"Skjerp deg" ,er den kommentaren grunn til å slå opp..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg har ikke det i meg. Jeg er utredet mye. Jeg har enorme traumer. Det er redsel som blir følelser. Psykisk vold er noe annet. Min eks var psykisk voldelig mot meg. Tror du han har gått til psykolog noen gang? Nei han feiler ingenting. Slike manipulerende mennesker oppsøker ikke behandling. Du får høre med en spesialist, sannheten er at traumer kan gjøre deg livredd,sint,redd osv. Det er ikke psykisk vold.

TS

Anonymkode: 247ad...799

Man kan finint manipulere andre i ren skjær frykt. Jeg kjenner flere med OCD som manipulerer veldig mye for at et eller annet i en situasjon skal bli slik de vil. Kjenner folk som er redd for å bli utsatt for utroskap og manipulerer kona si til å ikke dra ut med venninner. Gjerne med gråt. De gjlr det ikke for å være selmme eller ondskapsfulle, men fordi de er kjemperedde. Så redde at de får panikkangst dersom de ikke får situasjonen til å bli i slik de selv trenger det for å føle trygghet. Det ER manipulering. Og de går til psykolog og er klar over det selv.

Anonymkode: 62c53...9f2

[Cornix]

Er vel heller du som bedriver psykisk vold med den kommentaren. Du legger ord i munnen hans. 

Han er ikke tankeleser. Ta initiativ om du er kåt, er ikke vanskeligere enn det. 

 

[AnonymBruker]

Cornix skrev (1 minutt siden):

Er vel heller du som bedriver psykisk vold med den kommentaren. Du legger ord i munnen hans. 

Han er ikke tankeleser. Ta initiativ om du er kåt, er ikke vanskeligere enn det. 

 

Og når man selv avviser den andre (her antar jeg at ts har avvist mannen pga migrene osv) flere ganger burde man tåle å bli avvist selv også.

Anonymkode: 62c53...9f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Du får høre med en spesialist, sannheten er at traumer kan gjøre deg livredd,sint,redd osv. Det er ikke psykisk vold.

TS

Anonymkode: 247ad...799

"Du kan være overdrevent redd for avvisning eller forlatelse og derfor ikke sette deg selv der ute for å finne intimitet, eller du kan avvise andre før de kan avvise deg. Du kan føle at partneren din aldri vil være i stand til å forstå følelsene dine eller bli motivert til å møte dine behov. Dette kan føre til at du ikke uttrykker hva du ønsker eller trenger og ende opp med harme når partneren din ikke leser tankene dine."

 

HVORDAN TRAUMER SKAPER NEGATIVE MØNSTRE I RELASJONSFORHOLD (sponte.no)

Anonymkode: fe33f...c9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg har ikke det i meg. Jeg er utredet mye. Jeg har enorme traumer. Det er redsel som blir følelser. Psykisk vold er noe annet. Min eks var psykisk voldelig mot meg. Tror du han har gått til psykolog noen gang? Nei han feiler ingenting. Slike manipulerende mennesker oppsøker ikke behandling. Du får høre med en spesialist, sannheten er at traumer kan gjøre deg livredd,sint,redd osv. Det er ikke psykisk vold.

TS

Anonymkode: 247ad...799

Selvsagt er det psykisk vold og du manipulerer kjæresten. Hvilke unnskyldninger du har for å gjøre dette har overhodet ingen betydning. Det er ditt ansvar å behandle andre mennesker på en god måte, og klarer du ikke det, burde du ikke gå inn i et forhold enda.

 Jeg aner ikke om din eks gikk til psykolog, men det å gå til psykolog er ingen bekreftelse for at man ikke driver med fysisk og psykisk vold selv. Det er heller ingen bekreftelse på at man ikke manipulerer andre. Derimot kan en psykolog støtte deg i alt du sier og gjør, fordi de ikke får høre den andre parten sin historie, og det blir fort skummelt. 
 

