Bo på samme sted som overgriper?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

I slutten av tenårene festet jeg mye med en gjeng, alle kjente hverandre fra skole/oppveksten. Den siste festen jeg var på med denne gjengen skjedde det som er roten til denne problemstillingen. Jeg og flere sovnet på sofaen. Men en gang i løpet av natten ble jeg båret inn i en seng, jeg var sterkt beruset. Jeg husker bare at jeg sa nei utallige ganger, men var ikke i stand til å kjempe i mot fysisk, så denne fyren som bærte meg inn hadde sex med meg. 

Jeg var aldri med denne gjengen igjen, jeg fortalte det kun til noen få venner, men følte de ikke helt ville tro på det jeg fortalte. Derfor fortalte jeg det heller aldri til noen flere. Jeg tenkte ikke så mye på det de første årene etterpå, men etter jeg ble voksen har jeg gjort det mer og mer. Det føles så vondt og urettferdig at en person bare tok for seg det han ville og jeg hadde ingenting jeg skulle sagt. 

Etter å ha bodd 10 år i en annen by med samboer og nå små barn, har vi besluttet å flytte til min hjemby for å komme nærmere familie. Alle mine nærmeste bor i en liten del av denne byen, og det er der vi også ønsker å bo.

Forrige helg var jeg med noen venner fra byen jeg er fra også dukket navnet til denne personen opp. Da fikk jeg høre at han bodde akkurat i den bydelen vi skal flytte til. I tillegg var han blitt rik, hadde nettopp bygget hus der til minst 15 mill.. Jeg applauderer vanligvis andres suksess, men denne personen ønsker jeg ingenting godt. 

Da jeg fikk høre dette raste verden min sammen innvendig. Jeg har ikke sett han etterpå og det har jeg ikke lyst å gjøre nå heller. 

Det verste var at han hadde barn på samme alder som våre barn. Det betyr at barna våre mest sannsynlig kommer til å gå i samme barnehage, og garantert på samme skole, da det bare finnes en der. Da MÅ jeg omgås denne personen.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg tenkte med en gang at da kan jeg bare ikke flytte dit, det går ikke. Men samtidig syns jeg det blir feil mot meg selv at jeg ikke skal få bo nær mine på grunn at noe som skjedde for så lenge siden. Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal tenke akkurat nå, kanskje noen her inne kan komme med noen mer klare tanker enn det kaoset jeg har i hodet mitt. 

Før noen foreslår det, jeg kommer ikke til å ta opp dette med vedkommende. Da jeg er helt sikker på han mener han ikke har gjort noe galt. Har nemlig hørt flere lignende tilfeller fra andre jenter om denne personen. 

 

 

Anonymkode: 2faec...864

Han har nok ikke dårlig samvittighet for det han har gjort, godt mulig han gjør det enda siden du har hørt om flere tilfeller.  Alle sin situasjon er ulik så jeg kan bare snakke for min del.

Opplevde et overgrep for noen år siden av en kompis. Han tok ikke nei for et nei, å selv om jeg presset sammen lårene for at han ikke skulle komme til å prøvde å skyve han unna så fikk han gjort det han ville. Han sa til og med unnskyld etterpå fordi han visste jeg ikke ville det. Så det var jo ikke helt likt som deg siden det virker som han ikke bryr seg.

Vi bor på samme sted enda,men vi har aldri snakket til hverandre igjen. Men hver gang jeg ser han, så ser jeg rett på han og det er han som unnviker blikket, det er han som springer inn i butikker eller snur for å unngå meg. 

Du må finne ut hva som er rett for deg. Kanskje er det ikke rett for deg å flytte dit, men nærmere. Er barna helt like gamle så de kan risikere å komme i samme klasse? Kunne det vert en idé å snakke med psykolog. Det er jo en stor påkjenning å flytte dit overgriperen bor. Kanskje en psykolog kunne gjort det lettere? 

Anonymkode: 17029...277

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Han har nok ikke dårlig samvittighet for det han har gjort, godt mulig han gjør det enda siden du har hørt om flere tilfeller.  Alle sin situasjon er ulik så jeg kan bare snakke for min del.

Opplevde et overgrep for noen år siden av en kompis. Han tok ikke nei for et nei, å selv om jeg presset sammen lårene for at han ikke skulle komme til å prøvde å skyve han unna så fikk han gjort det han ville. Han sa til og med unnskyld etterpå fordi han visste jeg ikke ville det. Så det var jo ikke helt likt som deg siden det virker som han ikke bryr seg.

