Hvordan ikke skremme bort folk på datingfronten med å være ufør?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Så de uføre kan velge vekk andre uføre, men å si det samme som funksjonsfrisk er helt tabu!

Hva er da det underliggende motivet, finne noen med bedre økonomi enn seg selv?

Anonymkode: b47a7...1eb

Alle kan velge vekk folk akkurat etter de kriteriene de selv ønsker.  En ufør mister ikke muligheten til å velge partner etter de kriteriene han / hun ønsker bare fordi hen er ufør. Men det er nok endel folk som ikke ville valgt den uføre. Jeg ville selv ikke gjort det.

Det sagt, så er jeg selv ufør,  og forstår faktisk ikke hvorfor min friske partner ønsker å være sammen med meg, når han kan finne seg en frisk. 

Jeg syns ikke det er tabu at en funksjonsfrisk sier at han ikke ønsker å være sammen med en ufør. Jeg syns nesten det er en selvfølge faktisk. Men så er det denne kjærligheten da. Min samboer sier, "hvorfor skal jeg være sammen med en frisk, når det er deg jeg elsker ".

Til ditt siste avsnitt.  Tenker du slik om alle som har lavere inntekt enn sin partner? Inntekten min er helt ok å leve for, og partner og jeg har fullstendig seperat økonomi, så det er ikke noe motiv her for å bli sammen med en som har høyere inntekt. (Hadde jeg vært i jobb så hadde min inntekt vært høyere enn hans).

Anonymkode: 9a618...5ea

[AnonymBruker]

TS her.

Ser mange setter spørsmålstegn ved hvorfor jeg er ufør, når jeg «bare» har mild Autisme. Det var den veldig enkle måten å si det på, men jeg har slitt hele livet, hatt en tøff oppvekst osv som har preget meg. Ble først diagnosert med personlighetsforstyrrelse, men da det viste seg at jeg har Autisme, falt denne bort.

Jeg har slitt med angst og depresjon siden veldig ung alder, og det å være sosial, forholde meg til folk, en arbeidsgiver som har forventninger til meg og generelt ting som skaper inntrykk, tapper meg ekstremt for energi. De gangene jeg har vært i jobb/arbeidspraksis, har jeg omtrent ikke hatt energi til noe annet utenom, enda jeg bare har jobbet et par korte dager i uken.

Jeg forventer ikke alle skal forstå, men det er en grunn for at jeg er ufør, og jeg har vært gjennom en lang prosess for å finne ut og komme dit jeg er i dag. Ufør hadde jeg nok ikke blitt om det ikke var nok grunnlag for det.

Og om jeg har som mål å komme ut i arbeid eller hvertfall frivillig arbeid? Kanskje etterhvert, men ikke akkurat nå. Nå har jeg nok annet som tapper krefter - blant annet et barn å ta vare på (og ja, barnet kom før jeg ble ufør og skjønte hvordan situasjonen min kom til å bli). 

Så, dette, i tillegg til at jeg trener 3-4 dager i uken, gjør at jeg har nok å fylle dagene med (for min kapasitet). Kommer meg ut hver dag, og føler ikke at jeg ikke har noe å fylle dagene med og at jeg for en partner vil bli noen som trengs å «underholdes» når han er ferdig på jobb.

Tror dessuten ikke jeg er på utkikk etter en samboer, men en kjæreste hvor vi bor hver for oss.

Også åpen for å date noen som er ufør selv, så lenge personen er oppegående.

Ellers takk for alle svar, og gode tips og råd  det tar jeg til meg.

Anonymkode: 42749...98c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Over middels pen kvinne  som er opptatt av å ta seg godt ut, på 29 år? Burde ikke ha problemer med å finne deg kjæreste. Så får man se hvor mild denne autismen er, for det er vel det som avgjør om du klarer å holde på en fyr. 

Anonymkode: 06c51...6ca

Jeg kom nylig ut av et 12 års langt forhold, hvor jeg endte det, så jeg tror ikke dette skal bli et problem.

Jeg fikk også diagnosen ganske nylig (selv om jeg har vært under helsevesenet lenge), så diagnosen er nok ikke så veldig fremtredende. Er god på å maskere (fremtre så normalt som mulig og speile andre).

Men jeg har slitt mye psykisk, blir ganske lett utmattet, så kapasiteten min er jo selvfølgelig begrenset. Trenger en del tid på å hente meg inn.

Den psykiske helsen min har derimot blitt bedre etter jeg ble ufør og jeg slipper dette stresset tilknyttet jobb.

TS

Anonymkode: 42749...98c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Om noen jeg datet svarte jeg vente med å si hva jeg jobber med til vi blir mer kjent, så hadde jeg stusset veldig. Hadde synes personen var merkelig. 

Anonymkode: f3cf9...91e

Haha, enig.

