Blir oppfattet som kjempe feminin, er heterofil men føler meg alltid som en mann?

[AnonymBruker]

Noen andre ? 

Jeg har vært inne på tanken mangfoldige ganger om jeg kan være lesbisk, men det virker som jeg kan falle litt for damer men i fast forhold vil jeg ha en mann. 
Men helt fra jeg var i 8-9 års alderen begynte jeg å føle meg veldig som en gutt,men er kjempe vanskelig å forklare på hvordan direkte måte.
 

Føler meg som regel mindre feminin i et forhold fordi jeg da tross alt er sammen med en mann 24/7 og det at han ser på meg som en typisk dame og veldig feminin i kroppen og utseendet imens jeg ser på han å tenker at det skulle heller vært meg som kunne vært han😅

Prøvde i alderen 16-17 å bare gå i gutte klær for å se hva jeg da følte,men det ble bare helt feil det åsså. Følte det pålagt som et skuespill.

Eneste som kan ha vært med på å gi den følelsen er at jeg alltid har ønsket meg store bryster men er veldig flat. Trodde i mange år at akkurat det måtte være årsaken? Mangelen på den følelsen av å være en fullverdig kvinne i kjoler,bikini og i seksuelle settinger:/ men nå som jeg har skjønt at pupper ikke er alt og at mange menn kan tenne på små bryster så virker det ikke som det er akkurat der det helt 100%’treffer.

Har aldri vært sånn særlig mannfolk aktig med det at jeg såvidt får en spiker i veggen😂 så er ikke akkurat et manns dominert yrke jeg har valgt. Ikke noe særlig ‘’handy woman’’ eller ‘’handyman’’ i meg.
Jeg har tenkt på hormoner? Kan det være det? 
Har gått så langt at jeg tror jeg til tider er transseksuell eller noe…født i feil kropp eventuelt? …vet ikke hva jeg skal tenke. Vokste opp uten en far til stede og mange forskjellige stefedre. Har tenkt om det kan være det🤔

I perioder bryr jeg meg ikke i det hele tatt men så kan det komme lange plagsomme perioder hvor jeg føler meg innesperra i en damekropp. Pleier å fleipe til folk at jeg skulle heta Stian og ikke ****, mitt egentlige navn😅 Men innerst inne er det ikke bare fleip som gjør at jeg sier det. Har alltid sett en gutt i speielen ? Enda jeg selvfølgelig ser en jente/dame? Hva skal dette bety? Noen andre som har det sånn? 
takk på forhånd.

Anonymkode: c4295...80b

[Lorieen]

Psykolog.

[AnonymBruker]

Lorieen skrev (1 minutt siden):

Psykolog.

Mange som tror en psykolog må til hvis noe er litt utenom det vanlige.

Jeg er ikke sinnsyk og jeg behøver ikke sitte å snakke med noen som har lest bøker opp og ned i mente om alt hva som kan skje i hjernen. 
setter pris på at psykologer finnes,dem gjør en flott jobb! Men altså nei! Ville bare høre om andre kanskje hadde det sånn eller hadde følt noe lignende. Råd og tips fra noen holder. Behøver ikke betale 7-8 hundre kroner timen for en psykolog som kan si hva han eller hun tror det kan komme av. Vil ikke si at følelsen vil bli borte i meg uansett ☺️ Har levd med det i alle år som skrevet ,så er ikke sånn at det er uutholdelig. Vi alle lever vel med noen småting / store ting som man lærer seg å leve med. Men Takk. 

Anonymkode: c4295...80b

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke det må være så strengt enten - eller med kjønn Kan det ikke få være litt flytende? Kanskje noen tider i måneden eller året så føler man seg mer slik eller mindre sånn.

For eksempel, vil tro det er mange kvinner som føler seg mer feminine og damete nå om sommeren når de kanskje oftere bruker kjoler. Eller at hormonsyklus kan spille inn.

Anonymkode: c47a1...649

[AnonymBruker]

Hvorfor har du behov for å definere deg som kvinne eller mann? Kan du ikke bare være deg selv? «Kvinne» står ikke på lista over ting jeg definerer meg som. Jeg definerer meg som et menneske, som et liberalt menneske, som tilhenger av fremskritt og frihet, jeg definerer meg som partner, venn og slektning. 

