Når forelskelsen roer seg...

[AnonymBruker]

Føler meg nesten litt fæl som skriver dette, og jeg vet selvfølgelig at forelskelsen avtar, hverdagen kommer, og man står igjen med det fundamentet man klarte å bygge seg når rosabrillene enda var på..

Men... i mine tidligere forhold har vi vært "på vei et sted". En felles plan, som flytte sammen, kjøpe seg noe samnen, barn, forlovelse osv. I mitt nåværende forhold er vi voksne i tidlig 40-årene, har barn fra før og ingen planer om felles barn, ingen planer om å flytte sammen med det første ut av hensyn til barna og deres kontakt med den andre forelderen. 

Så da står jeg her da, vi har vært sammen ca 14 mnd, snakket sammen hver dag siden vi møttes, blitt godt kjent, og dette er første uken jeg kjenner på at forelskelsen har begynt å kjølne. Og jeg blir litt redd for at det vi har ikke er nok. Jeg mååå ikke kysse og kose hele tiden. Jeg måååååå ikke ha sex hver gang han stryker meg over rompa. Jeg lengter ikke etter han nå når jeg er på jobb. Jeg mååå ikke sende snap og slikt når vi er fra hverandre et par timer. Smattingen begynte plutselig å irritere meg. Jeg ser plutselig frem til å tilbringe en kveld med en venninne helt alene. 

Huff. Er dette tegn på at han ikke er den rette for meg allikevel? 

Som sagt, har kun erfaring med at relasjonen har vært på vei et sted med felles prosjekt som hus, barn, bil osv.

Noen som kan berolige meg med at dette er helt normalt og at det går fint an å være sammen de neste 40 årene? 🙈

Anonymkode: 9937c...051

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Føler meg nesten litt fæl som skriver dette, og jeg vet selvfølgelig at forelskelsen avtar, hverdagen kommer, og man står igjen med det fundamentet man klarte å bygge seg når rosabrillene enda var på..

Men... i mine tidligere forhold har vi vært "på vei et sted". En felles plan, som flytte sammen, kjøpe seg noe samnen, barn, forlovelse osv. I mitt nåværende forhold er vi voksne i tidlig 40-årene, har barn fra før og ingen planer om felles barn, ingen planer om å flytte sammen med det første ut av hensyn til barna og deres kontakt med den andre forelderen. 

Så da står jeg her da, vi har vært sammen ca 14 mnd, snakket sammen hver dag siden vi møttes, blitt godt kjent, og dette er første uken jeg kjenner på at forelskelsen har begynt å kjølne. Og jeg blir litt redd for at det vi har ikke er nok. Jeg mååå ikke kysse og kose hele tiden. Jeg måååååå ikke ha sex hver gang han stryker meg over rompa. Jeg lengter ikke etter han nå når jeg er på jobb. Jeg mååå ikke sende snap og slikt når vi er fra hverandre et par timer. Smattingen begynte plutselig å irritere meg. Jeg ser plutselig frem til å tilbringe en kveld med en venninne helt alene. 

Huff. Er dette tegn på at han ikke er den rette for meg allikevel? 

Som sagt, har kun erfaring med at relasjonen har vært på vei et sted med felles prosjekt som hus, barn, bil osv.

Noen som kan berolige meg med at dette er helt normalt og at det går fint an å være sammen de neste 40 årene? 🙈

Anonymkode: 9937c...051

Vel, forelskelse varer ikke lenge.

Jeg tror at når man har en felles plan så fokuserer man mer på planen enn på andre ting.

Kunne du tilbringe en kveld uten mannen i de andre forholdene? Kunne du også irritere deg over dem?

[AnonymBruker]

Kassettspiller skrev (18 minutter siden):

Vel, forelskelse varer ikke lenge.

Jeg tror at når man har en felles plan så fokuserer man mer på planen enn på andre ting.

Kunne du tilbringe en kveld uten mannen i de andre forholdene? Kunne du også irritere deg over dem?

Ja, jeg er et sosialt vesen og har aldri hatt problemer med å gjøre ting hver for oss. Det som er annerledes (jeg er også mye eldre enn sist) er at jeg gleder meg til alenetid. Det har jeg ikke tidligere kjent noe særlig til. Selv da jeg var sammen med far til mitt barn der vi hadde et langt dårligere og mer utrygt forhold enn det jeg er i nå. Vi hadde det på en måte mer gøy sammen.

Dette nå er voksent, trygt, rolig, forutsigbart, og selvfølgelig trivelig.  Vi har ikke klart å holde fingrene av fatet disse 14 mnd, mye kos, sex, gåturer, litt stjerner i øynene. Og når forelskelsen nå kjølner litt så er det som et brutalt blodsukkerfall. 

Jeg har kunne irritere meg over enkelte ting i tidligere forhold også. Jeg har nok misofoni, noe jeg delte med kjæresten ganske tidlig. Det er spiselyder som er værst. 

 

Anonymkode: 9937c...051