Jeg har tidligere jobbet med foreldre, både foreldre som fremdeles bodde sammen og foreldre som ikke bodde sammen, men som var i en eller annen konflikt. Jeg opplevde ofte at psykologer prøvde å blande seg inn i sakene, og mente at jeg var helt idiot som ikke skjønte hvor forferdelig deres pasient hadde det i forholdet med den andre. Men jeg satt på på begge foreldrene sine historier, og også gjerne på barnas sine historier, og dermed på et mye større bilde enn denne psykologen som kun hadde snakket med en part. 

Anonymkode: 32c37...287

[AnonymBruker]

Jeg skal forsøke å være saklig og konstruktiv, Ts...

Slik jeg forstår det du skrev i hovedinnlegget, så hadde du enten hatt migrene tidligere på dagen, eller du hadde oppført deg på en måte som gjorde at samboeren din hadde grunn til å tro at du hadde migrene. Stemmer?

Jeg antar at han vet at når man har migrene, så har man sjelden lyst på sex, og også at det kan ta en god stund før man er i stand til å ha sex og får lyst på sex. Stemmer?

Han vet også om dine traumer og han vet at du er deprimert og han vet at du pga. alt dette ikke har særlig lyst på sex.

Istedenfor å kritisere deg for din manglende sexlyst, så har han valgt å trygge deg, at du ikke skal tenke på det, at det viktigste er at du går i behandling og blir frisk. Stemmer?

Han vet trolig også at du sliter med selvbildet og føle deg vel med egen kropp og at du derfor også er veldig sensitiv for det du selv oppfatter som avvisninger. Stemmer?

Dette er det jeg fikk med meg av forhistorien deres, ut fra det som står i hovedinnlegget.

Så, med det som bakteppe er situasjonen, sett fra hans side:

Han fikk med seg at du trolig hadde migrene, han vet av erfaring at da har du (naturlig nok) ikke lyst på sex. Han forsøker å ta hensyn til deg, og lar deg få være i fred - slik du jo det meste av tiden vil, fordi du ikke har lyst å ha sex. Så tar han seg en dusj, og av respekt for deg, så runker han der, slik at du ikke skal føle deg (ubegrunnet!) avvist fordi han runker. Han runker i det som han trodde ville være en privat situasjon for ham alene. Så kommer du inn på badet til ham og ser at han runker, og du blir sur og du begynner å lage en scene, hvor du også spør om han foretrekker å runke heller enn å ha sex med deg - før du går og slenger igjen døren. Så sier han skjerp deg - mest trolig sier han det fordi han blir både såret og oppgitt og frustrert fordi han virkelig på alle måter forsøker å ta hensyn til din migrene, til dine traumer, til din depresjon, til dine behov. Så mye tar han hensyn til deg, og så mye elsker han deg, at han velger å være i et mer eller mindre sexløst forhold med en svært syk kvinne som han forsøker å hjelpe på alle måter han kan. Og en av de små tingene han gjør, det er å ikke mase på sex, men han runker innimellom i dusjen for å få ut litt seksuell frustrasjon, slik at du skal slippe å føle et press etter sex. Og han har tydeligvis heller ikke noe mot å gjøre det, fordi han virkelig ønsker å støtte og hjelpe deg. Og så slenger du til ham at han liker å runke bedre enn å ha sex med deg... når det faktisk er DU som er årsaken til at dere har så lite sex...

Og da gjenstår det et par andre ting å tenke på:

I den aktuelle situasjonen, eller rettere sagt, før den aktuelle situasjonen hvordan hadde du den dagen vist ham at du satte pris på ham, at du tente på ham, at du var kåt og ønsket å ha sex med ham? Hvordan hadde du forsøkt å forføre ham på forhånd? Hadde du i det hele tatt gitt ham noe som helst tegn på at du ønsket sex med ham før han gikk i dusjen, hadde du sagt noe som helst til ham om at du ønsket det? Hvis du ikke hadde gjort det, hvordan mener du at han burde forstått at du til en forandring akkurat da ønsket å ha sex? Videre - tror du det alltid bare er for ham å stille opp med sexlyst akkurat det sekundet du plutselig til en forandring har lyst på sex med ham? Så hva konkret hadde du sagt og gjort før han gikk i dusjen for å forføre ham, få ham til å forstå med ord og/eller handlinger at du hadde lyst å ha sex med ham?

