Barn 24/7 - Ingen egentid igjen

[lajlaj]

AnonymBruker skrev (På 28.6.2024 den 22.47):

Livet blir ikke slik du tror. Sitter på sengekanten til 8 åringen. Det er sommer og jeg kjenner jeg som mange andre somre de siste årene at jeg gruer meg. Etter ferien trenger jeg egentlig ferie. 8 åringen klarer ikke sovne av seg selv Har lydbok, leser litt selv, men nei. Jeg eller far må være på rommet. Nå som det er sommer har det blitt veldig sent og vi har ingen fritid igjen på kvelden. Vi har forsøkt å få hen til å sove av seg selv. Det ender med at hen kommer i vår seng. Lillesøster, 5, sovner raskere og gjennom hele natten. Eldste alltid hatt et dårlig sovehjerte siden baby. Jeg strevde med amming og det var urolige netter. Siden da har det vært urolig. 

Nå, 8 år senere, hen skal begynne i 4.klasse, sitter jeg altså her på sengekanten klokka kvart på elleve på kvelden. Jeg vet ikke mine arme råd lenger. Jeg er så møkksliten, enda har ikke min sommerferie  begynt ennå. På dagtid er femåringen mye sutrete, aldri fornøyd med noe. Vil ha noe nytt hele tiden. Griner når hun får en middag normalt alle fem åringer vil like. Spiser det så gjerne i bhg men neida hjemme går det ikke. 

Jeg dras i alle retninger. Blir ei sur og kjeftete mor, som må gå ut av rommet flere ganger om dagen og telle til ti. 

Kan jo inndra ipad i sommer. Kreve mer av de. Nei, jeg vet ikke. Uff føler meg så elendig. Skulle gjerne vært ti år yngre, men slik ble det ikke når jeg først endelig fikk barn. 

Validere validere, føle og forstå. Jada, prøver og prøver. men det renner over. 

Trøster meg sjokolade nesten vær dag. 

Anonymkode: 0c6c7...189

Barnet kan sovne selv. Si god natt, gå ut, sett grenser for deg selv og prøv noe nytt. 

[AnonymBruker]

En 8-åring trenger ikke at mamma sitter og holder hen i hånda hele kvelden. Hvordan får barnet nok søvn hvis du sitter der til klokken 11 om kvelden? 
 

Jeg skjønner at du bare mener godt men tror du gjør barnet ditt en bjørnetjeneste❤️

Anonymkode: 2a9cd...b17

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

En 8-åring trenger ikke at mamma sitter og holder hen i hånda hele kvelden. Hvordan får barnet nok søvn hvis du sitter der til klokken 11 om kvelden? 
 

Jeg skjønner at du bare mener godt men tror du gjør barnet ditt en bjørnetjeneste❤️

Anonymkode: 2a9cd...b17

Det er helt hinsides. Ungen skal legge seg. Punktum. Og det skal skje klokken 8 og ikke 11! Hva i all verden? Det er alt for sent. 

Hvis det er noe feil med barnet, så tar dere han til legen. Men hvis det er dere som lærer han dårlige vaner fordi dere ikke kan lære grenser...så synes jeg synd på barnet. Det er faktisk ikke greit. 

Anonymkode: cf49b...ae5

[Uanonym bruker]

AnonymBruker skrev (På 28.6.2024 den 22.47):

 

Validere validere, føle og forstå. Jada, prøver og prøver. men det renner over. 

 

Anonymkode: 0c6c7...189

Tipper dere gjør for mye av dette. Det er så innmari mye fokus på at foreldre skal "møte barnets følelser", og jada, viktig det, men minst like viktig er det å sette grenser, og det er det omtrent null fokus på. 

Barn som sutrer mye, maser, ikke er fornøyde, stadig vil ha mer og er generelt krevende for foreldrene, er som regel slik fordi de får for lite grenser. Barn som får for lite grenser blir utrygge (derav vil ha foreldrene der til de sovner) og misfornøyde.

