Barn 24/7 - Ingen egentid igjen

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

For en overvekt av usympatiske svar her.

Jo, føler en 8 åring seg utrygg, så ER 8 åringen utrygg. Du kan ikke bare si at følelsen av å være utrygg ikke et reell.

Vi har hatt et barn med stort behov for nærhet. Først lå vi ved siden av til det sovnet, inne på vårt rom. Etter det satt vi på en stol inne på vårt rom til det sovnet. Neste etappe var at vi var i rommet utenfor soverommet vårt, og lagde en del lyd så barnet hørte vi var der, til barnet sovnet. Så var det nok at barnet fikk sove på rommet vårt, vi ga godnattkos og gikk ut. Siste etappe ble at barnet plutselig en dag ville sove på rommet sitt, og bare gjennomførte. 

For oss var det viktig at dette ble gjort i tempoet til barnet, og ikke noe som ble trykket ned. Jeg tror ikke det hadde vært særlig konstruktivt å presse barnet. Vi snakket med det, og spurte om det hadde forslag til løsninger, men vi ga aldri uttrykk for at det var feil av barnet å ha det behovet for trygghet.

Joda, det vil gå fint med treningsleir, leirskole, overnattingsbesøk osv selv om 8 åringen deres har behov for dere nå. Kan det hjelpe nok at 8 åringen får sove inne hos dere? Vil det være trygghet nok nå? Jeg husker ikke helt når de ulike periodene var, men eget rom og egen seng ble det i løpet av året barnet fylte 10. Barnet fikk også være med å innrede om rommet sitt, være med å velge farge og møbler, og gjøre det til sitt eget.

Nå høres det kanskje ut som vi bare syns det var idyllisk, men det var det selvsagt ikke. Men vi byttet på, og fokuset var hele tiden å trygge. Vi har endt opp med en utrolig trygg ungdom, som står støtt i seg selv, på alle områder. Og foreldre som ser tilbake på en periode med lite egentid på kvelden, som en god investering i barnets trygghet. Nå ser vi det knapt, og har altfor masse egentid. 

Anonymkode: bb735...337

Leirskole, treningsleir etc…hvert år må elever ha med seg foreldre på leirskole på vår skole. 

Barna er ikke flaue en gang. Det er slitsomt for både andre elever og lærere. 
Hver gang handler det om et barn som ikke har stått i ubehag. Og den overbrakte angst-diagnosen for barn.

Ja, mange er følsomme og natta kan være skremmende. Men det må øves og rasjonaliseres. 

Anonymkode: 98c73...f9b

[Dansemamma]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

For en overvekt av usympatiske svar her.

Jo, føler en 8 åring seg utrygg, så ER 8 åringen utrygg. Du kan ikke bare si at følelsen av å være utrygg ikke et reell.

Vi har hatt et barn med stort behov for nærhet. Først lå vi ved siden av til det sovnet, inne på vårt rom. Etter det satt vi på en stol inne på vårt rom til det sovnet. Neste etappe var at vi var i rommet utenfor soverommet vårt, og lagde en del lyd så barnet hørte vi var der, til barnet sovnet. Så var det nok at barnet fikk sove på rommet vårt, vi ga godnattkos og gikk ut. Siste etappe ble at barnet plutselig en dag ville sove på rommet sitt, og bare gjennomførte. 

For oss var det viktig at dette ble gjort i tempoet til barnet, og ikke noe som ble trykket ned. Jeg tror ikke det hadde vært særlig konstruktivt å presse barnet. Vi snakket med det, og spurte om det hadde forslag til løsninger, men vi ga aldri uttrykk for at det var feil av barnet å ha det behovet for trygghet.