Og det siste: Har du bare for et øyeblikk tenkt over hva du med din surhet og skarpe kommentar/beskyldning (pakket inn som et spørsmål) fikk ham til å føle av det? Har du tenkt gjennom hvordan du avviste ham og var frekk mot ham, både med kommentaren som er en dårlig skjult beskyldning om at han ikke tenner på deg seksuelt, og at du turet ut av badet og slengte igjen døren etter deg? Har du et øyeblikk stoppet opp og tenkt på at din oppførsel meget mulig kan ha pålagt han en ufortjent skamfølelse, skam fordi han har en sunn manns seksuelle drifter, skam fordi han runker? Har du tenkt over hvordan du påvirker hans følelser for deg og hans følelser rundt sin egen seksualitet?

Du skriver selv at du sliter med kropp, utseende, at du ikke føler deg kvinnelig og feminin. Men det du gjorde mot ham her, det var å hakke på ham fordi du selv har det dårlig med deg selv. Mener du han fortjener å få slengt i seg så stygge kommentarer og bli pålagt skam fordi han heller velger å runke enn å plage deg med egen sexlyst når du har gitt uttrykk for å være for syk til å ha sex? Fortjener han å bli beskyldt for å ikke tenne på deg, når det er din manglende sexlyst som er årsaken til at dere knapt har sex?

Har du noen tanker rundt din egen rolle i dette og hvordan du påvirker ham?

Du har en mann som synes å elske deg oppriktig og inderlig og faktisk er villig til å stå ved din side selv når din forhistorie skaper så mye utfordringer i ditt og hans forhold. Men den godheten og den kjærligheten og den tålmodigheten hans vil ikke vare evig, om du gir ham ufortjent skam- og skyldfølelse stadig vekk.

Om du har behandlet ham lignende før, og om du fortsetter å behandle ham slik du i den aktuelle situasjonen gjorde, da risikerer du å drepe alle følelser han har for deg - eller at han finner ut at han må redde seg selv før han blir ødelagt pga. måten du behandler ham.

Du skylder ham en oppriktig og inderlig unnskyldning, Ts! En unnskyldning hvor du viser selvinnsikt, at du innser at dette dramaet var det du selv som skapte, at han ikke hadde noen skyld i det, og at dette er noe du kommer til å snakke med psykologen din om på neste time!

Og så bør du vise psykologen denne tråden, vise hva du har skrevet - og så be om hjelp til hvordan du kan hindre at du behandler kjæresten stygt når noe fra fortiden blir trigget av at din kjæreste viser deg respekt og omtanke.

Anonymkode: 7189c...2b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg skal forsøke å være saklig og konstruktiv, Ts...

Slik jeg forstår det du skrev i hovedinnlegget, så hadde du enten hatt migrene tidligere på dagen, eller du hadde oppført deg på en måte som gjorde at samboeren din hadde grunn til å tro at du hadde migrene. Stemmer?

Jeg antar at han vet at når man har migrene, så har man sjelden lyst på sex, og også at det kan ta en god stund før man er i stand til å ha sex og får lyst på sex. Stemmer?

Han vet også om dine traumer og han vet at du er deprimert og han vet at du pga. alt dette ikke har særlig lyst på sex.

Istedenfor å kritisere deg for din manglende sexlyst, så har han valgt å trygge deg, at du ikke skal tenke på det, at det viktigste er at du går i behandling og blir frisk. Stemmer?

Han vet trolig også at du sliter med selvbildet og føle deg vel med egen kropp og at du derfor også er veldig sensitiv for det du selv oppfatter som avvisninger. Stemmer?

Dette er det jeg fikk med meg av forhistorien deres, ut fra det som står i hovedinnlegget.