Jeg anbefaler at du setter noen få, men helt krystallklare grenser som dere følger hver dag. Forslag:

• Når det er leggetid, så skal barna sovne selv etter en fast leggerutine. Etter at mor/far har lest en bok/sunget en sang (eller hva dere nå velger å gjøre), så sier hun/han natta, og går ut. Blir det sutring og gråt, så stå i det. La dem sutre litt, gå tilbake og si "nå er det natta, dere må sove". Gjenta helt til de sovner. Det blir nok en del protester de første dagene, men så gir de seg. Gevinsten er bedre søvn for barna og mer avslapning for foreldrene (som igjen gjør at alle blir i bedre humør dagen etter, og så blir det en positiv spiral).
• Har dere ikke lyst til å ha ungene i senga deres, så trenger dere faktisk ikke det. Det er dere som bestemmer. Hvis dere ønsker å ha senga for dere selv, forteller dere det til ungene, og så følger dere dem tilbake igjen dersom de kommer inn om nettene.
• Ha fast skjermtid, f.eks. 1 time hver kveld. Når det er slutt, er det slutt, på samme måte som leggetida. Ikke bruk skjerm som "smokk" (altså noe dere gir barna hver gang de sutrer) på dagtid. Det er en dårlig vane, og gjør at barna ikke lærer å stå i vanskelige følelser (sier ikke at dere nødvendigvis gjør dette, men ser veldig mange foreldre holder på slik, så bare nevner det).

 

Jeg ser flere foreslår melatonindråper, og tenker at det er helt feil! Prøv å sette grenser før dere medisinerer ungene! 🤯

Jeg lover 100 % at ting blir enklere om dere setter noen få, klare grenser som passer for deres familie. Ikke vær så opptatt av å validere ungenes følelser, det er jeg helt sikker på at dere er mer enn flinke nok til allerede. Hvis ungene hele tida får tilbakemelding på at alle følelsene deres er kjempeviktige, blir det vanskelig for dem å faktisk skille mellom viktige følelser og "tulle-følelser". Ikke alle følelser er like viktige, og det er også greit å lære.

[Uanonym bruker]

Dansemamma skrev (1 time siden):

https://psykologtidsskriftet.no/kronikk/2024/03/validering-pa-avveie

Alle foreldre burde lese dette!

[velociraptor]

AnonymBruker skrev (På 29.6.2024 den 10.35):

Ja, vi tar annen hver kveld. Men dette sliter oss ut fullstendig når vi i tillegg har en fem åring som er konstant masete og sutrete. Føler meg elendig, dritt mor. 

TS

Anonymkode: 0c6c7...189

Hvordan i all verden kan det slite deg ut fullstendig når du annenhver kveld kan stikke ut av huset i noen timer og trene, gå en tur, besøke en venninne eller hva du enn vil???

Den ene må ta begge barna, mens den andre får fri, og ta annenhver dag. Det må jo bli masse egentid?

[PurpleHippie]

Parker ungen inne på rommet, si god natt og gå ut. Dere har gjort dere en stor bjørnetjeneste med å dille sånn. 
 

Å femåringen får bare finne seg i å spise maten du lager eller være sulten. 
 

noen ganger må man bare være ett streng rasshøl av ei mor. 
 

hilsen strengt rasshøl av ei mor

[Caeruleus]

Utrolig så kvasse dere er mot en fortvilet person. Det er jo klart at dette har blitt en ond sirkel, og at de burde forsøkt å avvenne åtte-åringen med at de sitter dere hver kveld. Det jeg ikke forstår, er hvorfor dere må være så harde? Hun er jo fortvilet og ser at hun håndterer det dårlig selv?

Kjære TS - det er veldig slitsomt å holde på slik dere gjør. Jeg håper du kan forsøke å ta et skritt tilbake, sammen med mannen din, og kanskje få hjelp til å endre hvordan dere løser dagene. Jeg slet også med at jeg ble overveldet og sint da barna var små, og diskuterte det med venninner, helsestasjon, fastlege og etter hvert psykolog for å klare å "snu" tankegangen min/vår. Det hjelper å forsøke å være takknemlig for det du har - men også å sette tydeligere grenser. Denne klisjeen med å sette på seg oksygenmaska først osv. er faktisk ikke dum. Det er viktig å ha omsorg for seg selv også, samtidig som det er utrolig viktig å ikke gå i offerrollen, som er svært lite konstruktivt. Snakk med åtte-åringen om dette med leggingen, og forsøk å finne løsninger sammen... Hva er han redd for, og hvordan kan dere gradvis gjøre små endringer..? Bla, bla, det er mye dere kan gjøre, det er helt sikkert! Og det blir sikkert to skritt fram og ett tilbake. 

