23 år gammel jente som begynner å miste håpet

[AnonymBruker]

Skrevet av den obskure kulturjournalisten Mads Larsen? Er ikke du tilhenger av fag med substans, da😁? Som f.eks ingeniør😁? Ts, ikke les den artikkelen, du. Les noe fornuftig i stedet.

Anonymkode: f3d1c...22f

[AnonymBruker]

TS, du går et mannsdominert studie (siv. ing.?) og vil antagelig havne i et mannsdominert miljø når du går ut i arbeidslivet.

Når du begynner å jobbe vil du møte mange menn som er eldre enn deg, og en mann som nærmer seg tretti vil ofte være på utkikk etter en partner å starte familie med. Mer voksen, mer seriøs (gjelder selvsagt ikke alle...).

Jeg høres kanskje gammeldags ut når jeg skriver dette, men å bli med fremmede hjem for å ligge med dem, det ville jeg unngått. Vent til du ser at det kan bli noe mer, bli litt kjent først. Dette gjelder for begge kjønn.

Anonymkode: 5cb3e...940

[t0nje]

Jeg var jomfru og ukysset da jeg var 23. Møtte hankjønnet dagen før jeg ble 26 gjennom Tinder også var vi kollegaer uten at vi egentlig visst om hverandre. Nå er vi gift og har et barn på snart 5 mnd. For meg skjedde det når jeg minst ventet det: midt under pandemien og to usle uker etter jeg hadde blitt ditcha av en jeg holdt på med i to-tre mnd i forveien.

[Serafin]

AnonymBruker skrev (På 1.7.2024 den 11.23):

Hei, dere.

Jeg er en jente på 23 år som har begynt å miste håpet på kjærligheten. Vet at jeg fremdeles er ung, men det er absolutt ingenting som skjer på den fronten og det har det heller aldri gjort. Har ALDRI hatt kjæreste, aldri hatt noe situationship eller noe sånt. Nærmeste jeg har kommet noe slags intimitet med det motsatte kjønn er gjennom meningsløse one night stands. Jeg har prøvd å dra på dates gjennom datingapper, men har funnet ut av at det ikke er noe for meg. Føler hele situasjonen blir så falsk, og klarer ikke å være meg selv. Liker heller ikke det forventningsaspektet rundt at det er en "date" om det gir mening. Har også prøvd å bli satt opp på blind dates av venner, uten hell. Samtidig føler jeg at det å dra på byen kun fører til ONS og ikke noe mer. Hva gjør jeg galt? Nå er jeg den siste i vennegjengen uten kjæreste, og det begynner å bli litt deprimerende...

Nå har jeg ett år igjen på studiet, og jeg hadde hele tiden en forventning om at det var på studiet det skulle skje... Er jo det alle sier! Her er det likesinnede mennesker, folk på egen alder med samme ambisjonsnivå og masse aktiviteter å være med på. Jeg er et ja-menneske, blir med på det meste, relativt ekstrovert og tar vare på eget utseende. Mine venner beskriver meg som morsom, snill og pen, og jeg går et anerkjent studie med gode fremtidsutsikter. Jeg er heller ikke særlig kresen, kanskje rundt gjennomsnittlig kresen. Skal også sies at jeg er en person som veldig lett/fort får følelser, men kanskje fort mister de også.

Noen som har noen tips eller støttende ord?💔

Anonymkode: ea8f1...53d

Bare to år til, og du kan melde deg på Singelfestivalen på Hadeland som 25-åring! 

[herzeleid]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Skrevet av den obskure kulturjournalisten Mads Larsen? Er ikke du tilhenger av fag med substans, da😁? Som f.eks ingeniør😁? Ts, ikke les den artikkelen, du. Les noe fornuftig i stedet.

Anonymkode: f3d1c...22f

Ingeniørfag er som du kanskje forstår mindre egnet for å forklare forhold mellom kjønnene.

Jeg synes vi skal la TS bestemme selv. Kanskje er ikke casene som diskuteres i forskningsartikkelen relevant for henne, eller kanskje er det noe å hente der. Å lukke øynene for kunnskap en ikke liker er nok uansett en mindre god løsning. 

