Samboer vil ikke gifte seg - da innstiller jeg meg på at det er midlertidig

[AnonymBruker]

Dette høres ut som et tamt fengsel av et liv for dere begge.

Anonymkode: 42a72...462

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvorfor er du så passiv? 
Er det skuffelsen som gjør at du vil stikke ut piggene å få han til å føle det samme som deg? 

Dere har begge bare et liv. 

Anonymkode: 42a72...462

Hvorfor  skulle hun ikke følge sine drømmer? Han er jo ikke interessert i å investere hele seg i forholdet,  hvorfor skal hun det da?

Anonymkode: f7d41...802

[AnonymBruker]

Hvorfor må du gifte deg? Tenk på barna dine først.

Anonymkode: d9c8b...9cc

[AnonymBruker]

Jeg har vel sagt siden ungdomsskolen at jeg ikke har noe ønske om å gifte meg. Nå er jeg 50, og vi har bodd sammen i 22 år. Fortsatt ikke gift.

Han har vært gift før, det har ikke jeg. Jeg tenker på ingen måte på ham som noe "midlertidig" i det hele tatt, men jeg ønsker ikke å gifte meg for andres del heller.

Det må være lov til å ønske å være med en person men allikevel ikke ønske ekteskap. Jeg er der selv. 

Anonymkode: aa447...bc4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Han har gitt inntrykk av at han ville gifte seg da han svarte ja på mitt frieri, og ved å si at han også planla å fri selv. Så gikk det to år med bullshit før hele greia døde ut. Så hva har han gitt uttrykk for ved å lyve om at han ønsket giftemål, for så å ende forlovelsen på en feig måte? 

Anonymkode: 011b3...fc4

Hadde slitt med tilitt til han. Spesielt mtp at han sa han hadde tenkt å fri uka etter. Hvor er de ringene liksom? Og i tillegg lure deg med et ja han ikke mener. For å håpe at å fade det ut er ok.

Skjønner deg godt

Anonymkode: f7d41...802

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg ts. Dette var viktig for deg og noe han varmet opp om også sa ja til.

En mann som ønsker å binde seg vet det tidlig og satser for å få det til. Jeg ville også sett på dette som noe midlertidig. Jeg ville ikke sett på dette som mannen jeg skulle bli gammel med eller lagt planer med 15 år frem i tid.

Men igjen et forhold kan være fint i et her og nå perspektiv og jeg kunne fortsatt finne glede i forholdet på kort sikt.

Jeg har blitt fridd til av flere menn. En forelsket mann som vil ha en kvinne legger ikke skjul på det og gjør det han kan for å sikre seg denne kvinnen. Din mann vil sannsynligvis ikke gifte seg med deg eller han føler han allerede har sikret seg deg uten noe mer innsats fra sin side.

Anonymkode: 5aa32...695

[Rotemor]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Hvorfor er det galt å ha det som en verdi og ønske for livet? At noe er gammeldags betyr ikke at man må kutte det ut? 

Jeg mener det samme som ts, for meg er det faktum å være gift en større forpliktelse enn å være samboer. For meg er det å være samboer noe man er i påvente av at noe annet kanskje dukker opp. Forlovelse er hakket bedre, men da med det "mål" om å bli gift. Og så kan det gjerne være gammeldags, men jeg ødelegger vel ikke livet til noen med å ha de meningene? Og nei, det handler ikke om det økonomiske, for det vet jeg at man kan få tilnærmet likt som samboere, det er bare tanken på at et giftemål er riktigere, for meg. 

Anonymkode: 5a25f...361

Det er ikke galt å gifte seg.

Det er galt å legge et press på partner om at det er det som skal til for å anses som stabil.

[AnonymBruker]

Giftemål her eller der - denne fyren har åpenbart ikke fulgt opp, han har gått tilbake på ting han har sagt.
Det er for meg det problematiske her.
Samtidig er han så sjokkerende kjip at han ikke syns det er et problem at han for noen år siden sa at han også skulle fri, til nå å si at han ikke vil/bryr seg. Denne fyren har det nok komfortabelt med deg, men bryr seg lite. Jeg vil si GÅ! Vi fortjener bedre enn sånne menn, virkelig.