Så, med det som bakteppe er situasjonen, sett fra hans side:

Han fikk med seg at du trolig hadde migrene, han vet av erfaring at da har du (naturlig nok) ikke lyst på sex. Han forsøker å ta hensyn til deg, og lar deg få være i fred - slik du jo det meste av tiden vil, fordi du ikke har lyst å ha sex. Så tar han seg en dusj, og av respekt for deg, så runker han der, slik at du ikke skal føle deg (ubegrunnet!) avvist fordi han runker. Han runker i det som han trodde ville være en privat situasjon for ham alene. Så kommer du inn på badet til ham og ser at han runker, og du blir sur og du begynner å lage en scene, hvor du også spør om han foretrekker å runke heller enn å ha sex med deg - før du går og slenger igjen døren. Så sier han skjerp deg - mest trolig sier han det fordi han blir både såret og oppgitt og frustrert fordi han virkelig på alle måter forsøker å ta hensyn til din migrene, til dine traumer, til din depresjon, til dine behov. Så mye tar han hensyn til deg, og så mye elsker han deg, at han velger å være i et mer eller mindre sexløst forhold med en svært syk kvinne som han forsøker å hjelpe på alle måter han kan. Og en av de små tingene han gjør, det er å ikke mase på sex, men han runker innimellom i dusjen for å få ut litt seksuell frustrasjon, slik at du skal slippe å føle et press etter sex. Og han har tydeligvis heller ikke noe mot å gjøre det, fordi han virkelig ønsker å støtte og hjelpe deg. Og så slenger du til ham at han liker å runke bedre enn å ha sex med deg... når det faktisk er DU som er årsaken til at dere har så lite sex...

Og da gjenstår det et par andre ting å tenke på:

I den aktuelle situasjonen, eller rettere sagt, før den aktuelle situasjonen hvordan hadde du den dagen vist ham at du satte pris på ham, at du tente på ham, at du var kåt og ønsket å ha sex med ham? Hvordan hadde du forsøkt å forføre ham på forhånd? Hadde du i det hele tatt gitt ham noe som helst tegn på at du ønsket sex med ham før han gikk i dusjen, hadde du sagt noe som helst til ham om at du ønsket det? Hvis du ikke hadde gjort det, hvordan mener du at han burde forstått at du til en forandring akkurat da ønsket å ha sex? Videre - tror du det alltid bare er for ham å stille opp med sexlyst akkurat det sekundet du plutselig til en forandring har lyst på sex med ham? Så hva konkret hadde du sagt og gjort før han gikk i dusjen for å forføre ham, få ham til å forstå med ord og/eller handlinger at du hadde lyst å ha sex med ham?

Og det siste: Har du bare for et øyeblikk tenkt over hva du med din surhet og skarpe kommentar/beskyldning (pakket inn som et spørsmål) fikk ham til å føle av det? Har du tenkt gjennom hvordan du avviste ham og var frekk mot ham, både med kommentaren som er en dårlig skjult beskyldning om at han ikke tenner på deg seksuelt, og at du turet ut av badet og slengte igjen døren etter deg? Har du et øyeblikk stoppet opp og tenkt på at din oppførsel meget mulig kan ha pålagt han en ufortjent skamfølelse, skam fordi han har en sunn manns seksuelle drifter, skam fordi han runker? Har du tenkt over hvordan du påvirker hans følelser for deg og hans følelser rundt sin egen seksualitet?

Du skriver selv at du sliter med kropp, utseende, at du ikke føler deg kvinnelig og feminin. Men det du gjorde mot ham her, det var å hakke på ham fordi du selv har det dårlig med deg selv. Mener du han fortjener å få slengt i seg så stygge kommentarer og bli pålagt skam fordi han heller velger å runke enn å plage deg med egen sexlyst når du har gitt uttrykk for å være for syk til å ha sex? Fortjener han å bli beskyldt for å ikke tenne på deg, når det er din manglende sexlyst som er årsaken til at dere knapt har sex?

Har du noen tanker rundt din egen rolle i dette og hvordan du påvirker ham?

Du har en mann som synes å elske deg oppriktig og inderlig og faktisk er villig til å stå ved din side selv når din forhistorie skaper så mye utfordringer i ditt og hans forhold. Men den godheten og den kjærligheten og den tålmodigheten hans vil ikke vare evig, om du gir ham ufortjent skam- og skyldfølelse stadig vekk.

Om du har behandlet ham lignende før, og om du fortsetter å behandle ham slik du i den aktuelle situasjonen gjorde, da risikerer du å drepe alle følelser han har for deg - eller at han finner ut at han må redde seg selv før han blir ødelagt pga. måten du behandler ham.