Vi bor på samme sted enda,men vi har aldri snakket til hverandre igjen. Men hver gang jeg ser han, så ser jeg rett på han og det er han som unnviker blikket, det er han som springer inn i butikker eller snur for å unngå meg. 

Du må finne ut hva som er rett for deg. Kanskje er det ikke rett for deg å flytte dit, men nærmere. Er barna helt like gamle så de kan risikere å komme i samme klasse? Kunne det vert en idé å snakke med psykolog. Det er jo en stor påkjenning å flytte dit overgriperen bor. Kanskje en psykolog kunne gjort det lettere? 

Anonymkode: 17029...277

Må legge til : masse lykke til uansett hva du velger ❤️ god klem til deg ❤️

Anonymkode: 17029...277

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Høres ut som om du setter det opp litt vel svart/hvitt. 
Å flytte i nærheten av, men ikke så nær du egentlig ønsket er en løsning. 
Da blir det kort vei til familie, men du begrenser kontakten mellom overgriper og hans barn. 
Har selv stått i lignende situasjon, og innså ganske fort at det på ingen måte fungerte å bo i samme område. 
Jeg gikk fullstendig i frys hver gang jeg så en bil som lignet hans, eller menn med samme type hår osv. 

Det ble så utrolig destruktivt så måtte bare komme meg bort. 

Anonymkode: 6ec69...e3f

Ja det er litt slik jeg setter det opp fordi det er det som har vært planlagt i lang tid nå, altså å bo nær familien slik at alle barna i familien vår bor i samme nabolag. Det er liksom den store gulroten med å flytte fra det allerede kjente og kjære vi har her vi bor. 

Det er så klart et alternativ å bo i et annet område, men det blir liksom ikke helt den samme gleden, det er hvert fall følelsen jeg sitter med nå.

Det er jo det som skjedde med deg jeg er litt redd for. Jeg er redd for at det skal dukke opp i hodet mitt hver gang jeg ser han, barna, kona, bilen eller kjører forbi huset hans. Jeg er ikke redd for han, men mine egene følelser, selvfølelse i møte med han.

TS

Anonymkode: 2faec...864

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Har nemlig hørt flere lignende tilfeller fra andre jenter om denne personen. 

Spre det utover hele bygda. 

Anonymkode: 786ea...eb4

[AnonymBruker]

Forstår deg så godt. ❤️

Jeg har vært forskånet mot å se min overgriper i årevis etter at han kom til meg på et utested og spurte om vi ikke kunne ta hverandre i hendene og bli venner igjen. Dette etter at jeg hadde lovet våre felles venner å ikke anmelde ham, "fordi hans største ønske er å bli politi, og da kan han ikke...". Et tilbud om vennskap jeg avslo absolutt, og sa noe slikt som at dersom han ville at dette skulle dempes ned mest mulig holdt han seg veldig langt unna meg. Det har han gjort. 

Jeg sa heller ikke noe etter overgrepet, men hans kamerat skjønte det ut fra en "samtale" oss to mellom da min overgriper oppsøkte meg senere og jeg ble redd og raste iltert mot ham, og slik fikk alle vite om det. Hans kameraet fikk sjokk og fortalte det til resten av gjengen. 

For et par uker siden var plutselig ansiktet hans på tv i en nyhetsreportasje. Der sto han og ble intervjuet. Den seriøse politimannen. Min overgriper. Jeg kjente at jeg stivnet fullstendig til og fikk hjertebank som i panikk. Rundt  30 år etter. 

Føler med deg! 💔

Anonymkode: 3c39c...70e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han har nok ikke dårlig samvittighet for det han har gjort, godt mulig han gjør det enda siden du har hørt om flere tilfeller.  Alle sin situasjon er ulik så jeg kan bare snakke for min del.

Opplevde et overgrep for noen år siden av en kompis. Han tok ikke nei for et nei, å selv om jeg presset sammen lårene for at han ikke skulle komme til å prøvde å skyve han unna så fikk han gjort det han ville. Han sa til og med unnskyld etterpå fordi han visste jeg ikke ville det. Så det var jo ikke helt likt som deg siden det virker som han ikke bryr seg.

Vi bor på samme sted enda,men vi har aldri snakket til hverandre igjen. Men hver gang jeg ser han, så ser jeg rett på han og det er han som unnviker blikket, det er han som springer inn i butikker eller snur for å unngå meg. 

Du må finne ut hva som er rett for deg. Kanskje er det ikke rett for deg å flytte dit, men nærmere. Er barna helt like gamle så de kan risikere å komme i samme klasse? Kunne det vert en idé å snakke med psykolog. Det er jo en stor påkjenning å flytte dit overgriperen bor. Kanskje en psykolog kunne gjort det lettere? 