Men altså verken som «kvinne» eller som «hetero». De begrepene tilhører andre. De får gjøre med dem som de vil, det vedkommer ikke meg. Du behøver ikke adoptere alle mulige slags kategorier andre mennesker har valgt seg, ts. Du behøver ikke forsøke passe inn. Du kan bare - la være.

Anonymkode: 3b7d4...db7

[AnonymBruker]

Fraværende far og går for pappa-kjærester, det er en klassiker

Anonymkode: 6609c...fe2

[Forumkonto]

Hvorfor er det så viktig da? Hvis du har en partner som er mann, og du vet det er det du ønsker, da er du jo sikker på det. Kjæresten din liker deg for hvem du er, ellers ville du ikke hatt en. Da gjenstår kun deg selv. Hvis du ønsker å kle deg maskulint, så kan du vel bare gjøre det? Eller teste om det er noe for deg? Kjenner til menn som holder på med drag. Da har de en karakter de lever ut med  et sterkt feminine uttrykk. Men ellers lever de som menn. Kanskje du skal undersøke og teste litt, se om det er en måte du kan føle at du kan være hele deg? 

[AnonymBruker]

Jeg er født kvinne. Kan like å være feminin i klesveien. Har absolutt en feminin kropp med smal midje, store pupper,  lår og stor rumpe.  Men, stort sett er jeg nøytralt/androgynt kledd. Har i perioder vært kledd i mye baggy klær og ikke noe spes kvinnelig. Er glad det ikke var så mye fokus på trans-greier da jeg var ung. Nå, som voksen, lever jeg helt avslappa med at jeg er en person som tilfeldigvis er født i en kvinnekropp, med en nokså androgyn personlighet, dvs jeg er komfortabel med mine både mannlige og kvinnelige sider. Har flere typiske kvinneinteresser, men også manne-interesser. Faller bare for menn, skulle gjerne vært bifil, men tenner overhodet ikke på kvinner, rent fysisk. Noe som er rart, for jeg syns jo kvinnekroppen er tusen ganger vakrere enn en mannekropp. 

Anonymkode: f329a...002

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg på en måte litt igjen, men samtidig ikke, for jeg tviler ikke på hvilket kjønn jeg er. Men med jevne mellomrom liker jeg å gå kledd litt guttete og "tøft". Før puberteten gikk jeg stort sett bare kledd som en gutt eller i unisex klær. Jeg føler allikevel at jeg er gutte-jente, ikke en gutt (mann). Det er lov å være tøff jente (kvinne) og det er lov å variere klesstilen fra dag til dag. Det trenger ikke å være noe rart ved det. Jeg går i alt fra baggy Adidas-klær til ettersittende blomstertopper med diskret utringning. 

Anonymkode: 9ea1b...d6d

[AnonymBruker]

Men på hvilken måte føler du deg som en mann egentlig?

Jeg selv jobber i et mannsdominert yrke er handy og fikser alt selv, faller helt utenfor når kvinner møtes og "kjatrer" om mote, hår, klær, sminke osv osv. Synes alt av typisk "kvinnelige" interesser er dritkjedelig.

Men jeg føler meg definitivt som en kvinne og er totalt heterofil.

Anonymkode: aedf4...87c

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne, som ikke takler kjoler og stæsj og pynt og sminke og dolleri og feminint tilbehør, og kan av utseende fort gå for å "se" lesbisk ut.  Pynter jeg  meg føler jeg meg som en transe, det blir helt feil og unaturlig for meg.  Guttejente kalte vi oss før i gamle dager, nå er det vel garantert ett anna fancy navn på slike som meg.

Rare er att jeg huska enda hvor feil jeg følte det når jeg begynte å få bryster i tenåra, jeg synes de var dødsekle, og i veien, men tror det var mye fordi jeg holdt meg meg med guttene, og dermed var det plutselig noe som begynte å skille meg fra de, de begynte å se annerledes på meg grunna dei brystene, så jeg mistet litt vennskap på grunn av dette. For å sette det på spissen, - brystene mine gjorde meg ensom ei stund. 