Du skylder ham en oppriktig og inderlig unnskyldning, Ts! En unnskyldning hvor du viser selvinnsikt, at du innser at dette dramaet var det du selv som skapte, at han ikke hadde noen skyld i det, og at dette er noe du kommer til å snakke med psykologen din om på neste time!

Og så bør du vise psykologen denne tråden, vise hva du har skrevet - og så be om hjelp til hvordan du kan hindre at du behandler kjæresten stygt når noe fra fortiden blir trigget av at din kjæreste viser deg respekt og omtanke.

Anonymkode: 7189c...2b6

Jeg har ikke lest alle svarene. Ikke vært her i dag, men leste denne nå og JA jeg vet at han tar veldig mye hensyn til meg siden jeg er mye syk. Jeg tror ikke jeg sa jeg hadde migrene,mulig husker ikke men noen ganger når jeg sier jeg er kåt smiler han bare, som om han ikke tror på det... Poenget er at han kunne spurt om sex kontra runke,men jeg har vært mye dårlig,men var i grunn ikke det da. Han maser aldri om sex,han sier det viktigste for han er at jeg får det bedre. Jeg innser at hans kommentar var fordi jeg ofte kan blåse opp ting fordi jeg sliter selv,men jeg prøver å få det bedre. Det er alltid god stemning mellom oss egentlig,men noen ganger får jeg litt motstand og da kan jeg bli fryktelig redd. Jeg skal ta opp dette med psykologen i morgen. Jeg går hver eneste uke. Min kjæreste har også vært med til psykolog og lege da jeg sliter med mye redsel for å bli forlatt eller at jeg vil "gjøre det slutt" å får panikk. Jeg ser at innlegget mitt ble skrevet i usikkherhet og redsel,jeg føler meg bedre nå. Det er allikevel hardt å være syk og ikke føle man leve som man vil. Innser at de fleste her bare kaller meg manipulator,men det stemmer ikke og folk må bare få mene det. Jeg selv har forståelse for at folk med sykdom har sitt,og det viktigste er å motta behandling å prøve. 

TS

Anonymkode: 247ad...799

[Bombasi]

I denne problemstillingen er det du som er problemet, så ja, han hadde all rett å si til deg at du burde skjerpe deg.

Utover det trenger du absolutt ingen grunn til å slå opp, hvis det er det du ønsker. Om du ønsker å slå opp eller leve videre med han bestemmer du helt selv, uten grunner eller unnskyldninger.

[AnonymBruker]

23 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg misbruker ikke kjæresten min. Men det er helt sant at jeg var et lett bytte for farlige og voldelige menn før,men det er 10 år siden. 8,5 år var jeg singel. Det er lenge. Nå er det ingen mann som kan utnytte meg,men ja derfor kan jeg være litt hard mot kjæresten. Jeg er dog både ofte hos lege og psykologspesialist pga traumer så jeg prøver jobbe med meg selv.

Min kjæreste har også nektet meg slå opp med han, dvs han mener jeg en dag skal få det bedre. Både lege og psykolog mener min kjæreste er god for meg. Jeg blir bare ekstremt usikker når han svarer igjen, jeg blir livredd og bil "ende forholdet. " Kan riste i frykt. 

TS

Anonymkode: 247ad...799

Som andre har vært inne på.

Siden premisset for denne tråden er at du oppfatter at han har utøvd vold mot deg, når det er du som er synderen.

Så tror jeg heller ikke på din påstand om at noen har utøvd vold mot deg tidligere. Jeg tror det var deg da også.

