vurderer du å gå fra mannen din fordi han ikke gidder gjør noe hjemme?

[AnonymBruker]

Har gått fra en mann fordi han ikke gjorde noe i hjemmet og ikke deltok i familielivet. Da ble han singel gitt. Utrolig deilig å slippe mannebabyen i hus! Og selv om det resulterte i store økonomiske utgifter, var det vell verdt det. Angrer kun på en ting, og det er at jeg ikke gikk tidligere.

Anonymkode: 22aa7...389

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke valgt en sånn fyr i utgangspunktet.

Anonymkode: f7740...3b6

[AnonymBruker]

Etk skrev (På 29.6.2024 den 21.30):

Hva skjer hvis du/dere f eks ikke vasker klærne hans? Slik at det til slutt ikke er mer rent tøy igjen. 
Blir det da sure miner/uro i hjemmet som går ut over familielivet? Sinne? Går bare å kjøper nytt? 
 

Han setter på en vaskemaskin med kun sine klær 🙄 Jeg vasker mine samt for mine og han sine barn.  Ingen sure miner fra hans side. 

Anonymkode: 1fb98...f3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.6.2024 den 9.12):

Ikke for å unnskylde din samboer, men har han/kan han ha ADHD? Hvis han gjør det han får beskjed om men mangler tiltak til å starte det selv, kan tyde på det. 

Har du prøvd å lagd en felles liste over ting som må gjøres uke for uke? Så henge den opp? Ikke at du lager den alene, men at dere foreksempel hver søndag etter middag, setter dere ned å lager en slik liste? 

Anonymkode: 0247d...d6d

Helt irrelevant om han har adhd. Man forstår at man må bidra, og handler deretter. Eller så går man ikke inn i forhold. 
 

Jeg gikk fra en mann som vasket i stykker klærne mine for å slippe klesvask etc. Og kastet ut en mann som trodde at han bodde på hotell. Sistnevnte tok seg sammen men vi bor fremdeles separat. 
Jeg er alene med barn og har ikke tenkt til å bruke livet mitt på å oppdra andre enn nettopp de barna. Altfor mange kvinner blir utnyttet av praktiske årsaker, hver sin smak men sånt oppfordrer jeg ikke til å finne seg i. 

Anonymkode: 17017...c04

[AnonymBruker]

Jeg vurderer ikke å gå sånn som ting er nå. Men er utrolig frustrerende å alltid ha hovedansvaret for alt. Han mener at siden rotet er plagsomt for meg så er det mitt problem å rydde opp i det. Hvis det MÅ gjøres med en gang liksom. Hvis ikke så kan han godt ta det etter hvert, ikke når det passer meg. Kanskje 4-5 dager senere. Men jeg vil gjerne ha rent bestikk i skuffen og ikke overfylt søppel.

Anonymkode: 19f00...e20

[AnonymBruker]

Det var en kilde til konflikt før. 

Det løsnet da vi fordelte alle oppgaver. Vi fikk begge velge de oppgavene vi trives best med, og ble enig om rammer for hvordan det skulle løses. For eksempel har jeg ansvar for all klesvask - også at alle handklær byttes jevnlig. Han har ansvar for at badene er rene senest hver torsdag. Det er mitt ansvar at mat er kjøpt og står på bordet, det er hans ansvar at alt blir ryddet opp og at kjøkkenet er rent. 

Men dette var ikke en mann som hadde vondt i viljen, det er jo et viktig utgangspunkt. 

Anonymkode: 58b0a...a3a

[AnonymBruker]

Jupp. Det og lite engasjert far. Skilte meg og har nå funnet en fyr som er en ekte mann som tar ansvar, rydder, vasker og er en dedikert far til sine barn og er fullt investert i meg og mitt barn❤️

Anonymkode: 43f4b...bfc

[AnonymBruker]

Jeg vurderte det, og deretter gikk jeg (litt over 3 år siden nå) 😂 

Jeg bor i samme hus, med samme mengde barn, høyere utgifter som vi delte før, fått meg flere kjæledyr og jobber fullt som før jeg ble singel. Livet er enklere, og jeg føler jeg har bedre råd til og med for nå bestemmer jeg selv og sløser ikke på den måten han gjorde. Jeg har pusset opp masse, i form av maling, ny terrasse, malt huset, slipt gulvet… kjøpt nye møbler jeg har skrudd selv. Alt alene! Selvfølgelig med noe hjelp fra pappa når det gjelder ting jeg ikke kan, men jeg jobber alltid mens han jobber samtidig og bærer, rydder, sjauer! 

