Krevende sønn som ikke vil gjøre noe som helst,men maser høl i hode på oss foreldrene

[Stor pike]

AnonymBruker skrev (På 30.6.2024 den 18.49):

Herregud. For en mentalitet å ha rundt sitt eget barn.

Det finnes ikke vanskelige barn - det er barn som har det vanskelig

Anonymkode: d13f6...15f

Det der er nesten det dummeste jeg hører. Ja, i mange tilfeller er det nok sant. I mange andre tilfeller stemmer det slettes ikke. 

[Stor pike]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Kan han ha Asperger syndrom?

Anonymkode: 8f7d2...862

Det er autisme og hun sier han er utredet. 

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (2 timer siden):

Men:

Det går an å si:

Barnet vårt HAR det vanskelig istedetfor «ER vanskelig». 
 

Sett det inn i kroppen til et lite barn som ikke forstår hvorfor hjernen raser i hundreogti, ingen forstår og det oppleves som man ikke skjønner noen spilleregler selv/raskt blir mislikt uten å klare å knekke koden. Følelsen av voldsomt raseri/sinne osv. 

 

Ikke gøy for ungene heller 🤷‍♀️

Tror ikke ungen leser her. 

Anonymkode: c67db...499

[AnonymBruker]

Frøydis W skrev (1 time siden):

Han høres egentlig borskjemt ut. Sure unger har oftest fått viljen sin og skreket,mast seg til det de vil ha. Dere må nok ta på morskefrakken. Sette noen krav til deltagelse i hjemmet, unger uten oppgaver lærer hverken ansvar eller arbeidsmoral. Så må man faktisk snakke med dem før man skal ut og fortelle hva konsekvensen blir ved dårlig oppførsel, surmuling og mas. Snu og hjem igjen. Og gi ikke opp,men vær foreldre som oppdrar,ikke bare venner.

Lærer de ikke nå,blir det bare verre!

Er det adhd er det totalt feil tilnærming. Det skaper mer krangel! Så ikke sikkert det er så lurt 😅 

Anonymkode: cd966...9ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Er det adhd er det totalt feil tilnærming. Det skaper mer krangel! Så ikke sikkert det er så lurt 😅 

Anonymkode: cd966...9ac

For noe tull. Her i huset har vi ADHD hele gjengen, ulike typer. Som mor må jeg sette knallharde grenser og formidle forventninger for det vi skal gjøre på en meget tydelig måte. I det ligger også hva konsekvensene blir av å bryte reglene. 

 

Hvis alle er inneforstått med reglene som gjelder på forhånd er det mye mindre sannsynlig at det blir tull. I tillegg må man ha en backup, særlig på han som er sensitiv og introvert. Han må få tilgang på f.eks bilen så han kan sette seg der når det er nok, alternativt at han blir kjørt hjem. 

 

Av og til er ikke backup mulig,  dette formidles alltid på forhånd slik at ungen er klar over det. Da nytter det ikke å trekke ADHD-kortet, da må vi stå i det. 

 

Med tydelig kommunikasjon går det veldig fint å ha klare grenser og forventninger som overhodet ikke innbyr til krangling. 

 

 

Anonymkode: 76f6f...65a

[AnonymBruker]

Barn har jo ulik personlighet, han har sikkert en mer krevende personlighet. Noen barn sutrer mer, andre er mer glade. De med mer krevende personlighet er så klart mye vanskeligere å håndtere. 

Prøvd foreldreveiledningskursene ICDP eller COS- P kurs gjennom helsestasjonen? 

Anonymkode: bf7c8...8e8

[AnonymBruker]

Frøydis W skrev (1 time siden):

Han høres egentlig borskjemt ut. Sure unger har oftest fått viljen sin og skreket,mast seg til det de vil ha. Dere må nok ta på morskefrakken. Sette noen krav til deltagelse i hjemmet, unger uten oppgaver lærer hverken ansvar eller arbeidsmoral. Så må man faktisk snakke med dem før man skal ut og fortelle hva konsekvensen blir ved dårlig oppførsel, surmuling og mas. Snu og hjem igjen. Og gi ikke opp,men vær foreldre som oppdrar,ikke bare venner.

Lærer de ikke nå,blir det bare verre!

Herregud enkelte i denne tråden altså 

Anonymkode: 59d26...244

[AnonymBruker]

Spørsmål: sitter han mye på skjerm? Ipad/spill/tv? 
Opplevde en lang periode at vår nå 8-åring ble totalt passiv og surmulen så fort han satt og spilte eller så tv. Han  satt dessverre mye på skjerm fra ung alder av ulike grunner, som ble til en ond sirkel. Ingenting av aktiviteter var gøy nok og han ville bare hjem og tilbake til skjermen. Samtidig spurte han alltid om hva vi skulle gjøre og om vi kunne gjøre ditt og datt. Etter vi reduserte skjerm betraktelig har han blitt en helt annen gutt, og finner glede i aktiviteter som før var «kjedelig». Merker fortsatt at han blir passiv og sur i perioder med mer skjerm, så vi har fummet ut at det rett og slett må begrenses veldig. Sier ikke at dette er deres situasjon, men kan være verdt å tenke over? Hvis dette er tilfellet for dere anbefaler jeg å se litt på informative videoer om barns skjermbruk og hvordan det påvirker hjernen og utvikling, samt å prøve en periode uten (helst fysisk fjerne alt). 