Anonymkode: 17029...277

Så trist det skjedde med deg❤️ Det virker som det er veldig mange som har opplevd lignende situasjoner som oss.

Nei det han han nok ikke, tipper han ikke tror han har gjort noe galt en gang. Men jeg husker faktisk jeg så han på lang avstand en gang på byen året etter det skjedde, han gikk en annen vei. Om det var tilfeldig eller ikke vet jeg ikke, men jeg tror ikke han hadde oppsøkt meg på skolen eller sånt, ser for meg han ikke hadde sagt hei om vi hadde gått forbi hverandre på gata nå. Men ja som du sier om de barna kommer i samme klasse, da må man jo.. 

Ja er inne på tanken med psykolog, men det er så tung og lang prosess å gå inn i, vært gjennom en tung runde for noen år siden, det gjorde godt, men alt ble verre en god stund før det ble bedre igjen.  Jeg vet ikke om jeg har helt overskudd til det nå. 

Anonymkode: 2faec...864

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Forstår deg så godt. ❤️

Jeg har vært forskånet mot å se min overgriper i årevis etter at han kom til meg på et utested og spurte om vi ikke kunne ta hverandre i hendene og bli venner igjen. Dette etter at jeg hadde lovet våre felles venner å ikke anmelde ham, "fordi hans største ønske er å bli politi, og da kan han ikke...". Et tilbud om vennskap jeg avslo absolutt, og sa noe slikt som at dersom han ville at dette skulle dempes ned mest mulig holdt han seg veldig langt unna meg. Det har han gjort. 

Jeg sa heller ikke noe etter overgrepet, men hans kamerat skjønte det ut fra en "samtale" oss to mellom da min overgriper oppsøkte meg senere og jeg ble redd og raste iltert mot ham, og slik fikk alle vite om det. Hans kameraet fikk sjokk og fortalte det til resten av gjengen. 

For et par uker siden var plutselig ansiktet hans på tv i en nyhetsreportasje. Der sto han og ble intervjuet. Den seriøse politimannen. Min overgriper. Jeg kjente at jeg stivnet fullstendig til og fikk hjertebank som i panikk. Rundt  30 år etter. 

Føler med deg! 💔

Anonymkode: 3c39c...70e

Det er må føles urettferdig å se at det går så bra med han også sitter du med hjertebank i andre enden.. Det følte hvert fall jeg når jeg fikk høre han var rik og hadde bygd seg et slott i det nabolagt. 

Karma finnes tydeligvis ikke.. 

Ts

Anonymkode: 2faec...864

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Det er må føles urettferdig å se at det går så bra med han også sitter du med hjertebank i andre enden.. Det følte hvert fall jeg når jeg fikk høre han var rik og hadde bygd seg et slott i det nabolagt. 

Karma finnes tydeligvis ikke.. 

Ts

Anonymkode: 2faec...864

Det har gått bra med meg også, selv om vondt å se ham igjen, og i en slik rolle. Det er liksom så feil. Prektige politimannen...

Jeg tenker at man må leve med hvem man er og hva man har gjort. Han har kanskje blitt rik han der, men han er fremdeles seg selv, og usannsynlig at folk ikke vet noe om hvem han faktisk er. Man er jo den man helt faktisk er, og den han helt faktisk er er en som voldtar. 

Karma er ikke nødvendigvis veldig synlig, men den er der. 

Anonymkode: 3c39c...70e

[Tradegy]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er ikke redd for fyren, mer redd for egene følelser i møte med han. 

Jeg skal vurdere det med psykolog, men som jeg skrev tidligere så er det en lang tung og prosess å gå inn i. Vært gjennom det før. Så det må jeg tenke litt på, man skal orker det og.

Anonymkode: 2faec...864

Dèt er godt, for da har du jammen kommet veldig langt

Tror du kan bli positivt overrasket over hvor mye styrke som ligger i deg. 

Det som oftest skjer, er at man har dyrket/forberedt så mye ubehag at kroppen bare gjør som den blir lært. Den handler på negative tanker og  respons. 

Og hjernen forstår ikke forskjell på en faktisk og en tenkt handling. 

Så det blir avgjørende å øve på og å forestille seg at dette faktisk kan gå bra. Frem til du står i situasjonen, så kan du like gjerne være optimistisk.

Tenk for en gevinst det vil være å komme seg nærmere familie. Dyrk dette.

Og til slutt får du en dominoeffekt. Du kan begynne å se for deg små seire. Være din egen sjef og bestemme at nå kan den voksne stemmen snakke konstruktivt og logisk til deg selv. 