Noen ganger skulle jeg ønske at en mann tok noe av byrden så jeg slapp alt. Så kommer jeg på at han aldri gjorde noe som helst 😅 

Jeg er heldig som har en pappa som hjelper med noen ting jeg ikke får til selv, som å bruke sager for å kutte terrassebord, vite hva som skal bestilles osv. Og på mange måter kunne jeg ikke klart meg uten han, da ville det i hvertfall blitt mye dyrere for meg å bo her enda fordi jeg måtte betalt for tingene han enten gjør eller setter meg i gang med. Men! Og dette er et stort men! Jeg kunne klart meg alene, måtte da ventet lenger med å pusse opp noen av tingene bare. 
 

Gå i parterapi, og forsøk å gjøre noe med problemet om andre ting er bra. Så en Dr. phil episode om parterapi engang hvor han sa at et forhold skal være vinn-vinn! Hvis ikke begge føler at de vinner noe på forholdet, er det skjevfordeling. Det skaper misnøye til slutt. Om du trenger at han bidrar hjemme for at du skal føle det sånn, bør han forsøke å gjøre noe med det. Her finnes det to løsninger! Enten bidrar han selv, eller bruker sine egne lommepenger på å bidra i form av f.eks. en vaskedame. For meg handlet det ikke om hvem som gjorde hva, men at hvis begge jobber fullt i arbeidslivet bør arbeidsbyrde ellers deles likt (og da tenker jeg timer). Det betyr altså at hvis vi begge bretter opp ermene og sier at nå skal vi jobbe, kan vi jobbe på hver vår ting og være ferdig samtidig. Er han ferdig før meg, går jeg og hjelper han i mål og omvendt👍🏻 Da får man mer fritid sammen som familie og kjærester! Dette gjelder også hvis en tar barna, og en annen er hjemme i huset og vasker, drar på julegaveshopping, ukeshandel eller veterinærbesøk. Alle er for familien AS og like viktige! 
 

Din fritid er like viktig som hans👍🏻

Anonymkode: 5e188...36c

[fortvilet mamma]

AnonymBruker skrev (På 29.6.2024 den 21.06):

Nei, men fordi vi ikke har hatt sex på snart 8 år. 

Når det gjelder husarbeid, vask etc, har jeg bare en ting å si: vaskehjelp. Ja, det koster, og det må han være med å betale for. 

Anonymkode: 885d3...e44

Eller så betaler han det selv, fordi du gjør andre ting han heller ikke bidrar med. Så kanskje alle blir fornøyde 😊👏🏻

[AnonymBruker]

Etk skrev (På 29.6.2024 den 21.30):

Hva skjer hvis du/dere f eks ikke vasker klærne hans? Slik at det til slutt ikke er mer rent tøy igjen. 
Blir det da sure miner/uro i hjemmet som går ut over familielivet? Sinne? Går bare å kjøper nytt? 
 

Min eks endte opp med hello kitty sokker (mine med andre ord) og kjøpte nye klær fra felles konto ved noen tilfeller fordi han ikke gadd…….

Anonymkode: 5e188...36c

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke hvorfor noen i det hele tatt ønsker å dele livet med sånne.

Anonymkode: d89c1...eed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.6.2024 den 23.00):

Min ble sinna. Han er så gnien at han hadde aldri kjøpt seg nytt. 

Tidligere i dag bestemte jeg meg for å starte prosessen på å komme meg bort herfra. 

Må finne ut hvordan jeg kan spare opp penger til å finne noe eget for meg og barna. 