TS

Anonymkode: 42749...98c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jeg kom nylig ut av et 12 års langt forhold, hvor jeg endte det, så jeg tror ikke dette skal bli et problem.

Jeg fikk også diagnosen ganske nylig (selv om jeg har vært under helsevesenet lenge), så diagnosen er nok ikke så veldig fremtredende. Er god på å maskere (fremtre så normalt som mulig og speile andre).

Men jeg har slitt mye psykisk, blir ganske lett utmattet, så kapasiteten min er jo selvfølgelig begrenset. Trenger en del tid på å hente meg inn.

Den psykiske helsen min har derimot blitt bedre etter jeg ble ufør og jeg slipper dette stresset tilknyttet jobb.

TS

Anonymkode: 42749...98c

Kanskje å lande litt TS, ta vare på deg selv for å bli best mulig fungerende burde være hovedprioritet fremfor å jakte etter ny partner sånn med en gang? Med tanke på at du også har et barn å ta deg av.

Anonymkode: 9a618...5ea

[AnonymBruker]

Det enkleste er vel bare å slutte være ufør.

Anonymkode: c79d7...d25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kanskje å lande litt TS, ta vare på deg selv for å bli best mulig fungerende burde være hovedprioritet fremfor å jakte etter ny partner sånn med en gang? Med tanke på at du også har et barn å ta deg av.

Anonymkode: 9a618...5ea

Jo da, jeg har ingen hastverk, men jeg tror jeg har litt godt av å møte folk. Også å etterhvert begynne å date. Men selvfølgelig er barnet hovedprioritet.

Når jeg sier «nylig», mener jeg ikke at det ble slutt for en måned siden, altså. 

TS

Anonymkode: 42749...98c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det enkleste er vel bare å slutte være ufør.

Anonymkode: c79d7...d25

Og denne kommentaren mener du skal hjelpe meg, hvordan..?

TS

Anonymkode: 42749...98c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Jeg er også ufør pga autisme. Jeg begynte å gi ridetimer til barn, og brukte det når jeg datet. "Hva driver du med?" "Jeg er rideinstruktør". Selv om det ikke er mye eller ofte, så er det liksom et helt greit svar før man vet om det går noe lenger. Før det pleide jeg å si at jeg studerte, eller jobbet som fotograf (fordi det var noe jeg drev med for gøy, og tok bilder for folk litt her og der). En annen jeg kjenner jobber som frivillig 1 gang i uka, og pleier å bruke det om noen spør. 

Anonymkode: e9fe4...4d8

Alt du gjør er jo å lyve... 

Når det kommer opp at du er ufør og ikke studerte, ikke er fotograf eller ikke er instruktør - hva forventer du at folk skal tenke om deg da? 

Anonymkode: 9f6cf...25e

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker said:

Alt du gjør er jo å lyve... 

Når det kommer opp at du er ufør og ikke studerte, ikke er fotograf eller ikke er instruktør - hva forventer du at folk skal tenke om deg da? 

Anonymkode: 9f6cf...25e

Oppegående folk vet at uføre ofte sliter med folks fordommer, så de viser forståelse for et par hvite løgner i bli kjent-fasen.

Anonymkode: e8245...6fb

[AnonymBruker]

Synes det er utrolig trist at det fortsatt er slik at mange ser på uføre som en underkaste og totalt uaktuelle å være med🙄😔 Et jo bare å kaste inn håndkleet for oss uføre ser det ut som. Noen hederlige unntak i tråden her heldigvis, men føler det er jevnt over at uføre sees ned på. 

Selv har jeg høy utdannelse og hadde god jobb før jeg ble syk, men er liksom ikke verdt særlig på datingmarkedet lenger fordi jeg har vært uheldig å bli syk. 🙄

Anonymkode: a4b8d...1ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Synes det er utrolig trist at det fortsatt er slik at mange ser på uføre som en underkaste og totalt uaktuelle å være med🙄😔 Et jo bare å kaste inn håndkleet for oss uføre ser det ut som. Noen hederlige unntak i tråden her heldigvis, men føler det er jevnt over at uføre sees ned på. 

Selv har jeg høy utdannelse og hadde god jobb før jeg ble syk, men er liksom ikke verdt særlig på datingmarkedet lenger fordi jeg har vært uheldig å bli syk. 🙄

Anonymkode: a4b8d...1ac

Men det er jo en god grunn for det. Jeg har også høy utdannelse, og er syk pga yrkesskade. Men det er fremdeles slik at hverdagene blir vanskeligere, alt må tilpasses. Å forvente at en frisk person skal gå inn i noe slikt,  og få eget liv redusert (for man blir ganske bundet av å leve med en syk person) det er ikke noe jeg forventer av noen. Det betyr ikke at man ser på uføre som en underkaste  selv om realiteten faktisk er at man ikke er like mye verdt på datingmarkedet.

