Krav fra min far for å få et bedre forhold

[Gjest Azarael]

ThereGoesBob skrev (23 minutter siden):

Det du beskriver er et motbydelig menneske. 

INGEN, ikke en gang kongen kan kreve at du som er uføretrygdet skal begynne å jobbe.

Er dette et eller annet muslimsk miljø der ære ofte kommer før medmenneskelighet???

Ingen i familien er muslimer.

[Snublefot62]

Azarael skrev (3 minutter siden):

Nei men det er vanskelig å gi slipp på dem. Han sliter med helsa si og er 60 år, jeg vil gjerne ha en god avslutning om det er det som må til. 

Du lurer deg selv.

Det du håper på er å få den relasjonen til din far som du har ønsket deg helt siden du var liten. Derfor holder du kontakten og griper mulighetene som byr seg for å bedre forholdet så det kanskje kan bli litt mer sånn som i drømmene dine.

Men det er på tide å ta et oppgjør med dette og sette grenser.

Han er og har alltid vært den voksne foreldren, og deres relasjon har i bunn og grunn hans ansvar fra dag 1. Så han kan ikke komme og stille krav til deg for at dere skal ha en relasjon. Man stiller ikke slike krav.

Og åpner du for dette så gjør du deg bare sårbar igjen, og du vil bli skuffet igjen. Og for hver gang dette skjer graver du deg lengre og lengre ned i større og større skuffelse.

Si til han at du er voksen og du bestemmer selv over ditt eget liv. Hva du gjør, når du gjør det og på hvilket grunnlag bestemmer du helt selv. Og dersom HAN ønsker et bedre forhold til deg så får han først begynne med å ta ansvar for det han gjorde mot deg når du var liten og i alle årene etter det. Så blir det en vurdering du tar om det er godt nok.

I praksis så mishandler han deg følelsesmessig. Han bruker nå sin alder og helse til å gi deg dårlig samvittighet i et håp om at du derfor danser etter hans pipe helt til den siste timen. Han trenger ikke å si det, men er han rette typen så høres det ut som om det er det han ønsker.

Har du tenkt over hvorfor det er så viktig for deg å tilfredsstille han?

[AnonymBruker]

Azarael skrev (17 minutter siden):

Nei men det er vanskelig å gi slipp på dem. Han sliter med helsa si og er 60 år, jeg vil gjerne ha en god avslutning om det er det som må til. 

Altså, han er bare 60 år og sliter allerede med helsa si. Be han ta seg sammen og begynne med trening, sunt kosthold og regner med at han også jobber fulltid? Hvis ikke, sier du bare at du ikke ønsker kontakt med ham før han har skjerpet seg.

Anonymkode: aecdf...571

[AnonymBruker]

Azarael skrev (11 minutter siden):

Det er akkurat det. Jeg har til og med oppriktig tilgitt han for barndommen min, gjorde det nylig. Orker ikke å være fastlåst i fortiden mer, er ikke helt der enda men er på vei. 

Så han er grunnen/delvis grunnen til din psykiske helse i dag, dette blir ikke bedre fordi han enda ikke har forandret seg.

Jeg har også en slik forelder som lo av meg og omtaler meg som "lat og giddsløs" fordi jeg ble ufør, som følge av en fysisk kronisk skade som med stor sannsynlighet forkorter livet mitt til slutt. Denne forelderen har jeg lite kontakt med, men får fortsatt høre at det er ikke for sent å studere og bli til noe. 

Du kan ikke endre faren din, han forstår ikke hva han har gjort og hva du gjennomgår, mest sannsynlig har han lite eller ingen empati slik som min forelder, og du blir aldri bra nok. 

Dessverre ts, eneste måten du kan få et greit forhold til ham er AVSTAND. bare slik kan du overleve selv. 

Anonymkode: bfdab...d6a

[AnonymBruker]

Azarael skrev (8 minutter siden):

Jeg vurderer faktisk å skrive til min far "jeg ønsker et bedre forhold, men da må vi jobbe med relasjonen, ikke min arbeidsevne" men er litt redd for å gjøre det.., siden han kommer nok til å tro at jeg er lat og at han tar meldingen som at jeg ikke vil gjøre alt som han krever på at vi skal få et bedre forhold til hverandre og at at han da gir meg opp.. Tusen takk! 😀❤️

Hvorfor vil du ha et forhold til noen du er redd for?