Anonymkode: bf67a...4cf

Bruk tid på å spare opp penger han ikke kan få tak i… Legg vekk kontanter! Jeg gjorde det lenge før ting gikk galt, av andre grunner! Det var livsendrende. Og sørg for å notere ned ALT som har med barna å gjøre hver dag. 
Henter og leverer du? Hjelper med lekser? Stell? Ta bilder av alt det hyggelige dere gjør når han ikke er der! Så har du masse bevis og ungene forteller selv at han ikke var der når de evt. blir spurt i en rettssak. Angrer på jeg ikke gjorde det når ting begynte å rakne! 
Send SMS og spør om han blir med, kan hente, kan gjøre sånn og sånn og følg opp med irriterte meldinger over at han ikke har gjort det. Det er også bevis🙈

Ikke ring. Skriv meldinger! Ta vare på alt av kvitteringer med ting og utstyr du evt. betaler osv…

Anonymkode: 5e188...36c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.6.2024 den 10.12):

Ikke for å unnskylde din samboer, men har han/kan han ha ADHD? Hvis han gjør det han får beskjed om men mangler tiltak til å starte det selv, kan tyde på det. 

Har du prøvd å lagd en felles liste over ting som må gjøres uke for uke? Så henge den opp? Ikke at du lager den alene, men at dere foreksempel hver søndag etter middag, setter dere ned å lager en slik liste? 

Anonymkode: 0247d...d6d

Jeg hadde en sånn mann og han har ikke adhd, men jeg har! Jeg gjorde alt…. Så det er ingen unnskyldning! Da må han utrede seg og begynne med medisin i såfall… Problemet er at hvis han ikke mener han har et problem, kommer han aldri til å gidde enten han har adhd eller ikke. 

Anonymkode: 5e188...36c

[TLR]

AnonymBruker skrev (På 29.6.2024 den 21.22):

Nei, men nå er det rett før, er møkklei av å være hushjelp. Har snakket pedagogisk til han, som han var et barn, jeg har kjeftet, grått, bedt pent og vært rasende, ingenting nytter. 

Han gjør INGEN TING hjemme, klarer ikke sette kopper i maskinen engang, skikketøy i en haug framfor vaskemaskinen, håndduker ligger slengt på gulvet etter dusjing. 

Når jeg har spart opp nok penger på bufferen drar jeg, og barna blir med, for de vil han aldri greie å følge opp. 

Anonymkode: 5ec17...36c

Dette høres rart ut. Alle klarer da å sette inn oppvaskmaskinen? Ingen kunst å legge klærene i maskinen heller. Er han en mammadalt? Altså mammas gutt? 

[AnonymBruker]

mommyaka skrev (På 29.6.2024 den 17.04):

Har du snakket med han

leste du dt TS skrev om at det fører til krangler? 

Anonymkode: eba59...f0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg forstår ikke hvorfor noen i det hele tatt ønsker å dele livet med sånne.

Anonymkode: d89c1...eed

Ikke TS her. Men kan informere om at jeg delte livet med en sånn! Og grunnen til at det ble sånn var rett og slett fordi det ikke var sånn i starten. Vi var kjærester en stund før vi flyttet sammen, leide sammen og kjøpte deretter. Alt var bra mens vi var kjærester og leide samme i 2 år ca. Når vi kjøpte så endret det seg! Og for hver ting han «fanget» meg med, hund, bil og barn ble det verre. Største forandring kom når jeg var gravid😅 Jeg er en smart kvinne, og ville aldri valgt å få barn med han om jeg visste at det skulle bli sånn. Tro meg, det er ikke et valg 😅 Men å bli er det, og det valgte jeg til slutt å droppe! 

Anonymkode: 5e188...36c

[AnonymBruker]

On 6/29/2024 at 11:59 PM, AnonymBruker said:

Jeg måtte si det i klartekst til mannen min. Det er ca 15 år siden nå. 
«Enten flytter du på hybelleiligheten hos naboen og tar med deg barna halve tide, med matlaging, husarbeid og alt som hører med. Jeg kan lære deg å vaske vindu, toalett, vaske klær etc etc.