Anonymkode: dab0b...87b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg har ikke lest alle svarene. Ikke vært her i dag, men leste denne nå og JA jeg vet at han tar veldig mye hensyn til meg siden jeg er mye syk. Jeg tror ikke jeg sa jeg hadde migrene,mulig husker ikke men noen ganger når jeg sier jeg er kåt smiler han bare, som om han ikke tror på det... Poenget er at han kunne spurt om sex kontra runke,men jeg har vært mye dårlig,men var i grunn ikke det da. Han maser aldri om sex,han sier det viktigste for han er at jeg får det bedre. Jeg innser at hans kommentar var fordi jeg ofte kan blåse opp ting fordi jeg sliter selv,men jeg prøver å få det bedre. Det er alltid god stemning mellom oss egentlig,men noen ganger får jeg litt motstand og da kan jeg bli fryktelig redd. Jeg skal ta opp dette med psykologen i morgen. Jeg går hver eneste uke. Min kjæreste har også vært med til psykolog og lege da jeg sliter med mye redsel for å bli forlatt eller at jeg vil "gjøre det slutt" å får panikk. Jeg ser at innlegget mitt ble skrevet i usikkherhet og redsel,jeg føler meg bedre nå. Det er allikevel hardt å være syk og ikke føle man leve som man vil. Innser at de fleste her bare kaller meg manipulator,men det stemmer ikke og folk må bare få mene det. Jeg selv har forståelse for at folk med sykdom har sitt,og det viktigste er å motta behandling å prøve. 

TS

Anonymkode: 247ad...799

Jeg er glad for at du vil ta opp dette i morgen med psykologen, Ts!

Vis gjerne psykologen tråden også, for den viser godt hvordan forholdet deres er på noen områder og også hvordan tankene dine løper.

Det som er veldig positivt med deg og ham, det er at dere begge to synes å virkelig ønske dette forholdet og at begge skal ha det bra.

Du sier at av og til når du sier at du er kåt, så smiler han bare. Har du noen gang lurt på hvorfor eller spurt ham om det? Har du noen gang vurdert hva han kanskje trenger for å føle seg som en attraktiv mann og partner? Om han kun hadde sagt til deg at han var kåt, hadde du blitt tent på det? Noen blir det, noen kan bli det av og til, men for mange (de fleste?) vil det over tid være behov for langt mer enn bare det for å få lyst til å ha sex med partneren. Jeg er kvinne, men jeg trenger at mannen er kjærlig også når vi ikke skal ha sex, jeg trenger at han viser at han vil være nær meg både med og uten sex, jeg trenger hverdagsflørten, jeg trenger hverdagsoppmerksomheten (vise at man ser den andre, det den gjør, en klem, en tjeneste, hva som helst av småting). Men "jeg er kåt" alene, det gjør ingenting for meg, jeg trenger det som jeg kaller hverdagsoppmerksomhet, som ofte er platonisk, men som det også ligger kjærlighet og litt flørt i - det blir en form for "hverdagsforspill" som gjør at med litt mer flørting eller nærhet, så kan "jeg vil ha deg" plutselig gjøre med superklar for sex med mannen fra ett sekund til neste.

Skal jeg tippe så har mannen din blitt litt redd for å ta initiativ, fordi du har så mange traumer og han er redd for å trigge det. Men mye trolig også fordi du har sagt at du ikke orker sex så mange ganger at han er redd for å bli avvist. Greier du å se hans side av dette? Kanskje han trenger at du også viser ham litt mer kjæresteoppmerksomhet?

Og den dagen du snakket om - hvordan kunne han vite at du ikke var dårlig, og hvorfor skulle han tro at du akkurat der og da kanskje ikke var det og at du tilfeldigvis akkurat da ønsket sex, selv om du som regel ikke vil ha det? Ser du at du har ansvar for å kommunisere bedre med ham? Han har lært seg å ta enormt mye hensyn til deg og dine behov pga. dine traumer og sykdom - og han gjør det tydeligvis med glede fordi han er så glad i deg og ønsker å være sammen med deg og at du skal bli frisk Men tar du hensyn til hans behov for å bli sett, til å føle seg ønsket? Tar du ansvar for at han ikke skal føle seg avvist av deg? Og ikke minst, hvordan viser du ham at du har lyst og ønsker å ha sex med ham, hva gjør du for å tenne ham og forføre ham? Tror du ikke han har like stort behov som deg til å føle seg ønsket, føle seg tiltrekkende, føle seg tiltrekkende og tennende?