Anonymkode: 17f16...e8f

[AnonymBruker]

Han helse-krenker deg hele tiden.

Og kaller deg kriminell. 

 

 

Anonymkode: 17f16...e8f

[AnonymBruker]

Azarael skrev (41 minutter siden):

Jeg er ufør på grunn av misbruk og omsorgssvikt i barndommen, ptsd \ kptsd. Frisk, til en viss grad kanskje men det tar tid.

Og faren din var en del av dette? Selv om du har tilgitt ham, betyr IKKE det at du skal ha noen kontakt med ham! Det høres ut som han er i gang med psykisk vold mot deg, han kommer bare til å gjøre deg sykere! Det virker som du trenger å snakke med en psykolog for å navigere det faren din gjør mot deg nå, fordi du ikke klarer å opprettholde grensene til din far pga barndomstraumene han har påført deg. Du er ikke slem av den grunn, det er antakelig et traumebånd du ikke har fått bearbeidet enda. Snakk med en psykolog, hold deg unna faren din. 

Anonymkode: 55d51...b7c

[Gjest Azarael]

Snublefot62 skrev (1 minutt siden):

Du lurer deg selv.

Det du håper på er å få den relasjonen til din far som du har ønsket deg helt siden du var liten. Derfor holder du kontakten og griper mulighetene som byr seg for å bedre forholdet så det kanskje kan bli litt mer sånn som i drømmene dine.

Men det er på tide å ta et oppgjør med dette og sette grenser.

Han er og har alltid vært den voksne foreldren, og deres relasjon har i bunn og grunn hans ansvar fra dag 1. Så han kan ikke komme og stille krav til deg for at dere skal ha en relasjon. Man stiller ikke slike krav.

Og åpner du for dette så gjør du deg bare sårbar igjen, og du vil bli skuffet igjen. Og for hver gang dette skjer graver du deg lengre og lengre ned i større og større skuffelse.

Si til han at du er voksen og du bestemmer selv over ditt eget liv. Hva du gjør, når du gjør det og på hvilket grunnlag bestemmer du helt selv. Og dersom HAN ønsker et bedre forhold til deg så får han først begynne med å ta ansvar for det han gjorde mot deg når du var liten og i alle årene etter det. Så blir det en vurdering du tar om det er godt nok.

I praksis så mishandler han deg følelsesmessig. Han bruker nå sin alder og helse til å gi deg dårlig samvittighet i et håp om at du derfor danser etter hans pipe helt til den siste timen. Han trenger ikke å si det, men er han rette typen så høres det ut som om det er det han ønsker.

Har du tenkt over hvorfor det er så viktig for deg å tilfredsstille han?

Tusen takk for en meget opplysende kommentar til min tråd! 😀💙

Jeg har bedt han ta ansvar for oppveksten min, men han ender alltid opp med å være "såret" og han har selv sagt at han ikke orker flere "beskyldninger" eller mer snakk om fortiden. Jeg har til og med oppriktig tilgitt han for min egen del. 

Nei, har ikke det før du spurte nå, meget godt spørsmål! Hmm.., for at han skal være glad i meg å ikke gi meg opp som min mor har gjort tenker jeg. 

[Surpomp]

Azarael skrev (2 timer siden):

Hei! Jeg og min far samt stefamilien har et vanskelig forhold til hverandre, fikk akkurat høre at dem vil prøve å få til et bedre forhold til oss i mellom, et av kravene er at jeg begynner å jobbe. Jeg er uføretrygdet og det blir man ikke bare for å bli det, det var en lang og tung prosess. Etter mange år i inaktivitet, har jeg så vidt begynt å være aktiv og holde på rutiner (være mye ute spesielt i fint vær, gå mye, ta armhevinger og situps, sove om natten å være våken på dagen, spise sunnere og bedre (går bedre så langt men er mye rom for bedring), jeg føler meg langt ifra klar for å begynne å jobbe, på Rema 1000. Det andre kravet er at jeg går til fastlegen men han har gjort veldig lite for meg så langt så er ikke sikker på hva han kan gjøre for meg. Jeg har innsett at det er jeg som må starte og gjøre jobben for å bli friskere / bedre, som jeg har begynt på. Har dere noen råd? Takk!

