Når begynner barn å erte/ mobbe hverandre for hvordan de har det hjemme?

[katties]

Har bodd i en by med mye mobbing, men faktisk ALDRI opplevd at noen har blitt mobbet for huset deres 🤔 Vet ikke om det er rart, eller om de fleste barn bare faktisk forstår at bolig er kompliserte saker. Tror rot, masse dyrehår og lukt kanskje er det barn kan reagere mest på. Noen ganger hvis søsken deler rom, men selv dét var ikke en sak det noen gang ble sørlig diskusjon av, bate "vi kan dra bort til meg".

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Her startet det rundt 7 års-alderen. Jeg leier ett hus, men det et gammelt og ganske slitent. Bor i ett byggefelt der hus er veldig godt vedlikeholdt. Her har barnet mitt komt hjem flere ganger gråtende for at han blir mobbet for at vi har stygt hus. En kompis av barnet mitt spurte også meg om vi var fattige siden vi hadde så stygt hus 🙈

Anonymkode: 69cb6...64c

Barn mener faktisk ikke noe vondt når de spør om sånt. De bare lurer, fordi de prøver å koble to og to sammen.

Anonymkode: d2865...d77

[lillevill]

AnonymBruker skrev (På 1.7.2024 den 19.40):

Jeg har kun opplevd en gang at et barn har kommentert at vi bor i leilighet og ikke i hus. Barnet sa at det er dårlig å bo i leilighet og bra å bo i hus, det barnet var da 6 år og kompis med min sønn. Ellers burde nok vår leilighet vært pusset opp men ingen barn har reagert på det enda. Barnet er 10 år nå. Jeg tror det kommer mye an på hvilke holdninger man får med seg hjemmefra.

Anonymkode: 60961...969

Det er helt uskyldig sagt det der. En liten pjokk på 6 sier bare det han tenker. 

[lillevill]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Barn mener faktisk ikke noe vondt når de spør om sånt. De bare lurer, fordi de prøver å koble to og to sammen.

Anonymkode: d2865...d77

Ja. Barnet fordtår ikke hvorfor det ikke opprettholdes. Da kan du forklare at vi leier huset, og så kommer ikke eieren og passer på det. Derfor er det sånn. Hva synes du eieren av huse burde gjøre? Male? Ja, jeg er enig. Jeg også synes det er dumt at malingen flasser av. Der er ikke så fint. Hadde det vært mitt hus så hadde jeg passet mye bedre på det. 

Lag klarhet og forståelse. Forklar. Han bare ser at noe er annerledes med huset og fordtår det ikke. 

[Arkana]

Barn er direkte og sier det de tenker. De mener sjelden noe negativt med det, det er bare noe vi voksne tolker inn i utsagnet basert på våre egne antagelser. Hvis man har et utgangspunkt om at andre ser ned på huset en bor i er det lettere å tolke alt som sies om den som negativt. Barn er også nysgjerrige og stiller spørsmål med et oppriktig ønske om å lære og ikke som skjult kritikk. 

Da jeg var liten hadde jeg en venninne som bodde med moren sin i en liten blokkleilighet mens vi hadde en diger enebolig. Jeg husker fremdeles følelsen av hvor kult det var å ta heis opp og ned, at de hadde så fin utsikt over hele byen og at vi elsket å kaste vannballonger fra balkongen deres, noe som definitivt ikke var like gøy fra en eneboligbalkong. Det var ingenting annet som betydde noe. Og jeg husker en gang et av mine barn hadde en venn på besøk for første gang. Han kom spontant bort til meg og sa vi hadde så fint hus fordi vi hadde så mange trapper (et helt normalt antall når man bor over tre etasjer), og det sa han altså på tross av at jeg vet han bodde i et både større og finere hus (men altså bare én trapp ). Barn ser helt andre ting enn det vi voksne gjør. De bryr seg ikke om hvor nytt badet er, hvor mye ting koster eller om sofaen kommer fra Ikea. De ser det som er spesielt, annerledes og gøy. 

[AnonymBruker]

Usikker. De la merke til det allerede i barnehagen at vi ikke har trapp inne (kun én etasje), men ingen erting eller plaging pga dette ennå. Starter i tredje klasse til høsten.

Anonymkode: d43cd...f1c

[AnonymBruker]

lillevill skrev (4 timer siden):

Det er helt uskyldig sagt det der. En liten pjokk på 6 sier bare det han tenker. 