Anonymkode: bb735...337

Å vise forståelse for barns følelser betyr ikke at deres følelser skal styre hverdagen. Det er forskjell på å føle en utrygghet og å faktisk ikke være trygg. Foreldre kan ende opp med å bekrefte uttryggheten som en sannhet. Voksne vet at barnet er trygt på eget rom, med den livserfaringen de voksne har så skal de voksne ta den avgjørelsen. Babyer skal få alle sine behov møtt med en gang, men ikke en åtteåring.

https://psykologtidsskriftet.no/kronikk/2024/03/validering-pa-avveie 

[Juju92]

AnonymBruker skrev (På 29.6.2024 den 0.49):

Dere er to voksne, dere har egentid annen hver kveld om dere bytter på (som dere burde)? Ja det kan føles slitsom osv, MEN barna er små en gang. Kanskje trenger han dere nå, det vil gå over. Har enda ikke hørt om noen på 12år som må ha foreldrene sittende inne hos seg, it will pass! 
 

Gutten her på 8år, vil fortsatt ha meg på rommet når han skal sove, ligger ved siden av sengen hans. Av og til vil han holde meg i hånden. Noen ganger sovner han i min seng, da ligger jeg ved siden av han til han sovner. Og vet du, for meg er dette kanskje den beste tiden av dagen. Bare han og meg. Vel viten om at dette ikke vil vare for alltid, nyter jeg det for alt det er verdt. Av og til «passer» det selvfølgelig dårlig, jeg hadde kunnet brukt tiden på noe annet. Noen ganger er han urolig og langt i fra klar for å sove, og jeg er sliten og dårlig tålmodighet. Men da tar jeg meg selv i det, og tenker heller på hvor heldig jeg er som har mulighet til å gi barnet mitt det han ønsker; å ha meg sammen med seg når han skal sovne. Det er trygghet, nærhet, kjærlighet. 
 

Jeg er også 100% alene, har lagt gutten hver kveld siden han var født. Enda kan jeg klare å se det fra hans perspektiv, og prioritere han og hans behov fremfor mine. Det er jo er bevist valg man tar tenker jeg.

Anonymkode: 91aa9...05b

Gud bedre. Å være sliten er vell lov? Du fremstiller deg som om du har fått nattesøvnen din 24/7 😂 

Jeg er også 100% alene med barnet mitt, ingen far i bilde i det hele tatt, setter pris for hvert eneste øyeblikk 🫶🏻Men det er lov å bli sliten en gang i blant. Vi er mennesker tross alt. 
 

tips til TS:

- avlastning hos barnefar

- bytt stue. (Sydentur, lei Airbnb, lån hus eller leilighet av noen du kjenner) 

- la barnet overnatte hos familie / vennene til barnet, uten deg og far. 

[velociraptor]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Leirskole, treningsleir etc…hvert år må elever ha med seg foreldre på leirskole på vår skole. 

Barna er ikke flaue en gang. Det er slitsomt for både andre elever og lærere. 
Hver gang handler det om et barn som ikke har stått i ubehag. Og den overbrakte angst-diagnosen for barn.

Ja, mange er følsomme og natta kan være skremmende. Men det må øves og rasjonaliseres. 

Anonymkode: 98c73...f9b

Mitt barn trengte oss der til hen sovnet frem til hen fylte 9, nå er hen 11 og det er null problem lenger, helt uten at vi har vært harde og «stilt krav» og vært så direkte KJIPE som mange i denne tråden oppfordrer til å være 💔

Juju92 skrev (12 minutter siden):

Gud bedre. Å være sliten er vell lov? Du fremstiller deg som om du har fått nattesøvnen din 24/7 😂 

Jeg er også 100% alene med barnet mitt, ingen far i bilde i det hele tatt, setter pris for hvert eneste øyeblikk 🫶🏻Men det er lov å bli sliten en gang i blant. Vi er mennesker tross alt. 
 

tips til TS:

- avlastning hos barnefar

- bytt stue. (Sydentur, lei Airbnb, lån hus eller leilighet av noen du kjenner) 

- la barnet overnatte hos familie / vennene til barnet, uten deg og far. 