ELLER så kan du gjøre din 50% del i dette huset. Du har ca 2 timer å tenke litt igjennom det.» 

Hardt mot hard, beinhard og nådeløs. Så står han fritt til velge. 

Anonymkode: 7d1fc...59e

Har dere 50% økonomi og? 50% av "tunge" jobber som dekkskift, snekring også?

Anonymkode: 7d2d1...e8b

[AnonymBruker]

Livet er så mye mer enn det. Tenk om han gikk fra deg fordi du gjorde for mye husarbeid? Handler kun om forventninger. 

Anonymkode: 710e2...cf8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Har dere 50% økonomi og? 50% av "tunge" jobber som dekkskift, snekring også?

Anonymkode: 7d2d1...e8b

Dette føler jeg er den standard "unnskyldningen" til menn når "vi kvinner" klager på at mannen ikke bidrar i huset. 🙄

Det er mye mindre som må gjøres "ute"/"tungarbeid" enn det er husarbeid og oppfølging av barn i løpet av en uke, så sant man ikke bor på gård eller under full oppussing. Og hvem er i et forhold og ikke deler økonomien? Å si man skal 'dele 50/50, hvis ikke er det "rettferdig" at kvinnen skal gjøre mer i huset fordi hun ikke bidrar nok økonomisk' er også en veldig rar tanke synes jeg. Dersom mannen tjener mer, noe han ofte gjør siden samfunnet dessverre er slik, er det rettferdige at han bidrar mer. Man bør bidra prosentvis ut fra inntekt, ikke 50/50. Er det rettferdig at mannen skal sitte igjen med mer penger hver måned enn kvinnen? 

Og for å svare på spørsmålet ditt. Jepp, jeg gjorde minst like mye av det tunge arbeidet. og vi hadde felles økonomi. (Jeg tjente mest)

Han pleide skifte dekk, ikke fordi jeg ikke kan, men det var hans ansvar. (Jeg gjør det selv nå) 

Plenklipp delte vi på, men i praksis gjorde jeg det litt oftere enn han. Kanskje 60/40, dette gjaldt også snømåking. 

Snekring tok jeg mer av en han, spesielt rivearbeid, men vi pleier sette bort det meste til fagfolk. Nå gjør jeg alt slikt selv. 

Maling tok jeg 90% av, men det var like mye fordi jeg synes det er helt ok å male, og han hatet det. Elektriker og rør satte vi alltid bort, og det gjør jeg nå også. 

Ellers legger jeg gulv, jeg støper, jeg graver, setter opp takrenner og hogger ned trær, og kløyver ved. Jeg kan alt han også kunne. Og når jeg alltid fikk nei når jeg spurte om hjelp, så var det enklere å takke for meg til slutt, og være alene, enn å bli skuffet og såret over at han ikke ville bidra😔 Mindre husarbeid ble det av det også, selv når jeg har barna alene. 

Jeg skjønner bare ikke hvorfor menn kan mene helt seriøst, at de bidrar like mye med husarbeid dersom de f eks har støvsugd en gang i løpet av uka, og det er det de har bidratt med.  (Og dette gjelder selvsagt ikke alle menn, men gjaldt min) Og akkurat det er faktisk ganske sårende, at de ikke engang ser alt som blir gjort i løpet av en uke. (Og ja, jeg tok det opp med han mange ganger, uten at det hjalp) 

Anonymkode: a0774...182

[AnonymBruker]

Jeg gikk fra en sånn, og har aldri angret meg. Og i mange år, så hjelp han til og bidro hjemme, selv om jeg gjorde mest. Men da vi fikk barn nummer 2, så slutta han helt å hjelpe til. Og ville og tilbringe minst mulig tid med barna. Eldste barnet var jo 6 år, og var vant til en far som var mer tilstede. I 2 år prøvde jeg å få det til, gikk til familieterapi det siste året. 

Og da jeg gikk, så var det en stor lettelse. Og livet ble mye bedre.

Anonymkode: 90e4b...03d