Ville aldri ha gått inn i et forhold med en som var ufør, jeg har nok med meg selv,  og er glad for at samboer er glad nok i meg til at han orker de ekstra belastningene / tilpasningene som kreves å være sammen med en syk. Men jeg forventer det ikke,  og har flere ganger sagt til han at han er fri til å velge noe annet.

Anonymkode: 9a618...5ea

[Martelè]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Alt du gjør er jo å lyve... 

Når det kommer opp at du er ufør og ikke studerte, ikke er fotograf eller ikke er instruktør - hva forventer du at folk skal tenke om deg da? 

Anonymkode: 9f6cf...25e

Faktisk ikke

Man kan også bruke (ubeskyttede) titler som en deskriptiv tittel for det en gjør.
En fotograf er en som tar bilder, uansett om der er penger i saken eller ikke.
Den logiske antagelsen er kanskje at de tjener på det, men det forandrer ikke faktum
at tittelen beskriver hva personen gjør. Og dette kan ingen ta fra dem.
Så nei, de lyger ikke. Bokstavelig og teknisk sett

[AnonymBruker]

19 hours ago, AnonymBruker said:

TS her.

Ser mange setter spørsmålstegn ved hvorfor jeg er ufør, når jeg «bare» har mild Autisme. Det var den veldig enkle måten å si det på, men jeg har slitt hele livet, hatt en tøff oppvekst osv som har preget meg. Ble først diagnosert med personlighetsforstyrrelse, men da det viste seg at jeg har Autisme, falt denne bort.

Jeg har slitt med angst og depresjon siden veldig ung alder, og det å være sosial, forholde meg til folk, en arbeidsgiver som har forventninger til meg og generelt ting som skaper inntrykk, tapper meg ekstremt for energi. De gangene jeg har vært i jobb/arbeidspraksis, har jeg omtrent ikke hatt energi til noe annet utenom, enda jeg bare har jobbet et par korte dager i uken.

Jeg forventer ikke alle skal forstå, men det er en grunn for at jeg er ufør, og jeg har vært gjennom en lang prosess for å finne ut og komme dit jeg er i dag. Ufør hadde jeg nok ikke blitt om det ikke var nok grunnlag for det.

Og om jeg har som mål å komme ut i arbeid eller hvertfall frivillig arbeid? Kanskje etterhvert, men ikke akkurat nå. Nå har jeg nok annet som tapper krefter - blant annet et barn å ta vare på (og ja, barnet kom før jeg ble ufør og skjønte hvordan situasjonen min kom til å bli). 

Så, dette, i tillegg til at jeg trener 3-4 dager i uken, gjør at jeg har nok å fylle dagene med (for min kapasitet). Kommer meg ut hver dag, og føler ikke at jeg ikke har noe å fylle dagene med og at jeg for en partner vil bli noen som trengs å «underholdes» når han er ferdig på jobb.

Tror dessuten ikke jeg er på utkikk etter en samboer, men en kjæreste hvor vi bor hver for oss.

Også åpen for å date noen som er ufør selv, så lenge personen er oppegående.

Ellers takk for alle svar, og gode tips og råd  det tar jeg til meg.

Anonymkode: 42749...98c

Det er jo noe ganske annet enn "ufør grunnet mild autisme". Jeg tror nok ikke det er uførheten som kan virke avskrekkende, men bakgrunnen din, funksjon og generell mental helse. Har selv lest her inne at mange menn ikke ønsker å date kvinner med diverse mentale problemer. Men håper det ordner seg for deg.

Anonymkode: 12f8d...9e6

[AnonymBruker]

Jeg synes det er latterlig å lese at mine skattepenger går til noen som er i stand til å trene 3-4 ganger i uken og som har barn, ikke klarer å jobbe fordi hun "orker ikke å forholde seg til en arbeidsgiver som setter krav til henne". 

Det skal faktisk ikke gå an. Jeg har selv vært utbrent og sykemeldt pga det, fordi jeg jobbet meg i hjel i 150% stilling over veldig mange år - så jeg vet hvordan det føles å ikke ha nok energi til å stå opp av senga og at livet føles enklere å avslutte enn å fortsette i. Så det er ikke det! MEN - dersom man tar grep og forandrer nødvendige ting i livet sitt, så er det ikke slik at man må bli varig ufør av det. 

Om du har sosial angst så skal jeg love deg at det blir tusen ganger verre av å ikke jobbe! Angst forsvinner jo mer man jobber med det og jo mindre angsten får ta kontroll over deg. Men det er jo tydelig at du heller vil la den vinne så du kan slippe å jobbe. Og ja, jeg har også sosial angst, jeg jobber i mot den på alle mulige måter - og har på den måten faktisk omtrent kurert meg selv. Jeg lar den ikke diktere livet mitt!