Du fikk ikke med deg at faren tar annenhver kveld? 😅😄

Endret 2. juli av velociraptor

[Juju92]

velociraptor skrev (13 minutter siden):

Mitt barn trengte oss der til hen sovnet frem til hen fylte 9, nå er hen 11 og det er null problem lenger, helt uten at vi har vært harde og «stilt krav» og vært så direkte KJIPE som mange i denne tråden oppfordrer til å være 💔

Du fikk ikke med deg at faren tar annenhver kveld? 

Endret 2. juli av Juju92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.6.2024 den 22.47):

Livet blir ikke slik du tror. Sitter på sengekanten til 8 åringen. Det er sommer og jeg kjenner jeg som mange andre somre de siste årene at jeg gruer meg. Etter ferien trenger jeg egentlig ferie. 8 åringen klarer ikke sovne av seg selv Har lydbok, leser litt selv, men nei. Jeg eller far må være på rommet. Nå som det er sommer har det blitt veldig sent og vi har ingen fritid igjen på kvelden. Vi har forsøkt å få hen til å sove av seg selv. Det ender med at hen kommer i vår seng. Lillesøster, 5, sovner raskere og gjennom hele natten. Eldste alltid hatt et dårlig sovehjerte siden baby. Jeg strevde med amming og det var urolige netter. Siden da har det vært urolig. 

Nå, 8 år senere, hen skal begynne i 4.klasse, sitter jeg altså her på sengekanten klokka kvart på elleve på kvelden. Jeg vet ikke mine arme råd lenger. Jeg er så møkksliten, enda har ikke min sommerferie  begynt ennå. På dagtid er femåringen mye sutrete, aldri fornøyd med noe. Vil ha noe nytt hele tiden. Griner når hun får en middag normalt alle fem åringer vil like. Spiser det så gjerne i bhg men neida hjemme går det ikke. 

Jeg dras i alle retninger. Blir ei sur og kjeftete mor, som må gå ut av rommet flere ganger om dagen og telle til ti. 

Kan jo inndra ipad i sommer. Kreve mer av de. Nei, jeg vet ikke. Uff føler meg så elendig. Skulle gjerne vært ti år yngre, men slik ble det ikke når jeg først endelig fikk barn. 

Validere validere, føle og forstå. Jada, prøver og prøver. men det renner over. 

Trøster meg sjokolade nesten vær dag. 

Anonymkode: 0c6c7...189

Hvis du er 100% alene har du min fulle forståelse. Har du en mann derimot må jo han ta seg av barna litt så tar du inn på hotell en natt!😊

Anonymkode: 16af8...ca1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Mente selvfølgelig døra til ts soverom, ikke barnets. Hvordan skal man ellers hindre det store barnet i å brase inn på soverommet i tide og utide? Ts klager jo over at ungen kommer inn, da må noe gjøres for at den ikke skal komme inn. En åtteåring burde sovet alene for flere år siden. Hvordan skal den ungen kunne være med på overnatting hos venner, leirskole, treningsleir osv om den ikke lærer å sove alene?

Anonymkode: 1522e...c71

Man låser ikke døra, punktum!

Anonymkode: 73ac2...89e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Man låser ikke døra, punktum!

Anonymkode: 73ac2...89e

Jo, det gjør man når en så stor unge ikke gidder å høre. Punktum! 

Anonymkode: 1522e...c71

[velociraptor]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jo, det gjør man når en så stor unge ikke gidder å høre. Punktum! 

Anonymkode: 1522e...c71

Nei virkelig ikke 😳😱

[AnonymBruker]

velociraptor skrev (1 minutt siden):

Nei virkelig ikke 😳😱

Da får bare ts la det skure og gå da, så ender det med at ungen som 18-åring kommer inn til mamma og pappa med smokken i munnen hver natt. Det er ikke farlig å låse døra til eget soverom og irettesette et så stort barn. Lære det å være litt alene. Det er på tide at ungen lærer seg å sove alene, ellers kommer det faktisk til å ende med det jeg nevnte først i innlegget. Hun gjør barnet en bjørnetjeneste og syr puter under armene på det. Barnet kommer til å bli mobbet for å være så mammadalt og mobbing er det verste og mest ødeleggende som fins. Man kan være omsorgsfull forelder selv om barnet ikke har tilgang på foreldrenes soverom hele natten. Er selvfølgelig noe annet om det er sykt, da må det få ekstra trøst.