Jeg tror ikke du er en bevisst manipulator, og jeg tror ikke at du ønsker å være manipulerende. Som du sier så vet du hvor mye skade det kan gjøre på en annen person. Jeg tror deg på det. Og likevel så var din oppførsel den dagen slik at det er naturlig å føle at du bikket over i det, med det du sa og måten du var mot ham. Greier du å se det uten å gå rett i forsvar? Det er ikke kritikk av deg, men dette er en kjempefin mulighet for deg og dere å komme et steg videre. Du enda et steg videre mot å bli friskere, og dere til et enda sterkere forhold

I den prosessen du er i med behandling er det slitsomt, det er prøving og feiling, det er to skritt frem og ett tilbake. Men samtidig er det enorm læring i det, både om sykdom, psyke og hvem du selv er - og om både dårlige forhold og nå dette gode forholdet du er i!

Unnskyld deg til samboeren, innrøm at du var urimelig slik du reagerte. Jeg tror han trenger at du nå tar dette steget og viser ham at du ser at selv om det var ting i deg som ble trigget, så var det ikke han som trigget dem, og at du innrømmer dette til ham, ser hans situasjon også. For da viser du at du ser ham, og den gode kjæresten du er så glad i. Gjør du det vil det også bli langt enklere for dere å unngå lignende misforståelser fremover.

Lykke til videre! ❤️

Anonymkode: 7189c...2b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Som andre har vært inne på.

Siden premisset for denne tråden er at du oppfatter at han har utøvd vold mot deg, når det er du som er synderen.

Så tror jeg heller ikke på din påstand om at noen har utøvd vold mot deg tidligere. Jeg tror det var deg da også.

Anonymkode: dab0b...87b

Spenstige forslag.

Anonymkode: 79b71...235

[AnonymBruker]

Stakkars mann.

Får han noe hjelp og behandling?

Det er utrolig tungt å leve med en så syk person.

Han går vel på nåler og er utslitt stakkars.

Anonymkode: 9346b...7ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Som andre har vært inne på.

Siden premisset for denne tråden er at du oppfatter at han har utøvd vold mot deg, når det er du som er synderen.

Så tror jeg heller ikke på din påstand om at noen har utøvd vold mot deg tidligere. Jeg tror det var deg da også.

Anonymkode: dab0b...87b

Du må være passe syk i hodet😱 En av mine ekser skamslo både meg og barna da de var i barnehagen, hvordan våger du påstå jeg drev med psykisk vold. Tenker du det var jeg som gjorde at han deres far slo barna når de var 3 og 5 år? Innser jeg sliter følelsesmessig,men her var det mange syke svar ,du må jo være sprø. 

TS

Anonymkode: 247ad...799

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Du må være passe syk i hodet😱 En av mine ekser skamslo både meg og barna da de var i barnehagen, hvordan våger du påstå jeg drev med psykisk vold. Tenker du det var jeg som gjorde at han deres far slo barna når de var 3 og 5 år? Innser jeg sliter følelsesmessig,men her var det mange syke svar ,du må jo være sprø. 

TS

Anonymkode: 247ad...799

Nå må du huske at barn som opplever vold, kan selv utøve vold som voksne. Forstår du hvor jeg vil hen? Det at du har opplevd vold betyr ikke at du er unntatt fra å utøve vold i ulike former. Nå presenterte du et scenario her, og får ganske tydelige tilbakemeldinger på at det du driver med ikke er greit, likevel mener du at alle her tar feil?

ingen påstår at du gjør det med vilje eller prøver å være slem. Men helt klart så påvirker dine problemer den mannen du er sammen med. For meg virker det som du leter etter grunner til at han ikke er bra nok? I en kjærlighetsrelasjon må man være likeverdige. Når han tar hensyn til deg, må du ta hensyn til han. Det å gjøre han til skam i en seksuell setting kan gjøre mye skade på forholdet, du bør innse hva dine traumer også gjør mot han. Ingen er ufeilbar, dette kan du fint snu med litt innsats❤️

Anonymkode: 6d701...1cd

[AnonymBruker]

Du behandlet kjæresten din helt forjævlig her.