Det begynner alltid i det små og troen på at enhver situasjon er mulig å "ta rotta på" med å øve på å koble til de gode responsene.. 😊🥰

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Spre det utover hele bygda. 

Anonymkode: 786ea...eb4

Da bør hun heller anmelde.

Anonymkode: 30b1a...403

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg kan, men hele poenget med å flytte var å bo der resten av min familie bor. Å møte han på butikken eller i byen er noen som kan skje uansett ettersom det er en liten by. Men det går greit, jeg trenger jo ikke snakke med han da. Det største problemet er barna og skole. Jeg fikk ikke med meg akkurat alder på barna, for hodet mitt gikk i spinn. Tenk om noen av barna kommer i samme klasse og eller om barna våre blir venner? 

TS

Anonymkode: 2faec...864

Vel, om du absolutt må bo akkurat der, så er det ikke så mye du kan gjøre. En anmeldes vil nok bare bli henlagt, og i verste fall anmelder han deg for ærekrenkelse når hans sak blir henlagt. 
 

Det du kan gjøre er å begynne hos psykolog, og få bearbeidet mer fra traumene dine. For barna deres kan bli venner, de kan gå i samme klasse eller du kan måtte forholde deg til han på andre arenaer (feks fritidsaktiviteter for barna).

Anonymkode: 88f6d...446

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Vel, om du absolutt må bo akkurat der, så er det ikke så mye du kan gjøre. En anmeldes vil nok bare bli henlagt, og i verste fall anmelder han deg for ærekrenkelse når hans sak blir henlagt. 
 

Det du kan gjøre er å begynne hos psykolog, og få bearbeidet mer fra traumene dine. For barna deres kan bli venner, de kan gå i samme klasse eller du kan måtte forholde deg til han på andre arenaer (feks fritidsaktiviteter for barna).

Anonymkode: 88f6d...446

Det hun kan gjøre er å konfrontere ham, og si at hun husker og ikke glemmer, så han kan holde seg unna henne. Ellers kan hun begynne å prate om det. Det virket iallefall greit nok for meg. Selv om jeg altså måtte se hans fjes på tv. 

Anonymkode: 3c39c...70e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Den siste festen jeg var på med denne gjengen skjedde det som er roten til denne problemstillingen. Jeg og flere sovnet på sofaen. Men en gang i løpet av natten ble jeg båret inn i en seng, jeg var sterkt beruset. Jeg husker bare at jeg sa nei utallige ganger, men var ikke i stand til å kjempe i mot fysisk, så denne fyren som bærte meg inn hadde sex med meg. 

Det verste var at han hadde barn på samme alder som våre barn. Det betyr at barna våre mest sannsynlig kommer til å gå i samme barnehage, og garantert på samme skole, da det bare finnes en der. Da MÅ jeg omgås denne personen.

Før noen foreslår det, jeg kommer ikke til å ta opp dette med vedkommende. Da jeg er helt sikker på han mener han ikke har gjort noe galt. Har nemlig hørt flere lignende tilfeller fra andre jenter om denne personen. 

 

 

Anonymkode: 2faec...864

Det heter han voldtok meg. 

Du vil garantert møte han alle veier. 

Når barna dine blir 18 og begynner å feste risikerer du at han tar de og. 

Lykke til med å flytte mot en overgriper, de fleste flytter vekk.

 

Anonymkode: 6c32d...953

[AnonymBruker]

Tradegy skrev (2 timer siden):

Dèt er godt, for da har du jammen kommet veldig langt

Tror du kan bli positivt overrasket over hvor mye styrke som ligger i deg. 

Det som oftest skjer, er at man har dyrket/forberedt så mye ubehag at kroppen bare gjør som den blir lært. Den handler på negative tanker og  respons. 

Og hjernen forstår ikke forskjell på en faktisk og en tenkt handling. 

Så det blir avgjørende å øve på og å forestille seg at dette faktisk kan gå bra. Frem til du står i situasjonen, så kan du like gjerne være optimistisk.

Tenk for en gevinst det vil være å komme seg nærmere familie. Dyrk dette.

Og til slutt får du en dominoeffekt. Du kan begynne å se for deg små seire. Være din egen sjef og bestemme at nå kan den voksne stemmen snakke konstruktivt og logisk til deg selv. 

Det begynner alltid i det små og troen på at enhver situasjon er mulig å "ta rotta på" med å øve på å koble til de gode responsene.. 😊🥰

 

Takk, den er denne tankegangen jeg ønsker å helle mot. Bare redd jeg flytter også blir det for overveldende.. 