Bedre at barnet lærer seg å være selvstendig litt etter litt og når det er 8 år burde det kunne sovne alene. Mener ikke at det skal være alene hjemme selv om mange barn er alene hjemme mens foreldrene er på jobb. De færreste har mulighet til å ta 8 ukers ferie og enda færre har mulighet til å gå hjemme helt til ungen begynner på videregående. For 20 år siden var omtrent alle nøkkelbarn, de aller fleste hadde en trygg oppvekst likevel. 

Anonymkode: 1522e...c71

[velociraptor]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Da får bare ts la det skure og gå da, så ender det med at ungen som 18-åring kommer inn til mamma og pappa med smokken i munnen hver natt. Det er ikke farlig å låse døra til eget soverom og irettesette et så stort barn. Lære det å være litt alene. Det er på tide at ungen lærer seg å sove alene, ellers kommer det faktisk til å ende med det jeg nevnte først i innlegget. Hun gjør barnet en bjørnetjeneste og syr puter under armene på det. Barnet kommer til å bli mobbet for å være så mammadalt og mobbing er det verste og mest ødeleggende som fins. Man kan være omsorgsfull forelder selv om barnet ikke har tilgang på foreldrenes soverom hele natten. Er selvfølgelig noe annet om det er sykt, da må det få ekstra trøst.

Bedre at barnet lærer seg å være selvstendig litt etter litt og når det er 8 år burde det kunne sovne alene. Mener ikke at det skal være alene hjemme selv om mange barn er alene hjemme mens foreldrene er på jobb. De færreste har mulighet til å ta 8 ukers ferie og enda færre har mulighet til å gå hjemme helt til ungen begynner på videregående. For 20 år siden var omtrent alle nøkkelbarn, de aller fleste hadde en trygg oppvekst likevel. 

Anonymkode: 1522e...c71

Alternativene dine er enten å låse ute en livredd 8-åring eller så er det smokk til de er 18? Jeg håper inderlig du ikke har barn selv 😳 

Selvfølgelig fører ikke det å legge en 8-åring til at ungen blir mobbet. Min samsov forøvrig til 9 år, og en jeg kjenner samsov til 11, uten at det har ført til hverken tenåring med smokk eller tenåring i senga til foreldre, eller mobbing. Begge de har fint kunnet overnatte hos andre likevel - på overnatting sover man jo heller ikke alene, men sammen med en venn!

Og når man øver på å være alene starter man gjerne med å gå et tur eller ta en tur på butikken, ikke med å låse en dør mellom seg og barnet i 7-8 timer 🥺

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jo, det gjør man når en så stor unge ikke gidder å høre. Punktum! 

Anonymkode: 1522e...c71

Nei!

Anonymkode: 73ac2...89e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Da får bare ts la det skure og gå da, så ender det med at ungen som 18-åring kommer inn til mamma og pappa med smokken i munnen hver natt. Det er ikke farlig å låse døra til eget soverom og irettesette et så stort barn. Lære det å være litt alene. Det er på tide at ungen lærer seg å sove alene, ellers kommer det faktisk til å ende med det jeg nevnte først i innlegget. Hun gjør barnet en bjørnetjeneste og syr puter under armene på det. Barnet kommer til å bli mobbet for å være så mammadalt og mobbing er det verste og mest ødeleggende som fins. Man kan være omsorgsfull forelder selv om barnet ikke har tilgang på foreldrenes soverom hele natten. Er selvfølgelig noe annet om det er sykt, da må det få ekstra trøst.

Bedre at barnet lærer seg å være selvstendig litt etter litt og når det er 8 år burde det kunne sovne alene. Mener ikke at det skal være alene hjemme selv om mange barn er alene hjemme mens foreldrene er på jobb. De færreste har mulighet til å ta 8 ukers ferie og enda færre har mulighet til å gå hjemme helt til ungen begynner på videregående. For 20 år siden var omtrent alle nøkkelbarn, de aller fleste hadde en trygg oppvekst likevel. 