Ingen mann med respekt for seg selv vil date en dame som er ufør pga det du skriver uansett hvor pen og godt trent du er! Hvorfor skulle han, når du snylter på staten og også hans skattepenger, i tillegg har et barn (som også er en ulempe) og heller ikke vil kunne bidra inn i et forhold fordi "nå settes det for mange krav til meg". 

Når man er så "dårlig" at man ikke kan jobbe, så velger man også bort endel andre ting i livet som er normalt å ha - feks familieliv og kjæreste (og egentlig også trening, men det greier du jo helt fint??)

Anonymkode: 0a15b...cb7

[AnonymBruker]

Med "mild autisme" burde du jo klare å få deg tilbake i arbeidslivet igjen, så jeg ville fokusert på det heller enn på å få deg en kjæreste.

Broren min har "mild autisme" og fikk ung ufør omtrent hivd etter seg, men han ønsket å jobbe og har nå en godt lønnet stilling innen et av sine interesseområder. Så det er absolutt mulig. 

Anonymkode: 4fa09...587

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.7.2024 den 8.47):

Hvorfor har folk så lave krav til hvem som skal være støttekontakt? På hvilken måte skal det gagne de som sliter å få hjelp av folk som også sliter? De trenger støtte, folk som sliter har vanskeligere for å gi dem det de trenger.

Husker da en jeg kjennte som ytet vold på fritiden søkte om å bli støttekontakt. Det burde vært grenser. Er ufør så det er nevnt, men herregud, hadde blitt skeptisk om noe  godtkjennte meg til å hjelpe noen på tross av at jeg ikke skader ei flue. Men er da ufør av essensielle grunner som åpenbart vil skape problemer i arbeid, så da bør ikke det arbeidet være en ensom stakkar.

Anonymkode: 1c792...2a2

Det finnes titusenvis av uføre som velger å få barn etter å ha fått innvilget uføretrygd. Da sier det seg selv at det finnes mer enn nok kapasitet til å være støttekontakt noen få timer i uka. 

Anonymkode: 56dc5...fdb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det finnes titusenvis av uføre som velger å få barn etter å ha fått innvilget uføretrygd. Da sier det seg selv at det finnes mer enn nok kapasitet til å være støttekontakt noen få timer i uka. 

Anonymkode: 56dc5...fdb

Vet. Men er fortsatt uenig, fordi det går fra personlig over til profesjonellt. Å jeg syns det offentlige bør være mer nøye med hvem de lar jobbe med mennesker. Nå syns jeg de bør være nøye med hvem som får barn også, men å ha barn kan innebære hjelp fra en person til, eller et nettverk. Folk er uføre fordi noe er vanskelig. 

Anonymkode: 1c792...2a2

[Sofie Maria]

AnonymBruker skrev (På 2.7.2024 den 9.49):

Mange får høre at de har «mild» autisme som en slags oppmuntring/trøst. Dessverre kan det gjøre at de ikke selv innser hvordan utviklingsforstyrrelsen faktisk påvirker hverdagen og hvilke begrensinger de har. Det er nok en grunn til at TS ikke fungerer i arbeidslivet. Hyppige konflikter, kanskje, eller mestrer  ikke oppgavene, forstår ikke arbeidsmiljøet osv. Dette er jo ting som også vil påvirke parforholdet, så etter min mening er det bedre å være åpen enn å lyve.

Anonymkode: 0171b...212

Greia med autisme (hvertfall for min del) er at det er veldig miljøbetinget! 

Jeg har jobbet på arbeidsplass X hvor alt fungerte og jeg fikk gode tilbakemeldinger fordi arbeidsmiljøet var godt og jeg hadde fine kolleger. så jobbet jeg på arbeidsplass Y med helt motsagt resultat. Arbeidsmiljøet var dårlig og dette «trigget» meg veldig og nesten ingenting fungerte. 

Hadde arbeidslivet vært litt mindre A4 og større rom for annerledeshet så ville ting vært så mye bedre, men det er en drømmeverden for oss autister og ikke den ekte verden😢

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vet. Men er fortsatt uenig, fordi det går fra personlig over til profesjonellt. Å jeg syns det offentlige bør være mer nøye med hvem de lar jobbe med mennesker. Nå syns jeg de bør være nøye med hvem som får barn også, men å ha barn kan innebære hjelp fra en person til, eller et nettverk. Folk er uføre fordi noe er vanskelig. 

Anonymkode: 1c792...2a2

Å da, livet er vanskelig. Ting er vanskelig å få gjort. Fortjener ikke de som trenger støttekontakt noen som har det greit nok til at de kan finne på ting uten masse problemer? 

Anonymkode: 1c792...2a2