Men jeg er kvinne, heterofil, mor, gift på 20 året, og tenker jeg er som jeg er, helt uten merkelapp, og uten å fundere på dette i det heile tatt, og i tillegg er gubben ( som er absolutt maskulin nok til å tåle ei slik dame uten å føle seg truet) sååå glad for att kjerringa går i skauen og sager ved til vinteren, att jeg skifter dekk om ryggen hans er gåen, og maler hus og skifter bordkledning og snekrer terasse, så slipper han å gjøre alt det alene. 

Du er nok helt perfekt som du er, men dessverre er mye av kvinneligheten våres forbundet til utseende og former, kan godt vere att det faktum att du er flatbrystet "roter" til ett eller anna for deg tankemessig, og slike tanker kan fort forplante seg, har du prøvd innlegg i bh-en under t skjorta feks, og får det deg til å føle deg mer kvinnelig?  Kjenne på følelsen? Er nok historier om kvinner som ender opp med silikonen og endelig føler seg heile i egen kropp, litt trist, men slik er det nå bare når samfunnet er såpass kroppsfiksert som det er. 

Anonymkode: bef46...2d1

[Meowmere]

Jeg vet ærlig talt ikke hvordan man kan føle seg som et spesifikt kjønn. Folk er jo vidt forskjellige, også innenfor samme kjønn. 

Fokuser mindre på kunstige sosiale normer og prøv heller å være den beste versjonen av deg selv, for deg selv 

[AnonymBruker]

Meowmere skrev (2 timer siden):

Jeg vet ærlig talt ikke hvordan man kan føle seg som et spesifikt kjønn. Folk er jo vidt forskjellige, også innenfor samme kjønn. 

Fokuser mindre på kunstige sosiale normer og prøv heller å være den beste versjonen av deg selv, for deg selv 

Nemlig.

Jeg er meg liksom og jeg er kvinne fra naturens side. Alltid akseptert det, aldri føltes feil, heller aldri følt at det definerer MEG. 

Skjønner ikke en gang dette med «mannlige» sider. Altså, jeg innehar noen egenskaper som noen kaller «mannlige», men når både jeg og mange andre kvinner deler disse så er de per definisjon ikke «mannlige». Selv om de skulle være vanligere blant menn.

Føler vi går litt bakover i tid med disse trange definisjonene av kjønn, på tross av at det nå er tillatt å være hva som helst.

Anonymkode: 9e145...02e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Men på hvilken måte føler du deg som en mann egentlig?

Jeg selv jobber i et mannsdominert yrke er handy og fikser alt selv, faller helt utenfor når kvinner møtes og "kjatrer" om mote, hår, klær, sminke osv osv. Synes alt av typisk "kvinnelige" interesser er dritkjedelig.

Men jeg føler meg definitivt som en kvinne og er totalt heterofil.

Anonymkode: aedf4...87c

Dette kunne jeg skrevet,bortsett fra at jeg jobber med mest kvinner nå. Tidligere i livet har jeg jobbet mest med menn, og har alltid trivdes godt i alle arbeidsmiljø. 

Men som barn var jeg guttejente, og ble stadig tatt for å være gutt i barndommen. Jeg vokste opp på gård på 80-tallet. Da ble jeg vant til å klare meg selv. Noe som fortsatt henger igjen. Jeg er nok mer teknisk anlagt enn min samboer, og er den som finner utav, og løser tekniske utfordringer. Senest denne uken fikk jeg høre at jeg skjemte bort min samboer, da jeg parkerte og koblet bobilen  til strøm mens min partner gikk for å betale. Men hvorfor er det slik? Kan ikke alle gjøre sitt beste i alle saker og fordele oppgavene uavhengig av kjønn?

Anonymkode: d90c8...d8c

[AnonymBruker]

Jeg er en cis person, kvinne, men har alltid vært en «guttejente», hatt masse kompiser, kler meg ganske androgynt. Er slank og litt linjalformer, små pupper, og mine interesser er trening og generell fysisk aktivitet. Jeg er gift på 15. året med en maskulin mann og har to sønner. 😄 Går egentlig ikke rundt og aktivt føler meg som en kvinne, føler meg som meg selv?, og har alltid vært fornøyd med det, heldigvis😄 

Anonymkode: 9c8a3...f18