Du er ikke alene!! Tusenvis av foreldre strever med dette hver dag. De som "lykkes" er gjerne de som fortsetter å prøve, og som er villige til å tenke noen skritt lenger fram.. og å bli ganske så upopulær på kort sikt. Jeg tror at dette kan bli et slags bunnpunkt som du kan prøve å jobbe deg opp fra:)

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Sorry, men det skulle du tenkt på før du fikk barn. Og å sitte på sengekanten til en åtteåring er å sy puter under armene på den. Sett på deg øreklokker, lås døra til soverommet og la 8-åringen sovne på egenhånd. At den maser og kommer inn på soverommet ditt er jo fordi den vet at den kan og får oppmerksomhet. Barn er ikke dumme heller, i hvert fall ikke så store barn. Du må sette grenser og det er ikke noe for tidlig. Da jeg var 8 var jeg nøkkelbarn og sovnet på egenhånd. Foreldrene mine sa selvfølgelig natta til meg og ga nattakos på sengekanten, men de satt ikke og ventet til jeg sovnet. De var (og er) svært omsorgsfulle, men de sydde ikke puter under armene mine. 

Anonymkode: 1522e...c71

Dummete rådet ever, man låser selvsagt ikke døren 

Anonymkode: 73ac2...89e

[AnonymBruker]

Vi kan «snakkes» når du har tre tenåringer, med hver sine interesser, personligheter og «oppførsel» (noe krever mer enn andre)  i tillegg til at den den yngste har autisme. Egentid? Hva i huleste er det? 
 

Man har valgt å få barn, dette hører til. Egentid er ikke er selvfølge. Men vil tro du får lest avisen, sett et TV-program du liker, gått en tur, møtt en venninne osv i løpet av uka. Det er DETTE som er egentid. Vipps så er barna voksne og du har all tid i verden til deg selv, og vil savne denne stunden på sengekanten. 

Anonymkode: 193ca...d11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Dere må lære ungen å sovne alene. 

Overnatting hos klassekompiser /venner er jo milevis unna med slik kleising og føleri. 

Glem treningsleire og alt sosialt når lille pjusken trenger mamma for å sove. 

Ungen ligger an til å bli utstøtt sosialt hvis dere ikke snart reagerer.

Anonymkode: a4de3...c7e

👏🏻👏🏻👏🏻 

Anonymkode: f8715...663

[AnonymBruker]

Caeruleus skrev (1 time siden):

Utrolig så kvasse dere er mot en fortvilet person. Det er jo klart at dette har blitt en ond sirkel, og at de burde forsøkt å avvenne åtte-åringen med at de sitter dere hver kveld.

Jeg er uenig i at det er noe unormalt eller feil med at et barn på 8 år trenger at man sitter der til man sovner, men overskriften er 24/7, og de er to stykke. De må dele seg opp og sørge for å få egentiden de trenger. Det er veldig hjelpeløst å ta ett barn hver hver dag så ingen noen gang får fri. Ts bør forlate huset før leggetid tre ganger i uka, og samme med mannen. Så får de puste, ha egentid, og ta seg inn igjen.

Anonymkode: f0e62...09c

[velociraptor]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg er uenig i at det er noe unormalt eller feil med at et barn på 8 år trenger at man sitter der til man sovner, men overskriften er 24/7, og de er to stykke. De må dele seg opp og sørge for å få egentiden de trenger. Det er veldig hjelpeløst å ta ett barn hver hver dag så ingen noen gang får fri. Ts bør forlate huset før leggetid tre ganger i uka, og samme med mannen. Så får de puste, ha egentid, og ta seg inn igjen.

Anonymkode: f0e62...09c

Kom borti anonym-knappen, beklager

[AnonymBruker]

Føler med deg. Ttipper at du og mannen savner tid sammen bare dere eller egentid alene.❤️

Har 8-åringen det bra på skolen og med venner? Er barnet en/ei som ønsker og trenger mye kos og nærhet? Er det en spesiell grunn til det? Hvis det ikke er noen spesiell grunn så kan det være at det kun er en koselig vane for barnet. I så fall så kan du prøve å litt etter litt snu vanen. Si at på kvelden så må du bruke litt tid på å gjøre ditt og datt og at du derfor trenger at hen sovner seg selv. Gjør det trygt ved å lage avtale om at du er rett i nærheten, feks at hvis hen hører lyder fra kjøkkenet så er det bare du som rydder. Eller du skal stryke klær eller brette og da er du rett ned på vaskerommet/badet. Osv. 

