AnonymBruker Skrevet 29. juni #1 Del Skrevet 29. juni Er 36 år, blir 37 neste år. Bare det å skrive det gjør at jeg blir kvalm.. føler på en slags panikk følelse over at tiden går så fort.. besteforeldre blir borte, foreldrene mine blir eldre.. Har samboer, eier hus, ingen barn. Føler det er for sent for meg med barn. Føler det er for sent å gjøre ting jeg har lyst til, at livet liksom er satt.. Min far har fått demens desverre, og jeg skulle bare ønske han var frisk.. at alle kunne ha det bra. Han er mye irritert/ nedfor, så det er krevende.. Jeg er veldig overvektig, veier 90 kg, er 175 cm høy.. Føler bare alt er vanskelig, alt er kjett.. Andre lever livene sine og jeg har kjørt meg helt fast. Kjenner liksom ikke på noe lykkefølelse lenger, bare panikk over tiden som går. Føles noen ganger som at jeg ikke får puste, at jeg bare må bort. Men så vet jeg ikke hvor jeg vil. Går til psykolog, så jobber med ting. Andre som Føler det sånn? Er det for sent for meg? Med barn for eksempel? Anonymkode: ec2e4...3ce Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 29. juni #2 Del Skrevet 29. juni AnonymBruker skrev (41 minutter siden): Andre som Føler det sånn? Er det for sent for meg? Med barn for eksempel? hadde også en fase da jeg var rundt 38. Ferskt ut av et brudd. Satte alle kluter til og ga megselv ett år på å finne ny mann og få barn. Men det ble ingenting ut av det. Heldigvis, må jeg nå si i etterkant. Det der med panikkalder er en reell og heftig greie. Man tenker overhodet ikke logisk lenger. Anonymkode: a6929...11d Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå