.

Ts, om du ikke vil, så må du si det, men jeg anbefaler deg å bli kjent med bonusbarn. Du er jo en ny omsorgsperson, og jeg tenker når du/noen flytter sammen med noen som har barn fra før, så bør den voksne engasjere seg i barnet/a.

Anonymkode: e1e28...fe5

[AnonymBruker]

Ikke ditt ansvar siden du ikke er moren. 

Anonymkode: 212ed...9a0

[AnonymBruker]

Det er jo ene og alene farens ansvar. 

Men hvorfor har du blitt samboer og i familie med en mann du ikke snakker med og ikke stoler på at kjenner deg, og endatil med et barn som du ikke ønsker å være alene med? Det går jo ikke. 

Anonymkode: 9ac89...065

[AnonymBruker]

Det kommer an på mange faktorer, både hva du, barnet og foreldrene er komfortable med. Her er det like mye meg som tar ansvar for hans barn og han for mine, dersom en av oss er borte. For vår del er det helt uproblematisk, men vi snakker alltid om det i forkant og har en dialog rundt det. Skulle det ikke passe for en av oss så er det opp til de voksne å finne ut av.

Men jeg for min del tenker at dersom dere er veldig i startfasen og det å være en ekstra forelder for dette barnet er helt nytt, så ville det nok vært mest naturlig at barnet er hos mor. Om dere har vært sammen lenge, bodd sammen og barnet er trygg på deg, burde det vært nærliggende å anta at du kunne tatt ansvar i situasjonen, ihvertfall til dels. På lang sikt vil det av naturlige årsaker bli problematisk dersom man involverer seg med noen som ikke ønsker å ha noe som helst ansvar for partnerens barn.

Anonymkode: 4594c...720

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon(stefar) og skjønner faktisk ikke hva du sutrer etter. Du vil helst ikke og du vil helst slippe, du fant en mann som har barn og dermed er han en pakke løsning. 
Du derimot skal ikke ta imot alt, du tar bare det du liker som så mange andre i dagens samfunn. Hvor ble det av dette med å stå til ansvar, stille opp, hjelpe og kanskje heller tenke på guttungen fremfor deg selv. 
 

Jeg har akkurat det samme, joda jeg digger madammen og hun har barn fra før. Nå er det slik at når hun skal på jobb, jobbreise eller annet de ukene hun har ungene så tar jeg meg selvsagt av ungene. Har gjort det til sport at de skal oppleve noe nytt og gøy hver gang vi er sammen. Så istedenfor at jeg gruer meg så ser jeg frem til disse gangene.

Anonymkode: c3f7f...89d

[MariaIsabel]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja......det er helt til det er ei mor som har gått helt av skaftet i andre enden, ei som bare lager helvete,og en far som sier ja og ha og bøyer nakken.

 

Anonymkode: 219ca...a3b

Hæ?

Hva har det der med noe som helst å gjøre? Der er det jo andre grunner til å ikke gå inn i et forhold med personen, men det har da uansett ingenting å gjøre med hvordan man skal behandle stebarnet sitt. 

[AnonymBruker]

Ikke gidd å bli sammen med noen med barn, hvis dere ikke ønsker å ta del i livet til barnet - PLEASE! 
 

Barna har ikke noe de skulle sagt, de er barn som trenger støtte, kjærlighet, trygghet, oppmerksomhet, inkludering. 
 

Stemor/stefar som ikke ønsker å ta del i barnets liv burde heller ikke vært der. 

Anonymkode: 2f00e...376

[AnonymBruker]

snorfrøken1234 skrev (2 timer siden):

Enig. Hadde jeg hatt barn med en eks hadde ikke jeg lagt ansvar over på ny mann..

Har du ikke barn selv da?

Anonymkode: c9a9c...88b