Anonymkode: e9498...63c

[Rotemor]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Nei. Det er illojalt å lyve og si ja til frieri når man egentlig mener nei, og feigt å ikke si rett ut at han eventuelt har ombestemt seg. Hvorfor skal folk som ønsker å gifte seg, endre sine verdier, ikke folk som ikke ønsker forpliktelser?

Anonymkode: 011b3...fc4

Å være samboer er ikke forpliktende for deg?

 

 

[Virrevirrevapp]

Det må vel være bedre å gå om du ikke ser ei framtid med ham? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Vel og merke om dere avtaler særeie. Hvis ikke kan han sitte med huset om du går bort, og barna dine må vente på arven sin til han går bort. Hvorfor skal man trygge en voksen som bør kunne stå fint på egne ben uansett? Er ikke barna viktigere?

Du har vært gift før, er du enke? For ellers bør du jo ha erfart at å være gift betyr null for om forholdet varer livet ut. Det er nok hans erfaring, og jeg skjønner godt at han ikke ønsker et nytt bryllup i alle fall. Bryllup nr 2 er ganske kleint... Alle må gi gave enda en gang ... Kanskje han kan la seg overtale om dere dere bare gjør det i stillhet dere to?

Anonymkode: da56f...c1a

Vi har allerede fått gaver fra hans familie som kom langveisfra for å være med på feiringen, men så ønsket han å utsette den. Han som ønsket å invitere en del fra sin familie og.

Anonymkode: 011b3...fc4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Jeg har ingen vonde følelser lenger, og ser på det hele fra et praktisk ståsted. Jeg er heller ikke interessert i å finne noen ny mann etter at vårt forhold er over. Parterapi har jeg prøvd med eksen, og det var bare vas.

Anonymkode: 011b3...fc4

Det virker for meg på det du skriver at du på en måte har "skrudd av" følelser, at du nå forholder deg ganske kaldt og følelsesløst til ham, fordi du føler forholdet egentlig er over.

Denne avskruddheten og det tilsynelatende følelsesløse virker å bli smittet av en kaldere, kynisk måte å forholde deg til dette på. Det er, som jeg skrev i mitt første innlegg til deg, forståelig.

Dessverre vil det trolig også skade deg mest. For realiteten er nå at du blir i et forhold som du egentlig anser som i ferd med å avsluttes, spørsmålet er bare hvor kort eller lang tid det vil ta å avslutte det. Samtidig ligger det en passivitet i det, fordi en del av deg kanskje fremdeles håper at han skal endre seg.

Jeg forstår at dette er vondt. Bare pass på at du ikke blir unødvendig skadet og kald om du viderefører dette forholdet, for det er dit du i svarene dine gir inntrykk av å være på vei.

❤️

Anonymkode: 48850...58c

[Traktor]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Da bruker man liksom en ex som unskyldning til å ikke gå all inn i forholdet med deg. Og det er nok en begrunnelse jeg hadde slitt med  å leve med.

Om det er noen som bruker bagasje for alt det er verdt mot ny partner, så er det kvinner. Hvorfor reagere på at menn gjør det samme? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvis man lever fint med vissheten om at ens partner går en utrygg alderdom i møte om en skulle falle fra selv, så er det vel kanskje ikke så godt tegn? 

Det er et godt tegn for ens egne barn at man lar hensynet til deres økonomi gå foran hensynet til en ny ektefelle.

Anonymkode: 0813b...70a

[AnonymBruker]

Dette høres dødfødt ut. TS virker ikke til å ha noen interesse av kommunikasjon.

Anonymkode: fa80a...883

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Det virker for meg på det du skriver at du på en måte har "skrudd av" følelser, at du nå forholder deg ganske kaldt og følelsesløst til ham, fordi du føler forholdet egentlig er over.