Hva mener du med at du ikke går til fastlege hvis du er varig uføretrygdet og har mange år med inaktivitet?
Skulle vært interessant å høre motpartens synspunkter.
 

[Snublefot62]

Azarael skrev (5 minutter siden):

Tusen takk for en meget opplysende kommentar til min tråd! 😀💙

Jeg har bedt han ta ansvar for oppveksten min, men han ender alltid opp med å være "såret" og han har selv sagt at han ikke orker flere "beskyldninger" eller mer snakk om fortiden. Jeg har til og med oppriktig tilgitt han for min egen del. 

Nei, har ikke det før du spurte nå, meget godt spørsmål! Hmm.., for at han skal være glad i meg å ikke gi meg opp som min mor har gjort tenker jeg. 

Så han er fortsatt respektløs ovenfor deg, han krever kun noe fra deg uten å gi noe tilbake, han godtar ikke eller innrømmer ingen feil ved egen oppførsel og all arbeid med relasjonen deres legger han over på deg?

Er det rett tenker du?

Alt det du skriver er et klassisk eksempel på barn som fortsatt lar foreldrene sine utnytte de i voksen alder.

[Snublefot62]

Surpomp skrev (5 minutter siden):

Hva mener du med at du ikke går til fastlege hvis du er varig uføretrygdet og har mange år med inaktivitet?
Skulle vært interessant å høre motpartens synspunkter.
 

Uavhengig av motpartens synspunkter så har ikke motparten noen rett til å kreve noe som helst.

[AnonymBruker]

Azarael skrev (8 minutter siden):

Tusen takk for en meget opplysende kommentar til min tråd! 😀💙

Jeg har bedt han ta ansvar for oppveksten min, men han ender alltid opp med å være "såret" og han har selv sagt at han ikke orker flere "beskyldninger" eller mer snakk om fortiden. Jeg har til og med oppriktig tilgitt han for min egen del. 

Nei, har ikke det før du spurte nå, meget godt spørsmål! Hmm.., for at han skal være glad i meg å ikke gi meg opp som min mor har gjort tenker jeg. 

Så hvis ingenting er hans feil, eller ansvar, og du gjør som han sier uansett hvor urimelig det er, så er forholdet deres greit. 

Det går ikke, han ødelegger deg. 

Anonymkode: bfdab...d6a

[Surpomp]

Snublefot62 skrev (Akkurat nå):

Uavhengig av motpartens synspunkter så har ikke motparten noen rett til å kreve noe som helst.

Det var bare at innlegget er svært subjektivt og tenderer til trolling.
Hva har skjedd de foregående årene uten at fastlegen har vært inne i bildet ?

[Gjest Azarael]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Og faren din var en del av dette? Selv om du har tilgitt ham, betyr IKKE det at du skal ha noen kontakt med ham! Det høres ut som han er i gang med psykisk vold mot deg, han kommer bare til å gjøre deg sykere! Det virker som du trenger å snakke med en psykolog for å navigere det faren din gjør mot deg nå, fordi du ikke klarer å opprettholde grensene til din far pga barndomstraumene han har påført deg. Du er ikke slem av den grunn, det er antakelig et traumebånd du ikke har fått bearbeidet enda. Snakk med en psykolog, hold deg unna faren din. 

Anonymkode: 55d51...b7c

Min far rømte fra sitt ansvar, han har vært fisker på båt i store deler av livet sitt. Han har til og med en datter med en annen kvinne som han ikke har kontakt med fordi hun ikke vil. Jeg skal spørre fastlegen min om korleis det går med psykolog, så vidt jeg vet så står jeg på lista. 