Anonymkode: 1522e...c71

Skjerp deg! Du er helt på viddene

Anonymkode: 73ac2...89e

[AnonymBruker]

velociraptor skrev (17 timer siden):

Hvordan i all verden kan det slite deg ut fullstendig når du annenhver kveld kan stikke ut av huset i noen timer og trene, gå en tur, besøke en venninne eller hva du enn vil???

Den ene må ta begge barna, mens den andre får fri, og ta annenhver dag. Det må jo bli masse egentid?

Antagelig legger de hvert sitt barn. Og så må det tas oppvask, klesvask, ryddes og ordnes. Hvem er det som har kapasitet i husstanden til at en voksen går ut av huset hver kveld?

Anonymkode: cf3ca...17f

[Irja]

Hva sier 8 åringen? Er han mørkeredd? Trassig (vil ikke sove) gråter han? 

Det er på tide å ta en prat om leggingen sammen med barnet. Les litt på senga, si god natt og så er det natta. Han vet at han ikke blir forlatt en av dere eller begge er i huset. La døra stå åpen om han vil. 

[4barns-mamma]

Hei. Jeg opprettet akkurat en bruker bare for å svare deg. Du er møkk sliten og det er fullt forståelig. Det er krevende å ha barn, og ihvertfall når de ikke er typisk"A4" unger. Jeg har 4 barn, 2 voksne og ett sett med tvillinger som er midt i tenårene. Vi har hatt noen runder kan du si. Eldste var en grine unge, hun sov 2 t av 24t, og det helst når jeg trillet henne. Det hjalp når ho blikket året. Heldigvis. Det jeg har gjort med alle mine er å være konsekvent. Kjærlig, men bestemt når det gjaldt sånne ting. De måtte sove på rommene sine, i egne seng, men jeg kunne sitte på en stol el på gulvet. Begynte de å tulle sa jeg tydelig ifra at neste gang går jeg ut. Og gjorde det hvis de tulla igjen. Sånn holdt vi på noen kvelder, og etterhvert  lærte de å sovne på egenhånd. Men det krever tid og tålmodighet. Alenetid fikk jeg etterhvert når de sovnet i 20 tiden. Da var det min tid. Tiden sammen er verdifull uansett hva man tror, for vipps så er de ut av rede. Mine barn var også sutrete, men jeg gav aldri etter. Da sluttet de etterhvert(mange uker og mnd med tålmodighetsprøve)( og nei jeg holdt meg ikke alltid rolig)Slo de seg vrange i butikken reiste jeg hjem med de. Var mange kamper og kameler å svelge, men de er blitt flotte ungdommer/ voksne nå. Legg vekk Ipaden, legg vekk mobilen. Har dere hage så sett opp telt og lite basseng og nyt dagene. Kjøp en hengekøye og dra i skogen med piknikkurv og alt som hører med. Det er dette ungene husker, ikke hva de så på paden eller tv.

Ønsker deg lykke til ❤️ det er tøft med barn, men tro meg, tiden flyr og så er de ut av redet. Jeg har bare to igjen hjemme oh det er veldig sårt og rart.

Sender deg styrkeklemmer ❤️

[enhjørningfis]

AnonymBruker skrev (På 28.6.2024 den 22.47):

Livet blir ikke slik du tror. Sitter på sengekanten til 8 åringen. Det er sommer og jeg kjenner jeg som mange andre somre de siste årene at jeg gruer meg. Etter ferien trenger jeg egentlig ferie. 8 åringen klarer ikke sovne av seg selv Har lydbok, leser litt selv, men nei. Jeg eller far må være på rommet. Nå som det er sommer har det blitt veldig sent og vi har ingen fritid igjen på kvelden. Vi har forsøkt å få hen til å sove av seg selv. Det ender med at hen kommer i vår seng. Lillesøster, 5, sovner raskere og gjennom hele natten. Eldste alltid hatt et dårlig sovehjerte siden baby. Jeg strevde med amming og det var urolige netter. Siden da har det vært urolig. 