 

Har dere prøvd at barna deler rom?

 

Anonymkode: fa3a0...77a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dummete rådet ever, man låser selvsagt ikke døren 

Anonymkode: 73ac2...89e

Mente selvfølgelig døra til ts soverom, ikke barnets. Hvordan skal man ellers hindre det store barnet i å brase inn på soverommet i tide og utide? Ts klager jo over at ungen kommer inn, da må noe gjøres for at den ikke skal komme inn. En åtteåring burde sovet alene for flere år siden. Hvordan skal den ungen kunne være med på overnatting hos venner, leirskole, treningsleir osv om den ikke lærer å sove alene?

Anonymkode: 1522e...c71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Oiiiiiii. Kanskje du skal slutte å syntes synd på deg selv og ta ett tak? 

Barn trenger ikke å være så krevende som du skal ha det til. Ta med ungene ut og gå en tur. Gjør noe sammen. Vær aktive. 

Har unger på 12, 9 og 4 og de sovner selv UTEN problemer hver dag. Nattakos og legge seg. 

Egentid har du når de sover. 

Anonymkode: 8b0f3...029

Alle barn er ikke sånn som dine. Jeg har fem barn. En er som trådstarter sitt barn. Hun har problemer med søvn generelt. 

Anonymkode: c1e5b...926

[AnonymBruker]

På tide å sette grenser kanskje !

Anonymkode: 734b6...640

[AnonymBruker]

For en overvekt av usympatiske svar her.

Jo, føler en 8 åring seg utrygg, så ER 8 åringen utrygg. Du kan ikke bare si at følelsen av å være utrygg ikke et reell.

Vi har hatt et barn med stort behov for nærhet. Først lå vi ved siden av til det sovnet, inne på vårt rom. Etter det satt vi på en stol inne på vårt rom til det sovnet. Neste etappe var at vi var i rommet utenfor soverommet vårt, og lagde en del lyd så barnet hørte vi var der, til barnet sovnet. Så var det nok at barnet fikk sove på rommet vårt, vi ga godnattkos og gikk ut. Siste etappe ble at barnet plutselig en dag ville sove på rommet sitt, og bare gjennomførte. 

For oss var det viktig at dette ble gjort i tempoet til barnet, og ikke noe som ble trykket ned. Jeg tror ikke det hadde vært særlig konstruktivt å presse barnet. Vi snakket med det, og spurte om det hadde forslag til løsninger, men vi ga aldri uttrykk for at det var feil av barnet å ha det behovet for trygghet.

Joda, det vil gå fint med treningsleir, leirskole, overnattingsbesøk osv selv om 8 åringen deres har behov for dere nå. Kan det hjelpe nok at 8 åringen får sove inne hos dere? Vil det være trygghet nok nå? Jeg husker ikke helt når de ulike periodene var, men eget rom og egen seng ble det i løpet av året barnet fylte 10. Barnet fikk også være med å innrede om rommet sitt, være med å velge farge og møbler, og gjøre det til sitt eget.

Nå høres det kanskje ut som vi bare syns det var idyllisk, men det var det selvsagt ikke. Men vi byttet på, og fokuset var hele tiden å trygge. Vi har endt opp med en utrolig trygg ungdom, som står støtt i seg selv, på alle områder. Og foreldre som ser tilbake på en periode med lite egentid på kvelden, som en god investering i barnets trygghet. Nå ser vi det knapt, og har altfor masse egentid. 

Anonymkode: bb735...337

[AnonymBruker]

Kjenner til den, ungene er hos pappaen annenhver helg/torsdag til mandag, ellers har jeg begge barna helt alene. Minste er 5 , eldste 8. Minste våkner hver natt flere ganger. Så det blir nok lite søvn en god stund til. Men setter ekstra pris når jeg har egentid 😊 får håpe det ordner seg. Dere har en god mulighet til å kunne bytte på og hjelpe hverandre om dere er 2 i huset 😊

Anonymkode: b39cb...3e6

[AnonymBruker]

Det finnes mye hjelp i form av melatoning, valargan osv som dere kan gi sammen med faste rutiner året rundt. 

Anonymkode: 90a37...53d