[AnonymBruker]

herzeleid skrev (48 minutter siden):

Ingeniørfag er som du kanskje forstår mindre egnet for å forklare forhold mellom kjønnene.

Jeg synes vi skal la TS bestemme selv. Kanskje er ikke casene som diskuteres i forskningsartikkelen relevant for henne, eller kanskje er det noe å hente der. Å lukke øynene for kunnskap en ikke liker er nok uansett en mindre god løsning. 

Det er en veldig god løsning i kjønskamp tilfellet. Det er bare drit, verden ble verre etter incelene begynte med "vitenskap"

Anonymkode: bb618...4d9

[Isambard]

Høres ikke ut som om TS gjør noe spesielt feil. Man må rett og slett ha litt flaks for å treffe riktig person på riktig tidspunkt.

Er studiet kvinnedominert? I såfall sier det seg selv at mange ikke vil finne kjæreste der.

[AnonymBruker]

Isambard skrev (2 minutter siden):

Høres ikke ut som om TS gjør noe spesielt feil. Man må rett og slett ha litt flaks for å treffe riktig person på riktig tidspunkt.

Er studiet kvinnedominert? I såfall sier det seg selv at mange ikke vil finne kjæreste der.

Studiet er mannsdominert. Hun er lei seg fordi de kvinnene på kvinnedominerte har kjæreste, men ikke hun. Men det er jo ingen garanti å bli sammen med noen bare fordi dere går på skolen sammen heller. For noen skjer det, for andre ikke. Men det blit kjæreste allikevel.

Ingen ble sammen i klassen til exn min, det var flere gutter også. Folk som hadde kjæreste, hadde det fra andre steder enn i klassen. Sånn tilfeldig. Gutt møter jente er ikke nok.

Anonymkode: bb618...4d9

[AnonymBruker]

Ja, du er ung, så jeg ser ingen grunn til å miste håpet enda. Men om du virkelig ønsker en kjæreste, må du komme deg mer ut på arenaer der du møter den type menn du ønsker. Masse lykke til😊

Anonymkode: da40c...3ae

[Isambard]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Studiet er mannsdominert. Hun er lei seg fordi de kvinnene på kvinnedominerte har kjæreste, men ikke hun. Men det er jo ingen garanti å bli sammen med noen bare fordi dere går på skolen sammen heller. For noen skjer det, for andre ikke. Men det blit kjæreste allikevel.

Ingen ble sammen i klassen til exn min, det var flere gutter også. Folk som hadde kjæreste, hadde det fra andre steder enn i klassen. Sånn tilfeldig. Gutt møter jente er ikke nok.

Anonymkode: bb618...4d9

Jeg så det litt for sent.

Jeg jobber sammen med mange unge menn og kvinner fra mannsdominerte studier. En god del av dem er single på jakt.

Jeg har inntrykk av at en del av disse unge mennene er ganske kresne. De er stadig på date og det skal lite til før de ikke tar det videre. Noen menn surrer rundt til de er 40 fordi de ikke klarer å satse på noen.

Endret 8. juli av Isambard

[lajlaj]

Det jeg ikke skjønner er hvorfor du gjør om de du møter på byen til en one night stand? Har man nok kjemi til å ligge, har man vel nok kjemi til å ikke ligge og sees en annen gang?

[herzeleid]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Det er en veldig god løsning i kjønskamp tilfellet. Det er bare drit, verden ble verre etter incelene begynte med "vitenskap"

Anonymkode: bb618...4d9

Jeg tror som sagt ikke det er hensiktsmessig å kalle hverandre stygge ting eller avfeie kunnskap en ikke liker ved å gå på person. Mener en at forskningen, som i dette tilfellet også forsøker å korrigere på såkalte incels sitt vrengbilde av virkeligheten, tar feil er det bedre å påpeke hva en mener er uriktig enn å kalle forskerne incels. 