[Gjest Azarael]

Snublefot62 skrev (9 minutter siden):

Så han er fortsatt respektløs ovenfor deg, han krever kun noe fra deg uten å gi noe tilbake, han godtar ikke eller innrømmer ingen feil ved egen oppførsel og all arbeid med relasjonen deres legger han over på deg?

Er det rett tenker du?

Alt det du skriver er et klassisk eksempel på barn som fortsatt lar foreldrene sine utnytte de i voksen alder.

Det er akkurat sånn. 

Ikke rett av han å gjøre i det hele tatt. 

[AnonymBruker]

Hvorfor har han rett til å kreve noe som helst? For meg virker det helt absurd etter sånn han har behandlet deg. 

Men jeg forstår det, for en av mine foreldre var akkurat sånn som du beskriver og jeg hadde også ett bånd til de som var usunt. 

Man ønsker så inderlig å bli sett og forstått, få ubetinget kjærlighet, være god nok. 

Faren din kommer aldri til å gi deg dette. Jeg er veldig lei for det, for det er så hardt og brutalt. Men du må slutte å tro dette har noe med deg å gjøre.

Nok en gang så prøver du å tilpasse deg selv, på bekostning av det selv, for å glede hann. Vinne hans gunst.. for kanskje at han skal se på deg med velvillige øyner.

Men han er ikke en god far. Han kommer ikke til å gjøre det. Selv om du tilsynelatende gjør alt riktig så kommer alt fortsatt til å være feil med denne mannen. 

Hvorfor vil du risikere all den fremgangen du har hatt til nå for hans del? Er det verdt det? For du kommer ikke til å få noe positivt ut av dette❤️ 

Anonymkode: aefca...9b5

[Gjest Azarael]

Surpomp skrev (5 minutter siden):

Det var bare at innlegget er svært subjektivt og tenderer til trolling.
Hva har skjedd de foregående årene uten at fastlegen har vært inne i bildet ?

I 10 år skrev min daværende fastlege ut medisin til meg som gjorde meg apatisk og likegyldig, uten noen oppfølging. 

[AnonymBruker]

 

Azarael skrev (33 minutter siden):

Jeg vurderer faktisk å skrive til min far "jeg ønsker et bedre forhold, men da må vi jobbe med relasjonen, ikke min arbeidsevne" men er litt redd for å gjøre det.., siden han kommer nok til å tro at jeg er lat og at han tar meldingen som at jeg ikke vil gjøre alt som han krever på at vi skal få et bedre forhold til hverandre og at at han da gir meg opp.. Tusen takk! 😀❤️

Du kan ikke, ts, «ødelegge» relasjoner til andre mennesker verken ved å være deg selv eller ved sette grenser som du selv har bestemt. 

Fordi mennesker som oppriktig er glad i deg er glad i deg akkurat slik du er. Om du setter en grense skal svaret fra en venn alltid være «selvsagt». Vi mennesker tar bare så altfor ofte feil av venner og folk som vil h oss binære for å skade eller utnytte oss. Så husk det - din grense skal gi mening for deg. Ikke for noen andre. Ber de om en årsak? Avslå. Og distanser deg.

Anonymkode: 4d72f...d68

[AnonymBruker]

Surpomp skrev (5 minutter siden):

Det var bare at innlegget er svært subjektivt og tenderer til trolling.
Hva har skjedd de foregående årene uten at fastlegen har vært inne i bildet ?

Når man først har blitt uføre så er det vanligvis ikke noen som følger deg opp mer. Det er fort å havne helt utenfor dersom man ikke tar kontakt selv. 

Da jeg ble uføre så var det ingen som tok kontakt med meg. Ikke nav, lege eller psykolog. Jeg måtte kreve og stå på som bare tusan for å få videre behandling. 

Det er veldig trist at det skal være så vanskelig å komme ut av uføret igjen. 

Anonymkode: aefca...9b5

[Gjest Azarael]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Så hvis ingenting er hans feil, eller ansvar, og du gjør som han sier uansett hvor urimelig det er, så er forholdet deres greit. 

Det går ikke, han ødelegger deg. 

Anonymkode: bfdab...d6a

Jeg har innsett dette nå. Det går ikke lenger.