Nå, 8 år senere, hen skal begynne i 4.klasse, sitter jeg altså her på sengekanten klokka kvart på elleve på kvelden. Jeg vet ikke mine arme råd lenger. Jeg er så møkksliten, enda har ikke min sommerferie  begynt ennå. På dagtid er femåringen mye sutrete, aldri fornøyd med noe. Vil ha noe nytt hele tiden. Griner når hun får en middag normalt alle fem åringer vil like. Spiser det så gjerne i bhg men neida hjemme går det ikke. 

Jeg dras i alle retninger. Blir ei sur og kjeftete mor, som må gå ut av rommet flere ganger om dagen og telle til ti. 

Kan jo inndra ipad i sommer. Kreve mer av de. Nei, jeg vet ikke. Uff føler meg så elendig. Skulle gjerne vært ti år yngre, men slik ble det ikke når jeg først endelig fikk barn. 

Validere validere, føle og forstå. Jada, prøver og prøver. men det renner over. 

Trøster meg sjokolade nesten vær dag. 

Anonymkode: 0c6c7...189

Og du ønsker sympati?

De fleste med småbarn har ikke alene tid, selv legger jeg meg med minstemann på 8 år, men må opp å legge han andre på 13 også.. så kan jeg gå tilbake til minsten sin seng å sove videre. Jeg bor ikke med barnefar, har et barn som bor 100% hos meg, et barn som bor 50/50 hos meg og far og en som bor 100% hos far (De har alle samme far).. du er nødt til å ta deg sammen, å finne glede i de små tingene! Plutselig så vil ikke ungen snakke med deg nesten en gang pga alderen, å da vil du plutselig savne denne perioden igjen. 

Om du er så møkkasliten, får du be gubben din ta i et ekstra tak, eller ta deg sammen å legge deg sammen med ungen din da f.eks. det går fint det å..

[velociraptor]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Antagelig legger de hvert sitt barn. Og så må det tas oppvask, klesvask, ryddes og ordnes. Hvem er det som har kapasitet i husstanden til at en voksen går ut av huset hver kveld?

Anonymkode: cf3ca...17f

De som tar ansvar for seg selv? Hvis aleneforeldre klarer det selv hver kveld, klarer jeg eller mannen det annenhver kveld, ærlig talt. Og da har man i motsetning til aleneforelderen den luksusen at man kan få noen alenekvelder i uka. (men vi pleide ofte bare å ta to kvelder hver, og tre hjemme sammen…)

[Dansemamma]

velociraptor skrev (5 timer siden):

De som tar ansvar for seg selv? Hvis aleneforeldre klarer det selv hver kveld, klarer jeg eller mannen det annenhver kveld, ærlig talt. Og da har man i motsetning til aleneforelderen den luksusen at man kan få noen alenekvelder i uka. (men vi pleide ofte bare å ta to kvelder hver, og tre hjemme sammen…)

Dette burde alle tenke over. Mange lager mer jobb for seg selv enn de trenger. Ban bør klare å legge sine egne to barn alene. Hvis ikke må man finne en strategi og løsning for å kunne gjøre det.

[AnonymMisbruker]

Når de blir tenåringer så vil de ikke være med deg lenger.
Når de blir voksen så kommer de aldri på besøk lenger.
Den tiden du har nå er den eneste du får med de, og tiden går veldig fort.

Så du får legge vekk nettbrettet, slå av tv'en og tenke litt.
Kanskje innser du at denne tiden har en enormt stor verdi.
Altfor stor verdi til å gå rundt å være surpromp hele tiden.

Barn er krevende, men du har valgt å sette de på jorden.
Din fritid er offeret, men det burde du ha innsett før.
Skjønner at det er kjipt til tider, det er det for alle, men du trenger bare en reorientering på hva som er viktig for deg.
Kanskje trenger du mer søvn og fysisk aktivitet også. Det gjør vidunder for humøret.