[Mayer]

25 år her, nesten gitt opp her også. Gidder snart ikke mer😂

[AnonymBruker]

Du er 23 år gammel, det er jo absolutt ingen unik alder å være singel på med lignende erfaringer. Senk skuldrene og slapp av, nyt livet og slutt å lete aktivt. Sålenge du konstant er på utkikk virker veien der mye lengre. Nyt livet som ung voksen. 

 

trodde først det var feil i overskriften og at det skulle stå 33😅 

Anonymkode: ef2fd...da3

[Mr.Anon]

AnonymBruker skrev (På 1.7.2024 den 11.23):

Hei, dere.

Jeg er en jente på 23 år som har begynt å miste håpet på kjærligheten. Vet at jeg fremdeles er ung, men det er absolutt ingenting som skjer på den fronten og det har det heller aldri gjort. Har ALDRI hatt kjæreste, aldri hatt noe situationship eller noe sånt. Nærmeste jeg har kommet noe slags intimitet med det motsatte kjønn er gjennom meningsløse one night stands. Jeg har prøvd å dra på dates gjennom datingapper, men har funnet ut av at det ikke er noe for meg. Føler hele situasjonen blir så falsk, og klarer ikke å være meg selv. Liker heller ikke det forventningsaspektet rundt at det er en "date" om det gir mening. Har også prøvd å bli satt opp på blind dates av venner, uten hell. Samtidig føler jeg at det å dra på byen kun fører til ONS og ikke noe mer. Hva gjør jeg galt? Nå er jeg den siste i vennegjengen uten kjæreste, og det begynner å bli litt deprimerende...

Nå har jeg ett år igjen på studiet, og jeg hadde hele tiden en forventning om at det var på studiet det skulle skje... Er jo det alle sier! Her er det likesinnede mennesker, folk på egen alder med samme ambisjonsnivå og masse aktiviteter å være med på. Jeg er et ja-menneske, blir med på det meste, relativt ekstrovert og tar vare på eget utseende. Mine venner beskriver meg som morsom, snill og pen, og jeg går et anerkjent studie med gode fremtidsutsikter. Jeg er heller ikke særlig kresen, kanskje rundt gjennomsnittlig kresen. Skal også sies at jeg er en person som veldig lett/fort får følelser, men kanskje fort mister de også.

Noen som har noen tips eller støttende ord?💔

Anonymkode: ea8f1...53d

 

AnonymBruker skrev (På 1.7.2024 den 12.29):

TS her.

Takk for mange gode svar! Hjelper å høre at flere har følt på det samme tidligere, men at det har ordnet seg.

Til dere andre som mener at jeg er for kresen og/eller mangler å ta initiativ selv: Jeg kan med hånden på hjertet si at det faktisk ikke er sant! Jeg er en person som ser det gode i de fleste, og med mindre en mann oppfører seg enten direkte ufyselig mot meg eller vennene mine eller har null personlig hygiene så ser jeg på ham som et "alternativ" eller hva man skal kalle det. Hvis noen kommer bort til meg på byen så slår jeg ALLTID av en prat før jeg bestemmer meg for om jeg har lyst til å ta det videre eller ikke, og det er absolutt ikke sjelden at jeg tar initiativ til en prat selv. Og ja, det fungerer ofte og jeg tror ikke det er flørteevnene det står på, men jeg føler liksom alltid at det ikke skjer noe mer. Altså at etter utveksling av kontaktinfo så enten får jeg ikke noe melding i etterkant, eller så får jeg ikke noe særlig engasjerende svar om jeg sender først. Kan virke som at mange der jeg studerer kun er ute etter å ligge?

Om noen har tips til en eller annen genial måte å møte likesinnede folk på utenom tinder så settes det stor pris på😅 Så det var noen som nevnte det å møte folk gjennom hobby. Det har jeg faktisk prøvd (uten særlig hell) men skal gi det også et nytt forsøk!