Anonymkode: dfd69...d91

[AnonymBruker]

Spørsmål: sitter han mye på skjerm? Ipad/spill/tv? 
Opplevde en lang periode at vår nå 8-åring ble totalt passiv og surmulen så fort han satt og spilte eller så tv. Han  satt dessverre mye på skjerm fra ung alder av ulike grunner, som ble til en ond sirkel. Ingenting av aktiviteter var gøy nok og han ville bare hjem og tilbake til skjermen. Samtidig spurte han alltid om hva vi skulle gjøre og om vi kunne gjøre ditt og datt. Etter vi reduserte skjerm betraktelig har han blitt en helt annen gutt, og finner glede i aktiviteter som før var «kjedelig». Merker fortsatt at han blir passiv og sur i perioder med mer skjerm, så vi har fummet ut at det rett og slett må begrenses veldig. Sier ikke at dette er deres situasjon, men kan være verdt å tenke over? Hvis dette er tilfellet for dere anbefaler jeg å se litt på informative videoer om barns skjermbruk og hvordan det påvirker hjernen og utvikling, samt å prøve en periode uten (helst fysisk fjerne alt). 

Anonymkode: dfd69...d91

[AnonymBruker]

Jeg ville fjernet skjerm. Hvertfall i ukedagene og begrenset bruken i helgene. Gjerne involver dere mer i han. Dersom dere kan kjenne dere igjen i at dere er litt slitne, sure eller stort sett oppgitt over han og «maset» hans, tenker jeg dere bør gå i dere selv. Les om barn. Les bøkene til Hedvig Montgomery. Det er virkelig verdt å legge litt ned i dette barnet! Invester i han og dere vil få så mye positivt tilbake! Men defe må legge bort telefoner og andre forstyrrende ting og begynne å virkelig jobbe med relasjonen deres. Jeg synes det høres ut som dere har et deprimert barn. Deres sinnstemning og samspill, energi, humør og overskudd smitter! Dersom han ikke har søsken, er det jo ikke rart han er krevende og kjeder seg lett. Ta ansvar for relasjonen deres, og for at han skal ha det bra! Han er enda veldig liten så det er mye dere kan påvirke!

Anonymkode: db185...10b

[Meowmere]

AnonymBruker skrev (På 30.6.2024 den 17.18):

barnehagen som meldte inn når barnet var 3,5 år, bup var ferdig nå i juni, så de tok sin tid

Hvordan oppførte han seg når det var andre tilstede, som f.eks terapeuten?

 

 

Endret mandag kl 23:48 av Meowmere

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.6.2024 den 16.58):

Vi er foreldre til en på 7,5 år og vi venter vårt 2 barn slutten av August.

Han gjør aboslutt ingenting selv, vi må være med på alt, drar vi på stranden eller i skogen gidder han ikke noe, og bare maser og dra hjem igjen , vi var på tusenfryd med et vennepar og deres 2 på 7 og 9 år, de var blinde og høflige og tok masse kruseller og spilte en del,mens vår gikk og surmulte og ville hjem.

nå skal vi snart på camping og gleder meg ikke .. og gleder meg heller ikke så veldig til og få en til pga han er slik han er, er redd han blir syklig sjalu på lillebroren sin.

har dere noe gode råd til oss ?

ps han har vert utredret for både austisme og adhd ,men det var ingenting som han hadde, så han har ikke dignoser, han var lett frem til 3 års alderen ,da snudde det helt

Anonymkode: 3837e...752

Høres ut som min gutt med adhd. 😅 Jeg drar bare på korte turer. Han har vært i Disneyland i Florida med far og er sikker på han klagde hele veien.

Hva liker han å gjøre da? 

Er dere foreldre gode på å sette ord på positive og fine ting i hverdagen slik at han lærer fra dere? 

Anonymkode: e85b5...2fc

[lillevill]

Frøydis W skrev (11 timer siden):

Han høres egentlig borskjemt ut. Sure unger har oftest fått viljen sin og skreket,mast seg til det de vil ha. Dere må nok ta på morskefrakken. Sette noen krav til deltagelse i hjemmet, unger uten oppgaver lærer hverken ansvar eller arbeidsmoral. Så må man faktisk snakke med dem før man skal ut og fortelle hva konsekvensen blir ved dårlig oppførsel, surmuling og mas. Snu og hjem igjen. Og gi ikke opp,men vær foreldre som oppdrar,ikke bare venner.

Lærer de ikke nå,blir det bare verre!

Du tenker de skal være norske og strenge? "slutt å klag!! Nå koser vi oss!!" det hjelper nok. 🤪 

[AnonymBruker]

Obs. Noen barn med adhd kan også ha tanker som er tvangspreget. Feks.. Nå kjenner jeg at noe har skjedd mamma fordi hun la en lapp i matboksen. Eller.. Når jeg går i skogen så er det mange insekter overalt. Det er million is av dem i skogen. Tenk om alle kom mot meg på en gang. Tenk om de er i matpakka. Sånn går tankene. Det er adhd. Tanker fra a til b til c til d... 😅 Det som hjelper er å trøste snakke om det, og få de til å tenke på noe annet. 