TS

Anonymkode: 2faec...864

[AnonymBruker]

Det er ikke noen god ide. Du kan få traumer.

Anonymkode: 6c32d...953

[_popcorn_]

Ryddet for oppfordring til lovbrudd og svar til det. 

_popcorn_, adm

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Han har nok ikke dårlig samvittighet for det han har gjort, godt mulig han gjør det enda siden du har hørt om flere tilfeller.  Alle sin situasjon er ulik så jeg kan bare snakke for min del.

Opplevde et overgrep for noen år siden av en kompis. Han tok ikke nei for et nei, å selv om jeg presset sammen lårene for at han ikke skulle komme til å prøvde å skyve han unna så fikk han gjort det han ville. Han sa til og med unnskyld etterpå fordi han visste jeg ikke ville det. Så det var jo ikke helt likt som deg siden det virker som han ikke bryr seg.

Vi bor på samme sted enda,men vi har aldri snakket til hverandre igjen. Men hver gang jeg ser han, så ser jeg rett på han og det er han som unnviker blikket, det er han som springer inn i butikker eller snur for å unngå meg. 

Du må finne ut hva som er rett for deg. Kanskje er det ikke rett for deg å flytte dit, men nærmere. Er barna helt like gamle så de kan risikere å komme i samme klasse? Kunne det vert en idé å snakke med psykolog. Det er jo en stor påkjenning å flytte dit overgriperen bor. Kanskje en psykolog kunne gjort det lettere? 

Anonymkode: 17029...277

Neppe, han har gjort det mot flere. 

Han liker det nok.

Anonymkode: 6c32d...953

[AnonymBruker]

Jeg opplevde omtrent det samme i min ungdom. Jeg var full som en alke og ble "tatt med" til et rom der jeg ble voldtatt. 

Heldigvis husker jeg så lite av det at det var lett å glemme. Dvs., mannen bor i samme by som meg og jeg ser han med jevne mellomrom, men han er et avsluttet kapittel. Han er fremdeles enslig og har ikke noen store meritter å skryte av. Faktisk synes jeg litt synd på han, for han var edru og visste godt hva han gjorde. I min verden er det verre å slite med dårlig samvittighet for noe jeg har gjort - enn å legge bak meg noe jeg så vidt husker. 

 

Anonymkode: 7868a...60d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Ja det er litt slik jeg setter det opp fordi det er det som har vært planlagt i lang tid nå, altså å bo nær familien slik at alle barna i familien vår bor i samme nabolag. Det er liksom den store gulroten med å flytte fra det allerede kjente og kjære vi har her vi bor. 

Det er så klart et alternativ å bo i et annet område, men det blir liksom ikke helt den samme gleden, det er hvert fall følelsen jeg sitter med nå.

Det er jo det som skjedde med deg jeg er litt redd for. Jeg er redd for at det skal dukke opp i hodet mitt hver gang jeg ser han, barna, kona, bilen eller kjører forbi huset hans. Jeg er ikke redd for han, men mine egene følelser, selvfølelse i møte med han.

TS

Anonymkode: 2faec...864

Jeg har selv opplev overgrep, og har all mulig forståelse for problemet. Jeg tror dette er noe du kan trene på å tåle, og trene på at blir et ikke-problem. Jeg ville kontaktet psykolog for å hjelpe deg, men eksponering og bevisst jobbing med dette trenger ikke ta så lang tid om du finner en dyktig psykolog.

Anonymkode: 594a7...261

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.6.2024 den 11.47):

Jeg kan, men hele poenget med å flytte var å bo der resten av min familie bor. Å møte han på butikken eller i byen er noen som kan skje uansett ettersom det er en liten by. Men det går greit, jeg trenger jo ikke snakke med han da. Det største problemet er barna og skole. Jeg fikk ikke med meg akkurat alder på barna, for hodet mitt gikk i spinn. Tenk om noen av barna kommer i samme klasse og eller om barna våre blir venner? 

TS

Anonymkode: 2faec...864

Jeg bor i nabo kommunen til der jeg vokste opp. Jeg ønsket ikke å bo der lengre pga ble mobbet på skolen. Samt jeg syntes lærerene tok for dårlig tak i ting på min gamle skole. De nye og yngre lærerne ville ta tak men ble stoppet. Så jeg ønsket heller ikke å ha barna mine på den skolen. Så her bor jeg i nabokomunen og slipper å se de som ikke var/ er greie med meg daglig. Men 10 minutter med bil fra familien min. Så jeg bor unna men også nært.

Vet ikke om du har mulighet til lignende løsning.  Isåfall kan jeg fint anbefale det

Anonymkode: 6e704...055