Usikker på relevansen, men det kan kanskje også nevnes at jeg går et svært mannsdominert studie (vi er ca 20% kvinner), noe man kunne tenkt ville økt sjansene mine, men gjør det bare at jeg føler meg enda mer singel da alle jentevennene mine på studiet har kjæreste. Tror også jeg har havnet i vennesonen hos de fleste...

Anonymkode: ea8f1...53d

Det rådet jeg kan gi deg er å slutte å leite etter menn på Tinder/Utelivet. Da får du som regel bare en type gutt og han vil neppe binde seg.

Har du interesser? Hobbyer? Som regel så finner man den perfekte partner blant likesinnede mennesker, noe man har til felles som man kan gjøre sammen og gir dere begge glede. Så gjerne meld deg opp på grupper eller lignende hvor interessene dine strekker til.

Lykke til  Du er enda ung og har dine beste år fremfor deg, med litt tålmodighet så vil den rette dukke opp for deg også  

[AnonymBruker]

herzeleid skrev (2 timer siden):

Jeg tror som sagt ikke det er hensiktsmessig å kalle hverandre stygge ting eller avfeie kunnskap en ikke liker ved å gå på person. Mener en at forskningen, som i dette tilfellet også forsøker å korrigere på såkalte incels sitt vrengbilde av virkeligheten, tar feil er det bedre å påpeke hva en mener er uriktig enn å kalle forskerne incels. 

Jeg kallte det "forskning" fordi det ikke er det, men de tror det er forsi de tenker ekstremt kort. Eller jo, men lav kvalitet som det tar 5 min ute på gata å motbevise, men folk uten fornuft nekter å ta til seg.

Anonymkode: bb618...4d9

[AnonymBruker]

Ta det helt med ro ts, jeg hadde et kortvarig forhold som 19 åring. Etter det var det faktisk ingen kjæreste eller seriøs dating frem til jeg ble 28 år. Deretter fikk jeg en kjæreste som jeg egentlig skjønte det ikke ville vare med, men følte tiden rant ut. Det ble så klart slutt, og to år etter møtte jeg min mann. Det visste jeg fra første sekund jeg så han. 

Er det noe jeg angrer på, så er det alle de jeg prøvde å få til dating/forhold med. Skulle ønske jeg brukte de årene alene kun på meg, og satt pris på singel tilværelsen. Er det ikke ekte kjærlighet så er det ikke verdt jobben, da er det mye mye deiligere å være singel og fri. 

Senk skuldrene, og husk at jeg var 9 år eldre enn det du der nå før jeg møtte den rette. Du trenger ingen useriøse forhold for å ha noe form for relasjoner, det er bare hodebry og bortkastet tid. 

Anonymkode: eece6...d1f

[herzeleid]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg kallte det "forskning" fordi det ikke er det, men de tror det er forsi de tenker ekstremt kort. Eller jo, men lav kvalitet som det tar 5 min ute på gata å motbevise, men folk uten fornuft nekter å ta til seg.

Anonymkode: bb618...4d9

Det tar 5 min ‘ute på gata å motbevise’, men likevel har du enda ikke kommet med noen saklig kritikk mot forskningen. Jeg tror det sier en hel del.

[AnonymBruker]

Herregud du finner deg da en mann! Jeg hadde ikke hatt kjæreste og ble sammen med mannen min sommeren da jeg fyllte 25. Nå har vi tre barn  . En veninne av meg traff kjæresten sin da hun var 27. Du har typ 20 år på deg til å få barn. Stress ned.
Les boken "how to get the guy". Den får ut på at om du er et interessant menneske som er ute i verden og gjør interessante ting så er du en person en mann vil bli sammen med.

Anonymkode: d2048...58e

[Majer]

Det høres kanskje litt rart ut, men menn merker ofte hva slags fortid kvinner har. Når du har hatt ons og ikke forhold er det færre menn som tør å satse på deg for da tenker de at du ikke er en "kjærestejente". Det samme skjer andre veien. Jeg har feks aldri vært i noe seriøst med en jente som har hatt ons. Det er ikke fordi jeg visste om det på forhånd, men fordi intuisjonen er som den er

Endret 15. juli av Majer