Denne avskruddheten og det tilsynelatende følelsesløse virker å bli smittet av en kaldere, kynisk måte å forholde deg til dette på. Det er, som jeg skrev i mitt første innlegg til deg, forståelig.

Dessverre vil det trolig også skade deg mest. For realiteten er nå at du blir i et forhold som du egentlig anser som i ferd med å avsluttes, spørsmålet er bare hvor kort eller lang tid det vil ta å avslutte det. Samtidig ligger det en passivitet i det, fordi en del av deg kanskje fremdeles håper at han skal endre seg.

Jeg forstår at dette er vondt. Bare pass på at du ikke blir unødvendig skadet og kald om du viderefører dette forholdet, for det er dit du i svarene dine gir inntrykk av å være på vei.

❤️

Anonymkode: 48850...58c

Dette høres ut som en litt hysterisk holdning for en som er (minst) midt i livet, allerede har et ekteskap bak seg. Da er det ikke nødvendigvis så naturlig eller fornuftig å betrakte et nytt forhold som et enten-eller. For mange av oss, er det mest naturlig å tenke at det nye «midt i livet-forholdet» varer så lenge det varer, og så får vi glede oss over det mens vi har det.

Anonymkode: 0813b...70a

[AnonymBruker]

Nå er ikke jeg i samme situasjone som deg, med barn og tidligee ekteskap - men her i huset har det vært klar at ekteskap er en forutsetning for relasjonen vår.

Anonymkode: 53d49...2f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Vi har allerede fått gaver fra hans familie som kom langveisfra for å være med på feiringen, men så ønsket han å utsette den. Han som ønsket å invitere en del fra sin familie og.

Anonymkode: 011b3...fc4

Såpass. Hva har han sagt i etterkant? Altså etter frieriet? Dere hadde tydeligvis satt en dato? Hadde dere sendt ut invitasjoner? På hvilken måte har han latt det gli ut i sanden?

Jeg ville sagt til han at han må sende gavene i retur, for det er frekt å ta i mot gaver for noe som ikke er reelt. Hadde det der vært meg, så hadde jeg vært utrolig flau..

Anonymkode: 4dbe3...7ba

[AnonymBruker]

Interessant. Jeg legger merke til at du ikke spør om noe, og derfor sikkert er ute etter diskusjon rundt ditt valg. Derfor har jeg et spørsmål: hvordan er det å elske og leve i en hverdag, fremdeles, med en mann du selv vet at du ikke respekterer og som du ikke ønsker alderdommen med lenger? 

Jeg ser for meg at det må være vanskelig å miste tilliten til fremtiden og samtidig ikke forlate vedkommende. Og hva endrer seg egentlig i praksis? 

Anonymkode: fc0ab...665

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det virker for meg på det du skriver at du på en måte har "skrudd av" følelser, at du nå forholder deg ganske kaldt og følelsesløst til ham, fordi du føler forholdet egentlig er over.

Denne avskruddheten og det tilsynelatende følelsesløse virker å bli smittet av en kaldere, kynisk måte å forholde deg til dette på. Det er, som jeg skrev i mitt første innlegg til deg, forståelig.

Dessverre vil det trolig også skade deg mest. For realiteten er nå at du blir i et forhold som du egentlig anser som i ferd med å avsluttes, spørsmålet er bare hvor kort eller lang tid det vil ta å avslutte det. Samtidig ligger det en passivitet i det, fordi en del av deg kanskje fremdeles håper at han skal endre seg.

Jeg forstår at dette er vondt. Bare pass på at du ikke blir unødvendig skadet og kald om du viderefører dette forholdet, for det er dit du i svarene dine gir inntrykk av å være på vei.

❤️

Anonymkode: 48850...58c

Veldig godt innlegg! Alt dette lurer jeg også på. Jeg tror ikke jeg hadde klart å leve et samliv med en mann jeg elsker, som jeg samtidig vet at alt er midlertidig med. 

Anonymkode: fc0ab...665