Kan også være de blir overveldet og overstimulert av alle folkene. Jeg har hatt med et telt på stranden. Hadde to adhd unger inni teltet i fjor, de var da ti år.. 🤣 Og de trengte den pausen. 

Anonymkode: e85b5...2fc

[Gliffy]

11 minutter siden, lillevill said:

Du tenker de skal være norske og strenge? "slutt å klag!! Nå koser vi oss!!" det hjelper nok. 🤪 

Man kan jo ikke tvinge noen til å kose seg, men jeg syns det er helt greit å gi et barn på 7,5 år beskjed om å slutte og klage. Det dreier seg rett og slett om folkeskikk. Helt greit at han ikke storkoser seg på Tusenfryd, men det er ikke greit å gå rundt og ødelegge dagen for alle andre. 

[Hallobaloo]

Forstår at dette er krevende. Reagerer litt på holdningen din, TS. Og med det tenker jeg ikke ordlegging som så mange andre har hengt seg opp i, men «det har vi prøvd litt, så det fungerte ikke». Barn utvikler seg hele tiden, og tiltak må alltid vurderes jevnlig, og justeres. Det betyr ikke at ikke man kan gå tilbake til ting som er prøvd tidligere, av og til er det faktisk helt nødvendig. 
 

Høres også ut som du ikke har hatt de beste møtene med hjelpeapparatet. Her vil jeg du skal huske på at i den type yrker er du prisgitt den du møter og dens kompetanse. Alle er ikke like flinke dessverre. Føler du at dere fortsatt trenger hjelp, stå på ditt og be om nye henvisninger. 
 

viktigst av alt: vær åpen til hjelpen du får og godta å prøve ting. Selv om det virker som noe dere har prøvd før. 

[AnonymBruker]

Kanskje dere skal dele dere litt. Finne på noe koselig sammen, f.eks far og sønn finner på no, og han er med og bestemmer på hva det kan være. Noe han mestrer og vil like?

Anonymkode: 7dd38...856

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.6.2024 den 16.58):

Vi er foreldre til en på 7,5 år og vi venter vårt 2 barn slutten av August.

Han gjør aboslutt ingenting selv, vi må være med på alt, drar vi på stranden eller i skogen gidder han ikke noe, og bare maser og dra hjem igjen , vi var på tusenfryd med et vennepar og deres 2 på 7 og 9 år, de var blinde og høflige og tok masse kruseller og spilte en del,mens vår gikk og surmulte og ville hjem.

nå skal vi snart på camping og gleder meg ikke .. og gleder meg heller ikke så veldig til og få en til pga han er slik han er, er redd han blir syklig sjalu på lillebroren sin.

har dere noe gode råd til oss ?

ps han har vert utredret for både austisme og adhd ,men det var ingenting som han hadde, så han har ikke dignoser, han var lett frem til 3 års alderen ,da snudde det helt

Anonymkode: 3837e...752

Har dere foreldre blitt utredet? Har dere beskrevet - korrekt - egen valg av adferd, modellering av emosjonell håndtering etc?

Gjør det. Og jeg tenker dere får gode tips om justeringer. Det er mor og far som lærer barn å håndtere følelser. Som modellerer adferd. Så be noen se over. Og komme med råd om justeringer. Og så justerer dere. Og så tenker jeg at det hele ordner seg, jeg.

Foreldre flest bør, heller enn å starte å utrede barna, starte med seg selv. For det er vesentlig mer sannsynlig at den voksne er årsaken til barnas manglende trygghet enn at barnet er årsaken.

Anonymkode: 20b91...0c1

[AnonymBruker]

Kan også være en helt normal fase... dårlig å stemple et barn med adhd, når det til og med er utredet, bare fordi barn ikke er kjempehappy med alt som skjer i perioder. Det er HELT NORMALT å ikke alltid være glad. Helt normalt for barn  være sure når de må gjøre ting de ikke liker eller vil. Det er en øvelsessak. Ikke alltid jeg har det dødsgøy på studietur med jobben på det som ikke er faglig relevant for meg heller. Kan hende jeg mest står og drømmer meg bort og tenker på middagen på kvelden. Forskjellen er at jeg er voksen og har øvd i 40 år på håndtere dette. Og derfor så viktig å la barna stå i det og finne ut at man overlever å gjøre noen ting man ikke liker innimellom. Men ikke hele tiden og hver dag liksom, det blir jo trist. Vi må tåøe at unger er sure. Det er ikke farlig! Faktisk er det kjempeviktig å lære seg å tåle å være sur, og å erfare at det også gå over. Når ble vi så redde for følelser? Også de dårlige?

Anonymkode: e12e8...384

[tracida]

Begynn å GI oppmerksomhet til han når han ikke maser på dere, prøv å snu på syklusen, så han ikke tror at masing er den eneste måten å få oppmerksomhet på. Bli den som oppsøker han når han er for seg selv