• Først ble du sur for at han runket i dusjen, noe han gjorde fordi han (med god grunn) antok at du ikke orket sex etter et anfall tidligere samme dag. Selv om han tilfeldigvis bommet denne gangen var det åpenbart et forsøk på å ta hensyn og nettopp å unngå å pushe deg når du tilsynelatende ikke var i form.
• Deretter eskalerte du situasjonen til noe skremmende/uakseptabelt ved å smelle med dørene.
• I tillegg spilte du på fyrens følelser, og kom med helt urimelige anklager mot ham, ved å spørre om han foretrekker å runke fremfor å ha sex med deg. Dette til en fyr som altså tar så uendelig mye hensyn til deg og dine spesielle behov i all verdens situasjoner.
• Han svarer med et helt ordinært, bestemt "Skjerp deg".
• Du reagerer voldsomt, da på at han gjør en brøkdel av det du allerede har gjort, og han er storsinnet nok til å trøste hun som nettopp har behandlet ham så dårlig.

I etterkant av denne runden her er det altså du som lurer på om du skal gå fra fyren, ikke han som ble behandlet som en bøtte med dritt av kjæresten sin han allerede strekker seg så langt for. 

Når tilbakemeldingene naturlig nok går i din disfavør hopper du nok en gang inn i en helt ufattelig tilgjort og urimelig offerrolle. Deretter forsøker du å liksom bygge bro til "ja, vi var vel litt kjipe begge to" som om du ikke var uendelig mye verre enn ham. Sorry, det er ikke sånn at dette går opp i opp. Du var den som oppførte deg dårlig her. Jeg er tilbøyelig til å kalle det en form for mishandling, men enten man vil kalle det det eller ei gikk du i hvert fall jævlig langt over streken og bør legge deg helt paddeflat. Du som har opplevd jævlig behandling skal i hvert fall være bedre enn dette.

Jeg trekker ikke fortellingene dine om det du har opplevd i fortiden i tvil, og jeg tror absolutt ikke at du har det enkelt. At du da også kan reagere urimelig er ikke helt unaturlig, og det antar jeg kjæresten din vil forstå ut fra hvordan du beskriver ham. Men du skylder ham en unnskyldning, og du har et selvstendig ansvar for å ikke behandle kjæresten din - som i likhet med deg ikke har skyld i hvordan du har blitt behandlet av noen helt andre enn ham - på den måten her. Han ble behandlet helt jævlig av deg på flere måter, måtte likevel trøste deg, og tenk så frustrerende det må være å få alt det her mot seg når han oppriktig strakk seg langt for nettopp å unngå å sette deg i en ubehagelig situasjon.

Så håper jeg du får hjelp og støtte, og at ting blir bedre for din del også. Du er sikkert ikke grunnleggende kjip og vond og ekkel med ham. Men jeg håper også virkelig at du tar ansvar her, snapper ut av selvmedlidenheten for en stakket stund og sier ordentlig, ordentlig unnskyld til typen din for denne episoden. Dette var 100% deg.

Anonymkode: 07c05...ac2

[ZarahSweet]

Du bør skjerpe deg og få hjelp ellers vil han gå med all rett.

[AnonymBruker]

Hva for en så liten bagatell...da er du veldig veldig lett krenk bar og selvopptatt.  Høres mest ut som din kjæreste hele tiden må gå på eggeskall rundt deg og mens du tror at han er tankeleser og bare er der for ditt behov. At han orker et slikt liv. Men det blir nok uansett slutt mellom dere, for du er ikke egnet å leve i par forhold når du bare tenker på deg selv og ditt eget velvære uten hensyn til han. Det er ingen kjærlighet i noe slikt. Jeg tror at du med din "sårbarhet" som du bruker til å manipulere , kontrollere og dirigere din partner med passer best alene som singel.

Anonymkode: 43ce2...f31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.6.2024 den 19.49):

Jeg misbruker ikke kjæresten min. Min kjæreste har også nektet meg slå opp med han, dvs han mener jeg en dag skal få det bedre. Både lege og psykolog mener min kjæreste er god for meg. Jeg blir bare ekstremt usikker når han svarer igjen, jeg blir livredd og bil "ende forholdet. " Kan riste i frykt. 

TS

Anonymkode: 247ad...799

Dette lyser borderline lang vei. 

Anonymkode: 9f200...017