Mistenker heller at han har hørt voksne snakke. Hvor har han det fra at leilighet er dårlig?

Anonymkode: d43cd...f1c

[lillevill]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Mistenker heller at han har hørt voksne snakke. Hvor har han det fra at leilighet er dårlig?

Anonymkode: d43cd...f1c

Det kan være sant. Men et barn er fortsatt uskyldig og man kan forklare barnet hvordan hus er fint og hvordan leiligheter fint.

[AnonymBruker]

Det vet jeg ikke, men jeg har noen erfaringer fra egen barndom. Jeg kan aldri huske at noen reagerte på at noen bodde trangt eller hadde gammeldags tapet eller slitt kjøkken osv. 

Det ble reagert på skittent bad og rot. Skittent bad reagerte jeg på da jeg var 2-3 år (flytta da jeg var 3, så før dette). Var ikke snakk om mobbing, men fortalte om det hjemme. Rot enset jeg hos noen første gang i 5. klasse. Trappa var fullt av klær og sko på hvert trappetrinn, langs veggen, og det var generelt rot overalt. Det ble omtalt blant flere av oss jevnaldrende som lekte med det barnet, men det var aldri snakk om direkte mobbing. Vi likte barnet veldig godt, men vi hadde aldri noe ønske om å være hjemme hos henne. 

Anonymkode: 384c1...779

[AnonymBruker]

Arkana skrev (3 timer siden):

Barn er direkte og sier det de tenker. De mener sjelden noe negativt med det, det er bare noe vi voksne tolker inn i utsagnet basert på våre egne antagelser. Hvis man har et utgangspunkt om at andre ser ned på huset en bor i er det lettere å tolke alt som sies om den som negativt. Barn er også nysgjerrige og stiller spørsmål med et oppriktig ønske om å lære og ikke som skjult kritikk. 

Da jeg var liten hadde jeg en venninne som bodde med moren sin i en liten blokkleilighet mens vi hadde en diger enebolig. Jeg husker fremdeles følelsen av hvor kult det var å ta heis opp og ned, at de hadde så fin utsikt over hele byen og at vi elsket å kaste vannballonger fra balkongen deres, noe som definitivt ikke var like gøy fra en eneboligbalkong. Det var ingenting annet som betydde noe. Og jeg husker en gang et av mine barn hadde en venn på besøk for første gang. Han kom spontant bort til meg og sa vi hadde så fint hus fordi vi hadde så mange trapper (et helt normalt antall når man bor over tre etasjer), og det sa han altså på tross av at jeg vet han bodde i et både større og finere hus (men altså bare én trapp ). Barn ser helt andre ting enn det vi voksne gjør. De bryr seg ikke om hvor nytt badet er, hvor mye ting koster eller om sofaen kommer fra Ikea. De ser det som er spesielt, annerledes og gøy. 

Ja, det er dette jeg mener. Jeg husker noen i klassen min var skikkelig rike og hadde veldig flott stort hus som var veldig sentralt. Vårt hus var lite, men jeg tenkte vi var rike fordi vi hadde masse frukttrær,potetåker, og utrolig flott utsikt. Mens kjøkkenet vårt var skikkelig tidlig 80s..Var ikke snakk om noe oppussing selv om det var 10 år gammelt

Anonymkode: fc854...0a5

[lillevill]

Meg over. 

[AnonymBruker]

lillevill skrev (4 timer siden):

Det er helt uskyldig sagt det der. En liten pjokk på 6 sier bare det han tenker. 

Uskyldig?  Eh nei, mitt barn hadde fått tilsnakk om den hadde sagt sånt , men dessverre er det vel ofte at barna har holdning fra forekdrene 

Anonymkode: 323da...d9c

[AnonymBruker]

Her bor klassekameratene i alt fra små kommunale leiligheter til svære «palass» av noen eneboliger. Noen deler rom med søsken, andre har nærmest egen leilighet. Aldri hørt om noen som blir mobbet pga boligen.

Anonymkode: 21e22...cfd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Barn mener faktisk ikke noe vondt når de spør om sånt. De bare lurer, fordi de prøver å koble to og to sammen.

Anonymkode: d2865...d77

Eh du tuller ? Det er da bare frekt PG spesielt jævlig at barn blir mobbet

Anonymkode: 323da...d9c

[AnonymBruker]

Her mobbes det ikke direkte men addresse er for noen foreldre veldig viktig . 

Anonymkode: 323da...d9c